Store no. leksikon Wikipedia		links4students.com | otta2000.com | grancanaria2000.com | norwegen1.com		Oppdatert: 26. mars 2026
25 år på nettet – siden 2001
Startside Div. info Kart Avokado Bananer Den norske skolen Dyr og insekter Flyplassen Gresshopper Historie Hoteller Jardin Botanico Johannesbrødtre Julekrybber Kamel Kongepalme Landbruk Langtidsferie Leiebil Mandler Mango Mat Museer Planteliv Reiseselskaper Rundtur GC Sjømannskirken Vann Vær Webkamera Steder Agaete Agüimes Amadores Arguineguin Arinaga Artenara Arucas Ayacata Ayagaures Becerra Cazadores Cenobio de Valeron Cuatro Puertas El Pajar El Risco El Roque Fataga Galdar Guayadeque Ingenio Las Palmas Marteles Maspalomas Mogan Patalavaca Pico de las Nieves Playa del Inglés Puerto Rico Puerto de Mogan Roque Bentayga Roque Nublo San Bartolome San Nicolas Santa Lucia Soria Tejeda Telde Tenteniguada Veneguera Lenker Start Gamle indeks- sider	Arucas «Arucas-katedralen» - «Iglesia de San Juan Bautista» Innhold på denne siden: Kart Noen tall Arucas – Kommunesenteret Næringsveier Sukkerrør Vin Cochenille og bananer «La Isleña» Tuffstein Veterinærutdanning Honningrom Severdigheter Steinbruddmuseet «Destilería de Arehucas» «La Heredad de Aguas» Hvordan tok de vare på nedbøren? Kulturhuset Arucas-katedralen Montaña de Arucas Hundreårskorset Kommuneparken Arucasherregården «El Museo Municipal» Tvangssalg Markisens hage Doramas - En legende Pedro de Vera Doramas endelikt Doramas grav Resultat «Parque rural de Doramas» Laurisilva Det kanariske laurbærtreet Bruksområder Rovdrift Domingo Rivero González Advokat og lyriker Borgerkrigen «Llano de Las Brujas» Noen kilder Kart Arucas er en av de mindre kommunene på øya. Klikk på kartet for å zoome ut eller inn av kartutsnittet. Kart lånt fra Wikipedia (Tilpasset av GN) Noen tall 300 e.Kr. Ifølge arkeologiske utgravinger har det eksistert en ur-innvånerbosetning på 300-tallet e.Kr. i det som i dag er en del av byen Arucas (Kilde) Ca. 1479 Kanariernes landsby ble ødelagt av conquistadoren Juan Rejón rundt 1479, - og etter 1483 og nyfordeling av land og vannrettigheter slo spanske erobrere seg ned her. 1515 - «Villa» Befolkningsøkning og sosial velstand gjennom den lukrative sukker-produksjonen førte til opprettelse av Arucas som eget kirkesogn – og 19. november samme år opphøyes stedet til «Villa» - dvs stedet får en del privilegier, for eksempel rett til å holde markeder, men stedet har ikke ciudad-status (dvs. by-status). (Kilde) 1894 - «Ciudad» På slutten av 1800-tallet får vi en ny velstandstid og kommunesenteret vokser. Praktbygninger, steinindustrien, romfabrikken og andre bedrifter (e.g. La Isleña), alt dette fører til at «la reina Regente María Cristina» (dronningen) tildeler Arucas bystatus. Fra nå av er Arucas «Ciudad» (Kilde) 240 m.o.h. Kommunesenteret, byen Arucas ligger nord på øya, ca. 240 meter over havet, rundt fem kilometer fra kysten, et stykke vest for Las Palmas. Befolkning I kommunen Arucas bor det ca. 39000 (2024). Kommunesenteret - som også heter Arucas - har ca. 4900 innbyggere (Kilde) Areal Arucas er en av de mindre kommunene på øya. Den dekker et areal på 33 km2, - dvs - er like stor som innsjøen Tyin, eller vel halvparten så stor som Nesodden kommune i Akershus. Nesodden har litt over 20 000 innbyggere mens Arucas har det dobbelte, ca. 39 000. (Kilde) Turister I 2024 mottok Arucas vel 44 000 turister, nesten halvparten fra Tyskland (45,2%). Mange kom også fra Storbritannia og Nederland. Dette var en økning på nesten 23% fra året før. (Kilde) Klikk på kartet for å zoome ut eller inn av kartutsnittet. Kart lånt fra OpenStreetMap (Tilpasset av GN). «© OpenStreetMap-bidragsyterne» Arucas - Kommunesenteret Klikk på kartet for å zoome ut eller inn av kartutsnittet. Kart lånt fra OpenStreetMap (Tilpasset av GN). «© OpenStreetMap-bidragsyterne» Næringsveier Sukkerrør Etter 1483 fikk Gran Canaria en nyfordeling av vann- og jordressursene hvor de spanske erobrerne satset på sukkerrør og sukkerproduksjon. Først på 1500-tallet førte dette til en fremvekst av et lite bysamfunn rundt kapellet der dagens kirke ligger. Sukkerrøråkrene, vanningssystemene, transportbehov og håndverk skapte en etterspørsel etter dagarbeidere, slaver, tjenere, handelsmenn og håndverkere. Den økonomiske oppblomstringen førte til opprettelse av Arucas som eget sogn i 1515 og tettstedet ble samtidig opphøyet til «Villa». Et viktig element var «Heredad de Aguas de Arucas y Firgas» som ble grunnlagt i 1505. Dette omfattende vanningssystemet sikret jordbruksavlingene i vanskelige tørketider. (Kilde) Vin Nedgangen på 1600- og 1700-tallet skyldtes sammenbrudd i