La Aldea de San Nicolás
Før 2005: San Nicolás de Tolentino
Fra kommunesenteret.
Arkivfoto fra 2002, innfelt et bilde av bygningen fra 2020.
(NB!
Gode detaljerte og søkbare kart
over Kanariøyene finner du her)
Kart som viser kommunen La Aldea de San
Nicolás på vestkysten av Gran Canaria.
Kart lånt fra OpenStreetMap - «©
OpenStreetMap-bidragsyterne».
La Aldea de San Nicolás (kommunen)
Når du kjører fra Mogan langs GC200
og kommer til åsryggen hvor veien ned til Tasartico tar av, får du en
praktfull utsikt over den store La Aldea de San Nicolas-dalen.
Navneskifte
Kommunen het fra1957 San
Nicolás de Tolentino - men tok i 2005 tilbake sitt gamle navn: La
Aldea de San Nicolás.
(Kommunesenteret heter det samme som kommunen)
Bildet er tatt fra toppen av åsryggen der
sideveien sørover, ned til Tasartico tar av.
Denne fruktbare dalen var det
viktigste området for urinnvånerne vest på øya med mange bosettinger spredd
utover - knyttet til vannkildene her.
Av avgjørende betydning for
jordbruket her er de store dammene litt lenger oppe i fjellet.
Les mer ...
Noen tall
Her bor det litt over 7500
personer (2020).
De har hatt en kraftig nedgang på over 1100 innbyggere på under 10 år. (Kilde)
Dette har vel sammenheng med svært
dårlige veiforbindelser til resten av øya og flere tilgjengelige
arbeidsplasser i kommunene lengre øst.
Når den nye motorveien nordover til
Agaete om to-tre år står ferdig, kortes reisetiden til Las Palmas
betraktelig! – Kanskje vil dette også skape flere arbeidsplasser i kommunen
og føre til en økning i folketallet?
Gjennomsnittsalderen
Gjennomsnittsalderen ligger på 44 år
(2018), noe høyere enn Las Palmas-provinsen (41,6) - og også høyere enn
Spania sett under ett (43,2). (Kilde)
På 10 år (2008-2018) har gjennomsnittsalderen
i Las Palmas-provinsen steget fra 37,8 til 41,6.
123 km2
La Aldea de San Nicolás dekker vel 123
km2. Dvs. den er fem ganger så stor som Tjøme.
Nabokommunene er Mogan,
Tejeda
og Artenara.
Kommunesenteret ligger vel 60 meter
over havet (ifølge grafcan.es) -
mens det høyeste fjellet, la Montaña de Ojeda når opp i 1360 moh.
Kommunestyret
(2021).
Dagens Alcalde (≈
ordfører/borgermester) heter Tomás Pérez Jiménez.
Han styrer La Aldea sammen med 12 concejalas/concejales.
«Nasjonalparker»
En stor del av dette distriktet er i
dag «nasjonalparker», beskyttede områder:
Tamadaba
– ca. 75 km2 - vel 17 % ligger i Aldea, resten er del av Artenara og
Agaete
El
Parque de Ojeda, Inagua y Pajonales
– et område på vel 30 km2, fordelt på La Aldea, Mogan og Tejeda.
Sør i denne kommunen finner du også
Tasartico og Playa
de Güi-Güi, kanskje den mest kjente stranda på øya. Dit kommer du bare
med båt - eller til fots over fjellet fra Tasarticodalen. Les
mer (spansk side) ...
Una «aldeana» /
«un aldeano»
En kvinne eller en mann fra kommunen
omtales som «una aldeana» / «un aldeano»
Sentrum
Kart over sentrum av La Aldea - lånt fra OpenStreetMap -
«© OpenStreetMap-bidragsyterene».
Som i de aller
fleste kommunesentrene på Gran Canaria utgjør området rundt kirken «el
casco urbano» - dvs. bykjernen.
