Store norske leksikon   Wikipedia

links4students.com | otta2000.com | grancanaria2000.com | norwegen1.com

Oppdatert: 17. mars 2024

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Logo Gran Canaria

Over 20 år på nettet – siden mai 2001

 

 

 

 


Startside
Div. info

 

Kart


Avokado
Bananer
Den norske skolen

Dyr og insekter

Flyplassen

Gresshopper
Historie

Hoteller

Jardin Botanico

Julekrybber

Kamel

Kongepalme

Landbruk

Langtidsferie

Leiebil

Mat

Mango
Museer

Planteliv

Reiseselskaper

Rundtur GC

Sjømannskirken

Vann

Vær

Webkamera

 

 

Steder

 

Agüimes
Amadores

Arguineguin
Arinaga
Artenara

Ayacata
Ayagaures

Cazadores
Cenobio de Valeron

Cuatro Puertas

El Pajar
El Roque

Galdar

Guayadeque
Ingenio

Las Palmas
Maspalomas

Mogan
Patalavaca
Pico de las Nieves
Playa del Inglés
Puerto Rico

Puerto de Mogan
Roque Bentayga
Roque Nublo

San Bartolome

San Nicolas

Santa Lucia

Tejeda

Veneguera

Lenker

Start

 

 

Gamle indeks-
sider

 

 

 

 

 

Arguineguin

 

Murmaleri i sentrum av Arguineguin som viser fiskere

Arguineguins «Banksy»?

I dag ligner Arguineguin mer og mer på et kunstgalleri, utsmykket med vakre murmalerier som viser maritime elementer knyttet til Arguineguins historie og næringsliv. Disse er å se flere steder i byen, bl.a. i den nye fotgjengerundergangen i nærheten av markedsplassen.

Kunstnere bak er Carlos Hernández (Kaz) (fotgjenger-undergangen ved markedsplassen og Matías Mata (fisken på sideveggen til et av apotekene i byen)

Maleriet over er å finne ved strandpromenaden – ved siden av bankbygningen i Calle Miguel Marrero Rodríguez. For øyeblikket (mars 2024) er denne promenadegata langs bystranda, under oppgradering. Ledningsnettet skiftes ut, nytt dekke legges og det hele skal i neste omgang fremstå i en ny og bedre utgave.

 

 

 

Utsikt fra takterrassen på Los Marinos.

Utsikt fra takterrassen på Los Marinos. Kveldsbilde fra den nye stranda i sentrum av Arguineguin like ved Los Marinos, Den norske klubben og markedsplassen.



Surfer ved Play de Arguineguin

 

Surfing utenfor markedsplassen i Arguineguin. (Gode zoombare kart over Gran Canaria finner du på denne siden.)

 


Fiskerlandsby og turistsentrum

Den lille fiskerlandsbyen Arguineguin har utviklet seg til et viktig turistsentrum på forholdsvis kort tid. I selve Arguineguin er det ifølge "Instituto Nacional de Estadística" bare 2259 fastboende (tall fra 2021).
I vintersesongen mangedobler imidlertid turistene dette. I tillegg kommer titusener av ferierende utlendinger fra de nærliggende områdene.

Arguineguin ligger gunstig til med en av de beste havnene på Gran Canaria. Bynavnet skal ifølge én reiseguide visstnok bety noe sånt som "Stille vann, mild bris" på urinnvånernes språk*
Moloen er likevel over 300 meter lang og gir god beskyttelse mot bølgene fra storhavet når det måtte behøves.

I følge Humberto Perez er navnet "Arguineguin" koblet mot ord i nordafrikanske berberspråk.
Ved grensa mellom dagens Mauritania og Vestsahara, ved Cabo Blanco ligger øya Arguin.
Arguin var også navnet på de rike fiskebankene mellom Kanariøyene og Vestafrika hevdes det (kilde).

 

Kart

 

Kart Arguineguin

Arguineguin – en oversikt.
Grafcan, det kanariske kartverket, benytter betegnelsen «Playa de Arguineguin» for strandområdet ved markedsplassen i Arguineguin – og «Playa del Perchel» for strandområdet mellom fotballstadion og sement-fabrikken i El Pajar. Mogan kommune benytter imidlertid «El Perchel» også for strandområdet ved markedsplassen.
Kart lånt fra OpenStreetMap – tilpasset av GN. «© OpenStreetMap-bidragsyterene».

