Store norske leksikon   Wikipedia

links4students.com | otta2000.com | grancanaria2000.com | norwegen1.com

Oppdatert: 26. februar 2024

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Logo GC

Over 20 år på nettet – siden mai 2001

 

 

 

 


Startside
Div. info

 

Kart


Avokado
Bananer
Den norske skolen

Dyr og insekter

Flyplassen

Gresshopper
Historie

Hoteller

Jardin Botanico

Julekrybber

Kamel

Kongepalme

Landbruk

Langtidsferie

Leiebil

Mat

Mango
Museer

Planteliv

Reiseselskaper

Rundtur GC

Sjømannskirken

Vann

Vær

Webkamera

 

 

Steder

 

Agüimes
Amadores

Arguineguin
Arinaga
Artenara

Ayacata
Ayagaures

Cenobio de Valeron

Cuatro Puertas

El Pajar
El Roque

Galdar

Guayadeque
Ingenio

Las Palmas
Maspalomas

Mogan
Patalavaca
Pico de las Nieves
Playa del Inglés
Puerto Rico

Puerto de Mogan
Roque Bentayga
Roque Nublo

San Bartolome

San Nicolas

Santa Lucia

Tejeda

Veneguera

Lenker

Start

 

 

Gamle indeks-
sider

 

 

 

 

 

Agüimes
Porten til huledalen Guayadeque

Skulptur ved kirka i Agüimes

Skulptur ved kirka i Agüimes.

 

«La Siega» (Skuronna)

Dette murmaleriet «La Siega» (Skuronna) viser hvordan jordbruket i Agüimes tidligere foregikk.
Bildetekst: «Con Alegria y sudor segaban el dorado trigo» (Med glede og svette høstet de den gylne hveten).

 

 

Innhold på denne siden:

 

 

 

 

 

 

Noen tall
Navnet Agüimes
Skulpturer
Casa de Los Camellos
Ana Luisa Benitez
San Sebastián-kirken
Kunsthåndverk
Museum
Kart over kommunen
Arinaga
Industriområdet ved Arinaga
Temisas – huler og romobservatorium
Litt historie

Huler og mumier – Guayadeque
Sukker
Slaver
Avskoging og ny konkurranse
Bondeopprøret i Agüimes i 1718
Emigrasjon og immigrasjon
Ingenio blir egen kommune 1815-1816
Kirken mister jordeiendommer – 1837
Den som har mye, får mer
Offentlig jord konfiskeres – 1855
Epilog
Kilder

 

 

 

I dag er Agüimes og Ingenio to selvstendige kommuner

I dag er Agüimes og Ingenio to selvstendige kommuner – se kartet over,
men fram til
1816 var Ingenio en del av Agüimes.
(Kart lånt fra Wikipedia – OpenStreetMap Tilpasset av GN)
«© OpenStreetMap-bidragsyterne»


Noen tall

Kommunen Agüimes dekker et areal på 79 km2 – dvs godt og vel en femtedel av Mjøsa.
I utstrekning går den fra havet på østkysten og innover mot toppen av øya – opp til 1670 moh.

Kommunesentret heter som nevnt også Agüimes og ligger ca. 285 meter over havet (ifølge IDECanarias visorweb).

Kommunen er i folketall den sjette største på Gran Canaria med 32 105 innbyggere i 2021 – mer enn en tidobling siden 1920.

Kommunesenteret Agüimes er med vel 5500 mennesker ikke det største tettstedet. Både Playa de Arinaga og Cruce de Arinaga har over 10 000 innbyggere hver.

 


Navnet Agüimes

Navnet Agüimes hevdes å være av førspansk opprinnelse. Betydningen er omstridt, én foreslått tolkning er «et vakkert sted».

 

184 mm

Kommunen har i snitt 184 mm nedbør (regn) i året.
Områder med mindre enn 250 millimeter nedbør per år defineres vanligvis som ørken, så det sier seg selv at en her er avhengig av kunstig irrigasjon.
Vannreserver knyttet bl.a. til Guayadequedalen gjorde dette til et fruktbart distrikt - også i tidligere tider.