Musikkpaviljongen og plassen foran kirken
På begynnelsen av 1700-tallet ble det
lille San Nicolás-kapellet påbygd – og snart vokste byen La Aldea fram
rundt dette kvartalet og langs hovedgata «Calle Real».
Etter gofiomøllen (1876) kom først
på 1900-tallet to skoler, kommunehus, rettsal, nye forretninger og et
tomatpakkeri.
En offentlig plass ble anlagt i 1927
– og i 1936 oppførte de musikkpaviljongen her.
Arkivfoto fra La Aldea de San Nicolás
Cactualdea
Illustrasjonsfoto
Cactualdea er et område
på 15 mål med mer enn 900 kaktussorter fra hele verden. Du passerer stedet
på veien fra Mogan ned mot kommunesenteret.
Kart over La Aldea
Lånt fra OpenStreetMap
«©
OpenStreetMap-bidragsyterene».
Litt om den første
veien nordover vestkysten
Fra 1939 til høsten 2016 var eneste
mulighet å kjøre den gamle veien fra La Aldea de San Nicolasdalen nordover
vestkysten til El Risco og Agaete.
Høsten 2016 ble den sperret for trafikk.
Her er veien forholdsvis bred.
Den ekstremt rasfarlige, smale og
svingete veien "skremte" nok bort mye av tungtrafikken - men av
og til tok en større lastebil sjansen og da kunne dét skje som vi opplevde
for en del år siden da vi kjørte denne rundturen:
Den siste strekningen opp mot Mirador El Balcón (et flott utsiktspunkt like
før du forlot vestkysten og kjørte ned mot Playa de la Aldea) gikk veien
gjennom et stupbratt parti med mange svinger. Øverst i dette partiet hadde
en "stor" lastebil på vei nordover kommet for langt inn i svingen
og kjørt seg fast i grøfta, - foran oss hadde vi en annen bil, en større
kassevogn, på vei sørover - denne hadde ingen muligheter til å passere -
dermed var veien effektivt blokkert. Køene økte på begge sider til politiet
fikk satt opp sperringer nede ved Caserones (ved Playa de la Aldea) og
dirigert de andre bilene tilbake til nærmeste møteplass. Små personbiler
kunne da komme forbi den fastkjørte lastebilen men andre lastebiler måtte
vente til en kranvogn kom til og ordnet opp.
Når en skulle kjøre denne strekningen kunne det være lurt å ta med litt
ekstra mat og drikke - og å være forberedt på en del venting, i tilfelle
uhellet skulle være ute (- det kunne ta timer).
Lenge var det her ingen rassikring
mot steinsprang fra oven - og ganske mange mennesker mistet livet. Etter
2000 ble det montert metallnett over veien som skulle fange opp mindre ras
- men høsten 2016 ble som sagt veien stengt. (Kilde)
I bakgrunnen ser vi Puerto de las Nieves
Mirador El Balcón
Mirador El Balcón
ligger i La Aldea de San Nicolás.
Noen hundre meter rett under "Mirador El
Balcón" koker sjøen mot klippene.
Utsikten sørover fra "Mirador El Balcón"
På vestsiden (den bortre siden) av denne
fjellrekka ligger Mirador El Balcón
Under kjøreturen fra Mirador El
Balcón ned til Puerto de la Aldea hadde en flott utsikt ut over et av de
viktigste jordbruksområdene på øya - La Aldea de San Nicolásdalen.
Bildet over viser imidlertid utsikten over dalen fra øst.
Den nye veien følger en trasé litt
lenger ned i fjellsiden - ned mot Puerto de Aldea i venstre billedkant.
Den nye veien
Den nye motorveien skjærer seg gjennom bergsida
opp fra Puerto de Aldea
mot tunnelene til vestkysten.
I 2017 sto første del av motorveien
langs vestkysten ferdig: fra La Aldea nesten til El Risco.
Resten av strekningen til Agaete var under planlegging.
NB 24 april 2018
La Provincia melder at øyregjeringa har
vedtatt andre fase av vestkystveien fram til Agaete.
