|
|
|
Arguineguin
|
|

Arguineguin -
en polsk seilbåt drev i
land på bystranda under stormen i mars 2018.
|
|

Arguineguin - Bildet er tatt fra fiskebåthavna - retning
sjømannskirken.
|
|
Fiskerlandsby og
turistsentrum
Den lille
fiskerlandsbyen Arguineguin har utviklet seg til et viktig
turistsentrum på forholdsvis kort tid.
I selve Arguineguin er det ifølge
"Instituto Nacional de Estadística" bare 2308 fastboende
(tall fra 2017).
I vintersesongen mangedobler imidlertid turistene dette. I tillegg
kommer titusener av ferierende utlendinger fra de nærliggende
områdene.
Arguineguin ligger gunstig
til med en av de beste havnene på Gran Canaria.
Bynavnet
1 skal i følge én reiseguide visstnok bety noe sånt som "Stille
vann, mild bris" på urinnvånernes språk. Moloen er likevel
over 300 meter lang og gir god beskyttelse mot bølgene fra storhavet
når det måtte behøves.
|
|
|
|
Litt
om Arguineguin og tunfiskens betydning
(Kilde: pesca en red)
Arguineguins historie er knyttet til havet og fangst av tunfisk.
Denne pelagiske arten er kanskje den som har hatt størst betydning
for økonomien her sør på øya.
For urinnvånerne som i førspansk tid levde i dalene og kystområdene
var fisk en av de viktigste næringskildene.
På
attenhundretallet utviklet denne næringen seg positivt for
Arguineguin. Når de små dampbåtene med sine fangster kom til havna
med ulende sirener ble det et yrende liv blant sjømenn, fiskere,
muldyrdrivere og gjetere på den store Arguineguinstranda.
Fisk og andre varer ble lastet og losset.
Etter ilandbringing til lagerhusene og pakking der, ble fisken
oppbevart sammen med kasser med tomater og bananer, klar for
utskiping. |
|

Arguineguin. - Fra fiskehavnen, - før turismen gjorde sitt inntog.
Takk til Pedro Suárez Sosa og
Los Marinos for lån
av bildet. |
|
Tunfisken var det
produktet som hadde størst betydning for Arguineguinområdets
velstandsøkning. Salgsverdien til denne blå skapningen skapte en
økonomisk revolusjon her. |
|

Oversiktsbilde som viser havneområdet. |
|

Illustrasjon lånt fra
Wikipedia. Les mer:
Eng. Wikipedia. |
|
Tunfiskens vandringsmønster forbi sørspissen av øya trakk til seg
fiskere både fra området og andre steder. Næringen utviklet seg fra
selvberging til en av de viktigste motorene i økonomien her tidlig
på nittenhundretallet. Dette førte blant annet til etablering av to
fabrikker for innsalting av fisk.
Med
fremveksten av turismen fra 1960-tallet ble fiskeriene mindre
viktige – men kjærligheten til havet, og innsatsen til
fiskerforeningen i Arguineguin har opprettholdt denne næringen. – I
dag en viktig del av byens og innbyggernes karakter!
(Kilde: pesca en red) |
|

Et arkivbilde fra havna i Arguineguin (desember 2000) |
|
Både Arguineguin og
Puerto Rico er deler av den "kommunen" som administreres fra
(Pueblo de) Mogan. Ved siden av turismen og
fiske er
faktisk landbruk en viktig næring i dette området - flere tusen tonn
grønnsaker og tropiske frukter blir produsert her hvert år (like ved
Arguineguin dyrkes det for eksempel bananer).
Noe
tradisjonell industri finnes også. Ved sjøen like øst for byen
ligger en sementfabrikk på en av de vakreste tomtene på Gran
Canaria. Det området er imidlertid en del av nabokommunen San
Bartolomé de Tirajana.
Mange nordmenn
tilbringer hele eller deler av vinteren i Arguineguinområdet. Her
finner vi også
den
norske sjømannskirken, den
norske skolen på Gran Canaria og
det
norske helsesenteret Valle Marina som eies og drives av Norges
Astma- og Allergiforbund.
Sentrum av
Arguineguin er ikke fullt så preget av turismen som flere av de
nærmestliggende områdene. Her bor det fortsatt vanlige folk og ikke
bare turister. En kan fremdeles nyte en stille stund i det gamle
sentrumet nær havna - når en unngår tirsdagene - for da finner det
ukentlige markedet sted.
NB!
Her kan du se et
foto av stranden i Patalavaca fra 1971 - før Doñana ble bygd -
og lenge før Bjørn Lyng skapte Anfi på halvøya i bakgrunnen.
Den gang fungerte
området som "campingplass".
(Archivo de fotografía
histórica de Canarias).
|
|
|

