Store no. leksikon   Wikipedia

links4students.com | otta2000.com | grancanaria2000.com | norwegen1.com

Oppdatert: 17. februar 2024


Et bilde som inneholder Font, typografi, logo, Grafikk

Automatisk generert beskrivelse
Over 20 år på nettet – siden mai 2001

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Startside
Div. info

 

Kart


Avokado
Bananer
Den norske skolen

Dyr og insekter

Flyplassen

Gresshopper
Historie

Hoteller

Jardin Botanico

Julekrybber

Kamel

Kongepalme

Landbruk

Langtidsferie

Leiebil

Mat

Mango
Museer

Planteliv

Reiseselskaper

Rundtur GC

Sjømannskirken

Vann

Vær

Webkamera

 

 

Steder

 

Agüimes
Amadores

Arguineguin
Arinaga
Artenara

Ayacata
Ayagaures

Cenobio de Valeron

Cuatro Puertas

El Pajar
El Roque

Galdar

Guayadeque
Ingenio

Las Palmas
Maspalomas

Mogan
Patalavaca
Pico de las Nieves
Playa del Inglés
Puerto Rico

Puerto de Mogan
Roque Bentayga
Roque Nublo

San Bartolome

San Nicolas

Santa Lucia

Tejeda

Veneguera

Lenker

Start

 

 

Gamle indeks-
sider

 

 

 

Artenara

-
- den høyest liggende byen
på Gran Canaria ca 1230 m.o.h

 

Artenara

Bildet er tatt fra vest, i bakgrunnen til høyre ser en Roque Nublo (bruk av telelinse gir inntrykk av at avstanden er mye kortere enn den i virkeligheten er). Sentrum med kirken ligger bak haugen midt på bildet.

 




Innhold på denne siden:





Noen tall
Litt historie
Tirma
Risco Caído
San Matías-kirken
Hunger og tørke
Naturvern - Tamadaba

Viewpoint Unamuno
Forsteinet storm
Tejedakrateret  
«Corazon de Jesus»
Museum
Acusa
«Mirador del Junquillo»





Artenara

 


Noen tall

 

kart ArtenaraKommunen Artenara dekker et areal på nesten 67 km2 – dvs ca. en femtedel av Mjøsa.

I utstrekning går den fra havet på vestkysten helt opp til toppen av øya.

Kommunesentret heter som nevnt også Artenara og ligger ca. 1230 meter over havet (ifølge IDECanarias visorweb).

Kommunen er i folketall den minste på Gran Canaria – bare 1032 innbyggere i 2023. (kilde)

 

San Matías (Apostelen Mattias) er stedets skytshelgen

 

Den store skogbrannen i august 2019 berørte et område på 92 kvadratkilometer (92 000 mål) skog, mark og landbruk i 12 kommuner, og brannens perimeter, det vil si ytterlinjen, var 112 kilometer lang.
Dette var den nest største brannen på Gran Canaria i inneværende århundre.
(kilde: Canariajournalen).

 

 

 


Litt historie

 

I førspansk tid var Acusa, Artenara, Tirma og Risco Caído bosatte områder. Tirma og Risco Caído spilte en sentral rolle i urinnvånernes liv:




Tirma:

 

Tirma er et fjellområde nær vestkysten av Gran Canaria. Det var hellig for urinnvånerne.
Ved det avgjørende slaget i Santa Lucia-kommunen på østsida av øya i 1483 tok lederne sitt eget liv ved å kaste seg utfor klippen de forsvarte, mens de ropte «Atis Tirma» (≈ for Tirma - mitt land/min jord).

 

Kart Artenara

Artenara - kommunen

De røde pilene viser (fra venstre) Montaña de Tirma, Acusa, Risco Caido og
kommunesenteret Artenara (Screenshot fra OpenStreetMaps, januar 2021)

 



Risco Caído :

 

Risco Caido
Risco Caido
(foto lånt fra Wikimedia)

 

Risco Caido er det første verdensarvområdet på Gran Canaria, en status de oppnådde i juli 2019.
Det dreier seg her om en rekke vanskelig tilgjengelige huler hogd ut i en fjellside i Barranco Hondo et stykke nordvest for Artenara.Vi finner her lagerrom, hulemalerier og bosteder.
Spesiell er en hvelvformet hule med en kunstig lysåpning i taket.