Det skal bygges 8,5 km ny vei med åtte tunneler og to viadukter. Kostnaden
er beregnet til vel 200 millioner euro og veien skal være ferdig i løpet av
70 måneder, dvs litt under seks år. (Se også)
Behovet for raskere ferdigstillelse
ble noen dager senere målbåret av «Foro Roque Aldeano»
(La Provincia)
Puerto
de La Aldea.
I kommunesenteret svinger GC 200
vestover - og etter et par kilometer er du nede ved havna:
Arkivbilde – tatt før huset
hvor informasjonssenteret holder til ble restaurert.
(Det ligger midt i bildet)
Her åpner dalen seg mot havet - og
etter den svingete veien fra Mogan kan det være godt å rusle litt langs
stranda.
Noen små restauranter serverer lokale fiskeretter og dersom du selv har
fiskestanga med, kan du prøve lykken ute på moloen.
Det er vanligvis lite turister på
dette stedet. Puerto de La Aldea og La Aldea de San Nicolas ligger
noe uveisomt til. - Det er en ganske slitsom kjøretur hit - enten du
kommer sørfra eller nordfra. Gjennomsnittshastigheten er lav og
veistandarden minner om vestlandsveier på 1960-tallet - svingete og smal.
Hele strekningen har imidlertid fast veidekke.
Puerto de La Aldea
Puerto de La Aldea. (Arkivfoto)
De små restaurantene innbyr til en avslappende rast her.
El Charco - "La Fiesta del Charco"
El Charco - arkivfoto.
Den 11 september hvert år feires her
"la Fiesta del Charco". En eldgammel tradisjon basert på
en skikk urinnvånerne hadde.
Det var et fiske hvor de benyttet sevje fra cardones og tabaibas til å
bedøve fisk i dammer ("charcas") i kystområdene.
Flere tusen mennesker samler seg
rundt dammen i Puerto de La Aldea. På et gitt tidspunkt styrter de ut i
dammen og førsøker å fange fisk med hendene eller med korger.
Denne linken viser et youtubeopptak av
El Charco-fisket i 2016.
«Homenaje a la fiesta de El Charco»
(≈ «Til Charco-festens ære») – en skulptur av Tarha Erena
Sarmiento López.
Denne skulpturen står på
strandpromenaden ved havna i La Aldea de San Nicolas – ikke langt fra El
Charco. I venstre hånd holder han en flettet kurv full av fisk.
Et par hundre meter sør for promenaden i Puerto
de la Aldea ligger «El Charco».
Litt
historie
Aldea San Nicolás-dalen var viktig i
førspansk tid og hadde den største bosetningen av urinnvånere vest på øya,
hevdes det. God vanntilgang fra Tejedakrateret sikret her avlingene. (Kilde)
Arkeologiske funnsteder fra området
kan tyde på at bosteder i førspansk tid gjerne var knyttet til dalsidene
mens dalbunnen ble benyttet til matproduksjon. (Kilde)
Rester av boplasser er utgravd like ved havna:
Disse viser at stedet var bosatt av
urinnvånerne – i alle fall fra 600-tallet til 1400-tallet. (Kilde)
Utgraving ved Puerto de La Aldea -
(En sterk zoomlinse er brukt - derfor virker Roque Nublo
i bakgrunnen å være mye nærmere enn den er.)
Misjonærer
fra Mallorca i 1352
I 1352 - over hundre år før
spanjolene erobret Gran Canaria - etablerte en gruppe mallorkanske
misjonærer seg her. De bygde et lite kapell til ære for San Nicolás de
Tolentino her, derav det gamle navnet som ble brukt fram til 2005. (kilde)
I 1393 ser det ut til at misjonærene
møtte en ublid skjebne. Les
mer (norsk tekst) ...
Slaget ved Ajodar -1483
Et av de blodigste slagene i siste fase
av erobringstiden fant sted sør i kommunen - i fjellet vest for Tasartico.
En større avdeling spanjoler ble der nedkjempet av de innfødte. Les mer om denne tida (norsk
tekst) ...
