|
|
|||||||||||||||||||||||
|
links4students.com | otta2000.com | grancanaria2000.com | norwegen1.com |
Oppdatert: 7. desember 2025 |
||||||||||||||||||||||
|
|
|||||||||||||||||||||||
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Steder Becerra El
Pajar Guayadeque Mogan Puerto de Mogan |
Noen dyr,
Gran
Canarias firfisle – et fredelig vesen. Den er IKKE farlig. Faunaen på Kanariøyene har mange
endemiske (stedegne) arter – men viser også slektskap med faunaen i
Nord-Afrika og Sør-Europa. Kanariøyene har ikke store rovdyr.
Når det gjelder virveldyr har en registrert vel 550 fiskeslag, fem
skilpaddearter, flere firfislearter og gekkoer, over 80 hekkende fuglearter
(bl.a. fiskeørn og tårnfalk) og 46 arter av pattedyr (26 i havet og 20 på
land). Det er registrert mange tusen insekter o.l. Tallene er omtrentlige og
varierer fra kilde til kilde. Biota – 17793 arter «Biodiversity Data Bank of the Canary Islands»
- Her kan du søke etter informasjon om de 17793 artene /
underartene som skal finnes på og ved Kanariøyene CanariWiki - Fauna På CanariWiki
-nettsidene finner du svært mye informasjon om den kanariske faunaen, men
inndelingen kan være litt uvant. Les mer her. CanariWiki
er er et samarbeidsnettsted støttet av utdanningsdepartementet og
universitetene på Kanariøyene.
Gallotia Stehlinii - Gran Canarias firfisle
- Bildet er tatt ved Amadores Gallotia stehlini / "El lagarto gigante
de Gran Canaria" kan bli over 80 cm lang (opptil 26,5 cm kropp + over 50
cm hale), med en maksimumsvekt på 500g. Hannen
har en mer rødaktig strupe og et større hode enn hunnene. Denne firfislen forekom opprinnelig
bare på Gran Canaria - men er blitt satt ut på flere av de andre øyene i
senere tid. De kan bli rundt 11 år gamle og i
4-5-årsalderen legger hunnene sine første egg, vanligvis mellom 5 og 14
stykker. Når de blir skremt vil de søke
nærmeste hull eller skjulested. «La lisa» - Chalcides sexlineatus sexlineatus Bildet er lånt fra Wikipedia Chalcides sexlineatus sexlineatus (spansk: «la
lisa») skal bare finnes på Gran Canaria. Et utvokst individ har en
kroppslengde på 8-9 cm + en like lang hale. De lever alene og søker en make
bare i reproduksjonsfasen. Etter tre måneder føder hunnen 2 – 4 unger. Oryctolagus cuniculus (spansk:
«el conejo», norsk: kanin). Arkivbilde - lånt fra Wikipedia Kaninbestanden kan være et problem. Kaninen er blitt innført til
Gran Canaria og formerer seg raskt dersom forholdene ligger til rette for
det.
Atelerix algirus «erizo moruno» (det nordafrikanske pinnsvinet). (Foto lånt fra
Wikipedia, klikk på bildet for mer informasjon) Her finner vi også Atelerix algirus
«erizo moruno» (det nordafrikanske pinnsvinet). Denne varianten er 20-25 cm
lang, dvs. litt mindre enn det europeiske pinnsvinet – og kan veie opp til
650 gram. Dogo Canario – «Presa Canario» Bildet er lånt fra
Wikipedia Presa Canario er hjemmehørende på Kanariøyene og finnes på alle
øyene. Den opprinnelige rasen fra førspansk tid er imidlertid krysset med
raser bl.a. fra Fastlands-Spania. Tidligere ble den brukt til å holde og arbeide med storfe. Et
offentlig dokument fra 1526 hevdet imidlertid at hundene gjorde stor skade på
husdyr, både storfe og småfe – og ga derfor ordre til at hundene skal
utryddes – bortsett fra de som slakterne trengte i sitt arbeide. Kanarihund – «Podenco Canario»
Podenco
Canario, denne møtte vi oppe i Guayadequedalen. Podenco Canario betraktes som en
stedegen kanarisk rase. Den er klassifisert som en spisshund - med
fellestrekk med hundetegninger funnet i forbindelse med gamle egyptiske
faraograver. De benyttes som jakthunder under
kaninjakten. Gran Canarias fauna inneholder også Rattus (spansk: «la
rata», norsk: rotte). Mus musculus (spansk: «el ratón», norsk: mus).
