Store norske leksikon   Wikipedia

links4students.com | otta2000.com | grancanaria2000.com | norwegen1.com

Oppdatert: 6. juli 2021

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Gran Canaria 

Div. info

 

Kart


Avokado
NY
Den norske skolen

Dyr og insekter NY

Flyplassen

Historie

Hoteller

Jardin Botanico

Julekrybber

Kamel

Kongepalme

Landbruk

Langtidsferie

Leiebil

Mat

Mango
Museer

Planteliv

Reiseselskaper

Rundtur GC

Sjømannskirken

Vann

Vær

Webkamera

 

 

Steder

 

Agüimes NY
Amadores

Arguineguin
Arinaga
Artenara

Ayagaures

Cenobio de Valeron

Cuatro Puertas

El Pajar
Galdar NY

Guayadeque NY
Ingenio
NY
Las Palmas
Maspalomas

Mogan NY
Puerto Rico

Puerto de Mogan NY
Roque Nublo NY

San Bartolome

San Nicolas

Santa Lucia

Tejeda

Veneguera

Linker

Start

 

 

Gamle indeks-
sider

 

 

 

 

 

 

 

Dyr, Fugler og Insekter


(Mer kommer etter hvert)

 

Et bilde som inneholder øgle, reptil, utendørs, gress

Automatisk generert beskrivelse

Gran Canarias firfisle – et fredelig vesen
Den er IKKE farlig

 

Innhold på denne siden:

 

Fauna
Gran Canarias firfisle
Chalcides sexlineatus
Kanin
Nordafrikansk pinnsvin
Podenco Canario
Amfibier
Kalifornisk kongeslange
Dunas de Maspalomas
Noen fugler
Silkehegre
Gulnebblire
Insekter
Kanarisk svartbie
Cochenillelus

 

Fauna

Kanariøyene har ikke store rovdyr - men det finnes likevel en rik fauna. Når det gjelder virveldyr har en registrert vel 550 fiskeslag, fem skilpaddearter, flere firfislearter og gekkoer, over 80 hekkende fuglearter (bl.a. fiskeørn og tårnfalk) og 46 arter av pattedyr (26 i havet og 20 på land).
Mer enn 300 trekkfuglarter er blitt observert.
En av de registrerte flaggermusartene og et par av spissmusartene finnes bare på Kanariøyene.



Gallotia Stehlinii - Gran Canarias firfisle - Bildet er tatt ved Amadores

Gallotia Stehlinii - Gran Canarias firfisle - Bildet er tatt ved Amadores

 

Gran Canarias firfisle

Gallotia stehlini /"El lagarto gigante de Gran Canaria" kan bli over 80 cm lang (opptil 26,5 cm kropp + over 50 cm hale), med en maksimumsvekt på 500g. Hannen har en mer rødaktig strupe og et større hode enn hunnene.

I nærheten av sjømannskirka i Arguineguin kan du av og til se noen eksemplarer oppe i hullene i muren. Er du heldig kan du få se disse bli foret av en lokal person som fester fruktbiter på en lang stang og strekker denne opp til dem.

Denne firfislen forekom opprinnelig bare på Gran Canaria - men er blitt satt ut på flere av de andre øyene i senere tid.
På Gran Canaria kan du treffe på den over hele øya, fra strandområdene og opp til 1900 meters høyde.
Den er i utgangspunktet altetende men de voksne individene ernærer seg hovedsaklig av plantemateriale.

De kan bli rundt 11 år gamle og i 4-5-årsalderen legger hunnene sine første egg, vanligvis mellom 5 og 14 stykker.

Når de blir skremt vil de søke nærmeste hull eller skjulested.

 

 

Chalcides sexlineatus sexlineatus («la lisa») 

Chalcides sexlineatus sexlineatus (spansk: «la lisa») . Bilde lånt fra Wikipedia.

Bildet er lånt fra Wikipedia

Chalcides sexlineatus sexlineatus (spansk: «la lisa») skal bare finnes på Gran Canaria. Et utvokst individ har en kroppslengde på 8-9 cm + en like lang hale. De lever alene og søker en make bare i reproduksjonsfasen. Etter tre måneder føder hunnen 2 – 4 unger.

 

 

Oryctolagus cuniculus (spansk: «el conejo», norsk: kanin).

 

Kanin

Arkivbilde - lånt fra Wikipedia

 

Kaninbestanden kan være et problem. Kaninen er blitt innført til Gran Canaria og formerer seg raskt dersom forholdene ligger til rette for det.
Jakt på Gran Canaria betyr vanligvis kaninjakt. Du vil fort legge merke til skilt som varsler dette når du kjører rundt inne på øya. 



Atelerix algirus «erizo moruno» (det nordafrikanske pinnsvinet)

Atelerix algirus «erizo moruno» (det nordafrikanske pinnsvinet)Foto lånt fra Wikipedia

Atelerix algirus «erizo moruno» (det nordafrikanske pinnsvinet).
(Foto lånt fra Wikipedia, klikk på bildet for mer informasjon)

 

Her finner vi også Atelerix algirus «erizo moruno» (det nordafrikanske pinnsvinet). Denne varianten er 20-25 cm lang, dvs. litt mindre enn det europeiske pinnsvinet – og kan veie opp til 650 gram.

