Vann

Innhold på denne siden:

Presa del Parallilo er en av de store dammene som forsyner La Aldea San Nicolas med vann.
Bildet er tatt fra Mirador del Molino mellom Artenara og La Aldea de San Nicolas

Nedbør

Vanntilgangen på Gran Canaria er begrenset. Særlig den sørlige delen av øya er nesten for ørken å regne. Årsnedbøren er her i gjennomsnitt ca 100 millimeter per kvadratmeter.

Den øvre delen av Ottadalen i Norge har til sammenligning mindre enn 400 millimeter i året - men der sikrer breer og vann i Jotunheimen vanntilgangen for bønder og andre fastboende.

Nordsiden og de indre, høyereliggende delene av øya har noe mer nedbør - men vann er - og har alltid vært en mangelvare.

'Maguadas'

Ifølge historikeren Jose Miguel Alzolas bok 'A Brief History of the Canary Islands' (ISBN: 84-600-0898-3) eksisterte det blant urbefolkningen på Gran Canaria ved siden av 'faicanes' eller prester - som var ansvarlige for offerhandlinger - også 'maguadas' et slags felleskap av jomfruer som hadde tilknytning til religiøse handlinger. 'Maguadas' grep aktivt inn når det skulle bes om regn, de gikk da sammen med faycanen ned til sjøen med smør og melk som offergaver, her ble rituell sang og dans utført -  før de slo den med palmegrener.

El Cenobio de Valerón i nærheten av Santa Maria de Guia nord på øya.
Tidligere trodde en dette hadde vært et tilholdssted for harimaguadas/maguadas
("cenobio" = kloster) - men i dag heller tolkningen mot et bevoktet sted hvor
korn og andre matvarer ble lagret.

Demninger ("Embalse" = demning)

For å ta vare på så mye som mulig av det vannet som finnes, er demninger og vannreservoarer blitt anlagt  mange steder på øya, Embalse de Ayagaures, Embalse de Gambuesa og Embalse de Soria for å nevne noen nord for Maspalomas.

Det hevdes at Gran Canaria har flere demninger per kvadratkilometer enn noe annet område i verden.

Den voldsomme utbyggingen av turistsentrene i sør har skapt et sterkt press på disse vannreservene. 
Hver dag dusjer titusenvis av turister. Stadig større områder med parker og beplantninger og golfbaner vannes. Sengetøy og bestikk/tallerkener vaskes. Svømmebasseng fylles. Frukt og grønnsaker for de økte turistmengdene dyrkes etc. etc. 

Oppslag på hotellet i Puerto Rico i desember 2000.

I slutten av oktober 2017 meldte Canariajournalen at øyrådet på Gran Canaria vil drive alle offentlige avsaltingsanlegg og tilhørende pumpeanlegg med solcellestrøm.  De to første er allerede lagt ut på anbud.

Drikkevann

Noe av det drikkevannet vi kjøper kommer fra tapperier i nærheten av Teror og Firgas, nord på øya, men det er også mange andre leverandører.

"Agua potable" - drikkevann - transporteres også i store kvanta.

Varierende priser

En femliters plastkanne kostet ved årsskiftet 2001/2002 mellom 5 og 7 kroner.
I desember 2009 kostet en femliters kanne i hotellbutikken hvor vi bodde nesten 30 kroner, - mens Sparbutikken i Arguineguin solgte åtteliters kanner for omlag 10 kroner - (eurokursen var da høy: nesten 10 kroner for en euro).

I mars 2018 solgte de større supermarkedene åtteliterkanner for vel åtte kroner (85 cent). - Er tilgangen blitt bedre eller konkurransen større - eller er det en kombinasjon av begge?

Langvarig tørke skaper store problemer for jordbruket

I midten av november 2017 var det krisestemning. De fleste dammene i sør var kraftig nedtappet - ja Soriadammen var helt tom! Ayagaures hadde en prosent fylling - og Gambuesadammen ca 30. Gjennom vannoverføringer gjennom ledningsnettet fra nord på øya forsøkte øyregjeringa å hjelpe de lavereliggende områdene av landbruket i sør.
Storm og kraftig nedbør i februar reddet situasjonen.

Slik så Embalse de Soria ut i 2012.
(Foto tatt fra Montaña de Tauro)

Foto: november 2017 - dammen er tom!
Det er store dimensjoner over Soriadammen. Den er 120 meter høy men på dette tidspunktet tom!
Bilene - og menneskene på damkrona blir små!

Soria november 2017 - tom dam!

Nedbøren i februar 2018 reddet som sagt situasjonen. Bildet under viser Gambuesadammen breddfull - og behovet for landbruket er dekket for en god stund.

Når Gambuesadammen er full samles vannet i dammen ved Ayagaures like nedenfor.

Når det først regner, regner det ikke med måte.
Et regnskyll på motorveien mellom Las Palmas og flyplassen, ikke langt fra Telde førte for eksempel til at flere biler kjørte av veien på grunn av vannplaning - og de tørre bekkedalene fyltes plutselig av store elver.

Veier stenges på grunn av rasfare - særlig er vestkysten og det indre av øye utsatt for dette.
Bildet nedenfor viser veien fra Pueblo de Mogan opp til Presa de las Niñas etter et regnskyll.

I 2002 gjorde vannet stor skade mange steder både på Gran Canaria og de andre øyene (Etter 3-4 år med tørke).

Mye regn på kort tid flommet inn i noen leiligheter i nedre del av Puerto Rico for noen år siden.

I februar 2018 måtte mange veier inne på øya stenges - da kraftig nedbør ødela veier og utløste en rekke større og mindre stein/jordras.

For første gang fikk vi se vann strømme gjennom eukalyptusskogen i barrancoen like ved markedsplassen.
(Arguineguin februar 2018)
 

Stridigheter knyttet til vanntilgang

Fra urgammel tid lå makten hos de som kontrollerte vanntilgangen. Da spanjolene annekterte øya, ble eiendomsretten nyfordelt. Erobrerne var en kolonimakt og oppførte seg deretter. De tok kontroll over brønner og andre vannkilder.
Personer med nære forbindelser til den kastiljanske kongemakten skaffet seg kontroll over vanntilgangen og store landområder mens urinnvånerne fristet en tilnærmet slavetilværelse.
Mange ble også forfulgt - og en del trakk seg tilbake til de ugjestmilde områdene inne på øya.
Der livnærte de seg med enkelt jordbruk og fehold og praktiserte ganske lenge sin gamle religion.
Dette til tross for svært strenge krav om dåp og omvendelse til den katolske lære fra de nye makthaverne.
(Kilde)

Et fordelingssystem for vann har alltid vært nødvendig. Overalt på øya kan du se rester etter steinsatte, levadalignende grøfter. I nyere tid er disse erstattet med støpte renner, sementrørledninger eller plastledninger.
Et sinnrikt system for hvor lenge og til hvilke tider bøndene kunne vanne er utviklet.
Når det gjelder de åpne rennene fortelles det historier om hvordan enkelte kunne tøye reglene for å skaffe seg en fordel. Med lukkede rørsystemer og vannmålere er dette problemet mindre.

En aktuell hendelse (2018)

Et firma som leverte vann til det nye Akvariet i Las Palmas ble anmeldt for å ha svindlet med fakturaene. De skal ha levert langt mindre enn det som ble fakturert - samt manipulert en ventil i ledningsnettet - hevder kunden.
Akvariet har nå gått over til kun å benytte vann fra sitt eget avsaltingsanlegg.

Når vann er et knapphetsgode, følges det gjerne av tvistemål og rettsaker.
(kilde)

(Denne siden ble oppdatert 15.04.2018)