Rommet og lysstrålens bevegelse tror man har hatt en symbolfunksjon som en slags solkalender i urinnvånernes verdensanskuelse. (Kart som viser Risco Caido)

 

NB Informasjonssenter

Da tilgang til Risco Caido-området er vanskelig, har myndighetene opprettet et informasjonssenter i kommunesenteret Artenara. Det er gravd ut i fjellsiden der og inneholder en fullskala kopi av hule 6 – dvs. hulen med lysåpningen. Her vises hvordan lysstrålen forflytter seg etter årstidene -og veggsymbolene den da treffer.

 

Spanjoler (kastiljanere) bosatte seg også i disse områdene etter 1483. De videreførte de gamle driftsmåtene med fedrift og kornproduksjon.

 

 


San Matías-kirken

 

Den katolske kirken etablerte seg allerede tidlig på 1600-tallet i Artenara.
Representanter fra fransiskanerordenen i Galdar startet en evangelisering som i 1629 førte til bygging av San Matías-kapellet i «byen» Artenara.

Dagens kirkebygg i Artenara skriver seg fra 1870.

 

Frem til kirken ble bygget hadde kommunesenteret Artenara bare to murhus, «la Casa Quemada» (det brente huset) og «la Casa del Correo» (posthuset). Boliger, lagerhus etc. besto av naturlige og utgravde huler. (Kilde)
På nittenhundretallet fikk etter hvert de fleste av disse huleboligene påbygd et inngangsparti, men rommene i fjellet er fremdeles attraktive da de holder på varmen i de kalde vintermånedene og har en behagelig innetemperatur i de heteste sommermånedene.

 

San Matías-kirken

San Matías-kirken fra 1870 ble på 1950-tallet påbygget med to tårn, et for kirkeklokken og et for kirkeuret. Den røde steinen ble hentet fra brudd i Tirmaområdet. Den indre utsmykningen skriver seg for en del fra 1960-tallet - bl. a. med murmalerier av José Arencibia Gil

 



Hunger og tørke

 

Hunger- og tørkeperioder førte på 1800-tallet til utflytting fra kommunen.
Krisen i landbruket på 1960-tallet da myndighetene kjøpte opp(?) beslagla(?) jord for nyplanting av skog var årsaken til nok en migrasjon fra Artenara. Denne gang til kystområdene der turistindustrien skapte nye arbeidsplasser.

 

 


Naturvern og turisme - Tamadaba

 

Etter 1990 har naturvern og fotturisme utviklet seg til nye industrier. Opprettelse av «Reserva de la Biosfera de la Naturaleza» (≈ naturreservat) gir nye jobber i forstvesenet, tilretteleggelse av «senderos» (stier), naturpleie, serverings- og overnattingsbedrifter («Casas Rurales y Viviendas Vacacionales») etc.

 

Tamadaba-furuskogen er en perle vest for kommunesenteret Artenara. En runde langs ringveien gjennom dette naturområdet anbefales (Se kart over Tamadabaområdet)

 

Tamadaba

 

 

 


Viewpoint Unamuno

 

Don Miguel de Unamuno (1864-1936)

 

Don Miguel de Unamuno (1864-1936) var en kjent spansk forfatter og filosof. Han var rektor ved Salamancauniversitetet (det eldste universitetet i Spania og den spansktalende verden) – og reiste rundt i fjellområdene inne på øya her i 1910.

