|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
links4students.com | otta2000.com | grancanaria2000.com
| norwegen1.com |
Oppdatert: 6. april 2024 |
||||||||||||||||||
|
|||||||||||||||||||
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Steder Guayadeque Mogan Puerto de Mogan |
Rundtur på Gran Canaria Del IV Sørvestkysten: Aldea de San Nicolás - Puerto Rico NB! Gode detaljerte og søkbare
kart over Kanariøyene finner du her. Utsikt over
La Aldea de San Nicolás-dalen fra øst. La Aldea de San Nicolás (kommunen) Etter å ha kjørt gjennom tunnelen
forlater du vestkysten. La Aldea de San Nicolás, het fram til 2005 San Nicolás de
Tolentino. Her bor det litt over 7500 personer
(2023) (Kilde). - En nedgang på ca. 100 siden 2017. Med erobrerne kom etter 1483 også
nyfordeling av vannkilder og jord til spanske adelsfamilier - noe som førte
til turbulente tider i århundrene etterpå. (Kilde 1) (Kilde 2) Tomatproduksjon for eksport er
fremdeles viktig for kommunen - men i senere tid utgjør uvisshet knyttet til
internasjonale konjunkturer og EUs jordbrukspolitikk usikkerhetsmomenter. Når dét er sagt, så må det jo
innrømmes at de klimatiske forholdene svært gunstige for slik produksjon her. Her åpner dalen seg mot havet - og etter
de steile bergveggene på nordvestkysten kan det være avslappende å rusle litt
langs stranda. Noen små restauranter serverer lokale fiskeretter og dersom du
selv har fiskestanga med kan du prøve lykken ute på moloen. Det er vanligvis lite turister på
dette stedet. Puerto de La Aldea og La Aldea de San Nicolás ligger noe
uveisomt til. - Det er en ganske slitsom kjøretur hit - enten du kommer
sørfra eller nordfra. Gjennomsnittshastigheten er lav og veistandarden minner
om vestlandsveier på 1960-tallet - svingete og smal. Hele strekningen har
imidlertid fast veidekke. Puerto de La
Aldea Dette området var viktig i førspansk tid og hadde den største
bosettningen av urinnvånere vest på øya. Utgraving
ved Puerto de La Aldea. En sterk zoomlinse er brukt - derfor virker Roque
Nublo i bakgrunnen å være mye nærmere enn den er. I 1352 - over hundre år før spanjolene
erobret Gran Canaria - etablerte en gruppe mallorkanske misjonærer seg her.
De bygde et lite kapell til ære for San Nicolás de
Tolentino, derav det gamle navnet som ble brukt fram til 2005. (kilde) Lite skjedde her før slutten av
attenhundretallet. Området var temmelig isolert. Med kaianlegg kom også fiskere fra
Agaete. Puerto de La
Aldea (Arkivfoto 2005) Fram til 1939 var havna
egentlig eneste vei til og fra dalen - bl.a. for utførsel av
landbruksproduktene. Dette året ble den rasutsatte veien til Agaete - langs
vestkysten åpnet. (Kilde) Puerto de La
Aldea. (Arkivfoto) El Charco - "La fiesta del Charco" El Charco -
arkivfoto. Den 11 september hvert år feires her "la
fiesta del Charco". En eldgammel tradisjon basert på en skikk
urinnvånerne hadde. Flere tusen mennesker samler seg rundt
dammen i Puerto de La Aldea. På et gitt tidspunkt styrter de ut i dammen og
førsøker å fange fisk med hendene eller med korger. Denne linken viser et youtubeopptak av El
Charco-fisket i 2016. La
Aldea de San Nicolás (kommunesenteret) La Aldea de
San Nicolás - turistinformasjonen i kommunesenteret. (Arkivfoto) I kommunesenteret, like ved
turistinformasjonen svinger GC200 sørover. Her ligger også en liten kiosk hvor
det av og til er mulig å kjøpe forfriskninger. Tasartico og Playa de Güi-Güi Følgende egner seg som egen dagstur: Kirken i
Casas Blancas ("De Hvite Hus") et stykke nede i Tasarticodalen Etter vel 6 km må en parkere bilen ved
Las Rosas. Derfra går det en bratt sti opp fjellsiden til et pass. På den
andre siden fortsetter stien ned til Playa de Güi-Güi-Grande (den store
Güi-Güi-stranda. Litt lenger nord ligger Playa de Güi-Güi-Chico (den lille
Güi-Güi-stranda). Turen over passet tar mer enn 2 timer en vei. Bildet er
tatt fra passet - og viser dalen ned mot Playa de Güi-Güi - Grande. Slaget ved "Ajodar" (ved
Tasartico) Slaget ved den naturlige fjellfestningen "Ajodar" - sannsynligvis
"Montaña de Los Ograzos", i dag Montaña
de las Ho(r)gazales var et av spanjolenes største tap i erobringstiden før 1483. De fleste av 200 soldater utrustet med
armbrøster ble der drept sammen med anføreren, Capitán Miguel de Mújica. Fuente de los Azulejos Etter Tasartico-veikrysset fortsetter GC200
videre sørøstover. Ca 5 km etter Tasarte dukker Fuente
de los Azulejos opp. Los Azulejos Dette fargesprakende naturfenomenet av
en fjellside skal være resultatet av vulkanske utbrudd der en magmablanding
støtte sammen med vann. Lignende naturfenomen finnes også flere andre steder
på øya, men i mindre målestokk. (Kilde) Litt lenger nede i dalen ligger Veneguera.
