Arguineguin

Arguineguin - en polsk seilbåt drev i land på bystranda under stormen i mars 2018.

Arguineguin - Bildet er tatt fra fiskebåthavna - retning sjømannskirken.

Fiskerlandsby og turistsentrum

Den lille fiskerlandsbyen Arguineguin har utviklet seg til et viktig turistsentrum på forholdsvis kort tid.
I selve Arguineguin er det ifølge "Instituto Nacional de Estadística" bare 2308 fastboende (tall fra 2017).
I vintersesongen mangedobler imidlertid turistene dette. I tillegg kommer titusener av ferierende utlendinger fra de nærliggende områdene.

Arguineguin ligger gunstig til med en av de beste havnene på Gran Canaria. Bynavnet ¹ skal i følge én reiseguide visstnok bety noe sånt som "Stille vann, mild bris" på urinnvånernes språk. 
Moloen er likevel over 300 meter lang og gir god beskyttelse mot bølgene fra storhavet når det måtte behøves.

Litt om Arguineguin og tunfiskens betydning
(Kilde: pesca en red)

Arguineguins historie er knyttet til havet og fangst av tunfisk. Denne pelagiske arten er kanskje den som har hatt størst betydning for økonomien her sør på øya.
For urinnvånerne som i førspansk tid levde i dalene og kystområdene var fisk en av de viktigste næringskildene.

På attenhundretallet utviklet denne næringen seg positivt for Arguineguin. Når de små dampbåtene med sine fangster kom til havna med ulende sirener ble det et yrende liv blant sjømenn, fiskere, muldyrdrivere og gjetere på den store Arguineguinstranda.
Fisk og andre varer ble lastet og losset.
Etter ilandbringing til lagerhusene og pakking der, ble fisken oppbevart sammen med kasser med tomater og bananer, klar for utskiping.

Arguineguin. - Fra fiskehavnen, - før turismen gjorde sitt inntog.
Takk til Pedro Suárez Sosa og Los Marinos for lån av bildet.

Oversiktsbilde som viser havneområdet.

Illustrasjon lånt fra Wikipedia. Les mer: Eng. Wikipedia.

Tunfiskens vandringsmønster forbi sørspissen av øya trakk til seg fiskere både fra området og andre steder. Næringen utviklet seg fra selvberging til en av de viktigste motorene i økonomien her tidlig på nittenhundretallet. Dette førte blant annet til etablering av to fabrikker for innsalting av fisk.

Med fremveksten av turismen fra 1960-tallet ble fiskeriene mindre viktige – men kjærligheten til havet, og innsatsen til fiskerforeningen i Arguineguin har opprettholdt denne næringen. – I dag en viktig del av byens og innbyggernes karakter! (Kilde: pesca en red)

Et arkivbilde fra havna i Arguineguin (desember 2000)

Både Arguineguin og Puerto Rico er deler av den "kommunen" som administreres fra (Pueblo de) Mogan. Ved siden av turismen og fiske er faktisk landbruk en viktig næring i dette området - flere tusen tonn grønnsaker og tropiske frukter blir produsert her hvert år (like ved Arguineguin dyrkes det for eksempel bananer).

Noe tradisjonell industri finnes også. Ved sjøen like øst for byen ligger en sementfabrikk på en av de vakreste tomtene på Gran Canaria. Det området er imidlertid en del av nabokommunen San Bartolomé de Tirajana.

Mange nordmenn tilbringer hele eller deler av vinteren i Arguineguinområdet. Her finner vi også den norske sjømannskirken, den norske skolen på Gran Canaria og det norske helsesenteret Valle Marina som eies og drives av Norges Astma- og Allergiforbund.

Sentrum av Arguineguin er ikke fullt så preget av turismen som flere av de nærmestliggende områdene. Her bor det fortsatt vanlige folk og ikke bare turister. 
En kan fremdeles nyte en stille stund i det gamle sentrumet nær havna - når en unngår tirsdagene - for da finner det ukentlige markedet sted.

NB! Her kan du se et foto av stranden i Patalavaca fra 1971 - før Doñana ble bygd - og lenge før Bjørn Lyng skapte Anfi på halvøya i bakgrunnen.

Den gang fungerte området som "campingplass". (Archivo de fotografía histórica de Canarias).

Et utsnitt fra et av husene som vender inn mot den store flisbelagte plassen i sentrum nede ved havneområdet. (Arkivbilde)
Legg merke til plantene: Sedum morganianum eller sedum burrito (spansk)

Treningssenteret bærer navnet til fotballstjernen David Jiminez Silva. Han er født og oppvokst i Arguineguin - og er p.t. (mars 2018) en sentral spiller på Manchester City og det spanske landslaget.