 

 

Arguineguin - en polsk seilbåt

Arguineguin - en polsk seilbåt drev i land på bystranda under stormen i mars 2018.

Arguineguin - havna

Arguineguin - Bildet er tatt fra havna - retning Anfi og Tenerife.

 


Litt om Arguineguin og tunfiskens betydning

(Kilde: pesca en red)

Arguineguins historie er knyttet til havet og fangst av tunfisk. Denne pelagiske arten er kanskje den som har hatt størst betydning for økonomien her sør på øya.
For urinnvånerne som i førspansk tid levde i dalene og kystområdene var fisk en av de viktigste næringskildene.

På attenhundretallet utviklet denne næringen seg positivt for Arguineguin. Når de små dampbåtene med sine fangster kom til havna med ulende sirener ble det et yrende liv blant sjømenn, fiskere, muldyrdrivere og gjetere på den store Arguineguinstranda.
Fisk og andre varer ble lastet og losset.
Etter ilandbringing til lagerhusene og pakking der, ble fisken oppbevart sammen med kasser med tomater og bananer, klar for utskiping.

Arguineguin - gamle båter

Arguineguin. - Fra fiskehavna, - før turismen gjorde sitt inntog. Takk til Pedro Suárez Sosa og Los Marinos for lån av bildet.

 

Tunfisken var det produktet som hadde størst betydning for Arguineguinområdets velstandsøkning. Salgsverdien til denne blå skapningen skapte en økonomisk revolusjon her.

 

 

 

Arguineguin - tunfisk - Wikipedia

Illustrasjon lånt fra Wikipedia. Les mer: Eng. Wikipedia.

 

Tunfiskens vandringsmønster forbi sørspissen av øya trakk til seg fiskere både fra området og andre steder. Næringen utviklet seg fra selvberging til en av de viktigste motorene i økonomien her tidlig på nittenhundretallet. Dette førte blant annet til etablering av to fabrikker for innsalting av fisk.

Med fremveksten av turismen fra 1960-tallet ble fiskeriene mindre viktige – men kjærligheten til havet, og innsatsen til fiskerforeningen i Arguineguin har opprettholdt denne næringen. – I dag en viktig del av byens og innbyggernes karakter! (Kilde: pesca en red)

 

Den største tunfiskvarianten Atlantic bluefin tuna (lat.: «Thunnus thynnus», norsk: makrellstørje) kan bli opptil 50 år gammel. – De største eksemplarene er over fire og en halv meter lange og veier nesten 700 kilo.
Enkelte av artene er i dag sårbare på grunn av overfiske da mye av fangsten rundt om i verden foregår i internasjonale farvann hvor fisket ikke er regulert av fastsatte kvoter.
Et eksempel som viser hvor godt betalt tunfisken kan bli så vi i 2012:

På fiskemarkedet i Tokyo gikk en Atlantic bluefin tuna på 222kg for 1.76 millioner dollar, dvs vel 15,5 millioner kroner (etter kursen i april 2022). Kiloprisen ble da nesten 70 000 kroner! (Kilde)

Dette er likevel ikke normale priser, men et resultat av et årlig markedsføringsstunt ved fiskeauksjonen i Tokyo. (Kilde)

 

Nytt i 2022 - 23
Oppgradering av Playa de Arguineguin

Vinteren 2022 arbeides det med en oppgradering av Playa de Arguineguin (El Perchel), stranda ved markedsplassen - hvor fiskefangstene i tidligere tider ble landet.
Bildet under viser det pågående arbeidet i februar 2022.
Kostnadene er anslått til ca. 18 millioner kroner (1,8 millioner euro) – og stranda planlegges ferdigstilt i løpet av sommeren. I arbeidet inngår en promenade på 440 meter, et utsiktspunkt, serveringssted, toaletter, lekeområde, treningsapparater og et havbasseng.

 

Arguineguin - ny strand - arbeid

Playa de Arguineguin (El Perchel) i februar 2022 (Se kart lenger oppe på siden). Takk til Tormod Ø. som skaffet bildet.

 

Arguineguin - lekeområde

Playa de Arguineguin (El Perchel) i august 2022. Det nye lekeområdet – arbeidet går raskt. Takk til Ana G. M. som skaffet bildet!

