
Presa del Parallilo er en av de store dammene som forsyner La Aldea San
Nicolas med vann.
Bildet er tatt fra Mirador del Molino mellom Artenara og La Aldea de San
Nicolas
Nedbør
Vanntilgangen på
Gran Canaria er begrenset. Særlig den sørlige delen av øya er nesten
for ørken å regne. Årsnedbøren er her i gjennomsnitt ca 100 millimeter
per kvadratmeter.
Den
øvre delen av Ottadalen i Norge har til sammenligning mindre enn 400
millimeter i året - men der sikrer breer og vann i Jotunheimen
vanntilgangen for bønder og andre fastboende.
Nordsiden og de indre, høyereliggende delene av øya har noe mer nedbør
- men vann er - og har alltid vært en mangelvare.
'Maguadas'
Ifølge historikeren Jose Miguel Alzolas bok 'A Brief History of the
Canary Islands'
(ISBN:
84-600-0898-3) eksisterte
det blant urbefolkningen på Gran Canaria ved siden av 'faicanes'
eller prester - som var ansvarlige for offerhandlinger - også 'maguadas'
et slags felleskap av jomfruer som hadde tilknytning til religiøse
handlinger. 'Maguadas' grep aktivt inn når det skulle bes om regn, de
gikk da sammen med faycanen ned til sjøen med smør og melk som offergaver,
her ble rituell sang og dans utført - før de slo den med
palmegrener.

El
Cenobio de Valerón i nærheten av Santa Maria de Guia nord på
øya.
Tidligere trodde en dette hadde vært et tilholdssted for
harimaguadas/maguadas
("cenobio" = kloster) - men i dag heller tolkningen mot et bevoktet
sted hvor
korn og andre matvarer ble lagret.
Demninger
("Embalse" = demning)
For å ta vare på
så mye som mulig av det vannet som finnes, er demninger og
vannreservoarer blitt anlagt mange steder på øya, Embalse de
Ayagaures, Embalse de Gambuesa og Embalse de Soria for
å nevne noen nord for Maspalomas.
Det hevdes at Gran
Canaria har flere demninger per kvadratkilometer enn noe annet
område i verden.
Den voldsomme
utbyggingen av turistsentrene i sør har skapt et sterkt press på disse
vannreservene.
Hver dag dusjer titusenvis av turister. Stadig større områder med parker
og beplantninger og golfbaner vannes. Sengetøy og
bestikk/tallerkener vaskes. Svømmebasseng fylles. Frukt og grønnsaker
for de økte turistmengdene dyrkes etc. etc.

Oppslag på hotellet i Puerto Rico i desember 2000.
Nye
løsninger
Dette fordrer nytenkning og nye løsninger.
I Puerto Rico benyttes (2018) - etter sigende nesten bare avsaltet sjøvann. Gråvannet renses og går deretter til vanning av grøntanleggene.
I slutten av oktober 2017
meldte
Canariajournalen at øyrådet på Gran Canaria vil drive alle
offentlige avsaltingsanlegg og tilhørende pumpeanlegg med solcellestrøm.
De to første er allerede lagt ut på anbud.
Drikkevann
Noe av det drikkevannet vi kjøper kommer fra tapperier i nærheten av
Teror og Firgas, nord på øya, men det er også mange andre
leverandører.

"Agua potable" - drikkevann - transporteres også i store kvanta.
Varierende priser
En femliters
plastkanne kostet ved årsskiftet 2001/2002 mellom 5 og 7 kroner.
I desember 2009 kostet en femliters kanne i hotellbutikken hvor vi bodde
nesten 30 kroner, - mens Sparbutikken i Arguineguin solgte åtteliters
kanner for omlag 10 kroner - (eurokursen var da høy: nesten 10 kroner
for en euro).
I mars 2018 solgte de større supermarkedene åtteliterkanner for vel
åtte kroner (85 cent). - Er tilgangen blitt bedre eller konkurransen
større - eller er det en kombinasjon av begge?
Langvarig tørke
skaper store problemer for jordbruket
I midten av november
2017 var det krisestemning. De fleste dammene i sør var kraftig
nedtappet - ja Soriadammen var helt tom!
Ayagaures hadde en
prosent fylling - og Gambuesadammen ca 30. Gjennom vannoverføringer
gjennom ledningsnettet fra nord på øya forsøkte øyregjeringa å
hjelpe de lavereliggende områdene av landbruket i sør.
Storm og kraftig nedbør i februar reddet situasjonen.

