Store no. leksikon Wikipedia		links4students.com | otta2000.com | grancanaria2000.com | norwegen1.com		Oppdatert: 26. februar 2026
Over 20 år på nettet – siden 2001
Startside Div. info Kart Avokado Bananer Den norske skolen Dyr og insekter Flyplassen Gresshopper Historie Hoteller Jardin Botanico Johannesbrødtre Julekrybber Kamel Kongepalme Landbruk Langtidsferie Leiebil Mandler Mango Mat Museer Planteliv Reiseselskaper Rundtur GC Sjømannskirken Vann Vær Webkamera Steder Agaete Agüimes Amadores Arguineguin Arinaga Artenara Ayacata Ayagaures Becerra Cazadores Cenobio de Valeron Cuatro Puertas El Pajar El Risco El Roque Fataga Galdar Guayadeque Ingenio Las Palmas Marteles Maspalomas Mogan Patalavaca Pico de las Nieves Playa del Inglés Puerto Rico Puerto de Mogan Roque Bentayga Roque Nublo San Bartolome San Nicolas Santa Lucia Soria Tejeda Telde Tenteniguada Veneguera Lenker Start Gamle indeks- sider	Fataga Sentrum av Fataga, like nedenfor kirken. Den lille landsbyen Fataga ligger nede i Fataga-ravinen, også kalt «dalen med tusen palmer» i San Bartolomé-kommunen. Innhold på denne siden: Kart Noen tall Mirador Degollada de las Yeguas Arteara Kamelsafari Aloe Vera Fataga Presa de Fataga Fataga La Feria Mujer Rural Luis Alemán Montull  Casa Montull de Fataga Kart - Fataga sentrum Cazorla-mølla Kanariøypalmen Ur-innvånernes bruk av palmen Kilder Kart Klikk på kartet for å zoome ut eller inn av kartutsnittet. Kart lånt fra OpenStreetMap (Tilpasset av GN) «© OpenStreetMap-bidragsyterne». Noen tall 16 km Fataga ligger 16 km nord for Maspalomas – langs GC 60 – veien til kommunesenteret San Bartolomé (Tunte). 600 m Landsbyen ligger ca. 600 meter over havet. 399 personer I 2024 bor det 399 personer her. Det er en økning på 89 på fire år - siden 2020. Det er imidlertid en ganske stor overvekt av menn her: Folketellingen i 2024 viste 165 kvinner og 234 menn i landsbyen. (Kilde) 140 km2 Arealmessig regnes Fatagadalen («Barranco de Fataga») som den nest største av dalførene på Gran Canaria (Kilde). Dalen er med sine 140 km2 like stor som Randsfjorden i Norge. Mirador Degollada de las Yeguas Utsikt mot Maspalomas. Bilde lånt fra Wikipedia. (Aglaya72) Tilpasset av GN. Når du kjører fra Maspalomas kommer du etter 7 kilometer til utsiktspunktet «Degollada de las Yeguas». På norsk blir det noe sånt som «Merrapasset». «Degollada» betegner på Gran Canaria et fjellpass, - og «yegua» ≈ merr eller hoppe. Her er det rom for parkering - og en flott utsikt, ikke bare utover Maspalomasområdet i sør – men også innover dalen mot Fataga. Mirador Degollada de las Yeguas Utsikt innover Fatagadalen fra Mirador Degollada de las Yeguas Etter noen svinger er du nede i dalbunnen, - og et par kilometer videre tar veien til det store gravfeltet Arteara av på venstre side. Kart over Fatagadalen Klikk på kartet for å zoome ut eller inn av kartutsnittet. Kart lånt fra OpenStreetMap (Tilpasset av GN) «© OpenStreetMap-bidragsyterne». Arteara – ca. 2500 år gamle graver. Utkanten av gravområdet viser også hvorfor Fatagaravinen kalles dalen med de tusen palmer. Foto lånt fra Wikipedia. (Jjcabreram) Gravområdet er er to kilometer langt og én kilometer bredt, ca 137 mål stort og består av over 800 gravhauger / gravtårn. (Kilde) De eldste gravene skal stamme fra det 4. eller 5. århundre før Kristus (Kilde) (Kilde). Gravene består av en kiste eller boks hvor liket ble lagt ned. Denne ble deretter begravd under steinhauger eller steintårn en og en halv meter høye og en og en halv til to meter brede. Dessverre har noen av gravene blitt plyndret eller ødelagt på annet vis. Detalj fra gravområdet. Foto lånt fra Wikipedia (Victor R. Ruiz) Kart som viser gravområdet. Kart lånt fra OpenStreetMap (Tilpasset av