sukker-produksjonen. Kanariøyene ble utkonkurrert av billigere sukker fra de spanske koloniene i Mellom- og Sør-Amerika. For bøndene i Arucasområdet ble da vinproduksjon viktig, selv om dette ikke var like lønnsomt. – Men de dyrket også hvete, mais, poteter og noe frukt. Cochenille, bananer og honningrom På attenhundretallet fikk Arucas en ny blomstringsperiode, denne gang gjennom dyrkingen av cochenillelus. Det kraftige rødfargestoffet ble, - og blir brukt til farging av kosmetikk, godterier, leskedrikker og lignende – selv om det delvis ble utkonkurrert av syntetisk fremstilte varianter på slutten av århundret. Det brukes også til farging av tekstiler. Bananer og cochenillelus. Bananer ble et viktig eksportprodukt – noe som til tross for nedturer, vedvarte til 1970-tallet da den tjenesteytende sektoren ble omtrent like stor. Det dyrkes fremdeles sukkerrør. – Dette er hovedingrediensen i Ron Arehucas- produktene til Arehucas-destilleriet. Firmaet ble etablert i 1884 og er en viktig arbeidplass i Arucas. (Kilde) «La Isleña» 1870 startet Gabriel Megías Santana en gofiomølle, - («Molinería de Gofio», noen år senere omdøpt til La Isleña) - i sentrum av Arucas. Like etter år 1900 gikk etterfølgeren over til å produsere pasta, sjokolade og sjokoladepulver der. (Kilde) (Kilde) (Kilde) I dag er det blitt en stor bedrift, de femti ansatte forsyner Kanariøyene med makaroni, nudler, spagetti etc. – De mottar daglig 22 000 kilo med «la sémola de trigo» (hvetemel for pastaproduksjon) som skal foredles til pastavarianter, forteller Tiempo de Canarias. Tuffstein Det førspanske samfunnet på Gran Canaria var jo et steinaldersamfunn uten metallgjenstander. De utnyttet stein til det meste av redskaper, fra obsidian til skjæreredskaper til tuffstein for kvernsteinproduksjon, utsmykning og byggemateriale. Med de spanske erobrerne kom nye redskaper som gjorde det lettere å bryte – og forme tuffsteinen – og bruken økte sterkt. Makthavernes behov for bygningsmaterialer til de fremvoksende byene førte til stor etterspørsel etter denne varen. Bruddene i Arucas er vidgjetne fra gammelt av. De har levert stein til Santa Ana-katedralen i Las Palmas, Cueva Pintada-museet i Galdar, mange kirker, mange hoteller, den botaniske hagen på Gran Canaria, Alfredo Kraus-konserthuset i Las Palmas, kjøpesentre, privatboliger, bruer og utsmykking av by-sentre. Iglesia de San Juan Bautista de Arucas Den første velstandsperioden i Arucasområdet, sukkerproduksjonen på 1500-tallet skapte som nevnt behov for bygningsmateriale for den voksende befolkningen og førte til åpning av nye steinbrudd. Tuff Tuff (fra italiensk «tufo») eller tuffstein er en porøs bergart som består av forsteinet vulkansk aske. Den har i flere tusen år vært brukt som bygningsmateriale - bl.a. i Romerriket. For eksempel består bygningene i Napoli og mange andre italienske byer for en stor del av tuffstein. (Kilde) Lett formbar Selv om det italienske ordet «tufo» egentlig bør benyttes om stein av vulkansk opprinnelse, brukes det også for å beskrive bergarter, som er lette, middels harde og lett bearbeidbare. (Kilde) Arucas-steinen er altså lett å forme og godt egnet for dekorative elementer på bygningsfasader. – Kirkebildet over er et godt eksempel på dette. Tre tuffvarianter har historisk blitt brutt i Arucas: Piedra Azul (blå stein), Rosa Silva og Piedra Amarilla (gul stein – den gulbrunefargen skriver seg fra det høye jerninnholdet i denne varianten). Det første «blåstein»-bruddet ble altså åpnet på 1500-tallet. Etter hvert vokste det frem et samfunn av svært kompetente steinhoggere. Da emigrasjon til de spanske koloniene i Mellom- og Sør-Amerika i perioder var stor, brakte disse også med seg kunnskapen sin dit. Noe Arucas-stein havnet slik også i Bolivia, i Venezuela og på Cuba. San Antonio i Texas er også nevnt. (Kilde1) (Kilde2) NB Welded Tuffs from Arucas Cantería de Arucas Wikipedia Universidad de Oviedo Fedac - museum Gran Canaria La Provincia Utdanning - Veterinærutdanning «Campus de Arucas», veterinærfakultetet på Gran Canaria ligger nær sjøen, nord for Montaña Cardones og er en del av universitetet i Las Palmas (ULPGC). Her undervises spesialiserte programmer innen veterinærmedisin med fokus bl.a. på dyrehelse, kirurgi, klinisk praksis, husdyrforvaltning, og bærekraftige landbruksmetoder. Illustrasjonsfoto. Lærestedet har moderne veterinærklinikker og laboratorier som gir studentene praktisk erfaring med dyrepleie og behandling, fortelles det. Det er et viktig utdanningssenter på den nordlige delen av øya.  «Destilería de Arehucas» - Honningrom Destilleriet ble opprettet i 1884 under navnet La Fábrica de San Pedro og salget gikk godt, ja produktet hevdet seg slik at firmaet allerede i 1892 ble tildelt tittelen offisiell leverandør for det spanske kongehuset. I 1965 ble det omdøpt til dagens navn «Destilería Arehucas», - og det hevdes det å være blant de 75 største bedriftene i Las Palmas-provinsen. De eksporterer i dag til mer enn 10 land, blant dem, Kina og USA, fortelles det. (Kilde) (Kilde) Fra lagring av produktet. Severdigheter Kartet viser fra venstre: 1) Steinbruddmuseet, 2) «Destilería de Arehucas», 3) «La Heredad de Aguas de Arucas y Firgas» (institusjonen som forvalter og fordeler vannressursene), 4) «La Casa de la Cultura» (≈ kulturhuset), 5) «La Iglesia de San Juan Bautista de Arucas». Klikk på kartet for å zoome ut eller inn av kartutsnittet. Kart lånt fra OpenStreetMap (Tilpasset av GN). «© OpenStreetMap-bidragsyterne» Steinbruddmuseet «La Cantera»-museet ligger ved det gamle El Cerrillo-steinbruddet. Det ble åpnet i 1996. Her har man brutt stein siden 1500-tallet. Det ble her, som nevnt oppe på siden, hentet ut stein til kirken i Arucas og til katedralen i Las Palmas. Utstillingene viser redskaper og verktøy – og arbeidsganger som ble brukt – bl.a. gjennom trespråklige informasjonstavler (engelsk, tysk og spansk). Arucas er kjent for sine dyktige steinhoggere og billedhoggere. Illustrasjonsbildet viser detaljer fra Iglesia de San Juan Bautista de Arucas. Informasjon om åpningstider etc. finnes på nettsiden til Fedac, se nedenfor. (Kilde - FEDAC) «Destilería de Arehucas» Et murmaleri viser produksjonsgangen fra sukkerrørdyrking til konsum av ferdig vare. Bedriften tilbyr (2026) timesomvisninger i anlegget. «La Heredad de Aguas de Arucas y Firgas» Dette er organisasjonen som styrer vannfordelingen i Arucas og Firgas-kommunene. Den ble stiftet allerede i 1505, bare vel 20 år etter erobringen av øya. Like etter 1483 hadde conquistadoren og guvernøren Pedro de Vera foretatt en fordeling av jord og vannrettigheter, men denne fordelingen førte til mange problemer med tvister om vanning og eiendommer. Et kongelig dekret i august 1505 rettet opp en del av dette, - og siden har «La Heredad de Aguas» hatt ansvaret for vannfordelingen i dette området. Foto lånt fra Wikipedia (Teknad) Denne vannfordelings-slusen - laget av lokal Arucas-stein - er en av mange i Arucas og Firgaskommunene. Den er å finne like ved hovedkvarteret for foreningen (se foto lenger nede på siden). Hvordan tok de vare på nedbøren? Den viktigste oppgaven var jo å ta vare på det vannet som var tilgjengelig, - og deretter fordele det så rettferdig som mulig på andelseierne. En rekke anlegg for å hente – og å lagre vann har sett dagens lys i løpet av de vel 500 årene som har gått: 1) Brønner Brønner på Gran Canaria kan være mer enn 250 meter dype. Hvis nedbøren strekker til, kan disse anleggene normalt forsyne brukeren året rundt. Den enorme arbeidsinnsatsen som måtte til - og de farene knyttet til dette (ras, karbondioksidforgiftning i de dype brønnene etc.), - forteller mye om hvor viktig vannet var, og er for menneskene her. 2) Demninger Den viktigste demningen i dette distriktet er Pinto-demningen. Den første Pinto-demningen var ferdig i 1910 – og var av stor betydning for banandyrkingen som i Arucas skjøt fart i første halvdel av 1900-tallet. Dammen hevdes å være det eldste av de større reservoarene på Gran Canaria. Bunnen av en slik dam blir vanligvis forsøkt tettet slik at så lite vann som mulig går tapt. Enkelte typer gjørmete jord hevdes å skape en film som virker tettende når den er våt over lang tid. (Kilde) 3) «Vanntunneler» «Vanntunneler» - eller «liggende brønner», er levada-lignende, horisontale vannrenner gravd inn gjennom fjellformasjoner til vannførende lag i fjellet. Disse er av de eldste byggverkene til foreningen. Et eget hovedkvarter fikk denne organisasjonen først i 1912, men da ble det også en praktbygning. Bildet er lånt fra Wikipedia (trolvag). Det tok altså mer enn 400 år før foreningen fikk sitt eget hus. Etter at arkitekten Fernando Navarro y Navarro i 1909 hadde tegnet bygningen, sto 70 fulltidsansatte arbeidere, treskjærere, snekkere, murere og steinhoggere på i tre år før verket i 1912 var fullbrakt, - og de brukte selvsagt stein fra Arucas! (Kilde) Viktigst var nok det vakre klokketårnet. Klokkeslett styrte vannfordelingen til de forskjellige mottakerne og var slik et sentralt element i det daglige liv her. Selve klokka ble levert av et firma i Leipzig i 1913 og montert av Juan Pflüger i november samme år. Han var også mannen bak mange av klokkene som ble installert nord på Gran Canaria tidlig på 1900-tallet. (Kilde) «Casa de la