 

Parkeringshuset og fotgjenger-undergangen

Arbeidet med det nye parkeringshuset ved kirken er fullført.

 

Arguineguin - nytt parkeringshus

Parkeringshuset

Den nye fotgjengerundergangen under GC 500 øst for Sparbutikken er også tatt i bruk.
Les mer her og her og her (spansk tekst).

Arguineguin - murmaleri
Carlos Hernández (Kaz).

Murmalerier med maritime motiv fra Arguineguins historie og næringsliv smykker fotgjenger-undergangen. Her: Reparasjon av garn.

 

Den nye fotgjengerundergangen kommer særlig til nytte på markedsdagene.
Tidligere var det en strøm av mennesker som krysset GC 500 (kystveien gjennom Arguineguin). På tirsdagene måtte politiet i flere timer dirigere trafikken her, noe som også forårsaket lengre køer for gjennomgangstrafikken.

I dag fungerer undergangen faktisk som et kunstgalleri, utsmykket med vakre murmalerier som viser maritime element knyttet til Arguineguins historie og næringsliv.

Kunstneren bak er Carlos Hernández (Kaz).

 

Dagens havneområde

 

Arguineguin - havn

Oversiktsbilde som viser dagens havneområde.

 

 

Cofradia de Pescadores de Arguineguin
(≈ Foreningen til yrkesfiskerne i Arguineguin)

 

Arguineguin - cofradia de pescadores

En stor del av havna er satt av til yrkesfiskere.
På høyre side av den store bygningen ligger en fiskerestaurant som gjerne anbefales. Det er rimelig kort veg mellom fiskemottak og restaurantkjøkken
👍.

 

Arguineguin - havn

Et arkivbilde fra havna i Arguineguin (2020)

 

35 fiskeskøyter sogner til havna i Arguineguin. De eies av 32 fiskere og sysselsetter – alt etter sesong – fra 60 til 200 sjømenn (de fleste i tunfisksesongen).
Her finner du en liste over de fiskeslagene som fanges (engelsk tekst).
(Kilde)

 

 

Postkontor

 

Arguineguin - post

 

Dette postkontoret ligger nede ved havna, under Plaza Marañuelas – med inngang fra sjøsiden. Her er det postbokser og muligheter til å sende pakker etc.

 


Litt om kommunen Mogan

Mogan - kart

Kart lånt fra Wikipedia

 

 

Både Arguineguin og Puerto Rico er deler av den "kommunen" som administreres fra (Pueblo de) Mogan. Ved siden av turismen og fiske er faktisk landbruk en viktig næring i dette området - flere tusen tonn grønnsaker og tropiske frukter blir produsert her hvert år (like ved Arguineguin dyrkes det for eksempel bananer).

Noe tradisjonell industri finnes også. Ved sjøen like øst for byen ligger en sementfabrikk på en av de vakreste tomtene på Gran Canaria. Det området er imidlertid en del av nabokommunen San Bartolomé de Tirajana.

Mange nordmenn tilbringer hele eller deler av vinteren i Arguineguinområdet. Her finner vi også den norske sjømannskirken, den norske skolen på Gran Canaria og det norske helsesenteret Valle Marina som eies og drives av Norges Astma- og Allergiforbund.

Sentrum av Arguineguin er ikke fullt så preget av turismen som flere av de nærmest liggende områdene. Her bor det fortsatt vanlige folk og ikke bare turister. 
En kan fremdeles nyte en stille stund i det gamle sentrumet nær havna - når en unngår tirsdagene - for da finner det ukentlige markedet sted.

NB! Her kan du se et foto av stranda i Patalavaca fra 1971 ("Archivo de fotografía histórica de Canarias. Cabildo de Gran Canaria. Fedac") - lenge før Bjørn Lyng skapte Anfi på halvøya i bakgrunnen.

Den gang fungerte området som "campingplass".