(142 innbyggere i 2023) Casas de
Veneguera Kommer du til dette stedet i jula, har
du en mulighet til å få oppleve hvordan
livet artet seg på landsbygda på Gran Canaria før charterturismens tid. Her arrangerer innbyggerne hver jul en
helt spesiell forestilling med opptog, servering av smaksprøver på
tradisjonsmat og tablåer som viser hvordan livet på Gran Canaria artet seg
før i tiden. Det meste foregår utendørs, etter at solen har gått ned, - i en
kaktusskog. Maria og Josef med Jesusbarnet i Veneguera. - 25. desember hvert år. Restaurant med et
lite museum Like etter Veneguerakrysset ligger et
serveringssted på utsiden av veien. Et lite museum er også innredet i
tilknytning til restauranten. Arkivfoto Etter å ha kjørt over åsen og ned mot
Pueblo de Mogán passerer en veikrysset hvor veien opp til nasjonalparken og
Presa de las Niñas tar av. Når det regner - eller nettopp har regnet, bør en
unngå denne. Den er rasutsatt. Pueblo de Mogán I hele kommunen er det ca. 20 000 fastboende
- i kommunesenteret rundt 1400 mennesker. (Kilde) Dersom du ønsker å oppleve en noe
fredeligere tilværelse enn det sydende folkelivet på turiststrendene i sør,
kan en stopp i Pueblo
de Mogán passe godt. En liten park rundt frilufts-scenen i sentrum innbyr
til ettertenksomhet og ro. Her kan en la inntrykkene synke inn og blikket
hvile på eksotiske vekster, kanarisk arkitektur eller fjellformasjonene rundt
den lille byen. NB Ayuntamiento de Mogán - "kommunehuset" i Pueblo
de Mogán. (Arkivfoto) Mogándalen var viktig også i førspansk
tid - med mange arkeologiske funnsteder. Det hevdes at Pueblo de Mogán ble
anlagt oppe i dalen fordi en nede ved sjøen var mer utsatt for piratangrep.
Tidene var usikre. Andre farer var det også. I 1851 ble
Mogán isolert under et kolerautbrudd på øya. (Kilde) I nyere tid er Mogán blitt et yndet
oppholdssted for kunstnere av forskjellig slag. Iglesia de San Antonio de Padua Iglesia de San Antonio de Padua - like nedenfor kommunehuset i Mogán På 1700-tallet utvandret Matías
Sarmiento fra Tejeda
til til Cuba. Han ble en stor land-eier der. El Molino de Viento / Molino Quemado El Molino de Viento / Molino Quemado Mølla noen hundre meter fra
kommunehuset skriver seg sannsynligvis fra andre halvdel av 1800-tallet.
Nøyaktig byggedato er ikke kjent. NB Detalj fra interiøret (kvernstein) Rundt mølla legger en merke til
kjøkkengjenstander i stor størrelse. Kaffekanne, kaffekvern, primus,
strykejern etc. Disse har tilknytning til en lokal fiesta, en
"romeria". En flere meter høy kaffekanne ved vindmølla Puerto de Mogán Puerto de Mogán Puerto de Mogáns 'Yellow Submarine' er
et av de mer eksotiske tilbudene. Det er utrolig hvor mange mennesker som får
plass ombord. Les mer om den her
(norsk tekst) Kystveien -
sett fra havna i Puerto de Mogán. Legg merke til bussen
oppe i fjellsida. Kystveien
til Puerto Rico - spennende og
vakker I 2020 ble denne
strekningen av kystveien stengt med en høy mur (der pila peker på
bildet over) på grunn av ras. Dette
skaper store problemer for syklister og gående da disse ikke kan benytte
motorveien for å komme seg østover – eller vestover. For å avhjelpe
dette ble det (2020) besluttet å bygge en ny veitunnel forbi rasstedet - slik
at den gamle kystveien kan åpnes igjen. Dette arbeidet vil ta tid – så enn så
lenge må en benyttet motorveien for å komme videre østover. Dersom du ved første kryss svinger av fra
motorveien og kjører ned til Taurito, kan du derfra fortsette langs kystveien.
Da vil du et stykke før du kommer til Taurodalen - på høyre side - se en av
de mange merkelige fjellformasjonene på Gran Canaria. Vulkanske bergarter av
varierende hardhet har sammen med erosjon ført til iøynefallende berg- og
steinformer. Denne er blitt kjent fordi den ligner
på en liggende kamel. Nå nærmer du deg slutten av rundturen.
...
... Dag H.
forteller om sitt opphold på Gran Canaria |
||||||||||||||||||
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Steder: |
|||||||||||||||||||
|
|||||||||||||||||||
|
|
|
|
Maspalomas |
|||||||||||||||
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
All pictures https://www.otta2000.com/ Geir Neverdal Jeg har selvsagt ingen kontroll
med innholdet på de sidene som det linkes til - men forsøker så langt som
mulig å velge seriøse og nyttige nettsteder. Internettet er imidlertid i
stadig forandring, av og til overtar enkeltpersoner og "bedrifter"
i nettets "gråsone" nettadresser som tidligere har vist til nyttige
og informative sider. Det forekommer dessverre også at nettsider blir
"hacket" og får forandret innhold. Dersom du finner feil -
eller om noen av lenkene her skulle peke til tvilsomme sider, vil jeg gjerne
få tilbakemelding slik at jeg kan rette dette opp. Jeg minner videre om at dette er
en gratistjeneste og at jeg selvsagt ikke kan ta noe ansvar for konsekvenser
av mulige feil som måtte finnes på disse sidene eller de sidene det linkes
til. Vær generelt kritisk til all informasjon du finner på Internett - og
sjekk også med andre kilder dersom det er noe som er viktig for deg. |
|||||||||||||||||||
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|