|
Dyr, Fugler og Insekter
(Mer kommer etter hvert)
Gran Canarias firfisle – et
fredelig vesen
Den er IKKE farlig
Innhold på denne siden:
Fauna
Gran Canarias firfisle
Chalcides sexlineatus
Kanin
Nordafrikansk pinnsvin
Podenco Canario
Amfibier
Kalifornisk
kongeslange
Dunas de Maspalomas
Noen fugler
Silkehegre
Gulnebblire
Insekter
Kanarisk svartbie
Cochenillelus
Fauna
Kanariøyene har ikke store rovdyr
- men det finnes likevel en rik fauna. Når det gjelder virveldyr har en
registrert vel 550 fiskeslag, fem skilpaddearter, flere firfislearter og
gekkoer, over 80 hekkende fuglearter (bl.a. fiskeørn og tårnfalk) og 46
arter av pattedyr (26 i havet og 20 på land).
Mer enn 300 trekkfuglarter er blitt observert.
En av de registrerte flaggermusartene og et par av spissmusartene finnes
bare på Kanariøyene.
Gallotia Stehlinii - Gran
Canarias firfisle - Bildet er tatt ved Amadores
Gran Canarias firfisle
Gallotia stehlini /"El lagarto gigante de Gran Canaria" kan bli over 80 cm
lang (opptil 26,5 cm kropp + over 50 cm hale), med en maksimumsvekt på
500g. Hannen har en mer rødaktig strupe og
et større hode enn hunnene.
I nærheten av sjømannskirka i Arguineguin kan du av og til se noen
eksemplarer oppe i hullene i muren. Er du heldig kan du få se disse bli
foret av en lokal person som fester fruktbiter på en lang stang og strekker
denne opp til dem.
Denne firfislen forekom opprinnelig
bare på Gran Canaria - men er blitt satt ut på flere av de andre øyene i
senere tid.
På Gran Canaria kan du treffe på den over hele øya, fra strandområdene og
opp til 1900 meters høyde.
Den er i utgangspunktet altetende men de voksne individene ernærer seg
hovedsaklig av plantemateriale.
De kan bli rundt 11 år gamle og i
4-5-årsalderen legger hunnene sine første egg, vanligvis mellom 5 og 14
stykker.
Når de blir skremt vil de søke
nærmeste hull eller skjulested.
Chalcides sexlineatus sexlineatus («la lisa»)
Bildet er lånt fra Wikipedia
Chalcides sexlineatus sexlineatus (spansk: «la
lisa») skal bare finnes på Gran Canaria. Et utvokst individ har en
kroppslengde på 8-9 cm + en like lang hale. De lever alene og søker en make
bare i reproduksjonsfasen. Etter tre måneder føder hunnen 2 – 4 unger.
Oryctolagus cuniculus (spansk: «el conejo», norsk: kanin).
Arkivbilde - lånt fra Wikipedia
Kaninbestanden kan være et problem. Kaninen er blitt innført
til Gran Canaria og formerer seg raskt dersom forholdene ligger til rette
for det.
Jakt på Gran Canaria betyr vanligvis kaninjakt. Du vil fort legge merke til
skilt som varsler dette når du kjører rundt inne på øya.
Atelerix algirus «erizo moruno» (det
nordafrikanske pinnsvinet)
Atelerix algirus «erizo moruno» (det nordafrikanske pinnsvinet).
(Foto lånt fra Wikipedia, klikk på bildet for mer informasjon)
Her finner vi også Atelerix algirus
«erizo moruno»
(det
nordafrikanske pinnsvinet). Denne varianten er 20-25 cm lang, dvs. litt
mindre enn det europeiske pinnsvinet – og kan veie opp til 650 gram.
Podenco Canario
Podenco Canario, denne møtte vi oppe
i Guayadequedalen
Podenco Canario betraktes som en stedegen
kanarisk rase. Den er klassifisert som en spisshund - med fellestrekk med
hundetegninger funnet i forbindelse med gamle egyptiske faraograver.
Det har blitt hevdet at den kom til øyene med sjøfarende handelsmenn for et
par tusen år siden.
Dette bestrides imidlertid i dag. En del tyder på at disse hundene kom til
øyene senere.
De benyttes som jakthunder under
kaninjakten.
Gran Canarias
fauna inneholder også Rattus (spansk: «la
rata», norsk: rotte). Mus musculus
(spansk: «el ratón», norsk: mus). Dette er dyr
som ofte fulgte med skip som besøkte øyene – men som nevnt lenger oppe: Et
par av spissmusartene finnes bare på Kanariøyene.
Amfibier
Den ene av to froskearter her, Hyla meridionalis (spansk: «la ranita de San Antonio», norsk: Middelhavsløvfrosken)
kan gjerne forlate vannmiljøet og tilbringe en del av livet på planter når
dette miljøet ikke er for tørt – for så å vende tilbake til vannmiljøet for
reproduksjon.
Hyla meridionalis (spansk: «la ranita de San Antonio», norsk: Middelhavsløvfrosken)
Bildet er lånt fra Wikipedia. Les mer om rettigheter etc.
...
Lampropeltis californiae La serpiente rey de California
(Den kaliforniske kongeslangen)
Ifølge Noel Rochfords
bok 'Landscapes of Gran Canaria - a countryside guide' har øya hverken
giftige slanger eller insekter - løse hunder utgjør den største plagen for
fotturister hevdes det her.