(Fotoarkivet til Fedac er under omlegging – de gamle bildene ser ut til å være tilgjengelige igjen, men nedlastingen tar litt tid - jan.23)

 

Arguineguin - sedum burrito

Et utsnitt fra et av husene som vender inn mot den store flisbelagte plassen i sentrum nede ved havneområdet. (Arkivbilde) Legg merke til plantene: Sedum morganianum eller sedum burrito (spansk)

 

 

 


Treningssenteret

 

Arguineguin - Silvasenteret

 

Litt øst for markedsplassen - i en vakker park - ligger Complejo Deportivo David Jiminez Silva  - et svært godt utstyrt treningssenter med tilbud for alle aldre og alle grader av fysisk aktivitet. Her er en stor svømmehall, spinningsenter, alle typer av treningsapparater, vekter, tredemøller etc. Her er også Pilatesgrupper og mange andre kurstilbud.
Tilgang til det hele kostet i 2018 tre euro for dagen for pensjonister. En kan også kjøpe et rabattert månedskort.
Skilt fra svømmehallen med en glassvegg ligger en café.

Treningssenteret bærer navnet til fotballstjernen David Jiminez Silva. Han er født og oppvokst i Arguineguin - og var en sentral spiller på Manchester City og det spanske landslaget.

Parken øst for bygningen er en liten perle - et flott anlegg med små sjøer, en foss, fontener, blomster, trær og busker. Anbefales! 

 

 

 


Motorveien – GC 1

 

Arguineguin - motorvei

Motorveien er i dag ferdigstilt videre fra Arguineguin til Puerto de Mogan

 

 

Fra flyplassen til Arguineguin og videre er det i dag bygd tre- eller to-felts motorvei i begge retninger - men på kystveien gjennom selve Arguineguin kan trafikken fremdeles enkelte ganger gå i stå, for eksempel på tirsdagene når det er markedsdag i byen.

Den nye motorveien forbi Arguineguin, Puerto Rico og frem til Puerto de Mogan er ferdigbygd med midler fra bl.a. EU.
Det planlegges en forlengelse til Pueblo de Mogan - landskapet her er imidlertid slik at dette krever store inngrep i naturen - noe som gjør prosjektet omstridt.

Noe av tunnelarbeidet ble forresten gjort av spesialmaskiner med mannskap fra Norge - som ifølge en avisartikkel kunne bore 100 meter i uka.

I dag - 2023 - er veistrekningen ferdigstilt og mye av trafikken vestover går her.

Den gamle kystveien er imidlertid en spektakulær opplevelse - og fremdeles en nødvendig tilførselsvei for mange. Den er dessverre rasutsatt og deler av den kan være stengt for kortere eller lengre perioder.

 

 

 


Tidligere ulykker

At kommunikasjon her kan være risikabel ser alle som har kjørt litt rundt på øya.
En av de verste trafikkulykkene i Mogankommunen i tiden før masseturismen - skjedde 20. juli 1964.
En minibuss med ni personer kjørte utfor veien fra Mogan og falt mer enn 30 meter.
Åtte døde.

Behovet for bedre veier har vært - og er stort.

Ved sørgehøytideligheten var så og si hele Mogans befolkning til stede. De fleste var i slekt med - eller kjente ofrene. Det bodde ikke så mange her den gang.
I 1991, nesten 30 år senere var folketallet i kommunen vokst til vel 8600 mennesker. - Og i 2023 rundt 20 000.

Mogán: una historia para compartir

 

Arguineguin - havnegate

 

Strandpromenaden i sentrum av Arguineguin, like ved fiskebåthavna. Sjømannskirken ligger like utenfor venstre billedkant (arkivbilde)

 

 

Arguineguin - Los Marinos

 

I sentrum av Arguineguin - like ved den Norske Klubben - ligger Los Marinos. Her kan en leie Apartamentos for en eller flere uker.

 

 

Arguineguin - strand - Los Marinos

Et nesten 40 år gammelt fargebilde - fra Arguineguin da man begynte å bygge Marinero. 
Takk til Pedro Suárez So
sa og Los Marinos for lån av bildet.

 

Arguineguin - Plaza Maranuelaz

 

Fra Promenaden ved havna

 

 

Den norske klubben

 

 

Arguineguin - Norske Klubben

 

Den norske klubben, ved markedsplassen (i samme kvartal finnes det også en norsk forretning hvor en kan kjøpe norske aviser og matvarer.)

