Informasjon og linker
 

     

 
   
 
   
 
   
 
 
 Gran Canaria 
   
Div. info
Kart
D.norske skolen
Dyr og insekter  
Flyplassen
Historie  

Hoteller

Jardin Botanico  
Julekrybber
Kongepalme  
 Landbruk NY
Langtidsferie
Leiebil NY
Mat NY
Museer  
Planteliv
Reiseselskaper  
Rundtur på øya
Sjømannskirken  
Vann
Vær  
Webkamera
 
   
Steder
 
Amadores
Arguineguin  
Ayagaures NY
Cuatro Puertas N
El Pajar NY
Las Palmas NY
Puerto Rico  
Roque Nublo
San Bartolome  
San Nicolas
Santa Lucia  
Tejeda
Veneguera  
Linker
Start  
 
 
St art
   
 
 

 

 

Planteliv

 


Afrikansk tulipantre - Spathodea campanulata
(Vokser ved treningssenteret i Arguineguin)

 
       
  Innhold på denne siden:  
       
  Gran Canarias flora
Agave
Bananer
Bougainvillea
Kanariafuru
Cardonal Tabaibal
Drage(blod)tre

Eukalyptustre
Fikenkaktus
Sypress
 
       
       
 
Gran Canarias flora

Gran Canarias flora er mangfoldig. 
Mer enn en fjerdedel av de vel 1900 kjente planteartene (karplanter) som finnes på øya forekommer bare her - hevdes det. I tillegg har en katalogisert ca 1100 arter av lav og 500 mosearter.

Her tar jeg for meg enkelte av disse - hovedsakelig noen av de mest iøynefallende for ferierende nordboer. (Nye planter/bilder vil bli lagt til etter hvert.)

Mange av de plantene vi i dag legger merke til på Gran Canaria er brakt til øya i nyere tid. Noen av disse utgjør et problem for de opprinnelige artene. Endemiske planter kan bli utkonkurrerte av nykommerne og faktisk stå i fare for å bli utryddet.

 
Agave

Agaveplanten Agave americana kommer opprinnelig fra Mellom-Amerika (Mexico) og er en vekst vi som turister fort legger merke til på grunn av den opptil 12 meter høye blomsterstanden.
Den blomstrer vanligvis bare en gang - når den er mellom 10 og 25 år gammel. Like før den blomstrer skyter en lang 'stilk' (stamme) mange meter i været. Blomstene er store og grønnaktige og dekker korte 'grener' i den øvre enden av 'stilken'.
På avstand ligner den litt på en liten furu med grener bare i toppen.

Etter blomstring dør noen av plantene - men rotskudd utvikler seg ofte til nye agaver.

Agaveplanten har tykke kjøttfulle blad - opptil 2 meter lange - som kan lagre store mengder vann. De vokser i en klase rundt den nederste delen av planten.

Av sevjen fra Agave americana lages i Mexico den alkoholholdige drikken "pulque". Tequila lages av Agave tequilana.

Les mer her (eng. wikipedia)

 

 
Bananer


Bananplantasje i nærheten av Sardina del Norte.

Dyrking av bananer har vært en viktig næringsvei på Gran Canaria. Det hevdes at kjøpmenn brakte planten med seg fra Guinea tidlig på 1500-tallet og at den først ble brukt som pyntevekst - men at den  etter hvert som en fikk mer hardføre sorter utviklet seg til å bli en av de viktigste eksportartiklene (på slutten av 1800-tallet).

Den kanariske bananen er mindre og søtere enn den bananen vi vanligvis kjøper i norske matbutikker. Land i Sør- og Mellom-Amerika produserer bananer både billigere og større og har langt på vei konkurrert ut Kanariøyene som bananprodusent når det gjelder det europeiske markedet.

Problematisk er også at den krever mye vann og er avhengig av forholdsvis høye murer som kan beskytte den mot passatvindene.

Når det gjelder smak er det likevel mange som foretrekker la enana  - eller 'dvergen' som den kanariske bananen også kalles.

(Les mer under landbruk)

 
Bougainvillea


Bougainvillea i Pueblo de Mogan - et usedvanlig stort eksemplar.

Denne tropiske planten tilhører familien Nyctaginaceae. Den stammer opprinnelig fra Sør-Amerika.
Blomstene er små - men blomsterstandene er omgitt av store fiolette eller røde svøpblad.
Mye brukt som prydbusk på Gran Canaria. Den kan bli opptil 12 meter og er forholdsvis tørkesterk.

