Gran Canaria
Div. info
Kart
Den.norske skolen
Dyr og insekter
Flyplassen
Historie
Hoteller
Jardin Botanico
Julekrybber
Kamel
Kongepalme
Landbruk
Langtidsferie
Leiebil
Mat
Museer
Planteliv
Reiseselskaper
Rundtur GC
Sjømannskirken
Vann
Vær
Webkamera
Steder
Amadores
Arguineguin
Artenara NY
Ayagaures
Cuatro Puertas
El Pajar
Las Palmas
Maspalomas
Puerto Rico
Roque Nublo
San Bartolome
San Nicolas
Santa Lucia
Tejeda
Veneguera
Linker
Start
|
Landbruk
|
|

Illustrasjonsfoto fra Tejeda
(Øya har et variert landbruk fra små bruk til store industribedrifter.)
|
|
|
|
|
|
Innhold på denne siden:
|
|
|
|
|
|
|
Klima
Klimasoner
Bananer
Tomater
Sesongarbeid - las "mudas"
Avskårne blomster
Tradisjonelt jordbruk
La papa (poteten)
Frukttre, mandler,
epler, pærer, ferskener,
appelsiner etc.
Avokado, mango og
andre (sub)tropiske frukter
|
Oliven
Vin - vindruer
Korn og forproduksjon
Økologisk landbruk
Fedrift
Tradisjonell eller intensiv
drift?
Landskapsvernere
120 000 geiter
Kyr
Svinehold
Høns og kaniner
Birøkt - Honning
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|

Fra San Nicolas - enorme drivhus
(NB! Gode, detaljerte og søkbare kart over Las Palmas og Kanariøyene
finner du her)
Klima
Kanariøyene har stort sett et klima der gjennomsnittstemperaturene ikke varierer så mye fra årstid til
årstid. "Vinteren" er mild - gjennomsnittlig makstemperatur i
januar ligger på ca 20°C. ved flyplassen (Gando)
- og om sommeren stiger den til vel 25°C på samme sted i august. Dette
betyr at vekstsesongen strekker seg over hele året - dersom en har
tilgang til nok vann.
Vanligvis er vanntilgangen bedre på nordsiden av øya (mer regn) - det
samme gjelder for de høyereliggende områdene da disse ofte er innhyllet i
tåke. Den sørlige delen er imidlertid solrik og har svært lite nedbør -
noe som til tider gir landskapet et ørkenaktig preg. Mye av jordbruket
foregår derfor på den nordlige delen av øya, selv om en også i sør - og
spesielt i vest og øst finner store tomatplantasjer, frukthager og
dyrking av andre vekster i enorme 'drivhus'. Her er en da avhengig av
vanntilgang fra de store demningene lenger inne på øya. (kilde)
(kilde 2) (kilde3)
Turistnæringen har overtatt
I nyere tid har imidlertid landbruket mistet mye av sin
betydning. Den bidrar i dag med mindre enn 4 % til
bruttonasjonalproduktet. (kilde)
Med framveksten av turismen fikk øyene en ny næringsvei som både har
tappet sektoren for arbeidskraft - og gjennom nye inntekter - finansiert
en utstrakt import av jordbruksvarer fra land som kan produsere billigere
og levere i større kvanta enn tradisjonsjordbruket på øya.
Det kreves jo helt andre varemengder for å forsyne de millionene som
årlig gjester Gran Canaria enn for å dekke behovet til de vel 800 000 som
bor fast her.

