Store no. leksikon   Wikipedia

links4students.com | otta2000.com | grancanaria2000.com | norwegen1.com

Oppdatert: 6. april 2024


Logo GC
Over 20 år på nettet – siden mai 2001

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Startside
Div. info

 

Kart


Avokado
Bananer
Den norske skolen

Dyr og insekter

Flyplassen

Gresshopper
Historie

Hoteller

Jardin Botanico

Julekrybber

Kamel

Kongepalme

Landbruk

Langtidsferie

Leiebil
Mandler

Mango
Mat

Museer

Planteliv

Reiseselskaper

Rundtur GC

Sjømannskirken

Vann

Vær

Webkamera

 

 

Steder

 

Agüimes
Amadores

Arguineguin
Arinaga
Artenara

Ayacata
Ayagaures

Cazadores
Cenobio de Valeron

Cuatro Puertas

El Pajar
El Roque

Galdar

Guayadeque
Ingenio

Las Palmas
Maspalomas

Mogan
Patalavaca
Pico de las Nieves
Playa del Inglés
Puerto Rico

Puerto de Mogan
Roque Bentayga
Roque Nublo

San Bartolome

San Nicolas

Santa Lucia

Tejeda

Veneguera

Lenker

Start

 

 

Gamle indeks-
sider

 

 

 

 

 

Rundtur på Gran Canaria

Del IV

 

 

Sørvestkysten: Aldea de San Nicolás - Puerto Rico

 

 

Kart Aldea - Puerto Rico

 

NB! Gode detaljerte og søkbare kart over Kanariøyene finner du her.

 

 

 

Utsikt over La Aldea de San Nicolás-dalen fra øst.

Utsikt over La Aldea de San Nicolás-dalen fra øst.

 

 

La Aldea de San Nicolás (kommunen)

Etter å ha kjørt gjennom tunnelen forlater du vestkysten.
Da åpner utsikten seg mot øst og den store La Aldea de San Nicolás-dalen ligger under deg. Fjellsiden som du nå kjører ned er ikke fullt så bratt, veien er god og du er snart nede ved Puerto de La Aldea.

La Aldea de San Nicolás, het fram til 2005 San Nicolás de Tolentino.
(Kommunesenteret heter det samme som kommunen.)

Her bor det litt over 7500 personer (2023) (Kilde). - En nedgang på ca. 100 siden 2017.
Denne fruktbare dalen var det viktigste området for urinnvånerne vest på øya med mange bosettinger spredd utover - knyttet til vannkildene her.
Et av de blodigste slagene under erobringstiden fant sted litt lenger sør - ved Tasartico. En større avdeling spanjoler ble der nedkjempet av de innfødte.

Med erobrerne kom etter 1483 også nyfordeling av vannkilder og jord til spanske adelsfamilier - noe som førte til turbulente tider i århundrene etterpå. (Kilde 1) (Kilde 2)

Tomatproduksjon for eksport er fremdeles viktig for kommunen - men i senere tid utgjør uvisshet knyttet til internasjonale konjunkturer og EUs jordbrukspolitikk usikkerhetsmomenter.
Fra 2002 til 2013 er en del av arealet derfor omlagt til dyrking av andre grønnsaker og frukt.
Det er ikke gunstig å være for avhengig av ét - eller få produkter når det gjelder kommunens økonomi.

Når dét er sagt, så må det jo innrømmes at de klimatiske forholdene svært gunstige for slik produksjon her.


Puerto de La Aldea.

Her åpner dalen seg mot havet - og etter de steile bergveggene på nordvestkysten kan det være avslappende å rusle litt langs stranda. Noen små restauranter serverer lokale fiskeretter og dersom du selv har fiskestanga med kan du prøve lykken ute på moloen.

Det er vanligvis lite turister på dette stedet. Puerto de La Aldea og La Aldea de San Nicolás ligger noe uveisomt til.  - Det er en ganske slitsom kjøretur hit - enten du kommer sørfra eller nordfra. Gjennomsnittshastigheten er lav og veistandarden minner om vestlandsveier på 1960-tallet - svingete og smal. Hele strekningen har imidlertid fast veidekke.

 

Puerto de La Aldea

Puerto de La Aldea

Dette området var viktig i førspansk tid og hadde den største bosettningen av urinnvånere vest på øya.
Rester av boplasser er utgravd like ved havna.

