Store no. leksikon Wikipedia		links4students.com | otta2000.com | grancanaria2000.com | norwegen1.com		Oppdatert: 14. mai 2026
25 år på nettet – siden 2001
Startside Div. info Kart Avokado Bananer Den norske skolen Dyr og insekter Flyplassen Gresshopper Historie Hoteller Jardin Botanico Johannesbrødtre Julekrybber Kamel Kongepalme Landbruk Langtidsferie Leiebil Mandler Mango Mat Museer Planteliv Reiseselskaper Rundtur GC Sjømannskirken Vann Vær Webkamera Steder Agaete Agüimes Amadores Arguineguin Arinaga Artenara Arucas Ayacata Ayagaures Becerra Cazadores Cenobio de Valeron Cuatro Puertas El Pajar El Risco El Roque Fataga Galdar Guayadeque Ingenio Las Palmas Marteles Maspalomas Mogan Patalavaca Pico de las Nieves Playa del Inglés Puerto Rico Puerto de Mogan Roque Bentayga Roque Nublo San Bartolome San Nicolas Santa Lucia Soria Tejeda Telde Tenteniguada Veneguera Lenker Start Gamle indeks- sider	Guayadeque Montaña de las Tierras ligger midtveis i dalen. Her slutter bilveien. Innhold på denne siden: Barranco de Guayadeque Kart – nedre del Hvordan kommer du dit? Guayadequemuseet Vann Cueva Bermeja Fiestas – «Beñesmen» Cuevas Muchas Mumier Montaña de las Tierras Birøkt – honningproduksjon Kart over øvre del Lereta Jordbruk Fra jordbruk til turisme En eksentrisk kanadier og 110 esler Mandeltre – mandler Bitre mandler Damen fra Guayadeque Caldera de los Marteles Flora og Fauna Podenco Canario Kilder Barranco de Guayadeque Barranco de Guayadeque ligger delvis i Ingenio og delvis i Agüimes på Gran Canaria. Den strekker seg fra «El Burrero»-stranda nede ved sjøen og opp til kanten av krateret «La Caldera de los Marteles» ca. 1500 meter over havet. Guayadeque-dalen er en av de større ravinene på øya. Dalen er kjent for grottene fra før-spansk tid og et interessant planteliv, en god del av disse er endemiske. Mange her bor fremdeles i huler (i dag med moderne fasiliteter). Et kapell og flere restauranter er også gravd inn i berget. Området er svært viktig, arkeologisk, og det er hundrevis av grotter som tidligere ble brukt av urinnvånerne. Dalen var et av de folkerike områdene i førspansk tid. En større samling av gjenstander og mumier fra tiden før 1483 fra denne dalen befinner seg i dag i Museo Canario i Las Palmas og i Guayadeque-museet nederst i dalen. De tidlige gravfunnene fra vel hundre år e.Kr. tyder på at det den gang var et forholdsvis egalitært samfunn hvor både menn, kvinner og barn ble gravlagt i huler nær tilknyttet bosettingene. Dette endret seg etter hvert, noe senere gravskikker ved Arteara og Galdar viser. Der tyder funnene på større sosiale ulikheter. (Kilde) Midt etter dalen går kommunegrensa mellom Agüimes (til høyre) og Ingenio (til venstre). Kart over nedre del av dalen Kartet er lånt fra OpenStreetMaps Dette kartet dekker den nedre halvparten av Guayadequedalen. Turistbussene tar deg til Montaña de las Tierras og hulerestaurantene – vanligvis med innlagt stopp ved Cueva Bermeja og kapellet der. Den som ønsker å se mer, må utforske den øvre del av dalen til fots. Hvordan kommer du dit? Kart lånt fra OpenStreetMap, tilpasset av G.N. © OpenStreetMap-bidragsyterene. Klikk på kartet for å zoome inn eller ut av kartutsnittet. I dag (2026) benyttes fremdeles avkjøringen i Agüimes. Krysset hvor veien til Guayadeque-dalen tar av fra GC-100 (den gule veien på kartet) – og oppover Calle la Orilla er imidlertid temmelig uoversiktlig. – Calle la Orilla er dessuten en svært trang gate med mye trafikk, fotgjengere og dører som åpner seg rett ut i kjørefeltene. Ønske om en bedre, og tryggere adkomstvei er derfor godt forståelig. – Helt siden 2017 har dette ligget inne i det kommunale planarbeidet – og nå ser det ut til å bli fortgang i dette, forteller La Provincia. Tiltaket har et budsjett på rundt 40 millioner (2026) kroner – og er beregnet å ta et år. Den nye veien er planlagt på vestsiden av den gamle bykjernen i Agüimes. Midler til ekspropriasjon av veigrunn er allerede