Et utsnitt fra et av husene som vender inn mot den store flisbelagte
plassen i sentrum nede ved havneområdet. (Arkivbilde)
Legg merke til plantene:
Sedum morganianum eller
sedum burrito
(spansk) |
|
Treningssenteret
 |
Litt øst for markedsplassen - i en vakker park - ligger
Complejo
Deportivo David Jiminez Silva - et svært godt utstyrt
treningssenter med tilbud for alle aldre og alle grader av fysisk
aktivitet. Her er en stor svømmehall, spinningsenter, alle typer
av treningsapparater, vekter, tredemøller etc. Her er også
Pilatesgrupper og mange andre kurstilbud.
Tilgang til det hele kostet i 2018 tre euro for dagen for
pensjonister, eller en kan kjøpe et rabattert månedskort.
Skilt fra svømmehallen med en glassvegg ligger en café.
Treningssenteret bærer
navnet til fotballstjernen
David Jiminez
Silva. Han er født og oppvokst i Arguineguin - og er p.t. (mars
2018) en sentral spiller på Manchester City og det spanske
landslaget.
Parken øst for
bygningen er en liten perle - et flott anlegg med små sjøer, en
foss, fontener, blomster, trær og busker. Anbefales! |
|
Motorveien
|
|

Motorveien er i dag ferdigstilt videre fra Arguineguin til Puerto de
Mogan |
|
Fra
flyplassen til Arguineguin og videre er det i dag
bygd tre/to-felts motorvei i begge retninger - men på kystveien gjennom selve
Arguineguin kan trafikken fremdeles enkelte ganger gå i stå, for eksempel på
tirsdagene når det er markedsdag i byen.
Den
nye motorveien forbi Arguineguin, Puerto Rico og frem til
Puerto de Mogan er bygd med midler fra bl.a. EU (det er planlegges en forlengelse til Mogan) - Landskapet her er imidlertid
slik at dette krever store inngrep i naturen - noe som gjør
prosjektet omstridt.
Noe av tunnelarbeidet ble forresten gjort
av spesialmaskiner med mannskap fra Norge - som i følge en avisartikkel
kunne bore 100
meter i uka.
I dag - 2018
- er veistrekningen ferdigstilt og mye av trafikken
vestover går her.
Den gamle kystveien er imidlertid en spektakulær opplevelse - og fremdeles
en nødvendig tilførselsvei for mange. Den er dessverre rasutsatt og
deler av den kan være stengt for kortere eller lengre perioder.
Tidligere ulykker
At kommunikasjon her kan
være risikabel ser alle som har kjørt litt rundt på øya. En av de verste trafikkulykkene i Mogankommunen i tiden
før
masseturismen - skjedde 20. juli 1964. En minibuss med ni personer kjørte utfor veien fra Mogan og
falt mer enn 30 meter. Åtte døde.
Behovet for bedre veier har vært -
og er stort.
Ved sørgehøytideligheten
var så og si hele Mogans befolkning tilstede. De fleste var i slekt
med - eller kjente ofrene. Det bodde ikke så mange her den gang. I 1991, nesten 30 år senere var folketallet i kommunen vokst til vel
8600 mennesker. - Og i 2016 rundt 22000.
!) Mogán: una
historia para compartir 2) https://es.wikipedia.org/wiki/Mog%C3%A1n |
|
 |
Strandpromenaden i
sentrum av Arguineguin, like ved fiskebåthavna.
Sjømannskirken ligger like utenfor venstre billedkant |
|
 |
I
sentrum av Arguineguin - like ved den Norske Klubben - ligger
Los Marinos. Her
kan en leie Apartamentos for en eller flere uker. |
|
 |
Et
nesten 40 år gammelt fargebilde - fra Arguineguin da man begynte å
bygge Marinero.
Takk til Pedro Suárez Sosa og
Los Marinos for
lån av bildet. |
|
 |
Fra
Promenaden ved havna |
|
 |
Den
norske klubben, ved markedsplassen - i samme kvartal finnes det også
en norsk forretning hvor en kan kjøpe norske aviser og matvarer. |
|
 |
Arguineguin var opprinnelig - og er fremdeles - en fiskerlandsby. |
|
|