Navnet har den etter den franske admiralen og oppdagelsesreisende Louis Antoine de Bougainville. Planten ble første gang registrert av europeere under hans jordomseiling i 1863.

 

Kanariafuru - Pinus Canariensis

Den stedegne Pinus Canariensis når en gjennomsnittlig høyde på 20-30 meter med en diameter på 0,5-1 meter der den har gode vekstvilkår, men det finnes unntak - som el Pino Gordo de Vilaflor ('den fete furua i Vilaflor' - ligger på Tenerife) som er 60 meter høy og har en stammediameter på 2,66 meter.

Pinus Canariensis vokser helst i de høyereliggende områdene og har en egen evne til å overleve skogbranner. Gjennom de lange furunålenes evne til å fange fuktighet fra tåke er den også en god vannkilde for omliggende vekster. De nyter godt av dryppavrenning fra disse.

Med europeerne fulgte en for sterk utnytting av furuskogene - bl. a.  p.g.a. bruk av trevirke til møbelproduksjon, dører og balkonger både på øyene og i Spania.

På Kanariøyene ble furu også brukt til tjærebrenning, til brensel og til å lage trekull - noe som førte til en utarming av bestanden.

Gran Canaria mistet slik 80% av furuskogen sin.

Les mer om "El Pino de Pilancones" noen kilometer nord for Maspalomas.

 

Cardonal Tabaibal


El Cardonal Tabaibal

Den som går turer i de lavere fjellområdene sør på øya kan ikke unngå å legge merke til denne planten. El cardonal tabaibal finner du opp til 700 m.o.h. Den vokser på steinrik jord med lite organisk materiale.
Den er en sukkulent som effektivt har tilpasset seg et miljø med høye temperaturer og lite fuktighet.
Plantesaften er giftig og ble tidligere brukt i fiske.

Planten finnes også på den marokkanske vestafrikakysten.
(Kilde) (Kilde)

I Venegera danner en skog av cardonal tabaibal bakgrunnen for oppføringen av første juledags "belen".


Et lite utsnitt av området hvor oppsettingen foregår.

 
Drage(blod)tre/Draketre - "Drago" - Dracaena draco


Tvilling-drageblodtrærne i den botaniske hagen på Gran Canaria.

Det sjeldne, ekte drageblodtreet 'Dracaena Draco' er stedegent for Kanariøyene.

De kanariske urinnvånerne laget trommer og skjold av treet - men det er først og fremst den rødfargete kvaen som sondres ut når barken snittes opp som har gitt treet dets navn. Det er  knyttet mange myter om helbredende virkning til dette stoffet.
Ved siden av den medisinske anvendelsen ble kvaen også brukt som fargestoff i lakk og maling.

Drageblodtreet i Galdar skal være det eldste på Gran Canaria. Det ble plantet her i 1718. - Stammen viser tallrike arr fra tappinger som er blitt gjort opp gjennom tidene.


Drageblodtreet i Galdar
Det ble plantet her i 1718 og vokser inne i huset

Drageblodtre på Tenerife
I 1868 ble et drageblodtre i Orotavadalen (Tenerife) ødelagt. Det hevdes å ha vært svært gammelt og skal i 1799 ifølge Alexander von Humboldt ha målt nesten 15 meter i omkrets like over jorden. Det ble påstått at treet hadde vært like stort på 1400-tallet.
Et flott eksemplar er i dag å se i Icod de los Vinos påTenerife.

"El Drago" er forøvrig Tenerifes symboltre.

 
Eukalyptustre


Dette eukalyptustreet vokser i Veguetaområdet i Las Palmas.

Det finnes rundt 700 eukalyptusarter.
På Gran Canaria vokser den blå Eukalyptus (Eucalyptus globulus) und den røde Eukalyptus (E. camaldulensis).
(kilde). Trærne er stort sett plantet - og er særlig benyttet som prydtre i byer, i alleer og langs veier.
Da Gran Canaria var et naturlig stoppested for den tidlige skipsfarten mellom Australia og Europa er det sannsynlig at frø og planter kom denne veien til øya.

Eucalyptus globulus kan på Tasmania bli over 90 meter høy - på Gran Canaria antydes en høyde mellom 30 og 40 meter.


Eukalyptustre i barrancoen ved Arguineguin - etter regnskyllet i feb./mars 2018


Del av eukalyptusallee i El Pajar.

 
Fikenkaktus - Opuntia ficus-indica


Fikenkaktus ved Ayagauresdemningen nord for Maspalomas

Fikenkaktus har gule, hvite eller røde blomster.
Det finnes flere hundre Opuntia-arter. Frukten på noen arter kan spises. Sjekk tilbudet i butikken der du handler på Gran Canaria.