Slaget ved den naturlige fjellfestningen
"Ajodar" - sannsynligvis "Montaña de Los Ograzos", i
dag Montaña
de las Ho(r)gazales var et av spanjolenes største tap i erobringstiden
før 1483.
De fleste av 200 soldater utrustet med armbrøster ble der drept sammen med anføreren, Capitán
Miguel de Mújica.
Kart som viser den
naturlige fjellfestningen "Ajodar" -
i dag Montaña de las Ho(r)gazales
Kart lånt fra OpenStreetMap
© OpenStreetMap-bidragsyterene.
Etter 1483:
«El Pleito de La Aldea» (≈ «Striden i La Aldea»)
Spansk bosetning - stridigheter
Første
fase
Med erobrerne kom etter 1483 også nyfordeling
av vannkilder og jord til spanske adelsfamilier - noe som førte til
turbulente tider i århundrene etterpå. (Kilde)
Først på 1500-tallet var en stor del
av dalføret kontrollert av familien til Pedro Fernández, Señorino de Lugo.
(Hans bror var for øvrig for en periode de katolske kongenes mann på
Kanariøyene.)
Senere overtok adelsmannen Tomás
Grimón og med det ble det omstridte eierskapet liggende hos familien
Nava-Grimón i flere hundre år.
Først på 1600-tallet startet
stridighetene mellom nybyggerne og Grimón-familien. Vel hundre år senere, i
1724, eskalerte det og kulminerte i en oppstand mot
adelsfamilien.
1817
Igjen gikk det nesten hundre år, før
La Real
Audiencia de Canarias i 1817 avsa dom til fordel for la familia
Nava y Grimón, los marqueses de Villanueva del Prado.
Med det var første fase av «El
Pleito de La Aldea» (≈ «Striden i La Aldea») over.
Gresshoppesvermer, gul feber, tørke, sult og kolera
En lang periode med en slags «ro»
fulgte – men attenhundretallet var preget av nedgangstider og store
vanskeligheter for innbyggerne i La Aldea.
Afrikanske
gresshoppesvermer ødela avlinger – et særlig alvorlig angrep kom i
slutten av oktober 1811.
En epidemi av gul feber
krevde mange liv i 1812.
Flere tørkesykluser førte til
hungersnød, den alvorligste i 1847 med 112 døde.
Fire år senere, i 1851, ble La Aldea
rammet av en koleraepidemi. 42 mennesker døde.
At dette var ekstremt skjønner vi
når vi vet at det bare levde 1471 personer i kommunen i 1842.
På fire år døde hver tiende person enten av sult eller
kolera.
Emigrasjon til Cuba og resten av
Latin-Amerika på første halvdel av attenhundretallet bidro også til en
stagnasjon i folketallet.
Andre fase 1868 - 1927
I demokratiperioden som ledet fram
til «La Revolution de 1868» hvor den spanske dronningen måtte søke
tilflukt i Frankrike, blusset striden mellom bosetterne og adelsfamilien
opp igjen.
Etter seks år med politisk uro i
Spania ble dronningens sønn den 17 år gamle Alfonso XII
i 1874 innsatt på tronen – og situasjonen i La Aldea tilspisset seg på
nytt:
I 1875 ble «El Secretario del Ayuntamiento» i La Aldea drept.
Han hadde forsøkt å kaste ut alle
bosetterne.
I 1921 skiftet det omstridte
godset i La Aldea enda en gang eiere – og med det startet en ny omfattende
rettsstrid med store negative sosiale konsekvenser for området.
Det ble nødvendig for regjeringen å
gripe inn direkte.
Etter at «El Ministro de Gracia y
Justicia» Galo Ponte i 1927 besøkte La Aldea, eksproprierte
regjeringen landområdet og foretok et symbolsk salg, sammen med
vannressursene til innbyggerne i kommunen
Dette løste mer enn tre hundre års
kamp om eierskap til jord i dalen.