Parken øst for bygningen er en liten perle - et flott anlegg med små sjøer, en foss, fontener, blomster, trær og busker. Anbefales! 

Motorveien er i dag ferdigstilt videre fra Arguineguin til Puerto de Mogan

Fra flyplassen til Arguineguin og videre er det i dag bygd tre/to-felts motorvei i begge retninger - men på kystveien gjennom selve Arguineguin kan trafikken fremdeles enkelte ganger gå i stå, for eksempel på tirsdagene når det er markedsdag i byen.

Den nye motorveien forbi Arguineguin, Puerto Rico og frem til Puerto de Mogan er bygd med midler fra bl.a. EU (det er planlegges en forlengelse til Mogan) - Landskapet her er imidlertid slik at dette krever store inngrep i naturen - noe som gjør prosjektet omstridt.

Noe av tunnelarbeidet ble forresten gjort av spesialmaskiner med mannskap fra Norge - som i følge en avisartikkel kunne bore 100 meter i uka.

I dag - 2018 - er veistrekningen ferdigstilt og mye av trafikken vestover går her.

Den gamle kystveien er imidlertid en spektakulær opplevelse - og fremdeles en nødvendig tilførselsvei for mange. Den er dessverre rasutsatt og deler av den kan være stengt for kortere eller lengre perioder.

Tidligere ulykker

At kommunikasjon her kan være risikabel ser alle som har kjørt litt rundt på øya.
En av de verste trafikkulykkene i Mogankommunen i tiden før masseturismen - skjedde 20. juli 1964.
En minibuss med ni personer  kjørte utfor veien fra Mogan og falt mer enn 30 meter.
Åtte døde.

Behovet for bedre veier har vært - og er stort.

Ved sørgehøytideligheten var så og si hele Mogans befolkning tilstede. De fleste var i slekt med - eller kjente ofrene. Det bodde ikke så mange her den gang.
I 1991, nesten 30 år senere var folketallet i kommunen vokst til vel 8600 mennesker. - Og i 2016 rundt 22000.

!) Mogán: una historia para compartir
2) https://es.wikipedia.org/wiki/Mog%C3%A1n 

I sentrum av Arguineguin - like ved den Norske Klubben - ligger Los Marinos. Her kan en leie Apartamentos for en eller flere uker.

Et nesten 40 år gammelt fargebilde - fra Arguineguin da man begynte å bygge Marinero. 
Takk til Pedro Suárez Sosa og Los Marinos for lån av bildet.

Fra Promenaden ved havna

Den norske klubben, ved markedsplassen - i samme kvartal finnes det også en norsk forretning hvor en kan kjøpe norske aviser og matvarer.

Arguineguin var opprinnelig - og er fremdeles - en fiskerlandsby.

Gata like ved den Norske Klubben. (Arkivbilde)

Tirsdagsmarked

Til høyre ligger markedsplassen - hver tirsdag arrangeres det her marked med grønnsaker, frukt, blomster, lærvarer, klær, sko, broderier etc. etc..

Et utsnitt fra markedet - det er stort - tusenvis av mennesker kommer hit på tirsdagene.

Lørdagsmarked

Hver lørdag formiddag er det også et bruktmarked på plassen ved den norske klubben i Arguineguin. Både nye og brukte ting selges her - og til rimelige priser. Alt fra møbler, verktøy og kjøkkenutstyr til klær, duker, biltilbehør og kunst av forskjellig slag.

Kveldsstemning i Arguineguin - fra restaurantene ved havna har en ofte en nydelig utsikt mot Tenerife og Teide.

Litt fra Arguineguins tidlige historie

Den lange Arguineguinbarrancoen var alt på tidlig urinnvånertid et viktig område.
Tilgangen på vann var god.

I førspansk tid var det var to større bosetninger i den fruktbare dalen. Den ene lå nederst i barrancoen og var i følge Humberto Pérez den tredje største på øya.
Den aller eldste bosetningen lå ved Santa Aguedabukta, dvs der El Pajar ligger i dag. Jordbruk var hovednæringen. Tørrsteinmurte hus tjenestegjorde som bolig. Lignende murstrukturer fungerte som gravsteder.
Lenger oppe i dalen, ved Cercados de Espino og Soria, var det også bosetninger som utnyttet jordbruksressursene, muligens var de også knyttet til hovedsetet lenger nede i barrancoen.
 