 

 

Podenco Canario

Podenco Canario, denne møtte vi oppe i Guayadequedalen.

Podenco Canario, denne møtte vi oppe i Guayadequedalen

 

Podenco Canario betraktes som en stedegen kanarisk rase. Den er klassifisert som en spisshund - med fellestrekk med hundetegninger funnet i forbindelse med gamle egyptiske faraograver.
Det har blitt hevdet at den kom til øyene med sjøfarende handelsmenn for et par tusen år siden.
Dette bestrides imidlertid i dag. En del tyder på at disse hundene kom til øyene senere.

De benyttes som jakthunder under kaninjakten.

 

Gran Canarias fauna inneholder også Rattus (spansk: «la rata», norsk: rotte). Mus musculus (spansk: «el ratón», norsk: mus). Dette er dyr som ofte fulgte med skip som besøkte øyene – men som nevnt lenger oppe: Et par av spissmusartene finnes bare på Kanariøyene.

 

Amfibier

Den ene av to froskearter her,
Hyla meridionalis (spansk: «la ranita de San Antonio», norsk: Middelhavsløvfrosken) kan gjerne forlate vannmiljøet og tilbringe en del av livet på planter når dette miljøet ikke er for tørt – for så å vende tilbake til vannmiljøet for reproduksjon.

 

Hyla meridionalis (spansk: «la ranita de San Antonio», norsk: Middelhavsløvfrosken)
Bilde lånt fra Wikipedia

Hyla meridionalis (spansk: «la ranita de San Antonio», norsk: Middelhavsløvfrosken)
Bildet er lånt fra Wikipedia.
Les mer om rettigheter etc. ...

 

 

 

 

Lampropeltis californiae  La serpiente rey de California (Den kaliforniske kongeslangen)

 

Ifølge Noel Rochfords bok 'Landscapes of Gran Canaria - a countryside guide' har øya hverken giftige slanger eller insekter - løse hunder utgjør den største plagen for fotturister hevdes det her.


Siden midt på 1990-tallet har imidlertid en albinovariant av den kaliforniske kongeslangen utgjort et problem for kanarisk fauna nord og øst på øya.
Den er enten sluppet fri - eller har rømt fra privatpersoner som har hatt dem som kjæledyr - og det legges i dag ned et stort arbeid for å utrydde den.

Den er ikke farlig for mennesker, men formerer seg hurtig og truer bl.a. stedegne øglearter.

Les mer i "The Guardian"

 

Den kaliforniske kongeslangen
Bilde lånt fra Wikipedia

Illustrasjonsfoto lånt fra Wikipedia

 

Dunas de Maspalomas - skilt.

 

Midt i turistområdet ved Maspalomas - på sydspissen av Gran Canaria finner vi et interessant og verdifullt økosystem bestående av en strandsjø og en palmeoase - et fristed bl.a. for mange fuglearter.
Siden 1982 er dette området vernet. - At et fire-etasjers hotell ble revet, en vei ble lagt om og deler av området er blitt sperret for ferdsel viser at man tar dette alvorlig.
Til ut på sekstitallet var dette et avsidesliggende område som ble lite brukt av bønder og gjetere. Fyrtårnet var det eneste byggverket her.

 

 

Noen fugler

 

 

Dunas de Maspalomas

Disse bildene er tatt fra Maspalomasstranden, 100 meter i den motsatte retningen finner du tusenvis av turister.


«Hvithegre» / Silkehegre

"Hvithegre" / Silkehegre - på stranda ved Los Marinos i Arguineguin

"Hvithegre" / Silkehegre - på stranda ved Los Marinos i Arguineguin

Silkehegre (egretta garzetta) blir vanligvis mellom 55 og 65cm lang - med et vingespenn på rundt en meter (88 - 106 cm).

Mat finner den i strandsonen og på land. Den formerer seg i de varmere delene av Europa, Afrika, Asia og Australia.

 

Det ble drevet en intens jakt på den på attenhundretallet.

Fjærene var ettertraktet som pynt til damehatter, noe som førte til at fuglen ble nesten utryddet i deler av Sør-Europa.

På nittenhundretallet fikk vi lover som beskyttet den - og i dag betraktes den ikke som en truet art.


Calonectris diomedea (spansk: «La pardela cenicienta» norsk: Gulnebblire)

Calonectris diomedea (spansk: «La pardela cenicienta» norsk: Gulnebblire).
Foto lånt fra Wikipedia

Gulnebblire
Foto lånt fra Wikipedia – Les mer ...

Guayadequedalen er et viktig hekkeområde for Calonectris diomedea (spansk: «La pardela cenicienta» norsk: Gulnebblire). 