bevilget (Kilde) Guayadequemuseet Bilde lånt fra Wikipedia Like etter å ha forlatt Agüimes og kjørt inn i dalen finner du et gedigent museum med informasjon om Guayadeque på venstre side av veien. (se også) I november 2019 oppdaget man imidlertid sprekker i hulen her og satte i gang arbeid med å stabilisere fjellet. Museet ble da stengt - i første omgang for en periode på fire måneder. Sommeren 2020 engasjerte så «La Dirección General de Patrimonio Cultural del Gobierno de Canarias» (≈ riksantikvaren) et ingeniørfirma for å få analysert den geologiske tilstanden til åssiden. Rapporten deres vil så avgjøre hva som videre skjer. (kilde) Turistbedriftene i området ønsker en fortgang i arbeidet da museet er en viktig faktor også i deres formidling av dalen. (Kilde) Nyåpning 29. mars 2022 meldte La Provincia at museet etter omfattende restaureringsarbeid igjen åpnet dørene for besøkende. Vann God tilgang på vann var årsaken til at dalen hadde noen av de største bosettingene i førspansk tid. For de spanske erobrerne som tok dalen i besittelse etter 1483 var vannet en viktig ressurs og de opprettet institusjoner som administrerte fordelingen av dette - bl.a. til sukkerproduksjonen i Agüimes- og Ingenio-distriktet på 1500-tallet. Mye av vannet fra Guayadeque går derfor i dag til vanning av andre områder av Agüimes og Ingenio. (Fordeling av vann er imidlertid en kilde til stridigheter så vel her som andre steder hvor denne ressursen er knapp). Selve dalen ble liggende noe avsides til etter erobringen – noe som har ført til at tradisjoner og gammel praksis som andre steder på øya er gått ut av bruk, her er opprettholdt. (Kilde) Cueva Bermeja Kartet er lånt fra OpenStreetMaps Cueva Bermeja-området har fått navn etter den rødbrune fargen på fjellet («bermeja» = rødbrun). Det ligger omtrent midtveis mellom Agüimes og Montaña de las Tierras. Hit kommer turister for å se huleboliger – og hvordan det er å leve i disse i dag. Et lite kapell er også gravd ut av fjellet – og ved siden av ligger en liten restaurant hvor en kan kjøpe honning og andre lokale produkter. Fiestas – «Beñesmen» I slutten av august finner «las fiestas de San Bartolomé» sted. I festlighetene er det også kultinnslag fra urinnvånertida. Før den spanske erobringen i 1483 – var «Beñesmer» eller «Beñesmen» navnet urinnvånerne brukte for august-perioden av året. Feiring knyttet til innhøstning av kornet foregikk da. Kapellet ved Cueva Bermeja befinner seg inne i fjellet. På høyre side er inngangen til den lille restauranten. «Pareja Aborigen» ( ≈ Ur-innvånerparet) Skulpturene av to ur-innvånere på hver side av trappa ble avduket 21. august i 2010, ved starten av Beñesmén-fiestaen. Det var «la asociación de vecinos» (≈ velforeningen) som sendte en forespørsel til ordføreren i Agüimes hvor de ba om å få sette opp skulpturene som en hyllest til urinnvånerne, de første nybyggerne i dalen. Dette falt i god jord og kunstneren Juan González fra Agüimes fikk i oppdrag å ta seg av utførelsen. Han konsulterte Museo Canario og leste seg opp på etnografiske emner om urinnvånerne bl.a. for å kunne få påkledningen riktig. Borgermesteren i Aguemes, Antonio Morales, sto sammen med kunstneren og representanter for velforeningen og de omliggende områdene for avdukingen. Selve skulpturene er vel to meter høye og laget av betong farget rødbrun («bermeja»). (Kilde) Kapellet er ikke stort, men dekker behovet for de som bor her. Her får du kjøpt lokale spesialiteter som skinke fra «el cochino negro» (den svarte grisen) og honning fra de mange bikubene i dalen – kanskje fra den opprinnelige, stedegne abeja negra canaria (den kanariske svartbia)? Fra kapellet kan du følge en av stiene rundt i tettstedet. Illustrasjonsbilde – viser detalj fra en hulebolig i museet i Artenara. Som deltaker på en av bussturene er det av og til også mulig å få se det indre av en bolig her i Guayadequedalen. Vis hensyn. Det er viktig å ha i mente at dette er