 

400 millioner

Kommunebudsjettet for 2023 ligger på ca. 40 millioner euro (bortimot 480 millioner 2024-Nkroner) – og dette styres av en borgermester («alcalde») og 20 rådsmedlemmer («concejales»).


«el casco urbano»

Agüimes sett fra øst, fra Ingenio-siden. Kirken rager over den andre bebyggelsen i gamlebyen («el casco urbano»).

 


Skulpturer

firfisleskulpturene

Dersom du kjører veien opp fra Cruce de Arinaga, ser du disse store firfisleskulpturene i de siste svingene før du når sentrum av Agüimes.

 

«Escultura el Camello»

 

«Escultura el Camello»
Kunstner: Wency Herrera García (2003)

 


Casa de Los Camellos

 

Nær kirken, like ved denne skulpturen av en knelende dromedar ligger Hotel Rural Casa de Los Camellos.
Den mer enn tre hundre år gamle bygningen tilhørte adelsfamilien Westerling men fungerer i dag som et historisk hotell, renovert i 1998. Her kan du også se de gamle portene som dromedarene benyttet til og fra arbeidet på markene.

 

Den enpuklede kamelen kom til Kanariøyene mer enn 550 år før den første Charterturisten.
Ifølge det spanske landbruksdepartementet ble de innført allerede i 1405 - ved starten av koloniseringen av øyene.
(Kilde)

Midt på attenhundretallet skal det ha vært 10 000 kameler på Kanariøyene (Kilde)

Kamelen var arbeidshesten - eller traktoren om du vil - gjennom disse hundreårene. Den utviklet seg derfor også annerledes enn andre steder - med en kraftigere beinbygning, kortere ekstremiteter og bredere brystparti.

Gjennom mer enn seks hundre år har den enpuklede kamelen eller dromedaren altså vært å se på Kanariøyene.

- Og i over fem hundre av disse spilte den en avgjørende rolle i øyboernes liv.
Les mer om kamelen på Kanariøyene her ...

 

En skulptur av Ana Luisa Benítez

«Homenaje a la Musica»
(En hyllest til musikken)
En skulptur av Ana Luisa Benítez fra mai 1998.


Ana Luisa Benitez

Ana Luisa Benitez er en svært produktiv kunstner fra Gran Canaria (musikk, maleri og skulpturer).  Bare i Agüimes finner du 7 vakre bronseskulpturer av henne. Et grunnleggende element i verkene hennes er det kanariske dagliglivet og scener knyttet til det, gjerne med et historisk preg. 
Bronse- stål- og betongverker av henne finner du ikke bare i de større stedene på øya, men også på Tenerife, La Gomera, i Madrid, Heidelberg, Hamburg og i Zürich for å nevne noen.

Hun startet imidlertid kunstnerkarrieren sin innen musikk.
Benitez studerte pianospill ved konservatoriet i Las Palmas. Hun ble også elev av Miró Mainou og mottok i 1958 «el primer premio de pintura Educación y Descanso».
21 år gammel dro hun til Sveits for å videreutvikle seg som kunstner. Etter 20 år der, hvor hun la vekt på musikk og maleri, vendte hun tilbake til Gran Canaria. Fra da av ble skulptur et sentralt arbeidsområde.

 

«Los Enamorados»

«Los Enamorados» (de forelskede) – Denne bronseskulpturen fra 1998 av Ana Luise Benitez er også å finne i nærheten av San Sebastian-kirken.

 

 


San Sebastián-kirken

altertavlen i San Sebastiankirken

Et utsnitt av altertavlen i San Sebastiankirken

San Sebastiankirken i sentrum av Agüimes

San Sebastiankirken i sentrum av Agüimes

Nyklassisk stil

Kirken hevdes å være et av de beste eksemplene på nyklassisk stil på Kanariøyene.
I 1981 ble den erklært «Monumento Histórico Artístico Nacional» og besøkes årlig av ca. 50 000 personer.

Det faktum at den spanske kongen ga Agüimesområdet til den katolske kirken som takk for støtte under erobringsperioden forklarer de mange bygningene med religiøs tilknytning i byen. Kirken styrte det meste her i flere hundre år.

Dagens kirke ble vigslet i 1888 og er den tredje i Agüimes. Den første ble oppført på slutten av 1400-tallet og ble avløst av nummer 2 i 1534.