Siden midt på 1990-tallet har imidlertid en albinovariant av den
kaliforniske kongeslangen utgjort et problem for kanarisk fauna nord og øst
på øya.
Den er enten sluppet fri - eller har rømt fra privatpersoner som har hatt
dem som kjæledyr - og det legges i dag ned et stort arbeid for å utrydde
den.
Den er ikke farlig for mennesker,
men formerer seg hurtig og truer bl.a. stedegne øglearter.
Les mer
i "The Guardian"
Illustrasjonsfoto lånt fra Wikipedia
Midt i turistområdet ved Maspalomas
- på sydspissen av Gran Canaria finner vi et interessant og verdifullt
økosystem bestående av en strandsjø
og en palmeoase - et fristed bl.a. for mange fuglearter.
Siden 1982 er dette området vernet. - At et fire-etasjers hotell ble revet,
en vei ble lagt om og deler av området er blitt sperret for ferdsel viser
at man tar dette alvorlig.
Til ut på sekstitallet var dette et avsidesliggende område som ble lite
brukt av bønder og gjetere. Fyrtårnet var det eneste byggverket her.
Noen fugler
Disse bildene er tatt fra Maspalomasstranden, 100 meter i den
motsatte retningen finner du tusenvis av turister.
«Hvithegre»
/ Silkehegre
"Hvithegre" / Silkehegre - på
stranda ved Los Marinos i Arguineguin
Silkehegre (egretta garzetta) blir vanligvis mellom 55 og 65cm
lang - med et vingespenn på rundt en meter (88 - 106 cm).
Mat finner den i strandsonen og på land. Den formerer seg i de
varmere delene av Europa, Afrika, Asia og Australia.
Det ble drevet en intens jakt på den på attenhundretallet.
Fjærene var ettertraktet som pynt til damehatter, noe som førte
til at fuglen ble nesten utryddet i deler av Sør-Europa.
På nittenhundretallet fikk vi lover som beskyttet den - og i
dag betraktes den ikke som en truet art.
Calonectris diomedea (spansk: «La
pardela cenicienta»
norsk: Gulnebblire)
Gulnebblire
Foto lånt fra Wikipedia – Les mer ...
Guayadequedalen er et viktig
hekkeområde for Calonectris
diomedea (spansk:
«La pardela cenicienta»
norsk: Gulnebblire).
Insekter
La abeja
negra canaria (den kanariske svartbia)
Illustrasjonsfoto av en fransk svartbie da jeg ikke har
bilde av den kanariske svartbia.
Foto lånt fra Wikipedia. Les mer om rettigheter etc.
Gran Canaria har mer enn 10 000 bikuber fordelt på 300
birøktere. Disse produserer ca. 50 000 kg honning i året. (2020)
Honningen fra øya hevdes å være blant de beste i verden – på grunn av det
varierte plantelivet – og «la abeja negra
canaria», den kanariske svartbia. (Kilde)
Ifølge informasjon på nettsidene til Gobierno de Canarias
har den kanariske svartbia utviklet seg som en egen art på Kanariøyene de
siste 200 000 årene.
Urinnvånerne på øyene
praktiserte også birøkt – noe som ikke burde forundre oss da man i det
nordlige Afrika har høstet honning på denne måten i minst 9000 år (Kilde).
Blant de gode egenskapene fremheves produktiviteten – og særlig at den ikke
er aggressiv. Den har tilpasset seg de endemiske vekstene og de klimatiske
forholdene på øyene svært godt.
Regjeringen på Kanariøyene startet i 2001 et eget arbeid for å
bevare La abeja negra canaria og beskytte den mot hybridisering
med utenlandske bier som hadde blitt importert til øyene. Den er derfor i
dag ikke en truet art.
Cochenillelus
Cochenillelus på en Opuntia
ficus-indica-plante i Tenteniguada (Gran Canaria)
Cochenille (skarlagenlus), er en art av skjoldlus som er kjent
fordi den har blitt brukt til å utvinne det røde fargestoffet karmin
(karminsyre). Den tilhører familien Coccidae. (Store norske
leks.)
Navnet skal være en avledning av latinsk «coccinus» («skarlagenrød»)
Cochenillen hører opprinnelig hjemme i Mexico. Både aztekerne og mayafolket
utnyttet fargeegenskapene til dette insektet. Lusa er innført til bl.a.
Gran Canaria, hvor de avles i egne kaktusplantasjer. Vertsplanten er her opuntia ficus-indica («fikenkaktus»).
Fargestoffet karmin benyttes fremdeles i mat (E-nummer E-120), kosmetikk,
tekstiler og i maling, selv det i dag også har fått konkurranse fra
syntetiske stoffer.
Høy pris er her en faktor, men i senere tid har etterspørselen økt på grunn av
bruken i matvarer og kosmetikk hvor en ønsker å redusere mengden av
syntetiske rødfarger.
På norsk Wikipedia kan du lese om
fremstillingsmåten av karmin.
Visste du forresten at rødfargen i den hemmelige oppskriften til Campari
fra 1860 kommer fra skarlagenslus?
Noen lenker
Insekter - GEVIC
Canarias7
- insectos
Cochenille (eng)
Cochenille
(tysk)
|