 

Klubben «har som formål å støtte og fremme fellesskapet mellom nordmenn, kanariere og andre lands borgere på Gran Canaria».
Videre nevner de «Den skal være en sosial klubb for kontakt og samvær, arbeide for løsning av fellesoppgaver og fremme kjennskap til kanariske forhold» 


De driver også en godt besøkt Café og arrangerer bl.a. aktiviteter som håndarbeidsgruppe, boccia, skotthyll, spanskundervisning, canasta/kortspill, Canaritråkken, strandgym, gå-turer etc.
Les mer her (norsk tekst)

 

Arguineguin - båtmodeller på vegg

 

Arguineguin var opprinnelig - og er fremdeles - en fiskerlandsby. Det gjenspeiles også i de mange veggdekorasjonene i den gamle delen av byen.

 

 

Arkivbilde fra gata ved markedsplassen

 

Gate like ved den Norske Klubben. (Arkivbilde)

 

Tirsdagsmarkedet

 

 

Arguineguin - tirsdagsmarkedet

 

Et utsnitt fra det store markedet på Plaza Negra (like ved den norske klubben) - tusenvis av mennesker kommer hit på tirsdagene.

Samtidig arrangeres et marked for kunsthåndverkere på Plaza de las Marañuelas ved havna. Det er vel verdt et besøk.

 

Arguineguin - tirsdagsmarkedet

Et oversiktsbilde fra tirsdagsmarkedet i 2020

 

 

Lørdagsmarkedet

 

Arguineguin - lørdagsmarkedet

Hver lørdag formiddag er det også et bruktmarked på plassen ved den norske klubben i Arguineguin. Både nye og brukte ting selges her - og til rimelige priser. Alt fra møbler, verktøy og kjøkkenutstyr til klær, duker, biltilbehør og kunst av forskjellig slag.

 

Arguineguin - kveldsbilde med utsikt mot Tenerife

 

Kveldsstemning i Arguineguin - fra restaurantene ved havna har en ofte en nydelig utsikt mot Tenerife og Teide.

 

 

Sjømannskirken

 

Arguineguin - sjømannskirka

 

Her kan du blant annet få kjøpt norsk kaffe og vafler (gode), låne bøker, lese e-post, treffe andre nordmenn - både turister og fastboende - og få råd og hjelp på mange vis. 

 

 

Den katolske kirken

 

Arguineguin - den katolske kirka

Sjømannskirken og den spanske kirken samarbeider godt på mange områder.
Her finner – i tillegg til vanlige kirkehandlinger – også konserter og andre arrangement sted. 

 

Arguineguin - telthallen ved kirka

Den store telthallen som ble satt opp ved siden av kirken for få år siden blir benyttet til mange aktiviteter. Den beskytter først og fremst mot sola, men også mot regn – de få gangene det måtte være et problem.
Konserter, avokado- og mangofestivaler, julearrangement med barn og de hellige tre konger etc, etc. finner sted her.

 

 

Arguineguin - rose

 

 

En takk til parketaten i Mogan

Det legges ned et formidabelt arbeid for å opparbeide, vanne og holde vedlike park- og grøntområder i Arguineguin og resten av Mogan.

 

 

 

Litt fra Arguineguins tidlige historie

 

Den lange Arguineguinbarrancoen var alt på tidlig urinnvånertid et viktig område.
Tilgangen på vann var god.

I førspansk tid var det var to større bosetninger i den fruktbare dalen. Den ene lå nederst i barrancoen og var ifølge Humberto Pérez den tredje største på øya.
Den aller eldste bosetningen lå ved Santa Aguedabukta, dvs der El Pajar ligger i dag. Jordbruk var hovednæringen. Tørrsteinmurte hus tjenestegjorde som bolig. Lignende murstrukturer fungerte som gravsteder.
Lenger oppe i dalen, ved Cercados de Espino og Soria, var det også bosetninger som utnyttet jordbruksressursene, muligens var de også knyttet til hovedsetet lenger nede i barrancoen.

 

Urinnvånerbosted


Bosted - illustrasjonsbilde fra Museo de la Fortaleza (boligene i Arguineguinområdet var hovedsaklig tørrsteinsmurte - se nedenfor.)

 

 

Den andre større bosetningen lå ved Arguineguinstranda. Den betegnes som fiskerlandsby. I fjern fortid besto denne av enkle bygg som fiskere fra hovedbølet satte opp. Etter hvert utviklet stedet seg så til en egen landsby. I moderne tid ble fiskerlandsbyen sentrum (dagens Arguineguin) mens det gamle urinnvånersenteret ved El Pajar i lang tid var nesten folketomt – fram til fiskerfamilier fra Telde rundt 1900 bosatte seg der.