Cultura» «Kulturhuset» ligger ikke langt fra kirken i Arucas. Det er egentlig et gammelt hus fra 1600-tallet hvor deler av bygningen opp gjennom århundrene også har blitt benyttet til lager for jordbruksprodukter av mange slag, alt fra sukkerrør og korn til grønnsaker og frukt, antydes det. Selve huset består av murverk av stein og leire, utsmykket med blå Arucas-stein. Taksperrer og balkonger er laget av furu - og taket er dekt av såkalt «Teja árabe»-takstein. Bygget er formet rundt en indre patio hvor et av de best kjente drageblodstrærne på øya vokser. Treet er ca. 150 år gammelt og ble plantet en gang i andre halvdel av 1800-tallet av den tids eiere, - som en del av den indre hagen. (Kilde) Kulturhus I 1969 fikk kommunen 1 200 000 pesetas fra «Mancomunidad Interinsular» for å kjøpe - og lage et kulturhus av denne bygningen. Santiago Santana, som også hadde arbeidet med restaureringen av «Casa de Colon» (Columbusmuseet) i Las Palmas, fikk oppgaven, - og han benyttet selvsagt Arucas-stein, bl.a. i utsmykkingen av inngangsportalen I 1974 ble så huset innviet. Fra da av og i nesten førti år, til 2011, lå det offentlige biblioteket her. I denne bygningen holder i dag historielaget og deler av byens historiske arkiver hus. Kulturelle sammenkomster av mange slag har funnet – og finner sted her. «Arucas-katedralen» - «Iglesia de San Juan Bautista» Foto av Arucas tatt fra Montaña de Arucas nord for byen. Foto lånt fra Wikipedia. (Kilian13). Tilpasset av G.N. Rundt 1900 vokste tanken frem om en større og prektigere kirkebygning enn den de hadde. Arkitekten Manuel Vega y March fikk oppdraget, og i 1909 startet arbeidet. Det var ikke gjort i en håndvending, selv om den første gudstjenesten der fant sted allerede i 1917. Arbeidet varte i nesten 70 år, - men da var også resultatet formidabelt! Byggverket går under navnet «Arucas-katedralen» selv om det egentlig ikke er en katedral. «Cristo Yacente», eller «den liggende / hvilende Kristus» er et verk fra 1940 av Manuel Ramon Gonzáles (Kilde) Noen detaljer fra interiøret. I midten minneplaten til sognepresten D. Francisco Cárdenes Herrera. Han ble – som et unntak gravlagt under kapellets gulv - på grunn av sitt store arbeid med byggingen av templet. Han døde 14. oktober 1943. (Kilde). Foto av steinplaten av blå Arucasstein er lånt fra Wikipedia (SIECAN). Montaña de Arucas (407 m.o.h.) Arucasbebyggelsen startet i sørskråningen på dette fjellet for å unngå nedbygging av jordbrukslandet på sletten. Fra toppen er det en fantastisk utsikt, et panorama som sveiper fra Las Palmas og la Isleta i øst - langs kysten til Galdar og Sardina del Norte i vest – og i det fjerne Teide på Tenerife. Mot sør: kommunesenteret Arucas med katedralen og fjellene bak. Utsikt fra Montaña de Arucas, retning mot La Isleta og Las Palmas. Til venstre det 290 m. høye Montaña Cardones. Bildet lånt fra Wikipedia (Toni Teror). Det er bilvei til toppen, men området var en periode utsatt for vandalisme. I 2021 tok kommunen derfor affære og i 2023 ble det nyrenoverte stedet gjenåpnet. Videoovervåking skal sikre at hærverket ikke gjentar seg. Det er også ønske om at en tidligere restaurant på toppen skal åpne dørene igjen. (Kilde) Korset på Montaña de Arucas. Bildet er lånt fra Wikipedia (Wolfgang Sauber). «Cruce de fin de siglo» Søndag 30. desember i 1899 bar en gruppe menn noen furustokker tilpasset av Mario Benavides Ponce opp til toppen av Arucasfjellet, forteller Humberto Pérez. Det var et rundt 10 meter høyt trekors («12 varas»). Korset skulle for ettertiden symbolisere århundrets slutt («cruce de fin de siglo») Bakgrunnen var en anbefaling fra pave Leo XIII om å ønske det nye århundret velkommen med plasseringen av «la Cruz del Redentor»  (≈ Korset til frelseren) på fjelltoppene som et kristendoms-symbol. Kors ble ved århundreskiftet 1899/1900 også satt opp på topper andre steder på øya. (Kilde) Den 29. november 2005 rev «Delta», den samme stormen som ødela «Guds finger» ved Puerto de las Nieves også ned dette minnesmerket. Etter 105 år ble det slik behov for et nytt monument. Nå stilte «las empresas aruquenses de la piedra» (steinbedriftene i Arucas) opp. De donerte et nytt steinkors, dagens kors, 9 meter høyt og 40 tonn tungt. Dette sto ferdig året etter – og må vel sies å være rimelig motstandsdyktig, - både mot tidens tann og kraftige vindkast. «Parque Municipal de Arucas» Kommuneparken i sentrum av Arucas, også kalt «Parque de las Flores», eller «Gourié»-parken, er vel verdt et besøk! På de 10 mål store grøntarealene finner du rundt 200 varianter av prydplanter og tre. Opprinnelsen for denne parken finner vi i «El Mayorazgo de Arucas», mer