Utgraving ved Puerto de La Aldea.

Utgraving ved Puerto de La Aldea. En sterk zoomlinse er brukt - derfor virker Roque Nublo i bakgrunnen å være mye nærmere enn den er.

I 1352 - over hundre år før spanjolene erobret Gran Canaria - etablerte en gruppe mallorkanske misjonærer seg her. De bygde et lite kapell til ære for San Nicolás de Tolentino, derav det gamle navnet som ble brukt fram til 2005. (kilde)

Lite skjedde her før slutten av attenhundretallet. Området var temmelig isolert.
Da tomatproduksjonen skjøt fart, ble imidlertid behovet for eksporthavn stort og 1898-1900 ble kaianlegg og infrastruktur bygd.

Med kaianlegg kom også fiskere fra Agaete.
I perioden 1912-20 etablerte disse seg - noen også med dampbåter.

 

Puerto de La Aldea  (Arkivfoto 2005)

Puerto de La Aldea  (Arkivfoto 2005)

 

Fram til 1939 var havna egentlig eneste vei til og fra dalen - bl.a. for utførsel av landbruksproduktene. Dette året ble den rasutsatte veien til Agaete - langs vestkysten åpnet. (Kilde)

 

Puerto de La Aldea

Puerto de La Aldea. (Arkivfoto)

 

El Charco - "La fiesta del Charco"

 

El Charco - arkivfoto.

El Charco - arkivfoto.

 

Den 11 september hvert år feires her "la fiesta del Charco". En eldgammel tradisjon basert på en skikk urinnvånerne hadde.
Det var et fiske hvor de benyttet sevje fra cardones og tabaibas til å bedøve fisk i dammer ("charcas") i kystområdene.

Flere tusen mennesker samler seg rundt dammen i Puerto de La Aldea. På et gitt tidspunkt styrter de ut i dammen og førsøker å fange fisk med hendene eller med korger.

Denne linken viser et youtubeopptak av El Charco-fisket i 2016.

 

La Aldea de San Nicolás (kommunesenteret)

 

 

La Aldea de San Nicolás - turistinformasjonen i kommunesenteret. (Arkivfoto)

 La Aldea de San Nicolás - turistinformasjonen i kommunesenteret. (Arkivfoto)

 

I kommunesenteret, like ved turistinformasjonen svinger GC200 sørover.
Veien slynger seg gjennom drivhusområder opp til åskammen Degollada de la Aldea og krysset hvor veien til Tasartico tar av vestover.

Her ligger også en liten kiosk hvor det av og til er mulig å kjøpe forfriskninger.

 

Tasartico og Playa de Güi-Güi

Følgende egner seg som egen dagstur:
Den som ønsker å se en av de mest omtalte strendene på Gran Canaria, kan kjøre ned Tasarticodalen. Her passerer du Casas Blancas, et mindre sted med en vakker liten kirke og en skole som i dag er nedlagt.

 

 

Kirken i Casas Blancas ("De Hvite Hus") et stykke nede i Tasarticodalen

Kirken i Casas Blancas ("De Hvite Hus") et stykke nede i Tasarticodalen

 

Etter vel 6 km må en parkere bilen ved Las Rosas. Derfra går det en bratt sti opp fjellsiden til et pass. På den andre siden fortsetter stien ned til Playa de Güi-Güi-Grande (den store Güi-Güi-stranda. Litt lenger nord ligger Playa de Güi-Güi-Chico (den lille Güi-Güi-stranda). Turen over passet tar mer enn 2 timer en vei.
Strendene kan bare nås til fots - eller med båt.

 

Bildet er tatt fra passet - og viser dalen ned mot Playa de Güi-Güi - Grande.

Bildet er tatt fra passet - og viser dalen ned mot Playa de Güi-Güi - Grande.

 

Slaget ved "Ajodar" (ved Tasartico)

Slaget ved den naturlige fjellfestningen "Ajodar" - sannsynligvis "Montaña de Los Ograzos", i dag Montaña de las Ho(r)gazales var et av spanjolenes største tap i erobringstiden før 1483.

De fleste av 200 soldater utrustet med armbrøster ble der drept sammen med anføreren, Capitán Miguel de Mújica.

 

Fuente de los Azulejos

Etter Tasartico-veikrysset fortsetter GC200 videre sørøstover.
Vi passerer avkjøringen til Tasarte, et jordbruks- og småfedriftområde, (tomater, meloner, papaya, avokado, mango, bananer - samt sau og geit). Her bor det bortimot 700 mennesker.