boligene til vanlige kanariere - og at vi er på besøk. Det er ikke alltid så greit å leve i en slik attraksjon. Cuevas Muchas Etter en stopp ved Cueva Bermeja passerer en Cuevas Muchas et stykke lenger oppe i dalen. Dette hulekomplekset ligger på nordsiden – på Ingenio-siden av Guayadeque. Cuevas Muchas – innfelt et foto tatt fra andre siden av dalen. Her har vi et sinnrikt sammenkoblet hulesystem over mange etasjer. Dette besto både av boliger, viktige lagerrom for korn etc. og gravhuler. Rommene er forbundet med utgravde ganger i fjellet. De vanskeligst tilgjengelige hulene fungerte ofte som kornlager – de var lettest å forsvare mot fiendtlige angrep i ufredstider, og kornet var avgjørende for å kunne overleve. Urinnvåner - Skulptur ved kapellet i Cueva Bermeja Mumier? Illustrasjonsbildet er lånt fra Wikimedia «Diego Delso, delso.photo, License CC-BY-SA» Flere av de best bevarte mumiene på Kanariøyene er knyttet til funn på Tenerife. Der ser praksisen med mumifisering ut til å ha vært best utviklet. Det som omtales som mumier på Gran Canaria er ikke mumier i egentlig forstand. De må heller beskrives som eksepsjonelt godt bevarte lik. De indre organene er ikke fjernet. Kroppene har heller ikke gått gjennom en egen tørkeprosess med behandling av kjemikalier, oljer og harpikser slik vi kjenner det fra det gamle Egypt. Riktignok ble de døde også her pakket godt inn – men da i huder – antall lag hevdes å gjenspeile sosial status. I det gamle Egypt ble kroppen omhyggelig surret inn i mange lag med linbandasjer og så lagt i kister eller sarkofager. Det er den lave luftfuktigheten og den jevne temperaturen i gravhulene i Guayadeque som har bevart de innpakkede kroppene så godt opp til vår tid. (Kilde) De mest utførlige beskrivelsene av gravskikker i Guayadequedalen finner vi i tekster hos forskere på 1800-tallet, f.eks. i arbeidene til Gregorio Chil y Naranjo (1876). Mye av innholdet i gravhulene ble senere ødelagt eller fjernet av gravrøvere. Dyr, fugler, ras og heftige regnskyll har også rasert en del. «I hulene hvor en fant mumier var disse gravlagt på to måter: noen anbrakt loddrett mot huleveggen med kurver og små leirkar ved føttene – og andre, i en finere utførelse, liggende på en furuplanke, pakket inn i mange lag med fargerike huder, med forsiden sydd i skjorteform. Ved hodeenden lå kar/boller av leire samt polerte og bemalte klubber ... Hos noen var hår og skjegg perfekt bevart – og kvinnenes hår var flettet med fargerike sivblad. Ved siden av sto krukker fylte med smør - og treskåler med honning» (Forholdsvis fritt oversatt) (Kilde: «Guia del Patrimonio Arqueológico de Gran Canaria», ISBN 84-8103-276-X , 456sider (Flere forfattere) Cabildo de Gran Canaria 2001) Gregorio Chil y Naranjo (1831-1901) var lege, historiker og antropolog født i Telde. Han studerte medisin ved Sorbonne i Paris, fikk sin doktorgrad i medisin i 1857, og returnerte til øyene i 1859, for å praktisere som lege i Las Palmas. Han viet mye av sin tid til den vitenskapelige og historiske forskningen knyttet til de første nybyggerne på Kanariøyene. Mest kjent er han nok som leder for den gruppen som i 1879 grunnla Museo Canario i Las Palmas. Illustrasjonsfoto fra utstilling i Fortaleza-museet ved Ansite i Santa Lucia. Montaña de las Tierras Pilen peker mot hulerestauranten Tagoror på den sydvendte nedsiden av klippen. Montaña de las Tierras ligger vel 1000 moh. midtveis i Guayadequedalen – på Ingeniosiden. Opprinnelig en vulkansk pyroklastisk kjegle rager den rødlige klippen i dag rundt 150 meter over dalbunnen. I berget er det gravd ut både boliger, casas rurales og flere restauranter. Ifølge tekster forfattet av fransiskanermunkene i Agüimes (1486-1837) nevnes et hellig sted, en stor klippe (Montaña de las Tierras) midt i Guayadequedalen hvor ur-innvånerne i førspansk tid holdt sine rådslagninger – stedet fungerte som en «tagoror». Illustrasjonsfoto lånt fra Wikipedia (Wouter Hagens). Tagoror En