Den andre større bosetningen lå ved Arguineguinstranda. Den betegnes som fiskerlandsby. I fjern fortid besto denne av enkle bygg som fiskere fra hovedbølet satte opp. Etter hvert utviklet stedet seg så til en egen landsby. I moderne tid ble fiskerlandsbyen sentrum (dagens Arguineguin) mens det gamle urinnvånersenteret ved El Pajar i lang tid var nesten folketomt – fram til fiskerfamilier fra Telde rundt 1900 bosatte seg der.

1393

I 1393 (nesten hundre år før kanarierne overga seg) skal spanjolen Gonzalo Pérez Martel ha angrepet og plyndret Arguineguin med en flåte på fem skip, bemannet med menn fra Andalucia og Bizkaia – deriblant også kavalerister.
Som hevn for dette ble mallorkanere (!) som hadde bosatt seg på øya henrettet, hevdes det. (kilde)
 

Jean de Bethencourt

På begynnelsen av 1400-tallet, ble et par av de andre kanariøyene (Lanzarote og Fuerteventura) okkupert av en kastiljansk ekspedisjon under ledelse av franskmannen Jean de Bethencourt.
Gran Canaria vurderte man som vanskelig å ta, da man antok at de ville kunne mønstre rundt 10 000 våpenklare menn.

1405 Slaget ved Arguineguin

Jean de Bethencourt prøvde høsten 1405 - rundt 80 år før Gran Canaria ble endelig erobret - også å gå i land ved Arguineguin på Gran Canaria for herfra å ta seg innover øya.
Et forsøk på å trenge igjennom mislyktes, de innfødte omgrupperte seg, inntrengerne ble slått tilbake og rundt halvparten av angrepsstyrken ble drept – deriblant Bethencourts løytnant, Jean de Courtois.
Under kampene mistet imidlertid også kanarierenes Guanarteme (dvs. konge/leder), Artemi Semidán livet.

Tamarán skal ha vært urinnvånernes eget navn på Gran Canaria. Øya ble på begynnelsen av 1400-tallet regjert av Guanartemen Artemi Semidán som falt i slaget ved Arguineguin i 1405.

Da spanjolene invaderte Gran Canaria hadde hans etterkommere delt øya mellom seg. Guanache Semidán styrte fra Galdar og Bentaguaire Semidán fra Telde. Grensa i sørvest skal ha gått ved Arguineguin ifølge én kilde - men den enkle Wikipediaskissen antyder noe lengre vest.

1479 Pedro Hernández Cabrón

Augustin Millares forteller om en ilandstigning som (piraten?) Pedro Hernández Cabrón gjorde i 1479 – fire år før kanarierne endelig overga seg til spanjolene:
De gikk i land i Maspalomasområdet og i Arguineguin uten å møte motstand. De kom over byggåkre, fikenavlinger og mye buskap – men fikk ikke tak i fanger. Kanarierne unnslapp, de søkte tilflukt i fjellene og de utilgjengelige områdene lenger inne på øya.
 

1595 Sir Francis Drake - intermessoet ved Arguineguin

Engelskmennene viste også interesse for øyene.
Vel 110 år etter at Gran Canaria ble erobret av spanjolene, forsøkte Sir Francis Drake og John Hawkins å ta Las Palmas med 27 båter og 2500 menn.

Las Palmas et lett bytte?

De var egentlig på vei til  Amerika. Planen var å få kontroll over spanske områder der.
De la veien innom Kanariøyene - og antok at Las Palmas ville være et lett bytte. En av lederne - Thomas Baskerville -  forsikret til og med at hans menn ville ta byen på mindre enn fire timer.

Arguineguin

Angrepet på Las Palmas mislyktes imidlertid og de forsøkte å finne et lite befolket område lenger sør på Gran Canaria hvor de kunne hvile ut og proviantere før de satte kursen mot Amerika.
Drake sendte en rekognoseringsgruppe i land ved Arguineguin for undersøke forholdene og lete etter drikkevann.

Denne gruppen ble overrasket av en spansk patrulje på stranda ved Arguineguin og angrepet, åtte ble drept og to tatt til fange. Disse to ble avhørt og Drakes planer avslørt.
Meldinger om engelskmennenes forehavende gikk så med ilbud både til den spanske kronen og til de amerikanske koloniene. (Kilde)

To keramikkdekorasjoner på plaza de Las Marañuelas ved havnen i Arguineguin forteller  om denne tildragelsen i spansk historie.

Et lite utsnitt av de vel 13 000 mål som Francisco Amoreto Manrique eide.