 

 

Urinnvånerbosted litt øst for El Pajar

Boplass like ved El Pajar.

 


1393

I 1393 (nesten hundre år før kanarierne overga seg) skal spanjolen Gonzalo Pérez Martel ha angrepet og plyndret Arguineguin med en flåte på fem skip, bemannet med menn fra Andalucia og Bizkaia – deriblant også kavalerister.
Som hevn for dette ble mallorkanere (!) som hadde bosatt seg på øya henrettet, hevdes det. (kilde)
 


Jean de Bethencourt

På begynnelsen av 1400-tallet, ble et par av de andre kanariøyene (Lanzarote og Fuerteventura) okkupert av en kastiljansk ekspedisjon under ledelse av franskmannen Jean de Bethencourt.
Gran Canaria vurderte man som vanskelig å ta, da man antok at de ville kunne mønstre rundt 10 000 våpenklare menn.

Jean de Bethencourt

 


1405 Slaget ved Arguineguin

Jean de Bethencourt prøvde høsten 1405 - rundt 80 år før Gran Canaria ble endelig erobret - også å gå i land ved Arguineguin på Gran Canaria for herfra å ta seg innover øya.
Et forsøk på å trenge igjennom mislyktes, de innfødte omgrupperte seg, inntrengerne ble slått tilbake og rundt halvparten av angrepsstyrken ble drept – deriblant Bethencourts løytnant, Jean de Courtois.
Under kampene mistet imidlertid også kanariernes Guanarteme (dvs. konge/leder), Artemi Semidán livet.

 

Gran Canaria ble på begynnelsen av 1400-tallet regjert av Artemi Semidán som falt i slaget ved Arguineguin i 1405.


"Tamarán" - en korrigering
Begrepet oppsto midt på attenhundretallet.
Da hevdet en "historiker" fra Tenerife, Manuel Osuna Saviñón, at "Tamarán" var urinnvånernes navn på Gran Canaria.
Dette finnes det ingen belegg for, hevdes det. Begrepet forekommer ikke i tidligere tekster - og det betraktes i dag som et kreativt påfunn. Saviñón ble imidlertid i ettertid ofte sitert - og begrepet "Tamarán" forekommer derfor av og til i nyere tekster. (Kilde)

 

Da spanjolene invaderte Gran Canaria hadde Artemi Semidans etterkommere delt øya mellom seg. Guanache Semidán styrte fra Galdar og Bentaguaire Semidán fra Telde. Grensa i sørvest skal ha gått ved Arguineguin ifølge én kilde - men denne enkle Wikipediaskissen antyder noe lengre vest.

 

 


1479 Pedro Hernández Cabrón

Augustin Millares forteller om en ilandstigning som (piraten?) Pedro Hernández Cabrón gjorde i 1479 – fire år før kanarierne endelig overga seg til spanjolene:
De gikk i land i Maspalomasområdet og i Arguineguin uten å møte motstand. De kom over byggåkre, fikenavlinger og mye buskap – men fikk ikke tak i fanger. Kanarierne unnslapp, de søkte tilflukt i fjellene og de utilgjengelige områdene lenger inne på øya.

 

 


1595 Sir Francis Drake - intermessoet ved Arguineguin

Engelskmennene viste også interesse for øyene.
Vel 110 år etter at Gran Canaria ble erobret av spanjolene, forsøkte Francis Drake og John Hawkins å ta Las Palmas med 27 båter og 2500 menn.

Las Palmas et lett bytte?

De var egentlig på vei til Amerika. Planen var å få kontroll over spanske områder der.
De la veien innom Kanariøyene - og antok at Las Palmas ville være et lett bytte. En av lederne - Thomas Baskerville - forsikret til og med at hans menn ville ta byen på mindre enn fire timer.

Arguineguin

Angrepet på Las Palmas mislyktes imidlertid og de forsøkte å finne et lite befolket område lenger sør på Gran Canaria hvor de kunne hvile ut og proviantere før de satte kursen mot Amerika.
Drake sendte en rekognoseringsgruppe i land ved Arguineguin for å undersøke forholdene og lete etter drikkevann.

