Store no. leksikon Wikipedia		links4students.com | otta2000.com | grancanaria2000.com | norwegen1.com		Oppdatert: 7. desember 2025
Over 20 år på nettet – siden 2001
Startside Div. info Kart Avokado Bananer Den norske skolen Dyr og insekter Flyplassen Gresshopper Historie Hoteller Jardin Botanico Johannesbrødtre Julekrybber Kamel Kongepalme Landbruk Langtidsferie Leiebil Mandler Mango Mat Museer Planteliv Reiseselskaper Rundtur GC Sjømannskirken Vann Vær Webkamera Steder Agaete Agüimes Amadores Arguineguin Arinaga Artenara Ayacata Ayagaures Becerra Cazadores Cenobio de Valeron Cuatro Puertas El Pajar El Risco El Roque Galdar Guayadeque Ingenio Las Palmas Marteles Maspalomas Mogan Patalavaca Pico de las Nieves Playa del Inglés Puerto Rico Puerto de Mogan Roque Bentayga Roque Nublo San Bartolome San Nicolas Santa Lucia Soria Tejeda Telde Tenteniguada Veneguera Lenker Start Gamle indeks- sider	Noen dyr, fugler og insekter (Mer kommer etter hvert) Gran Canarias firfisle – et fredelig vesen. Den er IKKE farlig. Innhold på denne siden: Fauna Gran Canarias firfisle Chalcides sexlineatus Kanin Nordafrikansk pinnsvin Presa Canario Podenco Canario Amfibier Kalifornisk kongeslange Skilpadde / glattkarrett Dunas de Maspalomas Noen fugler Silkehegre Gulnebblire Insekter Kanarisk svartbie La cerbatana Gresshopper Cochenille-lus Noen lenker Fauna Faunaen på Kanariøyene har mange endemiske (stedegne) arter – men viser også slektskap med faunaen i Nord-Afrika og Sør-Europa. Kanariøyene har ikke store rovdyr. Når det gjelder virveldyr har en registrert vel 550 fiskeslag, fem skilpaddearter, flere firfislearter og gekkoer, over 80 hekkende fuglearter (bl.a. fiskeørn og tårnfalk) og 46 arter av pattedyr (26 i havet og 20 på land). Det er registrert mange tusen insekter o.l. Mer enn 300 trekkfuglarter er blitt observert. En av de registrerte flaggermusartene og et par av spissmusartene finnes bare på Kanariøyene. Tallene er omtrentlige og varierer fra kilde til kilde. Biota – 17793 arter «Biodiversity Data Bank of the Canary Islands» - Her kan du søke etter informasjon om de 17793 artene / underartene som skal finnes på og ved Kanariøyene GEVIC - Fauna Nettsidene til GEVIC (Gran Enciclopedia Virtual de Las Islas Canarias) har en god oversikt over det kanariske dyre- og insektlivet. Les mer her. CanariWiki - Fauna På CanariWiki -nettsidene finner du svært mye informasjon om den kanariske faunaen, men inndelingen kan være litt uvant. Les mer her. CanariWiki er er et samarbeidsnettsted støttet av utdanningsdepartementet og universitetene på Kanariøyene. Gallotia Stehlinii - Gran Canarias firfisle - Bildet er tatt ved Amadores Gran Canarias firfisle Gallotia stehlini / "El lagarto gigante de Gran Canaria" kan bli over 80 cm lang (opptil 26,5 cm kropp + over 50 cm hale), med en maksimumsvekt på 500g. Hannen har en mer rødaktig strupe og et større hode enn hunnene. I nærheten av sjømannskirka i Arguineguin kan du av og til se noen eksemplarer oppe i hullene i muren. Er du heldig kan du få se disse bli foret av en lokal person som fester fruktbiter på en lang stang og strekker denne opp til dem. Denne firfislen forekom opprinnelig bare på Gran Canaria - men er blitt satt ut på flere av de andre øyene i senere tid. På Gran Canaria kan du treffe på den over hele øya, fra strandområdene og opp til 1900 meters høyde. Den er i utgangspunktet altetende, men de voksne individene ernærer seg hovedsakelig av plantemateriale. De kan bli rundt 11 år gamle og i 4-5-årsalderen legger hunnene sine første egg, vanligvis mellom 5 og 14 stykker. Når de blir skremt vil de søke nærmeste hull eller skjulested. «La lisa» - Chalcides sexlineatus sexlineatus Bildet er lånt fra Wikipedia Chalcides sexlineatus sexlineatus (spansk: «la lisa») skal bare finnes på Gran Canaria. Et utvokst individ har en kroppslengde på 8-9 cm + en like lang hale. De lever alene og søker en make bare i reproduksjonsfasen. Etter tre måneder føder hunnen 2 – 4 unger. Kanin Oryctolagus cuniculus (spansk: «el conejo», norsk: kanin). Arkivbilde - lånt fra Wikipedia Kaninbestanden kan være et problem. Kaninen er blitt innført til Gran Canaria og formerer seg raskt dersom forholdene ligger til rette for det. Jakt på Gran Canaria betyr vanligvis kaninjakt. Du vil fort legge merke til skilt som varsler dette når du kjører rundt inne på øya.  