Tagoror var i førspansk tid et sted hvor kanarierne møttes for å snakke. Et sted der ting ble diskutert og bestemt, her ble også tvistemål avgjort og dommer avsagt. Disse møtestedene var vanlige på alle kanariøyene. Det besto vanligvis av en slett plass med en sirkel av steiner til å sitte på. En høy firkantet stein for «El Guanarteme» (Kongen) eller den viktigste personen - og deretter på sidene andre lavere steiner, plassert etter personens alder / betydning. Dette stedet og denne forsamlingen kalte de Tagóror. Slike innretninger var det mange av i førspansk tid, hver bosetning / tettsted hadde dette. Juan Bethencourt Alfonso hevder f.eks. at det på Tenerife fantes rundt 140 slike tagoros. (Kilde) På Gran Canaria skiller disse møtestedene seg noen ganger fra steinsirklene med seter og ryggstøtter som var vanlige på de andre Kanariøyene – det finnes en rekke varierende strukturer. (Kilde) Cuatro Puertas nevnes spesielt, - det hevdes at hulen her hadde fungert som tagoror. (Kilde) Navnet er knyttet til nord-afrikanske berberspråk – og kan bety noe sånt som «innhegning». (Kilde) Et slikt møte hvor «los guayres» - de 12 rådgiverne til El Guanarteme på Gran Canaria (seks fra Gáldar og seks fra Telde) møttes for militær rådslagning ble kalt «Sabor». Fra 1690 til 1800 økte befolkningen - og i nyere tid fulgte med veier og bedre kommunikasjoner moderne fasiliteter i huleboligene. En av innbyggerne, Bartolomé Rodríguez López, utvidet så noen av hulene fra ur-innvånertida og innredet en restaurant som i dag besøkes av tusenvis av turister fra hele verden: «Tagoror» Tagoror «Beyesmén (Bellesmén?) - Guanche» I 1980 feiret «Beyesmén - Guanche» - den gang en nydannet interesseforening for Montaña de las Tierras og de omliggende bosetningene Surco, Lereta, Cuevas Domingo og Cuevas Muchas – sin første festival med folkloreinnslag fra dette området. Fiestaen fant sted der hvor restauranten Tagoror i dag ligger. I mangel av et kapell for den religiøse delen av denne fiestaen ble festivalen lagt ned etter to arrangement. I 2005 søkte så «Beyesmén» om å få rustet opp stien rundt klippen - og å få restaurert et hus som på 1930-tallet hadde vært brukt til katolske messer. Dette ble innvilget med støtte fra øyregjeringen – og i 2010 ble nøkkelen til kapellet («Ermita de San Juan Bautista») overlevert og stien rundt Montaña de las Tierras ferdigstilt. Foreningen har i det hele tatt vært aktiv for å forbedre forholdene for de som bor i den midtre delen av dalen. Kartet viser Montaña de las Tierras-området – og er lånt fra OpenStreetMaps Blant de sakene interesseforeningen har tatt opp i det siste (2021) - finner vi ønske om bedring av vannforsyningen, oppgradering av mobildekningen, rydding og opprenskning av dalbunnen – og bedre veiforbindelse fra Montaña de las Tierras til Lereta. Fra øvre del av stien rundt Montaña de las Tierras. Stien – midtveis rundt klippen Birøkt – honningproduksjon Dette bildet av bikuber i fjellveggen på vestsiden av Montaña de las Tierras midt i Guayadeque-dalen viser noen av utfordringene birøkterne har. Honningproduksjon var tidligere en viktig næringsvei i Guayadequedalen. Etter en periode med sterk nedgang, har birøkt de siste årene opplevd en liten boom, grunnet svært god kvalitet på produktet og flere produsenter. De viktigste «honningplantene» i området er de hvite, blå og svarte variantene av Tajinaste, samt «las alpisperas», «las vinagreras» og mandeltre. Gran Canaria har mer enn 10 000 bikuber fordelt på 300 birøktere. Disse produserer ca. 50 000 kg honning i året. (2020) Honningen fra øya hevdes å være blant de beste i verden – på grunn av det varierte plantelivet – og «la abeja negra canaria», den kanariske svartbia. (Kilde) Gran Canarias beste honning Ved konkurransen om Gran Canarias beste honning i 2020 vant Diego Cazorla López med bikubene fra ... ja nettopp: Guayadeque. (Kilde) Hvit Tajinaste – bilde lånt fra Wikipedia Hvit Tajinaste i Guayadequedalen Kart over øvre del av Baranco de Guayadeque Fra Montaña de las Tierras til Caldera de los Marteles Kartet er lånt fra OpenStreetMaps Lereta Omtrent midtveis mellom Montaña de las Tierras og Caldera los Marteles i den øverste delen av dalen ligge Lereta. Hit kommer du til fots fra Montaña de las Tierras langs en svært dårlig grusvei/sti. Vanlig leiebilforsikring gjelder ikke for kjøring her. Det finnes en annen vei ned fjellsiden fra nord, men den er rasutsatt og anbefales ikke! Ingen snumuligheter, knapt møtemuligheter samt manglende rekkverk i stupbratt heng. Bruk føttene. 