«La Comunidad de *Regantes»
Det er da at «La Comunidad de *Regantes
de La Aldea de San Nicolás» blir opprettet, - et mønsteropplegg på
Kanariøyene. Eierskapet til vann er knyttet til eierskapet til land.
* «Regante»
= medlem av et vannfordelingsselskap
(Kilde)
På høyre og venstre
side av dette store murmaleriet i sentrum av La Aldea
kan du lese en kortfattet oversikt over La Aldeas historie.
Ny
giv rundt 1900 – kaianlegg og
«veiutløsning»
Ellers skjedde lite utvikling her før
slutten av attenhundretallet. Området var temmelig isolert.
Ernesto Carlos Jaack, kjøpmann og tysk konsul i Santa Cruz på
Tenerife, leide rundt 1898 jord i La Aldea av adelsfamilien og introduserte
tomatdyrking i området - og 1898-1900 ble kaianlegg og infrastruktur for
eksport bygd.
I 1904 gikk riktignok Jaack
økonomisk konkurs - men tomatproduksjonen skjøt fart og endret
vanningsstrukturer og de sosiale relasjonene i kommunen.
I denne perioden ble behovet for en
sterkere utnytting av de eksisterende vannressursene viktig.
Et nettverk av nye brønner, dammer og vannkilder – samt pumpeverk drevet av
vindmøller og motorer gjorde La Aldea til det tettest utbygde området på
Kanariøyene hva angår vannanlegg.
Vindmølle i La Aldea
Med kaianlegg kom også fiskere fra
Agaete litt lengre nord på vestkysten av øya.
I perioden 1912-20 etablerte disse seg - noen også med dampbåter.
Fram til 1939 var havna, som
tidligere nevnt, egentlig eneste vei til og fra dalen bl. a. for utførsel
av landbruksproduktene. Dette året ble den
rasutsatte veien til Agaete - langs vestkysten åpnet. (Kilde)
1957
I oktober 1954 ble veien østover til
Pueblo de Mogan åpnet – og tre år senere, i 1957, ble denne forlenget til
Arguineguin.
Med det var det for første gang mulig
å kjøre rundt hele øya!
Coagrisan
og Copaisan
På 1960-tallet ble to store
kooperativ-foretak: Coagrisan og Copaisan opprettet for samordning av
tomateksport.
Veksthusene til Coagrisans
medlemmer dekker i dag rundt 1100 mål.
Det understrekes på nettsidene deres at det legges stor vekt på gjenvinning
av materialer brukt i forbindelse med dyrkingen – samt kompostering og
gjenbruk av organisk avfall fra drivhusene.
Alt skal resirkuleres.
Tomatproduksjon for eksport er
fremdeles viktig for kommunen - men i senere tid utgjør uvisshet knyttet
til internasjonale konjunkturer og EUs jordbrukspolitikk
usikkerhetsmomenter.
Fra 2002 til 2013 er en del av arealet derfor omlagt til dyrking av andre
grønnsaker og frukt (mango papaya, avocado etc.).
Det er ikke gunstig å være for avhengig av ett - eller få produkter
når det gjelder kommunens økonomi.
Når dét er sagt, så må det jo
innrømmes at de klimatiske forholdene er svært gunstige for slik produksjon
her.
Illustrasjonsfoto (ikke fra La Aldea).
Noen lenker:
Les mer her
La Aldea de San Nicolás (Spansk tekst)
Gran
Canaria Official Tourist Website
La Aldea de
San Nicolás (Wikipedia - spansk)
La Aldea de San Nicolás
(Historia -spansk)
Museos vivos de Aldea
(Levende museum)
Secretarios del Ayuntamiento
Tamadaba
(Gevic) (Spansk tekst)
Tamadaba
(Jardin Botanico) (Spansk tekst)
Coagrisan
(Agricultura) (Spansk tekst)
Mancommunidad
del Norte (Spansk tekst)
BienMeSabe
(Historie-spansk tekt)
Gresshoppeangrep
(Spansk tekst)
Locust
(Eng)
La Fiesta del
Charco (Spansk tekst)
|