Store norske leksikon Wikipedia		links4students.com | otta2000.com | grancanaria2000.com | norwegen1.com			Oppdatert: 2. mai 2024
Over 20 år på nettet – siden mai 2001..
Startside Div. info Kart Avokado Bananer Den norske skolen Dyr og insekter Flyplassen Gresshopper Historie Hoteller Jardin Botanico Julekrybber Kamel Kongepalme Landbruk Langtidsferie Leiebil Mandler Mango Mat Museer Planteliv Reiseselskaper Rundtur GC Sjømannskirken Vann Vær Webkamera Steder Agüimes Amadores Arguineguin Arinaga Artenara Ayacata Ayagaures Cazadores Cenobio de Valeron Cuatro Puertas El Pajar El Roque Galdar Guayadeque Ingenio Las Palmas Maspalomas Mogan Patalavaca Pico de las Nieves Playa del Inglés Puerto Rico Puerto de Mogan Roque Bentayga Roque Nublo San Bartolome San Nicolas Santa Lucia Tejeda Veneguera Lenker Start Gamle indeks- sider	Arinaga Innhold på denne siden: 10 000 innbyggere Navnet Kart La Playa de Arinaga Den marine skulpturparken Kalkovnene Kalkbrenning «Hornos de la Cal» - restauranten «Niño Bañándose» Afrikansk tulipantre «Fiskeren» («El Pescador») Montaña de Arinaga Urinnvånerboplasser Batería de Arinaga El Titán Flora og Fauna Atractylis preauxiana Blekksprut Vanlig papegøyefisk Øgler Fransk angrep i 1553 Patache Engelsk piratangrep i mai 1586 Fyret Arinagas industriområde Las Salinas (saltbassengene) Biskopens hus 10 000 innbyggere Arinaga er en kystby i kommunen Agüimes, noen kilometer sør for flyplassen på Gran Canaria. Den er med sine vel 10 000 innbyggere på størrelse med Førde i Norge. Den har - som mange av byene og tettstedene sør på øya - gjennomgått en rivende utvikling de siste tiårene, – men ikke på så mye grunn av turismen. Doblingen av folketallet fra 2000 til 2019 skyldes nok i stor grad framveksten av «El Polígono Industrial de Arinaga» - et av de viktigste industriområdene på Gran Canaria. Det tidligere drivhusjordbruket (tomater etc.) i Arinagaområdet er under press og har gått tilbake på grunn av økt behov for tomter, veisystemer etc. Navnet Humberto Peréz skriver at Arinaga har sin opprinnelse i urinnvånernes språk. Både bukta som dagens by ligger ved: «Bahia de Arinaga» og «Montaña de Arinaga» (fjellet like nord for sentrum) bærer dette navnet. Skriftlig nevnes «Arinagua» i et dokument om eiendomsgrenser fra 1542. I 1592 finnes stedsnavnet for første gang på et kart over området. Framveksten av det senere tettstedet er knyttet til utnyttelsen av kalkforekomstene her. (Kalksteinsbruddene nevnes i «el Libro de cuentas de 1563» i sognearkivet i Agüimes). Av tidlig betydning var også de rike fiskeforekomstene – og fra begynnelsen av 1800-tallet -saltproduksjonen. Kart Kartet er lånt fra OpenStreetMaps. «© OpenStreetMap-bidragsyterene» La Playa de Arinaga Opprinnelig var dette en liten fiskerlandsby og det preget også strandområdet tidligere. I løpet av de siste årene har imidlertid mye endret seg med anlegg av en flere kilometer lang strandpromenade – helt fra kalkovnene i nord til kanalen ved «las Salinas» i sør. Langs store deler av denne strekningen er det nå lagt til rette for bading, soling, rekreasjon og aktiviteter som scuba diving, windsurfing etc. Om sommeren er stranda godt besøkt av lokalbefolkningen og kanariere – i noe mindre grad turister fra andre land. I 2017 fikk stranda «la Bandera Azul» (blått flagg) – dvs. kravene til vannkvalitet, sikkerhet, service og miljøinformasjon er oppfylte. Den marine skulpturparken Like ved kalkovnene