😉 Mandeltreblomstring i øvre del av Guayadequedalen Det er fremdeles dyr å se på terrassene i dalen – selv om antallet er sterkt redusert. Det ligger enormt med arbeid bak det gamle terrassejordbruket – men i dag er mye av dette arealet beitemark. Jordbruk Historisk sett var jo jordbruksmulighetene grunnen til at ur-innvånerne bosatte seg her og dannet en av de mest folkerike regionene på øya i førspansk tid. Fruktbar jord, godt med vann og at de var beskyttet mot sterke vinder av de høye dalsidene var positive faktorer. Hindringene lå først og fremst i begrenset areal og brattlendt terreng utenfor dalbunnen. Etter erobringen i 1483 levde befolkningen her forholdsvis avsondret. Vi ser en utstrakt terrassering av dalsidene der det er mulig (smlgn. bildet over). De nye makthaverne dyrket Kanariahvete (urinnvånerne hadde hovedsakelig dyrket bygg), grønnsaker, karse, sukkerrør og poteter. Andre vanlige produkter var appelsiner, mispel, fiken, nøtter, mandler, druer og fikenkaktus. Endring – fra jordbruk og fedrift til turisme 1978 besøkte ca. 15 000 turister dalen 2003 var dette økt til mer enn 350 000 Med tiden har dyrkingsforholdene endret seg. Redusert vanntilgang på grunn av behov for vann utenfor Guayadeque - i områder rundt byene Ingenio og Agüimes - er én faktor. Den nye, asfalterte veien opp til Montaña de las Tierras er en annen. Med veien kom turistbussene og mye av aktiviteten er i de siste tiårene konsentrert rundt denne næringsveien. Med bedre kommunikasjoner har det også blitt lettere for menneskene her å ta arbeid utenfor dalen. Jordbruket har derfor gått sterkt tilbake. Og det samme har skjedd med folketallet – og med feholdet. Eldre mennesker forteller at dalen i tidligere tider hadde flere tusen geiter og storfe – samt et betydelig antall griser, muldyr, høns og hunder. I 2004 var det bare noen få kyr igjen i Guayadeque (- i Montaña de las Tierras ble den siste kua solgt i 2003). Også her legges noe av skylden på redusert vanntilgang. Den eneste gjeteren i Cueva Bermeja hadde dette året 23 sauer og 127 geiter. Ellers finnes det en del sauer, geiter, noen griser og høns til selvhushold – samt jakthunder (for kaninjakt). (Kilde) 1971 - En eksentrisk kanadier og 110 esler Illustrasjonsfoto fra Malága, lånt fra Wikipedia (eloyotero). Det var James Ronald Grant og hans eselsafari som startet det hele, forteller Juan Vega Romero på nettstedet INFONORTE digital. Han kom til Gran Canaria fra Torremolinos på slutten av 1960-tallet med 110 esler og en forretningsidé. Sommeren 1971 finner vi ham i Guayadeque-dalen med kanariske hjelpere og en safarikaravane med turister på 70 esler på vei opp til Cueva Bermeja – hvor forpleining venter. Kombinasjonen eseltransport, huler, historie og imponerende natur utgjør basis for Grants forretningsplan. Suksess! Tre ganger om dagen fraktet han i turistsesongen til sammen over 200 personer opp gjennom dalen. Dette satte Guayadeque på kartet – og selv om han etter noen år trakk seg ut av virksomheten, har turiststrømmen stadig økt. (Les mer om James R. Grant, på nettstedet INFONORTE digital (spansk tekst). Anbefales!) 