Insekter

 

La abeja negra canaria (den kanariske svartbia)

Illustrasjonsfoto av en fransk svartbie .
Foto lånt fra Wikipedia.
Illustrasjonsfoto av en fransk svartbie da jeg ikke har bilde av den kanariske svartbia.
Foto lånt fra Wikipedia.
Les mer om rettigheter etc.

Gran Canaria har mer enn 10 000 bikuber fordelt på 300 birøktere. Disse produserer ca. 50 000 kg honning i året. (2020)
Honningen fra øya hevdes å være blant de beste i verden – på grunn av det varierte plantelivet – og «la abeja negra canaria», den kanariske svartbia
.  (Kilde)

Ifølge informasjon på nettsidene til Gobierno de Canarias har den kanariske svartbia utviklet seg som en egen art på Kanariøyene de siste 200 000 årene.

Urinnvånerne på øyene praktiserte også birøkt – noe som ikke burde forundre oss da man i det nordlige Afrika har høstet honning på denne måten i minst 9000 år (Kilde).
Blant de gode egenskapene fremheves produktiviteten – og særlig at den ikke er aggressiv. Den har tilpasset seg de endemiske vekstene og de klimatiske forholdene på øyene svært godt.

Regjeringen på Kanariøyene startet i 2001 et eget arbeid for å bevare La abeja negra canaria og beskytte den mot hybridisering med utenlandske bier som hadde blitt importert til øyene. Den er derfor i dag ikke en truet art.

 

Cochenillelus

Cochenillelus på en Opuntia ficus-indica-plante i Tenteniguada (Gran Canaria)

Cochenillelus på en Opuntia ficus-indica-plante i Tenteniguada (Gran Canaria)

Cochenille (skarlagenlus), er en art av skjoldlus som er kjent fordi den har blitt brukt til å utvinne det røde fargestoffet karmin (karminsyre). Den tilhører familien Coccidae. (Store norske leks.)
Navnet skal være en avledning av latinsk «coccinus» («skarlagenrød»)


Cochenillen hører opprinnelig hjemme i Mexico. Både aztekerne og mayafolket utnyttet fargeegenskapene til dette insektet. Lusa er innført til bl.a. Gran Canaria, hvor de avles i egne kaktusplantasjer. Vertsplanten er her
opuntia ficus-indica («fikenkaktus»).
Fargestoffet karmin benyttes fremdeles i mat
(E-nummer E-120), kosmetikk, tekstiler og i maling, selv det i dag også har fått konkurranse fra syntetiske stoffer.
Høy pris er her en faktor, men i senere tid har
etterspørselen økt på grunn av bruken i matvarer og kosmetikk hvor en ønsker å redusere mengden av syntetiske rødfarger.
norsk Wikipedia kan du lese om fremstillingsmåten av karmin.


Visste du forresten at rødfargen i den hemmelige oppskriften til
Campari fra 1860 kommer fra skarlagenslus?

 

Noen lenker

Insekter - GEVIC
Canarias7 - insectos
Cochenille (eng)
Cochenille (tysk)


 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Gran Canaria Div. info

Steder


Kart
Avokado
Den norske skolen

Dyr og insekter NY

Flyplassen

Historie

Hoteller

Jardin Botanico

Julekrybber

 

Kamel

Kongepalme

Landbruk

Langtidsferie

Leiebil

Mango
Mat

Museer

 

Planteliv

Reiseselskaper

Rundtur GC

Sjømannskirken

Vann

Vær

Webkamera

 

 

Agüimes NY
Amadores

Arguineguin
Arinaga
Artenara

Ayagaures

Cenobio de Valeron NY

Cuatro Puertas

El Pajar
Galdar NY

Guayadeque NY
Ingenio
NY
Las Palmas



Maspalomas
Mogan
NY
Puerto Rico
Puerto de Mogan NY
Roque Nublo NY

San Bartolome

San Nicolas

Santa Lucia

Tejeda

Veneguera

Linker

Start

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Gamle indeks-sider

 

 

All pictures
©
Geir Neverdal
unless otherwise specified.

 

www.otta2000.com
www.grancanaria2000.com
www.links4students.com
www.norwegen1.com

Geir Neverdal
 (Cand. philol./Lektor)

 

Jeg har selvsagt ingen kontroll med innholdet på de sidene som det linkes til - men forsøker så langt som mulig å velge seriøse og nyttige nettsteder. Internettet er imidlertid i stadig forandring, av og til overtar enkeltpersoner og "bedrifter" i nettets "gråsone" nettadresser som tidligere har vist til nyttige og informative sider. Det forekommer dessverre også at nettsider blir "hacket" og får forandret innhold.  Dersom du finner feil - eller om noen av lenkene her skulle peke til tvilsomme sider, vil jeg gjerne få tilbakemelding slik at jeg kan rette dette opp. Jeg minner videre om at dette er en gratistjeneste og at jeg selvsagt ikke kan ta noe ansvar for konsekvenser av mulige feil som måtte finnes på disse sidene eller de sidene det linkes til. Vær generelt kritisk til all informasjon du finner på Internett - og sjekk også med andre kilder dersom det er noe som er viktig for deg.