Det nordafrikanske pinnsvinet - «erizo moruno» - atelerix algirus Atelerix algirus «erizo moruno» (det nordafrikanske pinnsvinet). (Foto lånt fra Wikipedia, klikk på bildet for mer informasjon) Her finner vi også Atelerix algirus «erizo moruno» (det nordafrikanske pinnsvinet). Denne varianten er 20-25 cm lang, dvs. litt mindre enn det europeiske pinnsvinet – og kan veie opp til 650 gram. Dogo Canario – «Presa Canario» Bildet er lånt fra Wikipedia Presa Canario er hjemmehørende på Kanariøyene og finnes på alle øyene. Den opprinnelige rasen fra førspansk tid er imidlertid krysset med raser bl.a. fra Fastlands-Spania. På Gran Canaria regnes den også som et naturlig symbol for øya og er avbildet på øyflagget. Tidligere ble den brukt til å holde og arbeide med storfe. Et offentlig dokument fra 1526 hevdet imidlertid at hundene gjorde stor skade på husdyr, både storfe og småfe – og ga derfor ordre til at hundene skal utryddes – bortsett fra de som slakterne trengte i sitt arbeide. Senere ble krysninger av den brukt som kamphund inntil disse kampene på 1960-tallet ble forbudt. I den etterfølgende perioden ble den nesten utryddet, men rasen har i dag tatt seg opp igjen. (Kilde) Kanarihund – «Podenco Canario» Podenco Canario, denne møtte vi oppe i Guayadequedalen. Podenco Canario betraktes som en stedegen kanarisk rase. Den er klassifisert som en spisshund - med fellestrekk med hundetegninger funnet i forbindelse med gamle egyptiske faraograver. Det har blitt hevdet at den kom til øyene med sjøfarende handelsmenn for et par tusen år siden. Dette bestrides imidlertid i dag. En del tyder på at disse hundene kom til øyene senere. De benyttes som jakthunder under kaninjakten. Gran Canarias fauna inneholder også Rattus (spansk: «la rata», norsk: rotte). Mus musculus (spansk: «el ratón», norsk: mus). Dette er dyr som ofte fulgte med skip som besøkte øyene – men som nevnt lenger oppe: Et par av spissmusartene finnes bare på Kanariøyene. Amfibier Den ene av to froskearter her, Hyla meridionalis (spansk: «la ranita de San Antonio», norsk: Middelhavsløvfrosken) kan gjerne forlate vannmiljøet og tilbringe en del av livet på planter når dette miljøet ikke er for tørt – for så å vende tilbake til vannmiljøet for reproduksjon. Hyla meridionalis (spansk: «la ranita de San Antonio», norsk: Middelhavsløvfrosken). Bildet er lånt fra Wikipedia. Les mer om rettigheter etc. ... Den kaliforniske kongeslangen - «La serpiente rey de California» - (Lampropeltis californiae) Ifølge Noel Rochfords bok 'Landscapes of Gran Canaria - a countryside guide' har øya hverken giftige slanger eller insekter - løse hunder utgjør den største plagen for fotturister hevdes det her. Siden midt på 1990-tallet har imidlertid en albinovariant av den kaliforniske kongeslangen utgjort et problem for kanarisk fauna nord og øst på øya. Den er enten sluppet fri - eller har rømt fra privatpersoner som har hatt dem som kjæledyr - og det legges i dag ned et stort arbeid for å utrydde den. Den er ikke farlig for mennesker, men formerer seg hurtig og truer bl.a. stedegne øglearter. Les mer i "The Guardian" Illustrasjonsfoto lånt fra Wikipedia Skilpadde / glattkarett – «tortuga boba» - (Caretta caretta) Illustrasjonsfoto lånt fra Wikipedia (MarAlliance2018) Denne havskilpadden er den som forholdsvis ofte er å se i noen av kystområdene. De kan bli en meter lange – med en maksvekt på 135-300 kg. SNL nevner imidlertid et kranium bevart i museumssamlingen i Cambridge. Det skal ha tilhørt et individ som var 