 

En kopi på Maspalomas
Da Lopesan Costa Meloneras Hotel på Maspalomas ble bygd (2005), var gamlebyen i Agüimes modell for byggverket og resepsjonen en kopi av kirken i Agüimes.
Grunnleggeren av hotellkjeden Lopesan, Eustasio López González er født i Agüimes.
Han er regnet som Kanariøyenes rikeste og finnes på Forbes-listen over de 100 viktigste forretningsdrivende i Spania.

 


Kunsthåndverk

Agüimes trekker også i dag til seg kunstnere – og en vandring rundt i «el casco antiguo» (det gamle sentrum) er også en mulighet til å gjøre seg kjent med noen av disse.

Kunsthåndverk

 


Museum

Det er flere museer i kommunen, bl.a. i Guayadequedalen, i Arinaga (et lite kalkmuseum) og i kommunesenteret.

Museet i byen Agüimes befinner seg i «el Palacio Episcopal» - en bygning som tidligere tilhørte den siste biskopen, Don Manuel Verdugo y Albiturría.

Fra 1941 til 1948 huset bygningen militære – både spanske og nordafrikanske - knyttet til det tidligere spanske protektoratet Marokko.
Det hersket den gang en viss frykt her for invasjon fra en av de to krigende partene - Francos Spania deltok jo ikke aktivt på noen av sidene under den andre verdenskrigen.
I 1943 ble en park («el Parque de Los Moros») anlagt foran museumsbygningen for dette militærkorpset.

 

«el Parque de Los Moros».

«Til minne om nordafrikanerne som slo seg ned her med sine familier og levde med oss gjennom disse årene med diktatur og trange tider» (tekst på informasjonsplakett ved monumentet)

 

Denne bronseskulpturen av to nordafrikanere plasserte man for noen år siden (2006) i grøntarealet foran museet, «el Parque de Los Moros». (Kunstneren er Francisco Ramón 'Paco' Suárez Díaz fra Agüimes.)

 

verktøy

Museet inneholder både gjenstander/utstillinger og dokumenter/informative plansjer som forteller om hvordan Agüimes har utviklet seg til den byen vi i dag møter.

 


Kart over kommunen

Kart - Aguimes

Denne skjermdumpen som viser kommunen Agüimes er lånt fra fra OpenStreetMaps, januar 2021.
Kartnettstedet er zoombart og gir tilgang til svært mye informasjon om Kanariøyene.

 


Arinaga

Kystbyen Arinaga er i dag med sine vel 10 000 innbyggere nesten dobbelt så stor som administrasjonssetet Agüimes.

Kalkbrenning
Kalkbrenning la grunnlaget for byen.
Bruk av kalk daterer seg på øyene tilbake til førspansk tid (før 1483). Brent kalk (vanligvis kalt lesket kalk) var tidligere tiders sement og etter erobringen av Gran Canaria et viktig produkt når kirker og andre store steinbygg skulle reises. Da man rundt 1560 oppførte kapellet i kommunesenteret ble lokal kalk brukt.

Lesket kalk fra ovnene i Arinaga var «sementen» i katedralen i Las Palmas. Den var også avgjørende da det store havneanlegget Puerto de la Luz ble anlagt i andre halvdel av 18-hundretallet. På denne tiden leverte Arinaga bindemiddel for steinbyggverk over hele øya.

Fiske, jordbruk og industri
Ved siden av lesket kalk var fiske, jordbruk, og sukkerraffineri viktige næringsveier - og i nyere tid turisme og industribedrifter. Dette mangfoldet er grunnen til at Arinagaområdet selv i nedgangstider har kunnet nyte godt av en viss økonomisk stabilitet.

Et rikt marint liv
Sjøområdet utenfor tiltrekker seg sportsdykkere. Den marine skulpturparken ved kalkmuseet er også verdt et besøk.

Den marine skulpturparken

Den marine skulpturparken ved den nordlige enden av promenaden i Arinaga.
Nede ved sjøen i bakgrunnen sees kalkovnmuseet og en liten hulerestaurant, anbefales.