 


Tempestad petrificadaForsteinet storm»)

 

Slik beskrev han fjellene på Gran Canaria og inntrykkene sine fra reisen skildret han i boka «Por tierras de Portugal y España» (≈ «Gjennom landområder i Portugal og Spania»).
I 1999 minnet man forfatteren med å opprette «Ruta de Unamuno», en vandringsled som går gjennom Teror, Moya, Valleseco, Cruz de Tejeda og Artenara.

På utsiktspunktet i Artenara finner du denne skulpturen, et verk av Manolo González (Se bildet over).

 

«Forsteinet storm»

 

«Forsteinet storm» - bildet er tatt fra fjellkammen (vel 1700 m.o.h.) ovenfor Artenara like før sola gikk ned.

 

 


«Caldera de Tejeda» (Tejedakrateret)

 

Krateret er et resultat av voldsom vulkansk aktivitet som begynte for 14 millioner år siden.

 

Krateret er et resultat av voldsom vulkansk aktivitet som begynte for 14 millioner år siden.
I periodene mellom vulkanutbruddene formet erosjon også landskapet.
En såkalt skjoldvulkan startet det hele - og utallige vulkanutbrudd og erosjonsperioder har siden gitt oss den «forsteinete stormen» vi i dag setter stor pris på.

 

 

 

 

Museum

 

Museumshulebolig

Et besøk i dette museet anbefales!

 

Felles DNA?

Urinnvånerne bosatte seg i Artenara-området på 500-tallet e.Kr.
Huler fungerte både som bolig og som gravplasser. Nesten alle ble gravd/hogd inn i fjellsiden
På 1500-tallet tok også de spanske erobrerne som nevnt huleboligene i bruk. De levde mye på samme vis som forgjengerne – og blandet seg også med dem. Dagens kanariere har en ganske stor del av sitt DNA felles med urinnvånerne, men den overveiende delen av dette skriver seg fra kvinnene. Den mannlige DNA-delen er i stor grad spansk. Dette er kanskje som forventet, da de fleste spanjolene i den første tiden var menn, dvs. soldater som hadde erobret Gran Canaria og som så dannet familier med øyas kvinner.

 

Museumshuleboligen er svært gammel. Den ble imidlertid innredet slik den nå er på 1960-tallet.

I 1997 kjøpte kommunen stedet. De ønsket å ta vare på boligen som et kulturminne, et sted som viste hvordan tidligere slekter hadde utnyttet de naturgitte forutsetningene her.

 

 

600 huleboliger

Også i dag bor mange, både i denne byen og andre steder på øya, i boliger der en stor del av golvflaten ligger inne i fjellet.

Bare i Artenara finner vi rundt 600 huleboliger.

 

Museumshulebolig

 

Museumshulebolig

Innredningen skriver seg fra 1960-tallet.

 

Behagelig inneklima

 

Den jevne innetemperaturen er en av fordelene med disse boligene. Året igjennom ligger den konstant mellom 18 og 20 plussgrader.

Dette er et stort pluss i forhold til vanlige boliger i en region der vintermånedene kan by på minusgrader og snø – mens somrene kan bli svært varme.

 

 

Museumshulebolig

 

Flere bruksområder

 

Hulene benyttes ikke bare som hjem. De er også viktige som staller, fjøs, kornkammer, lagerrom - og som samlebrønner for vann.

 

Museumshulebolig

Noen av redskapene som ble brukt i «husbyggingen».

 

 


«Corazon de Jesus»

 

«Corazon de Jesus»
En skulptur av Jose Luis Marrero - 1996

 

 

«Corazon de Jesus»
En skulptur av Jose Luis Marrero - 1996

 

Oppe på et utsiktspunkt like ved byens sentrum rager en statue av Jesus mange meter i været.

 

 

 

Acusa

 

Acusa

 

Vel 7 kilometer sørvest for Artenara – på et platå langs veien som fører ned til Aldea San Nicolas i sør (ca 28 km) – ligger et forholdsvis flatt jordbruksområde, Acusa.

 

 

Fra Acusa ser en i øst Roque Bentayga og Roque Nublo

 

Fra Acusa ser en i øst Roque Bentayga og Roque Nublo - to av de viktigste fjellformasjonene for kanarierne i førspansk tid (før 1483).