GN) «© OpenStreetMap-bidragsyterne». Klikk på kartet for å zoome ut eller inn av kartutsnittet. Et eget informasjonssenter her forteller mer om gravområdet. Kamelsafari Illustrasjonsbildet er lånt fra Wikipedia. Noen hundre meter nord for gravene ligger en kamelsafaripark. (Kilde) Når vi ser tilbud om kamelturer ved Fataga eller Maspalomas har vi lett for å tro at dette er et nytt påfunn skapt for oss besøkende utlendinger. Den enpuklede kamelen kom imidlertid til Kanariøyene mer enn 550 år før den første Charterturisten fløy hit. Les mer – norsk tekst. Ifølge det spanske landbruksdepartementet ble den innført allerede i 1405 - ved starten av den europeiske koloniseringen av øyene. (Kilde) Midt på attenhundretallet skal det ha vært 10 000 kameler på Kanariøyene (Kilde) Kamelen var arbeidshesten - eller traktoren om du vil – gjennom mer enn fem hundre år! Finca Canarias Aloe Vera Fataga Illustrasjonsbildet er lånt fra Wikipedia. (ArticCynda) Tilpasset av GN. Noen hundre meter nord for kamelparken ligger en aloe vera-farm. Der vokser det 20 000 planter på et 40 000 m2 stort areal. Driften er økologisk med produksjon av biokosmetikk for øye, forteller denne nettsiden. Det er også mulig å få en guidet omvisning på gården. «Aloe vera er en flerårig, sukkulent plante i aloëfamilien. Saften og fruktkjøttet fra bladene brukes blant annet som medisin og i kosmetikk. Aloe er også benyttet i dekorativ hensikt og vokser uten problemer innendørs som en potteplante.» (Kilde) «Det er lang tradisjon for bruk av Aloe vera-gel på mindre brannsår, mot solbrenthet, insektbitt og hudirritasjoner.» (Kilde) Egyptiske templer fra det 4. årtusen f.Kr. har veggdekorasjoner av aloeplanten. Den ble kalt «Udødelighetens plante» - og var det en tradisjonell gravgave til faraoene. I Ebers-papyrusen (ca. 1500 f.Kr.) nevnes bruk av aloe for å kurere infeksjoner, behandle huden og lage legemidler som hovedsakelig ble brukt som avføringsmidler. (Kilde) Presa de Fataga Foto av dammen, tilnærmet tom, - lånt fra Wikipedia (Fanny S Forsdik). Tilpasset av GN. Denne dammen ligger på venstre side, en god kilometer sør for Fataga. Den ble ferdigstilt i 1973. Selve demningen er 32 meter høy. Den samler vann til jordbruket og når den er full, inneholder den nesten en sjettedel av en full Ayagauresdam. (Kilde) Den er altså en av de mellomstore dammene på øya. I tørketider kan reservoaret bli helt tomt for vann – noe som skjedde i 2020 (Kilde) Fataga En og en halv kilometer nord for dammen ligger landsbyen Fataga \ Det er en idyllisk liten landsby, en av de vakreste på øya. Den ligger på en høyde midt i dalen – med utsikt mot barrancoen og naturskjønne fjellsider. - Velholdte hus viser typisk kanarisk arkitektur - og spennende brosteinsbelagte smågater kranset med blomster og vakre vekster leder deg rundt i området. De 399 innbyggerne (2024) har også klart å opprettholde flere restauranter, butikk, bensinstasjon, kunstgallerier og overnattingssteder. Det mer enn hundre år gamle bakeriet måtte imidlertid legge ned driften under corona-pandemien i 2020. (Kilde) Kirken, Iglesia de San José, ble bygget i 1880 og ligger i sentrum av byen. Bakeriet i Fataga. Arkivbilde fra 2015. Det mer enn hundre år gamle bakeriet i Fataga ble lagt ned under corona-pandemien i 2020. La Provincia har lagt ut en bildeserie fra bakeriet. La Feria Mujer Rural Det første arrangementet hvor San Bartolomé gjorde ære på kommunens eldre kvinner fant sted i Fataga i april 2024 – «La Feria Mujer Rural» (≈ en fest for / en hyllest av en landsens kvinne). Denne gang ble fem kvinner, 71 til 93 år gamle, æret for sitt bidrag til lokalsamfunnet Fataga gjennom et langt liv. Noen reiste i sin ungdom ut. De pakket tomater i Arinaga og Santa Lucia, men