om dette lenger nede på siden. Kartet viser «Parque Municipal de Arucas», «El Museo Municipal» og plasseringen av noen av skulpturene i parken. Klikk på kartet for å zoome ut eller inn av kartutsnittet. Kart lånt fra OpenStreetMap (Tilpasset av GN). «© OpenStreetMap-bidragsyterne» Parken kombinerer to hagestiler: den engelske, preget av skogsområder, - og Versailles, med dammer og blomsterbed som tegner ulike geometriske former, fortelles det. Her finner du også dragetrær (dracaena draco), kanariøypalme (phoenix canariensis), kanariafuru (pinus canariensis), kamfertre, jacaranda, lampetre, – og mange andre. Anbefales! «En søndag formiddag i kommuneparken i Arucas» - foto lånt fra Wikipedia (Holger Uwe Schmitt) «El Mayorazgo de Arucas» Pedro de Cerón kom til Gran Canaria omkring 1553. Han kjøpte opp gårder og eiendommer i Arucas- og Firgas-området. Med disse og andre eiendommer som han arvet eller fikk fra andre eller fra staten, opprettet han 10. juli 1572 «El Mayorazgo de Arucas» ( ≈ Arucasherregården). (Kilde) Pedro Cerón og Sofía de Santa Gadea fikk ingen barn – og italienske slektninger av familien arvet godset i 1647. Så gikk hundreårene, - til den daværende eierinnen av godset, María Luisa Castelli tidlig på 1800-tallet fikk bygget «Casa del Mayorazgo» i sentrum av Arucas. I dag er har denne bygningen i kommuneparken fått en ny funksjon, - «Casa del Mayorazgo» er blitt til «El Museo Municipal» (det kommunale museet). «El Museo Municipal» (det kommunale museet). Dette museet inneholder bl.a. verk av kunstnere med en tilknytning til Arucas, slike som Santiago Santana Díaz, Guillermo Sureda Arbelo, Abraham Cárdenes og Manolo Ramos González. De er her tildelt egne rom i bygningen. Les mer om disse her (spansk tekst). Andre rom er tilegnet skiftende utstillinger av kunstnere, både lokale og fra utlandet. Her vises verk innen maleri og skulptur, - men andre kunstneriske uttrykk forekommer også. På denne nettsiden kan du se noen av verkene. Museo Municipal de Arucas (Fedac) «Mayorazgo» Opprettelsen av et «mayorazgo» begynte vanligvis med tilknytning til en herregårdseiendom, et større gods. Hensikten var at eiendommen ikke skulle bli oppdelt i forbindelse med arv. «Mayorazgo» var opprinnelig ment for adelen, men noen familier fra det gryende kastiljanske borgerskapet benyttet seg også av denne juridiske ordningen. Et «Mayorazgo» var en ordning som innebar at en eiendom ikke kunne deles opp, men måtte gis videre i sin helhet som arv. Dersom neste arving tilegnet seg mer eiendom, inngikk dette i neste arveomgang, noe som stadig økte konsentrasjonen av eiendom på færre hender. Arvingen var vanligvis den eldste sønnen (smlgn. norsk odel) – men kunne i noen tilfeller også være en datter, eller en annen slektning. De andre barna måtte da søke andre måter å livnære seg på. Sønnene foretrakk ofte militære løpebaner, mens døtre som ikke ble gifte, gjerne gikk i kloster. Ordet «Mayorazgo» er dannet av «mayor» og «-azgo», (fra latin «-atĭcus») - et suffiks som angir verdighet, posisjon, tittel, status, rang. (Kilde) «La Desamortización de Madoz» «La Desamortización de Madoz» ≈ en ordning som innebar konfiskasjon og tvangssalg av eiendom. Finansminister Madoz satte dette i gang i 1855. Den førte også til oppløsning og salg av «El Mayorazgo de Arucas» i 1859. Ny kjøper i 1859 av «Casa del Mayorazgo» og det nærmeste landområdet ble Alfonso Gourié Álvarez. Det ble deretter kjent som «Casa Gourié» (Gourié-huset). Alfonso Gourié Álvarez var mannen som grunnla honningromfabrikken i Arucas. Hundre og tjue år senere, i 1976, fullførte kommunen kjøpet av eiendommen og «Casa Gourié» - og i 1994 åpnet museet. Les mer om åpningstider etc. på nettsiden til Fedac. (Kilde) «El Jardín de la Marquesa» Hagen til markisen av Arucas ligger litt nordvest for byen Arucas. («Markise» er faktisk hunkjønnsformen av «marki», men ordet har jo også andre assosiasjoner på norsk og brukes derfor sjelden) Denne private botaniske hagen så sin spede begynnelse rundt 1880. Da begynte Ramón Madan y Uriondo, («comandante de infantería»), å samle forskjellige planteslag her, både endemiske og planter hentet fra andre land. Tretti år senere, i 1911, ble han tildelt adelstittelen «marki» av kong Alfonso XIII. (Kilde) I 1985 ble så hagen åpnet for besøk / omvisninger. – I dag er hagen også åpen for arrangement av mange slag. Nærmere kontaktopplysninger om åpningstider og billettkostnader på hagens hjemmeside. I hagen finnes videre en frittlevende påfuglkoloni. Doramas - En legende Doramas var kanskje den mest karismatiske lederen for ur-innvånernes motstandskamp mot de europeiske erobrerne