ligger en park med store skulpturer av fisk fra kystområdet utenfor. Oppe på utsiktspunktet i bakgrunnen ser vi også det mange meter høye monumentet «Jugando con el Viento» («Playing with the Wind») av Josep Plandiura Vilacís. Skulpturen omtales også som «Reto al viento» («reto» ≈ utfordring – her: noe sånt som «en utfordring for vinden»). Kalkovnene «Los Hornos de cal” (Kalkovnene) ligger ved den nordre enden av strandpromenaden i Arinaga. De er i dag rehabilitert som museumsområde – med tekstinformasjon om den tidligere industrielle virksomheten her. «El Calero» (Kalkbrenneren) av Etual Ojeda Kalkbrenning Kalkbrenning la grunnlaget for byen. Bruk av kalk daterer seg på øyene tilbake til førspansk tid (før 1483). Brent kalk (vanligvis kalt lesket kalk) var tidligere tiders sement og etter erobringen av Gran Canaria et avgjørende produkt når kirker og andre store steinbygg skulle reises. Da man rundt 1560 oppførte kapellet i kommunesenteret ble lokal kalk brukt. Arinagas beliggenhet ved kysten var gunstig da manglende veier vanskeliggjorde kommunikasjon over land – det meste av kalken ble derfor fraktet med skip. Lesket kalk fra ovnene i Arinaga var «sementen» i katedralen i Las Palmas. Den var også avgjørende da det store havneanlegget Puerto de la Luz ble anlagt i andre halvdel av 18-hundretallet. På denne tiden leverte Arinaga bindemiddel for steinbyggverk over hele øya. Fiske, jordbruk og industri Ved siden av lesket kalk var fiske, jordbruk, og sukkerraffineri viktige næringsveier - og i nyere tid turisme og industribedrifter. Dette mangfoldet er grunnen til at Arinagaområdet selv i nedgangstider har kunnet nyte godt av en viss økonomisk stabilitet. Informasjonstavler inne i en av kalkovnene. «Hornos de la Cal» - restauranten Ved kalkovnene ligger restauranten med samme navn: «Hornos de la Cal». Den har en innedel i en av ovnene inne i berget – og en utedel i strandkanten med utsikt over sjøen og strandlivet. - Og mot stangfiskerne på klippene like ved. Inngangsparti nær strandpromenaden i Arinaga Promenaden Omtrent midtveis langs promenaden ligger et større rekreasjonsområde med solingsplattformer og bademuligheter. Engelsk pelargonium Engelsk pelargonium er en slekt i storkenebbfamilien. De fleste artene av pelargonium stammer fra sørafrikansk område, men finnes i dag over store deler av verden som prydplanter – også på Gran Canaria. Her er det også parkeringsmuligheter og støpte ramper ned til stranda. «Niño Bañándose» «Den badende gutten» («Niño Bañándose») av Wenceslao Herrera Skulpturen av det badende barnet er å se i rekreasjonsområdet midtveis langs promenaden. Det står i flomålet – og er slik delvis under vann ved flo sjø. Afrikansk tulipantre Afrikansk tulipantre Afrikansk tulipantre (Spathodea campanulata) plantes ofte som prydtre på grunn av de vakre blomstrene og den lange blomstringstida, ikke bare på Kanariøyene, men over store deler av tropene. Det kan bli 10-35 meter høyt. Uproblematisk er det imidlertid ikke, da treet krever en del vann - og også har lett for å spre seg på bekostning av andre planter. Det er derfor ønskelig å ha kontroll på voksestedet og forplantningen. Kartet er lånt fra OpenStreetMaps. «© OpenStreetMap-bidragsyterne» «El Pescador» (fiskeren) «Fiskeren» («El Pescador») Et ønske om å minnes livet i den tidligere fiskerlandsbyen førte til at kommunestyret i Agüimes ga Francisco Ramón 'Paco' Suárez Díaz i oppdrag å lage