Ca 5 km etter Tasarte dukker Fuente de los Azulejos opp.

 

 

Los Azulejos

Los Azulejos

Dette fargesprakende naturfenomenet av en fjellside skal være resultatet av vulkanske utbrudd der en magmablanding støtte sammen med vann. Lignende naturfenomen finnes også flere andre steder på øya, men i mindre målestokk. (Kilde)
Mange turister stopper ved kiosken som selger forfriskninger, frukt og lokale spesialiteter for å se på en av Gran Canarias geologiske attraksjoner.

 

Veneguera

Litt lenger nede i dalen ligger Veneguera. (142 innbyggere i 2023)
Hit har turismen med sine hotellsiloer og kjøpesenter ikke nådd. Etter en lang kamp har lokalbefolkningen reddet dalen fra utbyggingsplaner og den har i dag status som et beskyttet naturområde.

 

Casas de Veneguera

Casas de Veneguera

 

Kommer du til dette stedet i jula, har du en mulighet til å få oppleve hvordan livet artet seg på landsbygda på Gran Canaria før charterturismens tid.

Her arrangerer innbyggerne hver jul en helt spesiell forestilling med opptog, servering av smaksprøver på tradisjonsmat og tablåer som viser hvordan livet på Gran Canaria artet seg før i tiden. Det meste foregår utendørs, etter at solen har gått ned, - i en kaktusskog.
Tusenvis av mennesker kommer hit for å se på - og oppleve den spesielle stemningen.
Bak dette ligger en imponerende dugnadsinnsats.

 

Maria og Josef med Jesusbarnet i Veneguera. - 25. desember hvert år.

Maria og Josef med Jesusbarnet i Veneguera. - 25. desember hvert år.

 

Restaurant med et lite museum

Like etter Veneguerakrysset ligger et serveringssted på utsiden av veien. Et lite museum er også innredet i tilknytning til restauranten.
Herfra har en flott utsikt utover Venegueradalen.

 

Et lite museum

Arkivfoto

 

Etter å ha kjørt over åsen og ned mot Pueblo de Mogán passerer en veikrysset hvor veien opp til nasjonalparken og Presa de las Niñas tar av. Når det regner - eller nettopp har regnet, bør en unngå denne. Den er rasutsatt.

 

Pueblo de Mogán

Etter ytterligere noen kilometer kjører du inn i Pueblo de Mogán, det administrative senteret for Mogán kommune, - den sørvestre delen av Gran Canaria. Området strekker seg fra Veneguera helt til Arguineguin og inneholder titusenvis av gjestesenger i Puerto de Mogán, Playa de Cura, Amadores, Puerto Rico, Patalavaca og Arguineguin. -

I hele kommunen er det ca. 20 000 fastboende - i kommunesenteret rundt 1400 mennesker. (Kilde)

Dersom du ønsker å oppleve en noe fredeligere tilværelse enn det sydende folkelivet på turiststrendene i sør, kan en stopp i Pueblo de Mogán passe godt. En liten park rundt frilufts-scenen i sentrum innbyr til ettertenksomhet og ro. Her kan en la inntrykkene synke inn og blikket hvile på eksotiske vekster, kanarisk arkitektur eller fjellformasjonene rundt den lille byen.
Ved juletider pyntes også trærne rundt kirken noen ganger med pakker og sløyfer i alle farger.

NB
I 2023 er parken ovenfor kommunehuset under renovering og for tiden ikke tilgjengelig – men plazaen og serveringskiosken nedenfor kommunehuset, ved siden av kirken, er nyoppusset og anbefales!

 

 

Ayuntamiento de Mogán - "kommunehuset" i Pueblo de Mogán. (Arkivfoto)

Ayuntamiento de Mogán - "kommunehuset" i Pueblo de Mogán. (Arkivfoto)

 

Mogándalen var viktig også i førspansk tid - med mange arkeologiske funnsteder.

Det hevdes at Pueblo de Mogán ble anlagt oppe i dalen fordi en nede ved sjøen var mer utsatt for piratangrep. Tidene var usikre.

Andre farer var det også. I 1851 ble Mogán isolert under et kolerautbrudd på øya. (Kilde)

I nyere tid er Mogán blitt et yndet oppholdssted for kunstnere av forskjellig slag.