på slutten av 1400-tallet. Han var født rundt 1450 i Telde-riket øst på øya, men slo seg senere ned i Arucasområdet nord på øya og fikk i ettertid navnet sitt knyttet til skogområdet «Selva de Doramas» og naturparken «Parque rural de Doramas» nord på Gran Canaria. Doramas (ca. 1450 –1481?) Doramas var ikke en del av den kanariske adelen, men han var modig, «herdebred» og uvanlig kraftig, - og en karismatisk personlighet som ikke underkastet seg de som satt med makten. Tvert imot tok han seg til rette og stjal buskap fra de adelige, fortelles det. Han tilhørte «los trasquilados» (de «klippede»). Vanlige folk måtte klippe håret, mens adelen på Gran Canaria gikk med langt hår. Han var en kriger, og gjennom mot og dyktighet i kampene steg han i aktelse hos folk flest. Han ble slik den viktigste lederen i motstandskampen mot europeerne frem til sin død i august 1481 (Det er flere versjoner og datoer for når dette skjedde). Doramas oppholdt seg som nevnt for det meste nord på øya i området mellom Arucas og Galdar. Dette var på den tiden et vanskelig tilgjengelig distrikt, kupert og tett bevokst med skog og buskas, en tilnærmet jungel. «Batalla del Guiniguada» (Las Palmas) 28. juni 1478 Noen få dager etter at en kastiljansk (spansk) flåtestyrke på flere hundre soldater og 30 ryttere under ledelse av Juan Rejón hadde slått seg ned ved La Isleta nordøst på øya og «grunnlagt» Las Palmas, fant et av de største og viktigste slagene i Gran Canarias historie sted. Kanarierne samlet seg under ledelse av to «guayrer» (Adargoma og Tasarte) fra Telde - og Doramas. Tallene varierer mellom 500 og 2000 ur-innvånere hos de forskjellige kildene. Rejóns krav om underkastelse førte neste morgen til full strid. Kanarierne angrep de oppmarsjerte spanske soldatene og kampene raste i flere timer, fortelles det. Metallvåpen (sverd, lanser, armbrøster) - og beskyttelse som hjelmer og brystpanser ga inntrengerne en stor fordel. Hestene og de bevæpnede rytterne forsterket dette. Kanarierne hadde stort sett trespyd, køller, steiner - og «sverd» av tre. Det var likevel først da Adargoma ble såret og tatt til fange, at kanarierne trakk seg tilbake. De hadde da mistet 30 menn – og mer enn 50 var såret mens de spanske tapene var 7 døde og rundt 30 såret, ifølge overleveringen. (Kilde) Etter dette gikk kanarierne over til geriljataktikk og Doramas lyktes godt med dette de neste tre årene. De stadige angrepene og indre stridigheter mellom de kastiljanske lederne førte til at erobringstoktet delvis stoppet opp. De katolske monarkene utnevnte derfor i 1480 Pedro de Vera fra Jerez til guvernør og sendte ham til Gran Canaria med ordre om å arrestere Rejón og overta kontrollen. Pedro de Vera Pedro de Vera var en handlekraftig og brutal mann. Etter å ha «ordnet opp» i de interne stridighetene (han arresterer Juan Rejón og sender ham til Spania for å bli stilt for retten der) - konsentrerte han seg om erobringsoppgaven. På høstparten 1481 mottok han forsterkninger – og han konfronterte da kanarierne i Arucas-området. Det var ikke enkelt, selv med bedre våpen (se foto nedenfor), - men for å kunne innta «El Guanartemato de Gáldar» (Galdar-kongedømmet) måtte de ha kontroll over – og kunne passere dette distriktet nord på øya. De Vera forlot høsten 1481 Las Palmas-området med 200 fotsoldater og 50 kavalerister på leting etter Doramas og hans krigere. Det kom til en konfrontasjon - og et slag hvor Doramas ble drept. Doramas endelikt Det er flere versjoner når det gjelder Doramas endelikt: Én versjon går ut på at Doramas utfordrer kastiljanerne til en tvekamp som skal avgjøre striden. Doramas dreper motstanderen og er slik vinneren, - men blir likevel angrepet med et spyd av de Vera og dødelig såret. En annen versjon forteller at de Vera, etter å ha sett sine styrker få store problemer med kanarierne - til tross for at de hadde armbrøster og bedre bevæpning – beordrer rytterne til å gripe inn gruppevis for å isolere Doramas fra de andre ur-innvånerne. I nærkampen som følger dreper Doramas minst to av dem, før han, distrahert av et angrep bakfra, blir dødelig såret av Pedro de Veras spyd, Doramas hode ble satt på en stake i Las Palmas-området til advarsel for andre kanariere. Doramas grav Det hevdes at Doramas ble gravlagt i nærheten av Arucas på toppen av fjellet ved stedet der han døde. Den inngjerdete graven var fortsatt å se på slutten av 1500-tallet, mer enn hundre år senere, fortelles det. I dag er det ingen som vet hvor dette gravstedet var, - men glemt er han på ingen måte: Et stort naturvernområde mellom Arucas og Galdar («El Parque rural de Doramas»), skogområdet «Selva de