en skulptur – en stangfisker. Denne skulle plasseres på kanten av den gamle, sentralt liggende kaia i Arinaga. Paco Suarez tilbrakte selv mye av sin barndoms somre på denne brygga. Han bodde nær bystranda og her badet han med sin familie og sine venner. Han han husker også godt fiskedagene med sin far på dette stedet, forteller han. Han brukte sin bror, Vicente Suarez, som modell, og skulpturen ble montert ved juletider i 2006. (Kilde) Særlig langs den søndre delen av promenaden er det et variert tilbud av restauranter og fortauskafeer Montaña de Arinaga Det nesten to hundre meter høye fjellet Montaña de Arinaga ligger like nord for byen. Det er en gammel vulkan og området har status som naturminne siden 1987. Den har heldigvis ikke vært aktiv på 50 000 år, hevdes det. Urinnvånerboplasser Ved foten av fjellet - på sørsida - er det rester av boplasser fra førspansk tid. Huler/ruiner, keramikkfunn og møddinger med levninger av skjell og andre sjødyr forteller om levevis på den tida. Batería de Arinaga I sørsida av fjellet ligger også kanonstillingene «La Batería de Arinaga», et fort som ble tatt i bruk i 1941, mens den andre verdenskrigen raste. Spania forholdt seg jo nøytralt, men fryktet invasjon. Fortet består av et sett av bygninger forbundet med tunnel. Det er flere underjordiske rom og ved foten av fjellet tre kanonstillinger. I løpet av 1970-71 ble fortet nedlagt – og i dag er området på vel 75 mål kommunal eiendom (Agüimes). (Kilde) El Titán I 2016 ble en del av opptakene til filmen «El Titán» gjort i Montaña de Arinagaområdet. Den fikk imidlertid en noe blandet mottakelse da den ble sluppet i 2018. Flora og Fauna – et utvalg knyttet til Montaña de Arinaga: Atractylis preauxiana Atractylis preauxiana er en endemisk busk – opptil 30 cm høy – med hvite, noen ganger rosa blomster. Den er utrydningstruet. Bildet er lånt fra Wikipedia. Les mer ... «Octopus vulgaris» (spansk: «El pulpo común» - blekksprut) Den kan bli 25 cm lang med over en meter lange fangarmer og er slett ikke utryddingstruet - da den legger mellom 120 000 og 400 000 egg i spalter og hulrom på grunt vann. Føden består hovedsakelig av krabber, snegler og muslinger. De fleste kanariske spisestedene serverer blekksprutretter. Bildet er lånt fra Wikipedia Les mer... «Sparisoma cretense», spansk: «Loro Viejo», vanlig papegøyefisk. Det er et rikt marint liv i havet ved Arinaga. Sjøområdet utenfor tiltrekker seg både fiskere og sportsdykkere. Vanlig papegøyefisk (spansk: «Loro Viejo») lever på stein- og sandgrunn i havet ned til 30 m. Den er en planteeter som blant annet beiter på kalkalger. De blir opp til 50 cm lange – men mer normalt er 15-30 cm. Den er ikke utryddingstruet, snarere tvert imot, og fanges av sportsdykkere og i en viss grad av kommersielle fiskere ved Kanariøyene. Den forekommer også på spisekartet til en del kanariske restauranter. Øgle Ved Montaña de Arinaga er det en populasjon av Gallotia atlantica, en liten øgleart som også finnes på noen av de andre Kanariøyene. Den kjennetegnes bl.a. av to rader med blå flekker på hver side. Bildet lånt fra Wikipedia. Les mer Fransk angrep i 1553 Humberto Perez forteller om et fransk overfall på Arinaga i november 1553. Atten «navios» (større krigsskip) og seks «pataches» (se nedenfor) bemannet med 1300 mann angrep området og trengte 16 kilometer inn i landet uten å møte motstand, før de trakk seg tilbake til skipene. I årene fra 1551 til 1559 