Denne gruppen ble overrasket av en spansk patrulje på stranda ved Arguineguin og angrepet, åtte ble drept og to tatt til fange. Disse to ble avhørt og Drakes planer avslørt.
Meldinger om engelskmennenes forehavende gikk så med ilbud både til den spanske kronen og til de amerikanske koloniene.
(Kilde)

 

Arguineguin - Sir Francis Drake - keramikkdekorasjon ved Plaza de Maranuelaz

 

To keramikkdekorasjoner på Plaza de Las Marañuelas ved havnen i Arguineguin forteller om denne tildragelsen i spansk historie.

 

 


1669 Nye eiendomsforhold


Et arveoppgjør i 1669 viste at én mann, Francisco Amoreto Manrique eide over 13 km2 (2.618 fanegas) i Arguineguinområdet. Det besto av dyrkbar jord, fjellområder for beite av husdyr, hus for «leilendinger», låver og kornkammer, fjøs, staller og fiskedammer, - alt vann i Barranco del Brusco og alt grunnvann og vann som samlet seg i Barranco de Arguineguín. (kilde)

På Kanariøyene var en fanegada/fanega lik 5248 m² dvs vel 5 mål.

 

Arguineguin - motorveien

 

Et lite utsnitt av de vel 13 000 mål som Francisco Amoreto Manrique eide.

 

 

Les mer om Gran Canarias historie her (norsk tekst).

 

 

Arguineguin - soloppgang

Stemning like før soloppgang. Bildet er tatt fra et utsiktspunkt i Arguineguin – retning sementfabrikken i El Pajar.

 

Arguineguin - opprørt hav

Opprørt hav øst for havnemoloen i Arguineguin.

 

 

 

Kilder:

Humberto Pérez (spansk tekst)
Agricultura (spansk tekst)
Cofradias de pescadores
La flota de pescadores
(De fleste kildene er lenket inn i teksten.)

 

 

 

 

 

Gran Canaria - Diverse info

Steder

 

 

 

 

 

 

Kart
Avokado
Bananer
Den norske skolen

Dyr og insekter

Flyplassen

Gresshopper
Historie

Hoteller

Jardin Botanico

Julekrybber

Kamel

Kongepalme

 

 

Landbruk

Langtidsferie

Leiebil

Mango
Mat

Museer

Planteliv

Reiseselskaper

Rundtur GC

Sjømannskirken

Vann

Vær

Webkamera

 

 

 

Agüimes
Amadores

Arguineguin
Arinaga
Artenara

Ayacata
Ayagaures

Cazadores
Cenobio de Valeron

Cuatro Puertas

El Pajar
El Roque
Galdar

Guayadeque
Ingenio

Las Palmas

 

Maspalomas

Mogan
Patalavaca
Pico de las Nieves

Playa del Inglés
Puerto Rico
Puerto de Mogan
Roque Bentayga
Roque Nublo

San Bartolome

San Nicolas

Santa Lucia

Tejeda

Veneguera

Lenker

Start

 

All pictures
©
Geir Neverdal
unless otherwise specified.

 

https://www.otta2000.com/
https://www.grancanaria2000.com/
https://www.links4students.com/
https://www.norwegen1.com/

Geir Neverdal
 (Cand. philol./Lektor)

 

Jeg har selvsagt ingen kontroll med innholdet på de sidene som det linkes til - men forsøker så langt som mulig å velge seriøse og nyttige nettsteder. Internettet er imidlertid i stadig forandring, av og til overtar enkeltpersoner og "bedrifter" i nettets "gråsone" nettadresser som tidligere har vist til nyttige og informative sider. Det forekommer dessverre også at nettsider blir "hacket" og får forandret innhold.  Dersom du finner feil - eller om noen av lenkene her skulle peke til tvilsomme sider, vil jeg gjerne få tilbakemelding slik at jeg kan rette dette opp. Jeg minner videre om at dette er en gratistjeneste og at jeg selvsagt ikke kan ta noe ansvar for konsekvenser av mulige feil som måtte finnes på disse sidene eller de sidene det linkes til. Vær generelt kritisk til all informasjon du finner på Internett - og sjekk også med andre kilder dersom det er noe som er viktig for deg.