Doramas» og en park i Las Palmas («Parque Doramas») bærer hans navn. I Gran Canarias historie er han et av de sentrale navnene. Resultat: Kanarierne mister sin dyktigste anfører, De Veras styrker får kontroll over nordsiden av Gran Canaria – og det er bare et tidsspørsmål før resten av øya må gi tapt. En tid med store lidelser for befolkningen på øya fulgte. Marín de Cubas (1643 - 1704) forteller (1694) om Doramas: «la espada de palo que el jugaba con una mano como si fuera con una caña no podia un español a dos manos bien menearla» «tresverdet som han viftet (eg. lekte med) med én hånd, som om det var et sukkerrør, kunne ikke en spanjol så enkelt svinge med begge hender» (Se skjermdump nedenfor) (Kilde) (Kilde2) (Kilde3) (Kilde4) Skjermdump fra side 192 av «Historia de las siete islas de Canaria» (1694) av Tomás Arias Marín de Cubas, (sekundærforfattere: Ángel de Juan Casañas, María  Rodríguez, Julio Sanabria) lånt fra «Memoria digital de Canarias». (Kilde) Skulptur av Adargoma av Manolo González Muñoz på Plaza de Santa Isabel i Las Palmas. Foto lånt fra Wikipedia (Avelach) «Parque rural de Doramas» Dette er et vernet naturområde på mer enn 35 000 mål som omfatter deler av kommunene Arucas, Firgas, Moya, Santa María de Guía, Teror, og Valleseco nord på øya. (Kilde) «Barranco de la Virgen» i «Parque rural de Doramas». Foto lånt fra Wikipedia. (Arco67) Inne i dette vernete området finner vi også naturreservatene Barranco Oscuro, Los Tiles de Moya og Azuaje med noen av de best bevarte restene av laurisilvaskogene ( ≈ laurbærskogene) på Gran Canaria. (Kilde) Laurisilva Laurisilva (Laurbærskog) er vel et av de mest kjente skogsystemene på Kanariøyene og regnes som en overlevning fra urtiden. Rester av denne skogtypen finner vi som nevnt i de nordlige områdene på Gran Canaria hvor tåken fra passatvindene sørger for tilstrekkelig «nedbør». Denne subtropiske fuktige skogen består for en stor del av skyggetrær, det vil si trær med brede blader og god dekning, hvor en liten brøkdel av lyset når bakken. De vanligste trærne / vekstene er laurbær (laurus novocanariensis), barbusano (Apollonias barbujana – det er et eviggrønt tre som også tilhører laurbærfamilien), kristtorn (Ilex canariensis), og villappelsintre (Ilex perado), - men i disse skogene finner en også mange andre vekster (se Arbolapp) (Arbolapp) (Arbolapp 2) Det kanariske laurbærtreet («Laurus novocanariensis») Det er et eviggrønt tre, kan bli opptil 25 meter høyt, med en rett stamme og en kuleformet, tett krone. Det er både hanntre og hunntre. Bruksområder: Tørkede eller ferske blader – spesielt de fra hanntreet, som er mer aromatiske, – brukes som kokekrydder, selv om de er bitre og mindre aromatiske enn de fra vanlig laurbær. Utgravinger har vist at allerede for mer enn tusen år siden brukte ur-innvånerne laurbærblad i kornlagrene sine for å beskytte avlingene mot utøy. Også i dag forekommer det bruk av laurbærblader for å drepe snutebiller og andre parasitter, forteller Arbolapp. Treet ble videre brukt i møbelproduksjon, til dreiing, konstruksjonsvirke, produksjon av vogner, kasser og landbruksredskaper. Hoggestabber av dette treet og av barbusano-treet har på grunn av den harde veden vært svært populære blant de kanariske bøndene. Stammene ble brukt til å lage bikuber, og grenene til å støtte opp vinranker, tomatplanter og banantrær. Foto av «Laurus novocanariensis» lånt fra Wikipedia. Til venstre fra Los Tilos de Moya på Gran Canaria, - til høyre fra Garafía på La Palma. Rovdrift Rovdrift på disse skogene i hundreårene etter erobringen - først for å skaffe brensel til sukkerproduksjonen og senere for å lage trekull, bl.a. til de tidlige små dampbåtene, er grunnen til at vi i dag bare ser rester av det som før 1483 dekte en stor del av øya. Så tidlig som på 1700-tallet advarte forfatteren og naturforskeren José de Viera y Clavijo om at skogen sto i fare for å bli utryddet på grunn av den utstrakte tømmerhogsten. Dagens situasjon (2024) - Skogplanting På 1500-tallet var 60 % av øya dekt av skog. I 1960 var det bare igjen 3 prosent. Gjennom et stort skogplantingsprosjekt er dette i dag (2024) økt til 15 % og målet er å gjenopprette den skogmassen Gran Canaria en gang hadde, det vil si 60 %? Siden 1998 er det plantet 550 000 trær og planter her – og i 2024 planlegges det planting av nye 18 000. (Kilde) Domingo Rivero González Domingo Rivero González (1852-1929) var en spansk lyriker som regnes som forløperen til modernistbevegelsen på Kanariøyene tidlig på 1900-tallet. Portrett av poeten Domingo Rivero i London, ca. 1873. Utsnitt av foto lånt fra Wikipedia, Han ble født i Arucas i 1852. Som