2,1 meter lang og veide cirka 540 kilo! Det fortelles at havskilpadder også besøker bukta ved El Pajar for å «gresse» på det som vokser på klippene der. (Her kan du lese litt mer om hva havskilpadder spiser – og ikke burde spise) Er du heldig, kan du der også få se «sjøsetting» av friskmeldte skilpadder som slippes løs her etter en periode med stell pga en eller annen skade. Arten er klassifisert som sårbar, det tar jo mellom 17 og 33 år før en hunn er kjønnsmoden – og egg legger de deretter bare hvert andre eller tredje år. (Kilde) Bifangst, jakt, og konkurransen med turistindustrien om strendene er andre viktige faktorer her. Dunas de Maspalomas Midt i turistområdet ved Maspalomas - på sydspissen av Gran Canaria finner vi et interessant og verdifullt økosystem bestående av en strandsjø og en palmeoase - et fristed bl.a. for mange fuglearter. Siden 1982 er dette området vernet. - At et fire-etasjers hotell ble revet, en vei ble lagt om og deler av området er blitt sperret for ferdsel viser at man tar dette alvorlig. Til ut på sekstitallet var dette et avsidesliggende område som ble lite brukt av bønder og gjetere. Fyrtårnet var det eneste byggverket her. Noen fugler Disse bildene er tatt fra Maspalomasstranden, 100 meter i den motsatte retningen finner du tusenvis av turister. «Hvithegre» / Silkehegre "Hvithegre" / Silkehegre - på stranda ved Los Marinos i Arguineguin Silkehegre (egretta garzetta) blir vanligvis mellom 55 og 65cm lang - med et vingespenn på rundt en meter (88 - 106 cm). Mat finner den i strandsonen og på land. Den formerer seg i de varmere delene av Europa, Afrika, Asia og Australia. Det ble drevet en intens jakt på den på attenhundretallet. Fjærene var ettertraktet som pynt til damehatter, noe som førte til at fuglen ble nesten utryddet i deler av Sør-Europa.På nittenhundretallet fikk vi lover som beskyttet den - og i dag betraktes den ikke som en truet art. Gulnebblire - «La pardela cenicienta» - (Calonectris diomedea) Gulnebblire - Foto lånt fra Wikipedia – Les mer ... Guayadequedalen er et viktig hekkeområde for Calonectris diomedea (spansk: «La pardela cenicienta» norsk: Gulnebblire). Insekter Insekter er den største gruppen av levende organismer som finnes på Kanariøyene. De finnes i alle vegetasjonssonene. (Les mer på denne siden - spansk tekst). Den kanariske svartbia – «La abeja negra canaria» Illustrasjonsfoto av en fransk svartbie da jeg ikke har bilde av den kanariske svartbia. Foto lånt fra Wikipedia. Les mer om rettigheter etc. Gran Canaria har mer enn 10 000 bikuber fordelt på 300 birøktere. Disse produserer ca. 50 000 kg honning i året. (2020) Honningen fra øya hevdes å være blant de beste i verden – på grunn av det varierte plantelivet – og «la abeja negra canaria», den kanariske svartbia. (Kilde) Ifølge informasjon på nettsidene til Gobierno de Canarias har den kanariske svartbia utviklet seg som en egen art på Kanariøyene de siste 200 000 årene. Urinnvånerne på øyene praktiserte også birøkt – noe som ikke burde forundre oss da man i det nordlige Afrika har høstet honning på denne måten i minst 9000 år (Kilde). Blant de gode egenskapene fremheves produktiviteten – og særlig at den ikke er aggressiv. Den har tilpasset seg de endemiske vekstene og de klimatiske forholdene på øyene svært godt. Regjeringen på Kanariøyene startet i 2001 et eget arbeid for å bevare La abeja negra canaria og beskytte den mot hybridisering med utenlandske bier som hadde blitt importert til øyene. Den er derfor i dag ikke en truet art. «La cerbatana» – hunnen spiser hannen etter paring (latín: «Blepharopsis mendica», norsk: en type «kneler») Dette bildet ble tatt på kirketrappa i Ingenio i 2019 «La cerbatana» er en knelertype som finnes på Kanariøyene, i Nord-Afrika, Midtøsten og Sør-Asia. Den trives best i varme strøk – holdt i et terrarium ligger dagtemperaturen gjerne rundt 30 opp til 40 grader C og nattetemperaturen over 23 grader. Glupskheten