2025 Gjennom Calle la Orilla i Agüimes sentrum, kjører i dag (2025) ca. 900 biler - hver dag. Tolv prosent - rundt 108 - av disse er tyngre kjøretøy, hovedsakelig turistbusser på vei til Guayadeque. (Kilde) Nøyaktige oppdaterte besøkstall foreligger ikke, men for vel tjue år siden - i 2003 - ble turisttallet som nevnt anslått til over 350 tusen, ifølge Monumento Natural Barranco de Guayadeque. Her sees rester av en fraflyttet finca i øvre del av dalen. Mandeltre – mandler I januar/februar er dalen et utrolig vakkert syn med hvit/rosablomstrende mandeltre som et slør over dalsidene. Mandeltreet (Prunus dulcis/ Prunus amygdalus Batsch) kalles på spansk «Almendro» eller «Almendrero» Det hevdes at det kom til Spania (fastlandet) med romerne – og til Kanariøyene med de spanske erobrerne etter 1483. (Kilde) De viktigste mandelproduserende områdene finner vi i de midtre, høyereliggende kommunene på øya, dvs.: Artenara, og kommunene i «Mancomunidad de Municipios de las Medianías» (San Bartolomé de Tirajana, Valsequillo, Tejeda, Vega de San Mateo og Santa Brígida). Dessuten er Guayadequedalen et område hvor mandeltreet trives. Kommunene i «Mancomunidad de las Medianas (i midten)» er markert med ❤. Kartet er lånt fra Wikipedia «Mancomunidad»-kommunene samarbeider om mange oppgaver gjennom denne fellesorganisasjonen. Det er tilsvarende kommune-sammenslutninger for de andre kommunene på øya: «Mancomunidad del Norte», «Mancomunidad del Sureste», etc. Det er få profesjonelle mandeldyrkere på Gran Canaria. De fleste har det som «attåtnæring» og produserer mest for de lokale mandelfestivalene i de høyereliggende byene. Det var tidligere viktig at mandeltrærne ikke opptok verdifull dyrkingsjord for korn- potet- og grønnsakavlinger etc. – derfor ble de ofte plantet i utmark – eller som bekantning av jordstykkene. Dette førte til «forvilling» og spredning av tre i utmarksområder hvor en del ble overlatt til seg selv hvis jordbrukeren la ned driften. Et resultat av denne spredningen er jo også at vi hvert år kan oppleve det fantastiske skuet mandelblomstringen er – for eksempel i Guayadeque! Mange har sett mandeltre i blomst og mange har sett mandler med skallet på - men umodne mandler er det færre som har erfaring med. Bitre mandler En del av mandeltrærne produserer bitre mandler - «almendra amarga» (amarga = bitter) – en annen variant enn de vi kjøper i butikken: «almendra dulce» (dulce = søt/myk). De inneholder en gift som kan ta livet av både fugler dyr. På grunn av varierende ettersyn og det faktum at det ofte dreier seg om forvillede mandeltre har ikke eierne alltid full oversikt over hva slags varianter som vokser på eiendommene. For å holde trærne fra hverandre har det på Gran Canaria derfor vært vanlig å slå en sten inn i stammen til de med bitre mandler. Olje fra denne varianten brukes imidlertid i kosmetikkindustrien. Les mer om mandler her (norsk tekst). Caldera de los Marteles Les mer om Caldera de los Marteles på egen underside. Vulkankrateret «Caldera de los Marteles» ligger ved den øvre enden av Guayadequedalen, i Valsequillo, en av de mindre kommunene på øya. Det er del av et større naturreservat med samme navn. Hva kommer navnet av? Dette vulkankrateret var fram til 1890 kjent under navnet «la Caldera de la Montaña del Pleito» etter navnet på fjelltoppen litt sørøst for krateret. Stridigheter mellom Valsequillo og Ingenio om kommunegrensene ved kraterområdet ble i juni 1890 bilagt gjennom en avtale underskrevet av representanter for begge. Området skulle tilhøre Valsequillo. Martel-familien var en av de viktigste familiene i kommunen: Den første ordføreren der het Pedro Martel - og en slektning, Sebastián Martel fikk kjøpt mer enn 1000 mål jord på øya under et av de store salgene av kirkegods og offentlige jordeiendommer rundt midten av 1800-tallet. De som skrev under for Valsequillo var ordfører Pedro Martel Martel, Sebastián Martel Florido, Francisco Martel fra kommunestyret - og sekretæren Agustín Artiles. Etter avtalen i 1890 begynte man å omtale krateret som «Caldera de los Marteles» etter de tre fra Martel-familien som hadde underskrevet dokumentet. (Kilde) Kartet er lånt fra OpenStreetMap. Flora og