Dette er dyr som ofte fulgte med skip som besøkte øyene – men som nevnt
lenger oppe: Et par av spissmusartene finnes bare på Kanariøyene. Amfibier Hyla meridionalis (spansk: «la ranita de San
Antonio», norsk: Middelhavsløvfrosken). Bildet er lånt fra Wikipedia. Les mer om rettigheter etc. ... Den kaliforniske kongeslangen - «La serpiente
rey de California» - (Lampropeltis californiae) Ifølge Noel Rochfords bok 'Landscapes
of Gran Canaria - a countryside guide' har øya hverken giftige slanger eller
insekter - løse hunder utgjør den største plagen for fotturister hevdes det
her.
Den er ikke farlig for mennesker, men
formerer seg hurtig og truer bl.a. stedegne øglearter. Illustrasjonsfoto
lånt fra Wikipedia Skilpadde / glattkarett – «tortuga boba» - (Caretta caretta) Illustrasjonsfoto lånt fra Wikipedia
(MarAlliance2018) Denne havskilpadden er den som forholdsvis ofte er å se i
noen av kystområdene. De kan bli en meter lange – med en maksvekt på 135-300
kg. SNL nevner imidlertid et
kranium bevart i museumssamlingen i Cambridge. Det skal ha tilhørt et individ
som var 2,1 meter lang og veide cirka 540 kilo! Det fortelles at havskilpadder også besøker bukta ved El
Pajar for å «gresse» på det som vokser på klippene der. (Her
kan du lese litt mer om hva havskilpadder spiser – og ikke
burde spise) Er du heldig, kan du der også få se «sjøsetting» av friskmeldte
skilpadder som slippes løs her etter en periode med stell pga en eller annen
skade. Arten er klassifisert som sårbar, det tar jo mellom 17 og 33 år
før en hunn er kjønnsmoden – og egg legger de deretter bare hvert andre eller
tredje år. (Kilde)
Midt i turistområdet ved Maspalomas
- på sydspissen av Gran Canaria finner vi et interessant og verdifullt
økosystem bestående av en strandsjø
og en palmeoase - et fristed bl.a. for mange fuglearter.
Disse bildene er tatt fra Maspalomasstranden, 100 meter i den
motsatte retningen finner du tusenvis av turister. «Hvithegre» / Silkehegre
"Hvithegre" /
Silkehegre - på stranda ved Los Marinos i Arguineguin Silkehegre (egretta garzetta) blir vanligvis mellom 55 og 65cm
lang - med et vingespenn på rundt en meter (88 - 106 cm). Mat finner den i strandsonen og på land. Den formerer seg i de
varmere delene av Europa, Afrika, Asia og Australia. Det ble drevet en intens jakt på den på attenhundretallet. Fjærene var ettertraktet som pynt til damehatter, noe som førte
til at fuglen ble nesten utryddet i deler av Sør-Europa.På nittenhundretallet
fikk vi lover som beskyttet den - og i dag betraktes den ikke som en truet
art. Gulnebblire - Foto lånt fra Wikipedia – Les mer ... Guayadequedalen er et viktig
hekkeområde for Calonectris diomedea (spansk: «La pardela cenicienta»
norsk: Gulnebblire). Insekter er den største gruppen av levende organismer som finnes
på Kanariøyene. De finnes i alle vegetasjonssonene. (Les mer på denne siden - spansk tekst). Den kanariske svartbia – «La abeja negra canaria» Illustrasjonsfoto
av en fransk svartbie da jeg ikke har bilde av den kanariske svartbia.