Gata like ved den Norske Klubben. (Arkivbilde) |
|
Tirsdagsmarked
Til høyre ligger markedsplassen - hver tirsdag arrangeres det her
marked med grønnsaker, frukt, blomster, lærvarer, klær, sko,
broderier etc. etc.. |
|
 |
Et
utsnitt fra markedet - det er stort - tusenvis av mennesker kommer
hit på tirsdagene. |
|
Lørdagsmarked |
|
 |
Hver
lørdag formiddag er det også et bruktmarked på plassen ved den norske
klubben i Arguineguin. Både nye og brukte ting selges her - og til
rimelige priser. Alt fra møbler, verktøy og kjøkkenutstyr til klær,
duker, biltilbehør og kunst av forskjellig slag. |
|
 |
Kveldsstemning i Arguineguin - fra restaurantene ved havna har en
ofte en nydelig utsikt mot Tenerife og Teide. |
|
|
|
Litt
fra Arguineguins tidlige historie |
|
Den
lange Arguineguinbarrancoen var alt på tidlig urinnvånertid et
viktig område.
Tilgangen på vann var god.
I
førspansk tid var det var to større bosetninger i den fruktbare
dalen. Den ene lå nederst i barrancoen og var i følge
Humberto Pérez den tredje største på øya.
Den aller eldste bosetningen lå ved Santa Aguedabukta, dvs der El
Pajar ligger i dag. Jordbruk var hovednæringen. Tørrsteinmurte hus
tjenestegjorde som bolig. Lignende murstrukturer fungerte som
gravsteder.
Lenger oppe i dalen, ved Cercados de Espino og Soria, var det også
bosetninger som utnyttet jordbruksressursene, muligens var de også
knyttet til hovedsetet lenger nede i barrancoen.
|

Bosted - illustrasjonsbilde fra
Museo de la Fortaleza
(boligene i Arguineguinområdet var hovedsaklig tørrsteinsmurte - se
nedenfor.) |
|
Den
andre større bosetningen lå ved Arguineguinstranda. Den betegnes som
fiskerlandsby. I fjern fortid besto denne av enkle bygg som fiskere
fra hovedbølet satte opp. Etter hvert utviklet stedet seg så til en
egen landsby. I moderne tid ble fiskerlandsbyen sentrum (dagens
Arguineguin) mens det gamle urinnvånersenteret ved El Pajar i lang
tid var nesten folketomt – fram til fiskerfamilier fra Telde rundt
1900 bosatte seg der. |
|