til hunnen er stor. Hun kan begynne å spise hannen allerede før paringen er overstått, hevdes det. Hannen bidrar slik både med arvestoff og næring til eggene hun legger. Da er det kanskje ikke så rart at gjennomsnittlig levealder for en hann er 2 måneder (ved en dagtemperatur over 35 grader C) – mens hunnene blir tre ganger så gamle, rundt seks måneder. (Kilde 1, kilde 2) Gresshoppe - «La cigarra berberisca» Bilde tatt i Arguineguin 2022 «La cigarra berberisca» er det kanariske navnet på gresshoppesvermene fra Nord-Afrika som år om annet invaderer Kanariøyene. (Les mer dette begrepet på nettsiden til Real Academia Española – spansk tekst.) Siden 1500-tallet har en registrert 85 gresshoppeangrep på Kanariøyene. De alvorligste - og mest ødeleggende for jordbruket og dermed for befolkningen fant sted i 1659, 1811, 1908, 1932 og 1954. (Les mer, norsk tekst) Cochenillelus Cochenillelus på en Opuntia ficus-indica-plante i Tenteniguada (Gran Canaria) Cochenille (skarlagenlus), er en art av skjoldlus som er kjent fordi den har blitt brukt til å utvinne det røde fargestoffet karmin (karminsyre). Den tilhører familien Coccidae. (Store norske leks.) Navnet skal være en avledning av latinsk «coccinus» («skarlagenrød») Cochenillen hører opprinnelig hjemme i Mexico. Både aztekerne og mayafolket utnyttet fargeegenskapene til dette insektet. Lusa er innført til bl.a. Gran Canaria, hvor de avles i egne kaktusplantasjer. Vertsplanten er her opuntia ficus-indica («fikenkaktus»). Fargestoffet karmin benyttes fremdeles i mat (E-nummer E-120), kosmetikk, tekstiler og i maling, selv det i dag også har fått konkurranse fra syntetiske stoffer. Høy pris er her en faktor, men i senere tid har etterspørselen økt på grunn av bruken i matvarer og kosmetikk hvor en ønsker å redusere mengden av syntetiske rødfarger. På norsk Wikipedia kan du lese om fremstillingsmåten av karmin. Visste du forresten at rødfargen i oppskriften til Campari fra 1860 opprinnelig kommer fra skarlagenslus? Noen lenker Insekter - GEVIC Canarias7 - insectos Cochenille (eng) Cochenille (tysk)
Gran Canaria - Diverse info:			Steder:
Kart Avokado Bananer Den norske skolen Dyr og insekter Flyplassen Gresshopper Historie Hoteller Jardin Botanico Johannesbrødtre Julekrybber Kamel Kongepalme Landbruk		Langtidsferie Leiebil Mandler Mango Mat Museer Planteliv Reiseselskaper Rundtur GC Sjømannskirken Vann Vær Webkamera	Agaete Agüimes Amadores Arguineguin Arinaga Artenara Ayacata Ayagaures Becerra Cazadores Cenobio de Valeron Cuatro Puertas El Pajar El Risco El Roque Galdar Guayadeque Ingenio Las Palmas	Marteles Maspalomas Mogan Patalavaca Pico de las Nieves Playa del Inglés Puerto Rico Puerto de Mogan Roque Bentayga Roque Nublo San Bartolome San Nicolas Santa Lucia Soria Tejeda Telde Tenteniguada Veneguera Lenker Start
All pictures © Geir Neverdal unless otherwise specified. https://www.otta2000.com/ https://www.grancanaria2000.com/ https://www.links4students.com/ https://www.norwegen1.com/ Geir Neverdal  (Cand. philol./Lektor) Jeg har selvsagt ingen kontroll med innholdet på de sidene som det linkes til - men forsøker så langt som mulig å velge seriøse og nyttige nettsteder. Internettet er imidlertid i stadig forandring, av og til overtar enkeltpersoner og "bedrifter" i nettets "gråsone" nettadresser som tidligere har vist til nyttige og informative sider. Det forekommer dessverre også at nettsider blir "hacket" og får forandret innhold.  Dersom du finner feil - eller om noen av lenkene her skulle peke til tvilsomme sider, vil jeg gjerne få tilbakemelding slik at jeg kan rette dette opp. Jeg minner videre om at dette er en gratistjeneste og at jeg selvsagt ikke kan ta noe ansvar for konsekvenser av mulige feil som måtte finnes på disse sidene eller de sidene det linkes til. Vær generelt kritisk til all informasjon du finner på Internett - og sjekk også med andre kilder dersom det er noe som er viktig for deg.