 

Iglesia de San Antonio de Padua

 

Iglesia de San Antonio de Padua - like nedenfor kommunehuset i Mogán

Iglesia de San Antonio de Padua - like nedenfor kommunehuset i Mogán

 

På 1700-tallet utvandret Matías Sarmiento fra Tejeda til til Cuba. Han ble en stor land-eier der.
På sine eldre dager bestemte Sarmiento seg for å bekoste et kapell viet til San Antonio de Padua i Mogán - og i 1793 begynte han å sende midler og gjenstander til sin nevø med dette for øye.
Nå gikk det ikke så bra i begynnelsen. Pengene gikk ikke til nevnte formål.
Rundt 1803 tok Sarmiento derfor grep og tvang nevøen til å sett i gang prosjektet - og en kjent arkitekt / planlegger fra Guia, José Luján Pérez ble tildelt oppdraget.
Da oppdragsgiveren døde - i 1809 - hadde byggingen så vidt begynt.
Kirken sto ferdig fem år senere - i 1814.

Omtrent samtidig med at Eidsvollsmennene formulerte den norske grunnloven.

 

El Molino de Viento / Molino Quemado

 

El Molino de Viento / Molino Quemado

El Molino de Viento / Molino Quemado

 

Mølla noen hundre meter fra kommunehuset skriver seg sannsynligvis fra andre halvdel av 1800-tallet. Nøyaktig byggedato er ikke kjent.
I 1875 brant den – det er flere versjoner når det gjelder bakgrunnen for dette – les mer her.

 
I mer enn hundre år gikk den så under navnet "El Molino Quemado" (den brente mølla).
I 1999 inngikk imidlertid kommunestyret i Mogán en avtale med snekkermester Jose Abreut Morales om gjenoppbygging - og den er i dag ferdig restaurert og funksjonsdyktig.

NB
I 2023 er området / parken rundt mølla under renovering. Forhåpentligvis er arbeidet ferdigstilt i løpet av 2024.

 

el molino

Detalj fra interiøret (kvernstein)

 

Rundt mølla legger en merke til kjøkkengjenstander i stor størrelse. Kaffekanne, kaffekvern, primus, strykejern etc. Disse har tilknytning til en lokal fiesta, en "romeria".

 

En flere meter høy kaffekanne ved vindmølla

En flere meter høy kaffekanne ved vindmølla

 

Puerto de Mogán

Ved utløpet av Barranco de Mogán ligger Puerto de Mogán, en tidligere fiskerlandsby.
I dag lever stedet av turismen, men det har likevel sin helt spesielle karakter. Det minner litt om en miniutgave av Venezia med sine kanaler, båter, blomster og sin særegne arkitektur.
Rundt havna ligger et stort antall restauranter. Utbudet av fisk er godt - fersk vare leveres daglig av de lokale fiskebåtene - og et måltid her, mens kveldssola synker i havet i vest, er kanskje ikke av de verste tingene å ta med seg?

Det er vakkert i Puerto de Mogán - og reiser en først til Gran Canaria bør en finne tid til et besøk. Veien hit er imidlertid - som tidligere nevnt - både smal og svingete hvis du kommer fra nord. Fra øst derimot, har en valget mellom motorveien eller den gamle kystveien fra Puerto Rico (- når den ikke er sperret av ras).

For den som ikke har leiebil og ikke ønsker å ta bussen kan det være mer avslappende å ta båt fra Arguineguin eller Puerto Rico.

 

Puerto de Mogán

Puerto de Mogán

 

Puerto de Mogán - undervannsbåt

Puerto de Mogáns 'Yellow Submarine' er et av de mer eksotiske tilbudene. Det er utrolig hvor mange mennesker som får plass ombord. Les mer om den her (norsk tekst)

 

Kystveien - sett fra havna i Puerto de Mogán.

Kystveien - sett fra havna i Puerto de Mogán. Legg merke til bussen oppe i fjellsida.

Kystveien til Puerto Rico - spennende og vakker
- men ble i 2020 stengt for all ferdsel.