barnebarn til Don Francisco González, (borgermester i Arucas og president for «la Heredad de Aguas») tilhørte han en av de velstående familiene i byen. Etter studier i Las Palmas bodde han tre år i London (her våknet interessen hans for engelsk litteratur) - før han fullførte jusstudier i Sevilla og Madrid. I 1881 kom han så tilbake til Gran Canaria hvor han praktiserte som advokat. Det tok noen år før lyrikeren Rivero ble kjent. Han var 47 år gammel i 1899 da det første diktet hans ble utgitt, - og et samleverk med diktningen kom først flere tiår etter hans død: «Poesía completa» (654 sider) Han regnes som en av de store kanariske lyrikerne, med diktet «Yo, a mi cuerpo» som et av de mest kjente. Som en del av 150-års jubileet for hans fødsel ble i 2002 en statue av ham avduket i Arucas. Borgerkrigen Som alle kriger var den spanske borgerkrigen (1936-1939) en stor tragedie – også for Gran Canaria og Arucas. Det var jo her på øya general Franco finpusset planene sine før han sluttet seg til militærkuppet i 1936 som utløste den spanske borgerkrigen. Menneskene i Arucas ble ikke skånet for de lidelsene dette førte med seg. Tvert imot, - nest etter Agaete opplevde «los aruquenses» flere summariske henrettelser i forhold til folketallet enn noen av de andre kommunene på øya. 67 personer, nesten 3% av innbyggerne i kommunen forsvant i mars og april 1947. De ble hentet fra sine hjem og henrettet uten lov og dom av såkalte «brigadas del amanecer» (morgengry-brigader), forteller Humberto Pérez. De fleste ble deretter kastet ned i tomme brønner. En av disse var den over 80 meter dype «El Pozo del Llano de las Brujas» ( ≈ brønnen ved heksesletten»). I 2008 ble denne, og andre brønner hvor dette skjedde, vernet som kulturminner («Bienes de Interés Cultural») I 2010 ble levningene til 24 av ofrene her hentet opp og gravlagt på kirkegården i Arucas. (Kilde) «Llano de Las Brujas» (≈ heksenes slette) Fra 1937 av oppsto denne betegnelsen på området like ved den oven nevnte brønnen. Ifølge Humberto Pérez var dette en måte å omtale det forferdelige som hadde skjedd – uten eksplisitt å nevne det. Under diktaturet var ikke dette noe en kunne snakke åpent om. (Kilde) (Kilde 2-rtve) Noen kilder: Flere lenker er å finne i tekstavsnittene lenger oppe på siden. Wikipedia Jose Luis Marrero Arucas (Humberto Pérez) Cruz de la Montaña de Arucas (Humberto Pérez) Punta de Arucas (Humberto Pérez) ULPGC (Wikipedia) ULPGC Jobs ULPGC Virtual Historia de Arucas (PDF) Mancomunidad del Norte La Isleña Ron de Miel Canarias 7 (Montaña de Arucas) Reloj Heredad de Aguas  Los Pozos de los Desaparecidos La Casa de la Cultura (INFONORTE) La Casa de la Cultura Llano de las Brujas Marquesado de Arucas El Parque Municipal de Arucas Museo Municipal de Arucas (Fedac)
Gran Canaria - Diverse info:			Steder:
Kart Avokado Bananer Den norske skolen Dyr og insekter Flyplassen Gresshopper Historie Hoteller Jardin Botanico Johannesbrødtre Julekrybber Kamel Kongepalme Landbruk		Langtidsferie Leiebil Mandler Mango Mat Museer Planteliv Reiseselskaper Rundtur GC Sjømannskirken Vann Vær Webkamera	Agaete Agüimes Amadores Arguineguin Arinaga Artenara Arucas Ayacata Ayagaures Becerra Cazadores Cenobio de Valeron Cuatro Puertas El Pajar El Risco El Roque Fataga Galdar Guayadeque Ingenio Las Palmas	Marteles Maspalomas Mogan Patalavaca Pico de las Nieves Playa del Inglés Puerto Rico Puerto de Mogan Roque Bentayga Roque Nublo San Bartolome San Nicolas Santa Lucia Soria Tejeda Telde Tenteniguada Veneguera Lenker Start
All pictures © Geir Neverdal unless otherwise specified. https://www.otta2000.com/ https://www.grancanaria2000.com/ https://www.links4students.com/ https://www.norwegen1.com/ Geir Neverdal  (Cand. philol./Lektor) Jeg har selvsagt ingen kontroll med innholdet på de sidene som det linkes til - men forsøker så langt som mulig å velge seriøse og nyttige nettsteder. Internettet er imidlertid i stadig forandring, av og til overtar enkeltpersoner og «bedrifter» i nettets «gråsone» nettadresser som tidligere har vist til nyttige og informative sider. Det forekommer dessverre også at nettsider blir «hacket» og får forandret innhold.  Dersom du finner feil - eller om noen av lenkene her skulle peke til tvilsomme sider, vil jeg gjerne få tilbakemelding slik at jeg kan rette dette opp. Jeg minner videre om at dette er en gratistjeneste og at jeg selvsagt ikke kan ta noe ansvar for konsekvenser av mulige feil som måtte finnes på disse sidene eller de sidene det linkes til. Vær generelt kritisk til all informasjon du finner på Internett - og sjekk også med andre kilder dersom det er noe som er viktig for deg.