Noen arter brukes som vertskap for en type lus (cochenille-lus også kalt skarlagenlus). Når du klemmer lusen flyter det ut et kraftig rødfarget stoff. Dette stoffet blir brukt som fargestoff i en del produkter (i dag bl. a. i matvarer og leppestift - E-120) - og dette røde fargestoffet var også hovedårsaken til at fikenkaktus i sin tid ble introdusert på Kanariøyene.

Det skal visstnok være behov for bortimot 150.000 lus for å lage en kilo av denne fargen.

I dag har planten også forvillet seg og kan være et problem enkelte steder - da den fortrenger sjeldne endemiske ('stedegne') arter. (Beitedyr som geit og sau unngår for eksempel de tornete plantene og det fører til en hardere beiting på stedegne planter som ikke har denne beskyttelsen).

På den positive siden hevdes det at planten hemmer erosjon og at den bedrer jordstrukturen - i tillegg til å øke nitrogen- og humusinnholdet i jorda.

Unngå å berøre kaktusen, piggene kan være nesten usynlige og er vanskelige å bli kvitt.


Nærbilde av cochenille-lus på et fikenkaktusblad.
(Foto tatt i Tenteniguada - i nærheten av Valsequillo på Gran Canaria)

 
Julestjerne -  (Euphorbia pulcherrima)


Julestjerner ved Pueblo de Mogan i 2003

I Norge er dette en potteplante (vortemelkfamilien).
På Kanariøyene kan planten bli flere meter høy og vokser gjerne som hagebusker/buskas (se bildet over). Blomstene er små og en legger nesten ikke merke til dem - men like under blomsten sitter de store høybladene som kan være intenst røde. - Hvite eller rosa varianter finnes også.
Den blomstrer midtvinters, desember-januar.

Det norske navnet henviser vel til blomstringstiden. På spansk benyttes bl.a. "flor de Navidad", "corona del Inca", "nochebuena", "flor de pascua"

Den kom til Europa tidlig på 18-hundretallet, opprinnelig fra Mexico.

Det engelske navnet "poinsettia" kommer av at Joel Roberts Poinsett ("the first United States Minister to Mexico") var den som i 1825 introduserte planten i USA.

Interessant er det også å lese om hvordan Paul Ecke Jr revolusjonerte markedsføringen av "julestjerner" i USA - og "skapte" koblingen mot jul.


Nærbilde av kanarisk julestjerne

 
Ekte sypress eller middelhavssypress (Cupressus sempervirens)

Cupressaceae (sypress-, einerfamilien) - her kan også Taxodiaceae (sumpsypressfamilien) inngå.

I denne familien finner vi en stor variasjon av planter fra små vekster til de enorme Redwoodtrærne i California (opptil 120 meter høye, 8 meter i diameter og 3000 år gamle).

Cupressus sempervirens eller italiensk sypress kan bli rundt 35 meter høy og 1000 år gammelt.
Den har siden tidlige tider vært et symbol for sorg (i senere tid også for udødelighet).
Den 1100 år gamle porten til St. Peterskirken i Roma skal være laget av dette treslaget - det er svært harpiksholdig og råtner ikke  - selv etter å ha ligget i vann i lang tid.

 
 
 
 
 
   

All pictures
©
GN

   
 

www.otta2000.com
www.grancanaria2000.com
www.links4students.com
www.norwegen1.com

Geir Neverdal
 (Lektor)

 

 

(Vi har selvsagt ingen kontroll med innholdet på de sidene som det linkes til - men forsøker så langt som mulig å velge seriøse og nyttige nettsteder. Internettet er imidlertid i stadig 
forandring, av og til overtar enkeltpersoner og "bedrifter" i nettets "gråsone" nettadresser som tidligere har vist til nyttige og informative sider. Det forekommer dessverre også 
at nettsider blir "hacket" og får forandret innhold.  Dersom du finner feil - eller om noen av linkene her skulle peke til tvilsomme sider  vil vi gjerne få tilbakemelding slik at vi kan 
rette dette opp. Vi minner videre om at dette er en gratistjeneste og at vi selvsagt ikke kan ta noe ansvar for konsekvenser av mulige feil som måtte finnes på disse sidene 
eller de sidene det linkes til. Vær generelt kritisk til all informasjon du finner på Internett - og sjekk også med andre kilder dersom det er noe som er viktig for deg.)


A