Like etter Puerto de Mogán går veien opp i høyden igjen og en kort strekning er den hogget inn i fjellveggen som på høyre side stuper ned i sjøen. Der den gjør en 90 graders sving under et fjelloverheng har en et praktfullt utsyn utover Puerto de Mogán og havet. Det er imidlertid ikke mulig å stoppe - svingen er uoversiktlig - og du kunne godt møte en av bussene fra Puerto Rico her. - Så sjåføren måtte konsentrere seg om veien og la passasjerene nyte utsikten :-).
Trafikken er i det hele tatt atskillig tettere etter at du har forlatt Puerto de Mogán. Om ettermiddagen er mange på vei til og fra badestrender, hoteller, restauranter og innkjøpsrunder. Den smale og svingete kystveien i sør utgjorde derfor voksende problem - etter hvert som nye turistbedrifter kom til.
For å avlaste kystveien ble derfor en forlengelse av motorveien fra Arguineguin til Mogán bygget. Det meste av denne strekningen ligger i tunnel.

I 2020 ble denne strekningen av kystveien stengt med en høy mur (der pila peker på bildet over) på grunn av ras.  Dette skaper store problemer for syklister og gående da disse ikke kan benytte motorveien for å komme seg østover – eller vestover.

For å avhjelpe dette ble det (2020) besluttet å bygge en ny veitunnel forbi rasstedet - slik at den gamle kystveien kan åpnes igjen. Dette arbeidet vil ta tid – så enn så lenge må en benyttet motorveien for å komme videre østover.

Dersom du ved første kryss svinger av fra motorveien og kjører ned til Taurito, kan du derfra fortsette langs kystveien. Da vil du et stykke før du kommer til Taurodalen - på høyre side - se en av de mange merkelige fjellformasjonene på Gran Canaria. Vulkanske bergarter av varierende hardhet har sammen med erosjon ført til iøynefallende berg- og steinformer.

Denne er blitt kjent fordi den ligner på en liggende kamel.

 

En liggende kamel - steinformasjon

 

Nå nærmer du deg slutten av rundturen.
Etter å ha passert Taurodalen og Amadores-stranden er du tilbake der du startet 10-12 timer tidligere. Forhåpentligvis noen gode erfaringer og opplevelser rikere.

I, II, III, IV

...  ...

Dag H. forteller om sitt opphold på Gran Canaria

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Gran Canaria - Diverse info:

Steder:

 


Kart

Avokado
Bananer
Den norske skolen

Dyr og insekter

Flyplassen

Gresshopper
Historie

Hoteller
Jardin Botanico

Julekrybber

Kamel

Kongepalme
Landbruk

 

 

 

Langtidsferie

Leiebil
Mandler

Mango
Mat

Museer

Planteliv

Reiseselskaper

Rundtur GC

Sjømannskirken

Vann

Vær

Webkamera

 

 

 

Agüimes
Amadores

Arguineguin
Arinaga
Artenara

Ayacata
Ayagaures

Cazadores
Cenobio de Valeron

Cuatro Puertas

El Pajar
El Roque
Galdar

Guayadeque
Ingenio

Las Palmas

 

 

Maspalomas
Mogan

Patalavaca
Pico de las Nieves

Playa del Inglés
Puerto Rico
Puerto de Mogan
Roque Bentayga
Roque Nublo

San Bartolome

San Nicolas

Santa Lucia

Tejeda

Veneguera

Lenker

Start

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

All pictures
©
Geir Neverdal
unless otherwise specified.

 

https://www.otta2000.com/
https://www.grancanaria2000.com/
https://www.links4students.com/
https://www.norwegen1.com/

Geir Neverdal
 (Cand. philol./Lektor)

 

Jeg har selvsagt ingen kontroll med innholdet på de sidene som det linkes til - men forsøker så langt som mulig å velge seriøse og nyttige nettsteder. Internettet er imidlertid i stadig forandring, av og til overtar enkeltpersoner og "bedrifter" i nettets "gråsone" nettadresser som tidligere har vist til nyttige og informative sider. Det forekommer dessverre også at nettsider blir "hacket" og får forandret innhold.  Dersom du finner feil - eller om noen av lenkene her skulle peke til tvilsomme sider, vil jeg gjerne få tilbakemelding slik at jeg kan rette dette opp. Jeg minner videre om at dette er en gratistjeneste og at jeg selvsagt ikke kan ta noe ansvar for konsekvenser av mulige feil som måtte finnes på disse sidene eller de sidene det linkes til. Vær generelt kritisk til all informasjon du finner på Internett - og sjekk også med andre kilder dersom det er noe som er viktig for deg.