fauna (et lite utvalg) Guayadeque er et viktig område for det biologiske mangfoldet på Gran Canaria. I dalen er det bl.a. registrert 68 karplantearter. To av plantene er stedegne for Guayadeque: Parolinia platypetala, lokalt også kalt «Dama de Guayadeque» (Damen fra Guayadeque) - og Kunkeliella canariensis. Den første er vurdert å være en sårbar art, den andre er utrydningstruet. Damen fra Guayadeque Parolinia platypetala, lokalt også kalt «Dama de Guayadeque» (Damen fra Guayadeque) Foto lånt fra Wikipedia «Parolinia platypetala» er en endemisk plante fra Guayadequedalen. «Damen» er en busk, opptil 1,5 meter høy, med rosa til hvite blomster. Den og flere andre her er utryddingstruet. Det er noen eksemplarer i den botaniske hagen på Gran Canaria – og de har den også i sin genbank. Det spesielle (og sårbare) plantelivet her er en av grunnene til vernetiltakene for barrancoen. Alle vi som besøker dalen har slik et ansvar for at vårt fotavtrykk blir så lite som mulig. Pattedyr Her finner vi også Atelerix algirus «erizo moruno» (det nordafrikanske pinnsvinet). Denne varianten er 20-25 cm lang, dvs. litt mindre enn det europeiske pinnsvinet – og kan veie opp til 650 gram. Oryctolagus cuniculus (spansk: «el conejo», norsk: kanin). Rattus (spansk: «la rata», norsk: rotte). Mus musculus (spansk: «el ratón», norsk: mus). Atelerix algirus «erizo moruno» (det nordafrikanske pinnsvinet). Bildet er lånt fra Wikipedia (Naturalezapura) Podenco Canario Podenco Canario, denne møtte vi oppe i Guayadequedalen ved Montaña de las Tierras Podenco Canario betraktes som en stedegen kanarisk rase. Den er klassifisert som en spisshund - med fellestrekk med hundetegninger funnet i gamle egyptiske faraograver. Det har blitt hevdet at den kom til øyene med sjøfarende handelsmenn for et par tusen år siden. Dette bestrides imidlertid i dag. En del tyder på at disse hundene kom til øyene senere. De benyttes som jakthunder under kaninjakten. Fugler Guayadequedalen er et viktig hekkeområde for Calonectris diomedea (spansk: «La pardela cenicienta» norsk: Gulnebblire). Gulnebblire Bildet er lånt fra Wikipedia (TomAllmendinger) Amfibier Den ene av to froskearter her, Hyla meridionalis (spansk: «la ranita de San Antonio», norsk: Middelhavsløvfrosken) kan gjerne forlate vannmiljøet og tilbringe en del av livet på planter når dette miljøet ikke er for tørt – for så å vende tilbake til vannmiljøet for reproduksjon. Hyla meridionalis (spansk: «la ranita de San Antonio», norsk: Middelhavs-løvfrosken) Bildet er lånt fra Wikipedia. Les mer ... Øgler Tre endemiske arter: Gallotia stehlini (spansk: «el lagarto de Gran Canaria»), Chalcides sexlineatus sexlineatus («la lisa») og Tarentola boettgeri boettgeri («el perenquén») Gran Canarias firfisle Gallotia stehlini /"El lagarto gigante de Gran Canaria" kan bli over 80 cm lang (opptil 26,5 cm kropp + over 50 cm hale), med en maksimumsvekt på 500g. Hannen har en mer rødaktig strupe og et større hode enn hunnene. I nærheten av sjømannskirka i Arguineguin kan du av og til se noen eksemplarer oppe i hullene i muren. Er du heldig, kan du få se disse bli foret av en lokal person som fester fruktbiter på en lang stang og rekker denne opp til dem. Denne firfislen forekom opprinnelig bare på Gran Canaria - men er blitt satt ut på flere av de andre øyene i senere tid. På Gran Canaria kan du treffe på den over hele øya, fra strandområdene og opp til 1900 meters høyde. Den er i utgangspunktet altetende, men de voksne individene ernærer seg hovedsakelig av plantemateriale. De kan bli rundt 11 år gamle og i 4-5-årsalderen legger hunnene sine første egg, vanligvis mellom 5 og 14 stykker. Når de blir skremt vil de søke nærmeste hull eller skjulested. Chalcides sexlineatus sexlineatus («la lisa») Bildet er lånt fra Wikipedia. (HTO) Chalcides sexlineatus sexlineatus (spansk: «la lisa») skal bare finnes på Gran Canaria. Et utvokst individ har en kroppslengde på 8-9 cm + en like lang hale. De