 

 

Industriområdet ved Arinaga
(«el polígono industrial de Arinaga»)

Det ble opprettet i 1972 og er med sine mer enn 600 bedrifter en av de viktigste industrisonene på Kanariøyene.

 

 

Temisas – huler og romobservatorium

For urbefolkningen var Temisas et viktig jordbruksområde. Risco Pintado og Cuevas  de la Audiencia er kjente hulebosteder fra denne tiden.

Like ved landsbyen ligger romobservatoriet Fundación Canaria Observatorio de Temisas.
Her kan du melde deg på omvisninger og forelesninger. Her finner du også
Cueva del Gigante.
Les mer om Temisas i denne artikkelen i Canariajournalen.

 

 

Litt historie

Kommunesenteret Agüimes er anlagt over et gammelt urinnvånerbosted. Det skal ha vært nært knyttet til bosetningene i Guayadequedalen. (kilde)


I 1491, bare 8 år etter okkupasjonen av øya, startet byggingen av dagens by.  13 kastiljanske familier etablerte seg her.
Stedet ble allerede 20 januar i 1487 gitt til den katolske biskopen (og hans etterfølgere i stillingen) – en takk for den støtten han og den katolske kirken hadde bidratt med under erobringen av Gran Canaria.

Området strakte seg fra sjøen og inn mot toppen av øya. Sørover til barranco de Balos (halvveis til Vecindario) – og nordover retning Telde. Dvs. omtrent dagens kommune – pluss nabokommunen Ingenio

Her var biskopens makt absolutt. Han kunne forpakte bort jord, fastsette og innkreve leie og andre avgifter, utnevne borgermestere og avsi dommer.

 

Dronning Isabella I av Castilla og Ferdinand II av Aragón

Dronning Isabella I av Castilla og Ferdinand II av Aragón.
(Bildet er lånt fra Wikipedia)

Agüimesområdet ble gitt til den katolske biskopen av dronning Isabella I av Castilla og Ferdinand II av Aragón. (Erobringen av Gran Canaria fant sted i deres regjeringstid. Giftermålet mellom disse to regentene la forøvrig grunnlaget for Spanias samling.)

 

To andre viktige bosetninger fra førspansk tid er Barranco de Guayadeque og Temisas.

Agüimes ligger ved nedre del av Barranco de Guayadeque. Den er en av de større ravinene på øya og var muligens den folkerikeste av dalene i førspansk tid (kilde).
Området er kjent for grottene fra urinnvånerperioden - og for et interessant planteliv. En god del av disse vekstene er endemiske (stedegne).

 

Huler og mumier - Guayadeque

Guayadeque

(Screenshot fra OpenStreetMaps, januar 2021)

 

Guayadeque ligger delvis i Agüimes, delvis i Ingenio. Les mer om Guayadeque her.

 

Mange her bor fremdeles i huler (i dag med moderne fasiliteter). Et kapell og flere restauranter er også gravd inn i berget.

Guayadeque

Området er som nevnt svært viktig arkeologisk, med hundrevis av grotter som tidligere ble brukt av urinnvånerne.

Den største samlingen av mumier fra før-spansk tid kommer fra denne dalen. Disse befinner seg i dag i Museo Canario i Las Palmas.

Mange av hulene er svært vanskelig tilgjengelige, men gravrøvere ødela til tross for dette allerede på 1800-tallet en del. Gjenstander fra Guayadeque ble salgsvare. Heldigvis ble det meste solgt til museumssamlingene i Las Palmas.

For å stoppe plyndringen ble dalen et vernet område og på slutten av 1900-tallet gitt status som «Bien de Interés Cultural» (av stor kulturell interesse).

Guayadeque

 

Sukkerproduksjon

Like etter erobringen i 1483 satte conquistadorene i gang dyrking av «la caña de azúcar» (sukkerrør) her. Sukker var en verdifull og etterspurt handelsvare blant de velstående klassene i Europa.

De nye godseierne så at dette var en måte å utnytte de okkuperte områdene på som ga god økonomisk gevinst. – Dette utviklet seg da også til å bli en svært viktig næringsvei på øyene.

Planter – og portugisiske læremestre - ble hentet fra Madeira. Med dem kom kunnskap om produksjon og utvinning av sukker fra rørene.