kom tilbake til landsbyen. Stiftet familie, tok seg av jordarbeid, innhøsting og husarbeid, drev restauranter og bensinstasjon, butikker, produserte håndarbeid, kunsthåndverk og tok seg av sosiale, religiøse eller festlige arrangement i området. Kort sagt, disse kvinnene, og andre, var (og er) limet som binder dette samfunnet sammen. Les mer om dem her (spansk tekst) Luis Alemán Montull  Skulptur ved kirken i Fataga. I 1998 laget han «Homenaje a la Mujer» (≈ «En hyllest til kvinnen») av stein fra Tindaya. Billedhuggeren og maleren Luis Alemán Montull ble født i Las Palmas i 1934. Som sjuåring lærte han seg treskjæring i farens snekkerverksted. Som 13-åring laget han sitt første verk, en korsfestet Kristus for «Casa Asilo de Nuestra Señora del Pino» i Las Palmas (Kilde). Etter år i utlendighet bl.a. i Paris og Barcelona kom Montull tilbake til Las Palmas, - og på 1990-tallet etablerte han seg med hus og atelier i Fataga. Montulls verker er å finne mange steder på Gran Canaria og de andre øyene, ofte i stort format – og motivene er gjerne knyttet til kanariernes dagligliv og tidligere levevis. (Kilde) Luis Alemán Montull døde 16. desember 2025, 91 år gammel. Plaza de España i Las Palmas har et av de større verkene til Montull. Den 14 meter høye skulpturen ble satt opp i anledning 500-årsjubileet for grunnleggelsen av Las Palmas. Foto lånt fra Wikipedia (Beta15). Tilpasset av GN. Casa Montull de Fataga Kart som viser Fataga sentrum. Kart lånt fra OpenStreetMap (Tilpasset av GN) «© OpenStreetMap-bidragsyterne». Klikk på kartet for å zoome ut eller inn av kartutsnittet. Bystyret kjøpte huset og alle verkene til Montull som befant seg i atelieret i 2018 for omtrent 400 000 euro (36 tre- og steinskulpturer og 54 malerier). Sammen med øyregjeringen vedtok de i 2024 å investere 251 000 euro, ca. 3 millioner kroner (2024) i rehabilitering av atelieret til Montull i Fataga for å la det bli en del av kommunens kulturelle nettverk. (Kilde) Her skal verk av Montull og samlinger av lokale og utenlandske kunstnere vises. (Kilde) (Kilde) Cazorla-mølla Foto lånt fra Wikipedia (BjørnN). Tilpasset av GN. I 2012 ble øyregjeringa og bystyret i San Bartolomé enige om å restaurere den gamle mølla oppe i åsen like nord for Fataga for vel 45000 euro. Den ligger litt til venstre for GC 60, 670 meter over havet. Den ble bygget i 1880 og produserte gofio fram til 1960. Etter godt og vel 30 år, i 1995 ble den erklært å ha en kulturell verneverdi «Bien de Interés Cultural». Etter å ha stått ubrukt i mange år, viste flere av de murte akvedukt-pilarene som vannledningen lå på, behov for restaurering. (Kilde) (Kilde) Phoenix canariensis - Kanariøypalmen Dalen med de tusen palmer. Phoenix canariensis, er en endemisk vekst på Kanariøyene. Den er vakker, tåler litt kulde - og betraktes som et symboltre på øyene. Treet er da også en beskyttet art her og benyttes ofte i parkanlegg. Palmer i Fatagadalen. Foto lånt fra Wikipedia (Szombat78). Tilpasset av GN. Den blir gjerne 20 meter høy, men i Nestor Alamo-parken i Ingenio finner du også «la palmera de Paquesito». Den hevdes å være den høyeste og lengstlevende kanariapalmen (Phoenix canariensis) på øyene. Høydeangivelsen varierer fra 33 til bortimot 50 meter hos de forskjellige kildene (Dette burde jo være enkelt å fastslå) – og alderen skal være et sted mellom 500 og 600 år ifølge artikkelen i La Provincia (sept. 2024). Sammenlignet med den vanlige daddelpalmen har kanariapalmen flere grener i toppen, 70-100 mot daddelpalmens 20-50. Fruktene kalles på folkemunne «tamara» og ser ut som en liten daddel (omtrent 2 cm lang), når de er modne får de en oransje-gul farge. Fruktene på daddelpalmen er atskillig større, 3-9 cm lange og rødbrune når de er