lever alene og søker en make bare i reproduksjonsfasen. Etter tre måneder føder hunnen 2 – 4 unger. Tarentola boettgeri boettgeri?? Gekko (llustrasjonsbilde - Mogan) Det finnes ifølge SNL cirka 85 slekter og 800 arter av gekkoer. (Eng. Wikipedia antyder rundt 1500 arter). Jeg vet ikke om dette fotoet av en gekko tatt i Mogan, sør på Gran Canaria viser en variant av den endemiske gekkoarten Tarentola boettgeri boettgeri («el perenquén») – Bildet viser i alle fall evnen til å klatre på loddrette flater. Den er ikke stor – voksne individer varierer mellom 5,5 og 7,5 cm. Hell og lykke og guddommelig visdom?? I egyptisk og gresk symbolikk stod firfislen for hell og lykke og guddommelig visdom (Kilde). Kilder: Guayadeque W Beñesmer Museo Guayadeque Kanariske mumier Gregorio Chil y Naranjo Fottur – Wild Canarias Montaña de las Tierras Legender Beyesmén Kunkelia Canariensis Guayadeque - conservación Mieles de Gran Canaria Miel 2018 ApiGranCa Mandeldyrking Mandeldyrking2 MiGranCanaria Kanariahvete Marteles Marteles2 Marteles3 La escobilla de Guayadeque (Canarias 7) Beñesmén 25 (aguimes.es) INFONORTE James Ronald Grant – eselsafari Las Bestias-stien (La Provincia) Las Bestias-stien (ingenio.es) Las Bestias-stien (Planeta Canario) Ny vei til Guayadeque-dalen? Budsjett (Noticias de Agüimes) La Provincia Hva gjør du når oppdateringsknappen ikke henter nyeste versjon av nettsiden du besøker? PC: NB! Dersom bilder og bildetekst på en nettside ikke stemmer overens, kommer dette vanligvis av at du har en eldre kopi av siden liggende i mellomlageret (cache) på din egen PC. For å oppdatere nettsider til nyeste versjon, fungerer ofte følgende: Hold nede Ctrl-tasten – eller Shift-tasten og klikk samtidig på oppdateringssymbolet i verktøylinjen oppe til venstre på siden. (Flere muligheter vises på denne Wikipedia-siden) Oppdateringssymbolet Mobiltelefon: En mobiltelefon må her tømme bufferen – noe som er litt mer omstendelig. (Etter en tid vil imidlertid telefonen automatisk ha fylt opp bufferen med andre sider og i neste omgang hente nyeste versjon fra nettstedet)
Gran Canaria - Diverse info:			Steder:
Kart Avokado Bananer Den norske skolen Dyr og insekter Flyplassen Gresshopper Historie Hoteller Jardin Botanico Johannesbrødtre Julekrybber Kamel Kongepalme Landbruk		Langtidsferie Leiebil Mandler Mango Mat Museer Planteliv Reiseselskaper Rundtur GC Sjømannskirken Vann Vær Webkamera	Agaete Agüimes Amadores Arguineguin Arinaga Artenara Arucas Ayacata Ayagaures Becerra Cazadores Cenobio de Valeron Cuatro Puertas El Pajar El Risco El Roque Fataga Galdar Guayadeque Ingenio Las Palmas	Marteles Maspalomas Mogan Patalavaca Pico de las Nieves Playa del Inglés Puerto Rico Puerto de Mogan Roque Bentayga Roque Nublo San Bartolome San Nicolas Santa Lucia Soria Tejeda Telde Tenteniguada Veneguera Lenker Start
All pictures © Geir Neverdal unless otherwise specified. https://www.otta2000.com/ https://www.grancanaria2000.com/ https://www.links4students.com/ https://www.norwegen1.com/ Geir Neverdal  (Cand. philol./Lektor) Jeg har selvsagt ingen kontroll med innholdet på de sidene som det linkes til - men forsøker så langt som mulig å velge seriøse og nyttige nettsteder. Internettet er imidlertid i stadig forandring, av og til overtar enkeltpersoner og "bedrifter" i nettets "gråsone" nettadresser som tidligere har vist til nyttige og informative sider. Det forekommer dessverre også at nettsider blir "hacket" og får forandret innhold.  Dersom du finner feil - eller om noen av lenkene her skulle peke til tvilsomme sider, vil jeg gjerne få tilbakemelding slik at jeg kan rette dette opp. Jeg minner videre om at dette er en gratistjeneste og at jeg selvsagt ikke kan ta noe ansvar for konsekvenser av mulige feil som måtte finnes på disse sidene eller de sidene det linkes til. Vær generelt kritisk til all informasjon du finner på Internett - og sjekk også med andre kilder dersom det er noe som er viktig for deg.