Vanntilgangen fra Barranco de Guayadeque gjorde dette mulig i Agüimesdistriktet.
Navnet på nabobyen Ingenio sies også å stamme fra begrepet «ingenio azucarero» ≈ «sukkerfabrikk / sukkermølle».

Framveksten av denne industrien førte til at øyene i en periode fikk tilnavnet «islas del azúcar» (sukkerøyene).

 

sukkerrørpresse

En moderne variant. Denne sukkerrørpressen kan du se ved festarrangement rundt på øya. Saften er salgsvare.

 

Slaver

Fremstillingen av sukker var en for denne tiden avansert teknisk produksjon.

Også her tvang godseierne slaver til å utføre tungarbeidet i den svært krevende dyrkings- og innhøstningsfasen.
De høstede rørene måtte så bringes til sukkermølla raskt for å unngå at en gjæringsprosess ble satt i gang.
Etter knusing av stenglene i en spesiell møllepresse drevet av vann, vind eller «hestevandring», skulle sukkersaften kokes inn. Dette måtte også skje fort for at væsken ikke skulle gjære.
Den videre produksjonen resulterte i tre typer sukker, de to første for eksport og den siste, den dårligste kvaliteten ble konsumert av lokalbefolkningen.


Avskoging og ny konkurranse.

Både på 1500-tallet og i deler av 1600-tallet var Gran Canaria svært avhengig av sukkereksporten – og litt etter litt fikk sukker fra øya ry på seg for å være av god kvalitet.

Mye ved gikk likevel med, og resultatet var avskoging av store områder.
Det var imidlertid ikke vedmangel som førte til nedgangstider for denne industrien. Konkurransen fra Cuba og andre steder ble etter hvert for sterk. Der vokste sukkerproduksjonen frem fra midt på 1500-tallet og adgangen de hadde til mye større dyrkingsarealer og rikelig med brensel gjorde Gran Canaria mindre attraktiv.

 

På 1800-tallet fikk vi riktignok en svak økning i sukkerrørdyrkingen – men den rettet seg nå mot produksjon av rom.
Honningrom er også i dag en viktig salgsvare. Mest kjent er kanskje fabrikken i Arucas, nord på øya.

(Kilde)
(Kilde)
(Kilde)

 

Tegning

Bondeopprøret i Agüimes i 1718

I 1718 solgte den spanske kongemakta jordområdene i dette distriktet til rikmannen Fransisco Amoreto. Deler av dette var imidlertid jord som innbyggerne i Agüimes selv hadde dyrket opp og levde av – riktignok i det skjulte og uten at de hadde kongens tillatelse til det.

Raseriet og opptøyene som fulgte - førte til at den kanariske stattholderen på Tenerife grep inn. Lederne for bondeoppstanden ble arrestert og straffedømt.

Bøndene reiste seg imidlertid på nytt. De gikk mot Las Palmas med våpen i hånd. Etter to dager med tumulter der, samlet de seg i Telde
Dit kom budbringere fra stattholderen med lovnader om benådning av anførerne hvis bøndene vendte tilbake til sine hjemsteder. Dette roet gemyttene.

Deretter ble det inngått et forlik: Bøndene fikk kjøpe sine egne jorder.

 

Emigrasjon og immigrasjon

De vestindiske øyene

De vestindiske øyene
Kart lånt fra Wikipedia

 

Sør- og Mellom-Amerika var en utvei for mange i Agüimesområdet og ellers på Kanariøyene.
I vanskelige tider, enten det var på grunn av hungersnød, tørke, mangel på arbeid – eller for å unnslippe militærtjenesten - dro mange av de dårligst stilte til Cuba, Puerto Rico, USA, Venezuela eller Argentina.
Det er også i dag nokså vanlig for en familie å ha slektninger både i Sør- og Mellom-Amerika, USA, Spania og på Kanariøyene. Gode venner av oss har for eksempel foreldre i Madrid, bror med familie i Florida, andre søsken på Cuba, - personer som de jevnlig har kontakt med i sosiale medier – og som de ved anledning også besøker eller får besøk av.