var Frankrike og Spania parter på hver sin side av en krig om hvem som skulle være den dominerende stormakten i fastlands-Europa. Den refereres til som en av de «italienske» krigene. Fransk krigsskip fra 1640-tallet Patache En «patache» er et lettere seilskip med to master, en krysning mellom en brigg og en skonnert. Den var opprinnelig et krigsfartøy, bl.a. brukt som forsyningsskip for en flåte av større krigsskip. Engelsk piratangrep i mai 1586 Før et angrep på Las Palmas i 1586 tok et engelsk piratskip som bunkret vann i Arinaga-havna en fisker fra Agüimes til fange her. «Siste nytt»: Humberto Pérez forteller at da mannskap fra det engelske piratskipet «El Faco» etter angrep på Las Palmas og Arinaga forsøkte å gå i land ved Maspalomas i slutten av mai 1586, ble de slått tilbake av styrker fra Agüimes. Disse tok en pirat til fange og frigjorde en fisker, - så kanskje gikk det bra likevel. Fyret «El Faro de Arinaga» er et av få eksempler på kanarisk fyr-arkitektur fra slutten av 18-hundretallet. Det ble innviet i 1897 og har forholdsvis nylig gjennomgått en restaurering. Det dekker – sammen med fyret i Maspalomas, fyret på la Punta de Melenara (Telde) og det på La Isleta ved Las Palmas – hele østkysten av Gran Canaria. Bildet er lånt fra Wikipedia. Les mer ... Det eldste fyret – på taket av den firkantede bygningen – skriver seg altså fra 1890-tallet. Ansvarlig for byggearbeidene var ingeniøren Eugenio Suárez Galván etter et prosjekt av Juan de León y Castillo (det var han som sto sentralt i byggingen av Puerto de la Luz – den store havna i Las Palmas). Den første optikken i fyrlykta, en Maris lampe, leverte et konstant rødlig lys. Den kom fra det franske firmaet Barbier Bernard & Turenne. Bygningen hadde tre soverom, bad, kjøkken, kontor og et rengjøringsrom, ble altså benyttet som bolig for personalet den gang. På 1960-tallet ble det bygget et nytt fyr, ved siden av det gamle. Det var fullautomatisert og ble tatt i bruk i juni 1964. Denne gang ble fyroptikken levert av et svensk firma, AB Svenska Gasaccumulator. I 1984 ble så et tredje fyrtårn bygget, denne gang vel 13 meter høyt – og etter noen år erstattet man gass med elektrisitet fra solcellepaneler. Den eldste fyrbygningen er i dag restaurert og huser bl.a. en restaurant. Det foreligger også planer om et fiskermuseum, nevnes det. Arinagas industriområde («El Polígono Industrial de Arinaga») Kartet er lånt fra Wikipedia. Les mer ... Både «el Cabildo Insular de Gran Canaria» (≈ Gran Canarias regjering) og «el Gobierno de Canarias» (≈ Kanariøyenes regjering) har støttet industriområdet fra starten i 1972. Industriområdet administreres av kommunestyret i Agüimes. Viktig er her Interesseforeningen Aenaga som bedriftene opprettet i 1989 for å kunne påvirke utviklingen i området – noe som bl.a. har bidratt til bedre vannforsyning og til utbygging av havna i Arinaga. Sikring av infrastruktur og bedring av tjenester er noen av målene. Med over 600 selskaper, mer enn 8000 direkte arbeidsplasser og et areal på 6 km2, regnes det ved utvidelsen som det viktigste industriområdet på Kanariøyene, hevdes det. Las Salinas Las Salinas - Takk til Oddvar L. som har tatt bildet. Like sør for Arinaga – på sørsida av kanalen ligger Punta de las Salinas. Det er en samling store basseng hvor en utvinner salt fra havvann. På GrafCan sine kartsider kan du zoome inn på Arinaga og se luftfoto av saltbassengene. Humberto Pérez forteller