Boplass like ved El Pajar |
|
|
|
1393
I 1393
(nesten hundre år før kanarierne overga seg) skal spanjolen
Gonzalo Pérez Martel ha angrepet og plyndret Arguineguin med en
flåte på fem skip, bemannet med menn fra
Andalucia og
Bizkaia –
deriblant også kavalerister.
Som hevn for dette ble mallorkanere (!) som hadde bosatt seg på øya
henrettet, hevdes det.
(kilde)
|
|
|
|
Jean
de Bethencourt
På begynnelsen av
1400-tallet, ble et par av de andre kanariøyene (Lanzarote og
Fuerteventura) okkupert av en kastiljansk ekspedisjon under ledelse
av franskmannen
Jean
de Bethencourt.
Gran Canaria vurderte man som vanskelig å ta, da man antok at de
ville kunne mønstre rundt 10 000 våpenklare menn.
1405
Slaget ved Arguineguin
Jean
de Bethencourt prøvde høsten 1405 - rundt 80 år før Gran Canaria
ble endelig erobret - også å gå i land ved Arguineguin på Gran
Canaria for herfra å ta seg innover øya.
Et forsøk på å trenge igjennom mislyktes, de innfødte omgrupperte
seg, inntrengerne ble slått tilbake og rundt halvparten av
angrepsstyrken ble drept – deriblant Bethencourts løytnant, Jean de
Courtois.
Under kampene mistet imidlertid også kanarierenes Guanarteme (dvs.
konge/leder), Artemi Semidán livet.
Tamarán skal ha vært urinnvånernes eget navn på Gran
Canaria. Øya ble på begynnelsen av 1400-tallet regjert av
Guanartemen Artemi Semidán som falt i slaget ved Arguineguin i 1405.
Da
spanjolene invaderte Gran Canaria hadde hans etterkommere delt øya
mellom seg. Guanache Semidán styrte fra Galdar og Bentaguaire
Semidán fra Telde. Grensa i sørvest skal ha gått ved Arguineguin
ifølge én kilde - men den enkle
Wikipediaskissen antyder noe lengre vest. |
|
|
|
1479
Pedro Hernández Cabrón
Augustin
Millares forteller om en ilandstigning som (piraten?) Pedro
Hernández Cabrón gjorde i 1479 – fire år før kanarierne endelig
overga seg til spanjolene:
De gikk i land i Maspalomasområdet og i Arguineguin uten å møte
motstand. De kom over byggåkre, fikenavlinger og mye buskap – men
fikk ikke tak i fanger. Kanarierne unnslapp, de søkte tilflukt i
fjellene og de utilgjengelige områdene lenger inne på øya.
|
|
|
|
1595 Sir
Francis Drake - intermessoet ved Arguineguin
Engelskmennene
viste også interesse for øyene.
Vel 110 år etter at Gran Canaria ble erobret av spanjolene, forsøkte
Sir Francis Drake og John Hawkins å ta Las Palmas med 27 båter og
2500 menn.
Las Palmas et lett
bytte?
De var egentlig på vei
til Amerika. Planen var å få kontroll over spanske områder
der.
De la veien innom Kanariøyene - og antok at Las Palmas ville være et
lett bytte. En av lederne - Thomas Baskerville - forsikret til
og med at hans menn ville ta byen på mindre enn fire timer.
Arguineguin
Angrepet på Las Palmas mislyktes imidlertid og de forsøkte å finne
et lite befolket område lenger sør på Gran Canaria hvor de kunne
hvile ut og proviantere før de satte kursen mot Amerika.
Drake sendte en rekognoseringsgruppe i land ved Arguineguin for
undersøke forholdene og lete etter drikkevann.
Denne gruppen ble
overrasket av en spansk patrulje på stranda ved Arguineguin og
angrepet, åtte ble drept og to tatt til fange. Disse to ble avhørt
og Drakes planer avslørt.
Meldinger om engelskmennenes forehavende gikk så med ilbud både til
den spanske kronen og til de amerikanske koloniene.
(Kilde) |
|
To keramikkdekorasjoner på plaza de
Las Marañuelas ved havnen i Arguineguin forteller om denne
tildragelsen i spansk historie.
|
|
|
|
1669 Nye
eiendomsforhold
Et arveoppgjør i 1669 viste at én mann, Francisco Amoreto Manrique
eide over 13 km2 (2.618 fanegas) i Arguineguinområdet. Det besto av
dyrkbar jord, fjellområder for beite av husdyr, hus for
«leilendinger», låver og kornkammer, fjøs, staller og fiskedammer, -
alt vann i Barranco del Brusco og alt grunnvann og vann som samlet
seg i Barranco de Arguineguín.
(kilde)
På Kanariøyene var en
fanegada/fanega lik 5,248 m² dvs vel 5 mål. |
|

Et lite utsnitt av de vel 13 000 mål som Francisco Amoreto Manrique
eide. |
|
Fotnote 1:
Navnet "Arguineguin" er koblet mot ord i nordafrikanske berberspråk.
Ved grensa mellom dagens Mauritania og Vestsahara, ved Cabo Blanco ligger
øya
Arguin. Arguin var også navnet på de rike fiskebankene mellom
Kanariøyene og Vestafrika hevdes det
(kilde) |
|
|
|
|
|
|
All
pictures
©
GN |
|
|
|
www.otta2000.com
www.grancanaria2000.com
www.links4students.com
www.norwegen1.com
Geir Neverdal
(Lektor)
|
|
(Vi har selvsagt ingen kontroll med innholdet på de
sidene som det linkes til - men forsøker så
langt som mulig å velge seriøse og nyttige
nettsteder. Internettet er imidlertid i stadig
forandring, av og til overtar enkeltpersoner og
"bedrifter" i nettets "gråsone" nettadresser som
tidligere har vist til nyttige og informative
sider. Det forekommer dessverre også
at nettsider blir "hacket" og får forandret
innhold. Dersom du finner feil - eller om noen
av linkene her skulle peke til tvilsomme sider
vil vi gjerne få tilbakemelding slik at vi kan
rette dette opp. Vi minner videre om at dette er
en gratistjeneste og at vi selvsagt ikke kan ta
noe ansvar for konsekvenser av mulige feil som
måtte finnes på disse sidene
eller de sidene det linkes til. Vær generelt
kritisk til all informasjon du finner på
Internett - og sjekk også med andre kilder
dersom det er noe som er viktig for deg.) |
|
|
|