Foto lånt fra Wikipedia. Les mer om rettigheter etc. Gran Canaria har mer enn 10 000 bikuber fordelt på 300
birøktere. Disse produserer ca. 50 000 kg honning i året. (2020) Ifølge informasjon på nettsidene til Gobierno de Canarias har den kanariske
svartbia utviklet seg som en egen art på Kanariøyene de siste 200 000
årene. Urinnvånerne på øyene praktiserte også birøkt – noe som ikke burde forundre
oss da man i det nordlige Afrika har høstet honning på denne måten i minst
9000 år (Kilde). Regjeringen på Kanariøyene startet i 2001 et eget arbeid for å
bevare La abeja negra canaria og beskytte den mot hybridisering
med utenlandske bier som hadde blitt importert til øyene. Den er derfor i dag
ikke en truet art. «La cerbatana» – hunnen spiser hannen etter
paring
Dette
bildet ble tatt på kirketrappa i Ingenio
i 2019 «La cerbatana» er en knelertype som finnes på
Kanariøyene, i Nord-Afrika, Midtøsten og Sør-Asia. Den trives best i varme
strøk – holdt i et terrarium ligger dagtemperaturen gjerne rundt 30 opp til
40 grader C og nattetemperaturen over 23 grader. Glupskheten til hunnen er stor. Hun kan begynne å spise hannen
allerede før paringen er overstått, hevdes det. Hannen bidrar slik både med
arvestoff og næring til eggene hun legger. Da er det kanskje ikke så rart at gjennomsnittlig levealder for
en hann er 2 måneder (ved en dagtemperatur over 35 grader C) –
mens hunnene blir tre ganger så gamle, rundt seks måneder. Gresshoppe - «La cigarra berberisca» Bilde tatt
i Arguineguin 2022 «La cigarra berberisca» er det kanariske
navnet på gresshoppesvermene fra Nord-Afrika som år om annet invaderer
Kanariøyene. (Les mer dette begrepet på nettsiden til Real Academia Española – spansk tekst.) Siden 1500-tallet har en registrert 85 gresshoppeangrep på
Kanariøyene. De alvorligste - og mest ødeleggende for jordbruket og dermed
for befolkningen fant sted i 1659, 1811, 1908, 1932 og 1954. (Les mer, norsk tekst)
Cochenillelus på en Opuntia
ficus-indica-plante i Tenteniguada
(Gran Canaria) Cochenille (skarlagenlus), er en art av skjoldlus som er kjent
fordi den har blitt brukt til å utvinne det røde fargestoffet karmin
(karminsyre). Den tilhører familien Coccidae. (Store norske
leks.)
Noen lenker Insekter - GEVIC |
||||||||||||||||||||||
|
|
|
||||||||||||||||||||||
|
Steder: |
|||||||||||||||||||||||
|
Kart |
|
Becerra El Pajar |
Maspalomas |
||||||||||||||||||||
|
All pictures https://www.otta2000.com/ Geir Neverdal Jeg har selvsagt ingen kontroll
med innholdet på de sidene som det linkes til - men forsøker så langt som
mulig å velge seriøse og nyttige nettsteder. Internettet er imidlertid i
stadig forandring, av og til overtar enkeltpersoner og "bedrifter"
i nettets "gråsone" nettadresser som tidligere har vist til nyttige
og informative sider. Det forekommer dessverre også at nettsider blir
"hacket" og får forandret innhold. Dersom du finner feil -
eller om noen av lenkene her skulle peke til tvilsomme sider, vil jeg gjerne
få tilbakemelding slik at jeg kan rette dette opp. |
|||||||||||||||||||||||
|
|
|||||||||||||||||||||||