at i 1803 (andre kilder sier 1804) tildelte Biskop Verdugo advokaten Santiago Verdugo rettigheter til saltproduksjon fra basseng med havvann her. Kirken hadde på den tiden kontroll over store områder i Agüimes og andre steder på Gran Canaria. Beliggenheten er gunstig: Det er en jevnt sterk solbestråling og en forholdvis konstant vind i området – noe som bidrar til en raskere fordunstning av vannet. Dagens «salinas» dekker nesten 17 mål (17 000 m2). I 2011 var det fremdeles saltproduksjon i en del av området. «Las Salinas» er i dag listet som BIC («Bien de Interés Cultural» - dvs: eiendom/område av kulturell interesse). Alt i alt er vel 26 mål vernet – og bevaring er bare mulig dersom det foregår en viss saltproduksjon her – vi får et slags «levende» saltproduksjonsmuseum. Tidligere var saltet herfra av stor betydning – bl.a. for fiskerne som hentet fangstene sine fra de produktive havområdene mellom Kanariøyene og Vest-Afrika. La casa de Obispo ( ≈ biskopens hus) Bildet av biskopens hus er lånt fra Wikipedia Av interesse er også sommerferieboligen til den oven nevnte Biskop Verdugo. Han var biskop for Gran Canaria, Fuerteventura, Lanzarote og La Graciosa fra 1796 til han døde i 1816. Verdugo lot bygge «La Casa del Obispo» inne på dette området – en toetasjes bygning med utsikt mot saltbassengene og havet. Der holdt han også messer og andre kirkelige handlinger for de få som bodde i Arinagaområdet på begynnelsen av attenhundretallet. Det er i dag et av de eldste husene her. Kilder: Arinaga Humberto Perez Faro de Arinaga OpenStreetMap Grafcan Salinas Salinen Salinas A. Aenaga Topónimo Batería de Arinaga Montaña de Arinaga Fedac
Gran Canaria - Diverse info:					Steder:
Kart Avokado Bananer Den norske skolen Dyr og insekter Flyplassen Gresshopper Historie Hoteller Jardin Botanico Julekrybber Kamel Kongepalme		Landbruk Langtidsferie Leiebil Mandler Mango Mat Museer Planteliv Reiseselskaper Rundtur GC Sjømannskirken Vann Vær Webkamera	Agüimes Amadores Arguineguin Arinaga Artenara Ayacata Ayagaures Cazadores Cenobio de Valeron Cuatro Puertas El Pajar El Roque Galdar Guayadeque Ingenio Las Palmas Maspalomas	Mogan Patalavaca Pico de las Nieves Playa del Inglés Puerto Rico Puerto de Mogan Roque Bentayga Roque Nublo San Bartolome San Nicolas Santa Lucia Tejeda Veneguera Lenker Start
All pictures © Geir Neverdal unless otherwise specified. https://www.otta2000.com/ https://www.grancanaria2000.com/ https://www.links4students.com/ https://www.norwegen1.com/ Geir Neverdal  (Cand. philol./Lektor) Jeg har selvsagt ingen kontroll med innholdet på de sidene som det linkes til - men forsøker så langt som mulig å velge seriøse og nyttige nettsteder. Internettet er imidlertid i stadig forandring, av og til overtar enkeltpersoner og "bedrifter" i nettets "gråsone" nettadresser som tidligere har vist til nyttige og informative sider. Det forekommer dessverre også at nettsider blir "hacket" og får forandret innhold.  Dersom du finner feil - eller om noen av lenkene her skulle peke til tvilsomme sider, vil jeg gjerne få tilbakemelding slik at jeg kan rette dette opp. Jeg minner videre om at dette er en gratistjeneste og at jeg selvsagt ikke kan ta noe ansvar for konsekvenser av mulige feil som måtte finnes på disse sidene eller de sidene det linkes til. Vær generelt kritisk til all informasjon du finner på Internett - og sjekk også med andre kilder dersom det er noe som er viktig for deg.