Migrasjonen kan også gå motsatt vei når den økonomiske situasjonen tilsier det. I dag øker folketallet i Agüimes pga turismen – og industriområdet ved kysten «la zona industrial de Arinaga» bidrar også med nye arbeidsplasser.

Sør-Amerika

Sør-Amerika
Kart lånt fra Wikipedia

 

Ingenio blir egen kommune 1815-1816

Tidligere var Ingenio del av Aguimes, men befolkningsøkning og økonomisk vekst i Ingenio-området førte til krav om løsrivelse og egen kommune der.

Først ble Ingenio i 1815 eget kirkesogn: «La Parroquia de Nuestra Señora de Candelaria».
Året etterpå, i 1816 fulgte også politisk selvstendighet da de valgte sin egen «Alcalde» (borgermester), løytnanten José Ramirez.

 

 

Kirken mister jordeiendommer – 1837

Biskopene, den katolske kirken og klostrene i Spania var dårlige jordeiere. Dette gikk ut over matvareproduksjonen i Spania.
Det er blitt hevdet at de levde svært godt av å forpakte bort de store områdene de hadde blitt gitt opp gjennom hundreårene, både av kongemakten og gjennom testamentariske gaver som bl.a. skulle sikre de avdøde et godt liv i det hinsidige.

Jordbruket forfalt.
I tillegg kom statens behov for penger. Inntektene for resalg av jorda ville komme godt med.
Under Statsminister Mendizábal konfiskerte derfor den spanske staten i 1837 mye av kirkegodset. Det førte i neste omgang til at mange av de gamle klostrene ble lagt ned og senere revet. Inntektene de hadde levd av forsvant.

Juan Álvarez Mendizábal

Juan Álvarez Mendizábal
(Bildet er lånt fra Wikipedia)

 

Den som har mye, får mer

En annen konsekvens viste seg også ganske raskt: De største verdslige jordeierne fikk hånd om enda mye større områder!
Gjennom det store eiendomssalget som fulgte sank prisene, - det var mye jord på markedet.
De som organiserte salget, solgte større områder under ett – og da var det de velstående godseierne som hadde penger og kunne kjøpe.
Salget førte altså til en ny konsentrasjon av eiendom – hos de som hadde mest fra før.

Dette var også tilfelle i Agüimes.
Både kirkens/biskopens eiendommer og jordstykkene til dominikanerklosteret ble statlig eiendom. Denne jorden ble i sin tur kjøpt opp av velstående familier.
(Kilde)

 

Offentlig jord konfiskeres - 1855

«Desamortización de Madoz»
Denne gang ble mye jord som tilhørte kommunene solgt - pluss mer kirkegods.
Kjøperne var også denne gang for en stor del de rikeste – ofte personer som bodde i byene.
Nord-Spania var et unntak – her var de solgte jordstykkene mindre og flere vanlige bønder hadde råd til å kjøpe. Her førte dette salget til framvekst av en ny middelklasse.

Som en konsekvens av dette salget mistet mange små bønder muligheten til å la husdyrene sine beite på offentlig grunn. Tilgangen til brensel forsvant også når skogområdene ble privatiserte.
De mistet ganske enkelt livsgrunnlaget sitt.
Stor nød og en utvandring til Sør- og Mellom-Amerika fulgte. Mange søkte også inn til industriarbeidsplasser i byene.

 


Agüimes

Denne perioden midt på 1800-tallet fikk slik store konsekvenser for småbøndene i Agüimes.
Livsgrunnlaget var borte, andre eide jorda.
Ca 85 % av befolkningen var analfabeter, de kunne ikke lese og skrive – og var slik prisgitt de som kunne. De gjennomlevde en periode med sult (1847) og store sykdomsutbrudd: gulfeber, kopper og kolera. Også i Agüimes valgte da mange av de yngre å dra til Cuba, Puerto Rico eller en av republikkene i Sør-Amerika.

 

Oppsving i jordbruket

På slutten av 1800-tallet – og særlig på 1900-tallet førte etterspørselen etter tomater og lignende både nasjonalt og ellers i Europa til et oppsving i jordbruket. Store områder ble tatt i bruk – først til frilandsdyrking (tomater) – og senere i drivhus (tomater, agurk, gulerøtter, paprika, blomster etc).