 

 

Dagens kirkebygg i Acusa

 

Det første kapellet i Acusa, «la ermita», ble oppført I 1669.

Dagens kirkebygg i Acusa skriver seg imidlertid fra 1966. Det er viet til la Virgen de la Candelaria.

Det gamle kapellet lå utsatt til da den nye dammen som skaffer vann til jordbruksområdene ble bygget.

 

 

 

«Mirador del Junquillo» –

 

Også kalt «Mirador del Molino» (Utsiktspunktet ved mølla).
Ordet «Junquillo» brukes bl.a. om en type siv.

 

«Mirador del Molino»

Fra Acusa kan en kjøre videre ned mot Aldea San Nicolas i sør. Dette er et av de mer dramatiske veistykkene på øya.

 

Mirador del Junquillo ligger vel 500 m.o.h.

Fra parkeringen ved tårnet her har en en flott utsikt over dammene som forsyner drivhusene i nabokommunen med vann (se foto under).

 

 


Presa del Parralillo

 

Presa del Parralillo

 

De store dammene i «barrancoen» (dalen) nedenfor Acusa utgjør grensen mellom Artenara og nabokommunen Aldea San Nicolas. Her ser vi Presa del Parralillo

Legg merke til veien som er skutt ut i fjellsiden over demningen.

 

 

 

 

 

 


Noen lenker:

https://www.artenara.es/
https://es.wikipedia.org/wiki/Artenara

https://riscocaido.grancanaria.com/
https://riscocaido.grancanaria.com/ 
https://es.wikipedia.org/wiki/ (Risco Caido)

https://www.canarirural.com

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Gran Canaria - Diverse info:

Steder:

 


Kart

Avokado
Bananer
Den norske skolen

Dyr og insekter

Flyplassen

Gresshopper
Historie

Hoteller
Jardin Botanico

Julekrybber

Kamel

Kongepalme

 

 

Landbruk

Langtidsferie

Leiebil

Mango
Mat

Museer

Planteliv

Reiseselskaper

Rundtur GC

Sjømannskirken

Vann

Vær

Webkamera

 

 

 

Agüimes
Amadores

Arguineguin
Arinaga
Artenara

Ayacata
Ayagaures

Cenobio de Valeron

Cuatro Puertas

El Pajar
El Roque
Galdar

Guayadeque
Ingenio

Las Palmas
Maspalomas

 

 

Mogan
Patalavaca
Pico de las Nieves

Playa del Inglés
Puerto Rico
Puerto de Mogan
Roque Bentayga
Roque Nublo

San Bartolome

San Nicolas

Santa Lucia

Tejeda

Veneguera

Lenker

Start

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

All pictures
©
Geir Neverdal
unless otherwise specified.

 

https://www.otta2000.com/
https://www.grancanaria2000.com/
https://www.links4students.com/
https://www.norwegen1.com/

Geir Neverdal
 (Cand. philol./Lektor)

 

Jeg har selvsagt ingen kontroll med innholdet på de sidene som det linkes til - men forsøker så langt som mulig å velge seriøse og nyttige nettsteder. Internettet er imidlertid i stadig forandring, av og til overtar enkeltpersoner og "bedrifter" i nettets "gråsone" nettadresser som tidligere har vist til nyttige og informative sider. Det forekommer dessverre også at nettsider blir "hacket" og får forandret innhold.  Dersom du finner feil - eller om noen av lenkene her skulle peke til tvilsomme sider, vil jeg gjerne få tilbakemelding slik at jeg kan rette dette opp. Jeg minner videre om at dette er en gratistjeneste og at jeg selvsagt ikke kan ta noe ansvar for konsekvenser av mulige feil som måtte finnes på disse sidene eller de sidene det linkes til. Vær generelt kritisk til all informasjon du finner på Internett - og sjekk også med andre kilder dersom det er noe som er viktig for deg.