modne. Fruktene kan spises, men de har en noe bitter og skarp smak. Den er lite verdsatt og brukes vanligvis til å mate dyr, spesielt griser. Det finnes også hybride eksemplarer av kanariøypalme og daddelpalme, hvor det er vanskelig å fastslå klare forskjeller (Kilde). Les mer om «el proyecto PALMHYBRID» som universitetet i Las Palmas arbeider med (Kilde). Ur-innvånernes bruk av palmen Dagligliv i førspansk tid. Illustrasjonsfoto lånt fra Wikipedia. (Koppchen). Tilpasset av GN. De brukte palmefibrene bl.a. til å lage klær, tau, sekker, kurver, fiskegarn og offergaver. I de lokale krønikene til Antonio Sedeño fortelles at «de seilte med palmeseil rundt øyas kyst» og at «de laget vin, honning og eddik av palmene og matter av bladene», beretter nettstedet Arbolapp. (Arbolapp støttes av det spanske forskningsrådet og Real Jardín Botánico - og finansieres av den spanske stiftelsen for vitenskap og teknologi, FECYT) Palmebladene ble også brukt som dyrefór, feiekoster, byggemateriale og i dekorative sammenhenger. Vi ser også i dag palmegrener brukt som feiekoster i renhold av gater og parker. Bikuber Stammene lot seg lett uthule og ble bl.a. benyttet til bikuber:  Arkivbilde av bikuber laget av palmetre. Foto fra Veneguera. Problemer: I dag er kanariapalmen dessverre utsatt for skadedyr og sykdommer som kan redusere bestanden drastisk. I tillegg til billene Diocalandra frumenti og den røde palmesnutebillen (Rhynchophorus ferrugineus) forårsaker soppen Fusarium oxysporum stor skade på denne arten. Arbolapp Kilder (Se også lenkene i tekstavsnittene) 2007 Incendio Fataga (Wikipedia) Phoenix canariensis (Palme) Phoenix canariensis (Arbolapp) Cazorla-mølla Turismo de Gran Canaria Luis Montull Luis Montull (La Provincia) Homenaje a las Madres (Montull) Historia de la Conquista (s. 147ff) Mi Gran Canaria (Fataga) Arteara (Wikipedia) Arteara (Pérez) Aloe vera
Gran Canaria - Diverse info:			Steder:
Kart Avokado Bananer Den norske skolen Dyr og insekter Flyplassen Gresshopper Historie Hoteller Jardin Botanico Johannesbrødtre Julekrybber Kamel Kongepalme Landbruk		Langtidsferie Leiebil Mandler Mango Mat Museer Planteliv Reiseselskaper Rundtur GC Sjømannskirken Vann Vær Webkamera	Agaete Agüimes Amadores Arguineguin Arinaga Artenara Ayacata Ayagaures Becerra Cazadores Cenobio de Valeron Cuatro Puertas El Pajar El Risco El Roque Fataga Galdar Guayadeque Ingenio Las Palmas	Marteles Maspalomas Mogan Patalavaca Pico de las Nieves Playa del Inglés Puerto Rico Puerto de Mogan Roque Bentayga Roque Nublo San Bartolome San Nicolas Santa Lucia Soria Tejeda Telde Tenteniguada Veneguera Lenker Start
All pictures © Geir Neverdal unless otherwise specified. https://www.otta2000.com/ https://www.grancanaria2000.com/ https://www.links4students.com/ https://www.norwegen1.com/ Geir Neverdal  (Cand. philol./Lektor) Jeg har selvsagt ingen kontroll med innholdet på de sidene som det linkes til - men forsøker så langt som mulig å velge seriøse og nyttige nettsteder. Internettet er imidlertid i stadig forandring, av og til overtar enkeltpersoner og "bedrifter" i nettets "gråsone" nettadresser som tidligere har vist til nyttige og informative sider. Det forekommer dessverre også at nettsider blir "hacket" og får forandret innhold.  Dersom du finner feil - eller om noen av lenkene her skulle peke til tvilsomme sider, vil jeg gjerne få tilbakemelding slik at jeg kan rette dette opp. Jeg minner videre om at dette er en gratistjeneste og at jeg selvsagt ikke kan ta noe ansvar for konsekvenser av mulige feil som måtte finnes på disse sidene eller de sidene det linkes til. Vær generelt kritisk til all informasjon du finner på Internett - og sjekk også med andre kilder dersom det er noe som er viktig for deg.