Slik så Embalse de Soria ut i 2012.
(Foto tatt fra Montaña de Tauro)

Foto: november 2017 - dammen er tom!
Det er store dimensjoner over Soriadammen. Den er 120 meter høy men
på dette tidspunktet tom!
Bilene - og menneskene på damkrona blir små!

Soria november 2017 - tom dam!
Nedbøren i februar
2018 reddet som sagt situasjonen. Bildet under viser Gambuesadammen
breddfull - og behovet for landbruket er dekket for en god stund.

Når Gambuesadammen er full samles vannet i dammen ved
Ayagaures like nedenfor.
For mye vann er
heller ikke av det gode.
Når det først
regner, regner det ikke med måte.
Et regnskyll på motorveien mellom Las Palmas og flyplassen, ikke langt fra
Telde førte for eksempel til at flere biler kjørte av veien på grunn av
vannplaning - og
de tørre bekkedalene fyltes plutselig av store elver.
Veier stenges på grunn
av rasfare - særlig er vestkysten og det indre av øye utsatt for
dette.
Bildet nedenfor viser veien fra Pueblo de Mogan opp til Presa de las
Niñas etter et regnskyll.

I 2002 gjorde vannet
stor skade mange steder både på Gran Canaria og de andre øyene (Etter
3-4 år med tørke).

Mye regn på kort tid flommet inn i noen leiligheter i nedre del av
Puerto Rico for noen år siden.
I februar 2018 måtte
mange veier inne på øya stenges - da kraftig nedbør ødela veier og
utløste en rekke større og mindre stein/jordras.

For første gang fikk vi se vann strømme gjennom
eukalyptusskogen i barrancoen like ved markedsplassen.
(Arguineguin februar 2018)
Stridigheter knyttet til
vanntilgang
Fra urgammel tid lå
makten hos de som kontrollerte vanntilgangen. Da spanjolene
annekterte øya, ble eiendomsretten nyfordelt. Erobrerne var en
kolonimakt og oppførte seg deretter. De tok kontroll over brønner og
andre vannkilder.
Personer med nære forbindelser til den kastiljanske kongemakten
skaffet seg kontroll over vanntilgangen og store landområder mens
urinnvånerne fristet en tilnærmet slavetilværelse.
Mange ble også forfulgt - og en del trakk
seg tilbake til de ugjestmilde områdene inne på øya.
Der livnærte de seg med enkelt jordbruk og fehold og praktiserte
ganske lenge sin gamle religion.
Dette til tross for svært strenge krav om dåp og omvendelse til den
katolske lære fra de nye makthaverne.
(Kilde)
Et fordelingssystem for
vann har alltid vært nødvendig. Overalt på øya kan du se rester
etter steinsatte,
levadalignende grøfter. I nyere tid er disse erstattet med
støpte renner, sementrørledninger eller plastledninger.
Et sinnrikt system for hvor lenge og til hvilke tider
bøndene kunne vanne er utviklet.
Når det gjelder de åpne rennene fortelles det historier om hvordan
enkelte kunne tøye reglene for å skaffe seg en fordel. Med lukkede
rørsystemer og vannmålere er dette problemet mindre.
En aktuell hendelse
(2018)
Et firma som leverte
vann til det nye Akvariet i Las Palmas ble anmeldt for å ha svindlet
med fakturaene. De skal ha levert langt mindre enn det som ble
fakturert - samt manipulert en ventil i ledningsnettet - hevder
kunden.
Akvariet har nå gått over til kun å benytte vann fra sitt eget
avsaltingsanlegg.
Når vann er et
knapphetsgode, følges det gjerne av tvistemål og rettsaker.
(kilde)
(Denne siden ble oppdatert
15.04.2018) |