 

Industriell vekst

Historisk sett har kommunen en tradisjon for industri. De kunne bygge på kunnskap og erfaring fra sukkerproduksjonen, olivenmøllene, kornmøllene, knuseverkene, kalkproduksjonen, avsaltingsanleggene og vanningssystemene de utviklet.
I nyere tid har beliggenheten ved den nye motorveien mot sør og nærheten til flyplassen vært gunstige faktorer for industriell utvikling. (Se:
«el polígono industrial de Arinaga»)

 

Stagnasjon og ny vekst

Siste del av 1900-tallet gjennomlevde området en stagnasjon som fikk media til å omtale de tre kommunene i sørøst som «el triángulo de la pobreza» (fattigdommens triangel).
I dag betegnes imidlertid regionen – og spesielt Agüimes som en utviklingsmodell med industri, turisme og kulturtilbud.

 

 

 

Kilder:

Opplysningene fra disse sidene er stort sett hentet vinteren 2023/2024.
Dersom informasjonen er flyttet og lenkene ikke fungerer, kan du prøve å søke på nettstedet. 

På grunn av koronakrisen ligger turistindustrien nå nede. Spania og resten av verden opplever svært vanskelige tider.
Mange dør, mange flere mister arbeidet - og livsverk legges i grus.
Før eller siden vil imidlertid dette også være en del av vår historie, på samme måten som Spanskesyken og andre kritiske perioder er det. Det arbeides verden over på høytrykk for å finne en vaksine mot viruset - og på sikt vil vi kunne stoppe det.

Det kan i disse karantenetider være positivt å drømme seg tilbake til gode øyeblikk – og å håpe på bedre tider når dette er over.

Nye sider legges ut etter hvert som de blir ferdige.

G.N.

 

25. januar 2024

Russlands aggresjon, Putins krig i Ukraina, krig i Midtøsten og andre steder gjør ikke situasjonen enklere.

 

 

 

Gran Canaria - Diverse info

Steder

 

 

 

 

 

 

Kart
Avokado
Bananer
Den norske skolen

Dyr og insekter

Flyplassen

Gresshopper
Historie

Hoteller

Jardin Botanico

Julekrybber

Kamel

Kongepalme

 

 

Landbruk

Langtidsferie

Leiebil

Mango
Mat

Museer

Planteliv

Reiseselskaper

Rundtur GC

Sjømannskirken

Vann

Vær

Webkamera

 

 

 

Agüimes
Amadores

Arguineguin
Arinaga
Artenara

Ayacata
Ayagaures

Cenobio de Valeron

Cuatro Puertas

El Pajar
El Roque
Galdar

Guayadeque
Ingenio

Las Palmas
Maspalomas

 

 

Mogan
Patalavaca
Pico de las Nieves

Playa del Inglés
Puerto Rico
Puerto de Mogan
Roque Bentayga
Roque Nublo

San Bartolome

San Nicolas

Santa Lucia

Tejeda

Veneguera

Lenker

Start

 

All pictures
©
Geir Neverdal
unless otherwise specified.

 

https://www.otta2000.com/
https://www.grancanaria2000.com/
https://www.links4students.com/
https://www.norwegen1.com/
Geir Neverdal
 (Cand. philol./Lektor)

 

Jeg har selvsagt ingen kontroll med innholdet på de sidene som det linkes til - men forsøker så langt som mulig å velge seriøse og nyttige nettsteder. Internettet er imidlertid i stadig forandring, av og til overtar enkeltpersoner og "bedrifter" i nettets "gråsone" nettadresser som tidligere har vist til nyttige og informative sider. Det forekommer dessverre også at nettsider blir "hacket" og får forandret innhold.  Dersom du finner feil - eller om noen av lenkene her skulle peke til tvilsomme sider, vil jeg gjerne få tilbakemelding slik at jeg kan rette dette opp. Jeg minner videre om at dette er en gratistjeneste og at jeg selvsagt ikke kan ta noe ansvar for konsekvenser av mulige feil som måtte finnes på disse sidene eller de sidene det linkes til. Vær generelt kritisk til all informasjon du finner på Internett - og sjekk også med andre kilder dersom det er noe som er viktig for deg.