Gambuesadammen noen kilometer nord for
Maspalomas.
Etter vinterstormen i mars 2018 var den full

Presa del Parallilo er en av de store dammene
som forsyner La Aldea San Nicolas med vann.
Bildet er tatt fra Mirador del Molino mellom Artenara og La Aldea de San
Nicolas.
Klimasoner
De forskjellige klimasonene fra regionene nær havet til
fjellområdene ved Tejeda, Artenara, Caldera
de los Marteles - nær toppen av øya (Pico de Las Nieves er
vel 1900 m.o.h.) muliggjør et svært variert jordbruk.
Fra de tidligste tider gjorde selvhusholdet og den isolerte
beliggenheten det også helt nødvendig å utnytte alt det øya kunne
produsere av vekster i de forskjellige områdene.
Fra gammelt av har den midtre regionen, området mellom 300 og
1500 meter over havet, vært den viktigste.
Det var her de fleste bosetningene lå og det var her dyrkingsforholdene
var best. Poteter, korn, frukttrær, fedrift, forproduksjon, birøkt,
grønnsaker etc. - men hovedsakelig til eget forbruk eller til lokalt
salg.
Mye av det samme ble også tradisjonelt produsert i den
lavereliggende sektoren, opp til 300 meter over havet. - Men da vekster
som kunne gi eksportinntekter ble introdusert, dvs. bananer og tomater,
ble mye av den tradisjonelle produksjonen her fordrevet til den midtre
regionen. (kilde)
|
|

På vestkysten av Gran Canaria ligger denne
gården med geiter i brattlendt terreng.
|
Bananer
Dyrking av bananer har vært en viktig næringsvei på Gran Canaria. Det
hevdes at kjøpmenn brakte planten med seg fra Guinea tidlig på
1500-tallet og at den først ble brukt som pyntevekst - men at den
etter hvert som en fikk mer hardføre sorter utviklet seg til å bli en av
de viktigste eksportartiklene (på slutten av 1800-tallet).
Til å begynne med kontrollerte briter både produksjon og eksport.
Mottakerland var hovedsakelig Storbritannia.
Det var forøvrig også britene som på denne tiden introduserte tomaten
og opprettet store plantasjer med denne monokulturen sør på øya.
På 1880-tallet etablerte det første store britiske eksportselskapet
Fyffes Ltd seg på øyene og regulære dampskipruter med bananfrakt til
London ble startet. (kilde)
Den kanariske bananen er mindre og søtere enn den bananen vi
vanligvis kjøper i norske matbutikker. Land i Sør- og Mellom-Amerika
produserer bananer både billigere og større og har langt på vei
konkurrert ut Kanariøyene som bananprodusent når det gjelder det
europeiske markedet. Problematisk er også at den krever mye vann og er
avhengig av forholdsvis høye murer som kan beskytte den mot
passatvindene.
Bananbladene brekker lett - derfor er dette nødvendig.
Når det gjelder smak er det likevel mange som foretrekker la
enana - eller 'dvergen' som den kanariske bananen også
kalles. Ved å kjøpe lokale bananer styrker du også øyas landbruk og
medvirker til å opprettholde en næringsvei som i dag kjemper i motvind.
De viktigste produksjonsområdene ligger i dag ved Guía,
Arucas, Telde og Las Palmas, nord på øya.
|
|

Foto fra en bananplantasje mellom Galdar og Sardina
del Norte på nordvestkysten.
|
Kilde
|
|
Tomater
I vinterhalvåret forsyner Kanariøyene (særlig Tenerife og
Gran Canaria) Europa med tomater.
Etter år 2000 har imidlertid eksporten gått kraftig ned. Forfalne drivhus
vitner om det.
Konkurransen fra Nordafrika, Fastlandsspania og Nederland er stor - og
lang transport gjør det ikke lettere. Kanariske tomatdyrkere ønsker
derfor bedre statlige støtteordninger, dvs en økning av tilskudd pr
hektar.
Den som ønsker å se litt av hvordan denne produksjonen forgår kan for
eksempel ta en tur til La Aldea de San Nicolas på vestkysten.
Store deler av dalen rundt San Nicolas
de Tolentino er dekket av enorme drivhus der både tomater og
andre vekster dyrkes.
Det er også en viss utvikling når det gjelder biodynamisk produksjon av
tomater.

La Aldea de San Nicolas
Konkurransen - spesielt fra "Magreb" er, som nevnt,
stor. Kanariøyene forsøker derfor å være ledende på kvalitet. ("Magreb"
er et spansk uttrykk som dekker de Nordafrikanske landene fra Libya
vestover til og med Mauritania.)
I dagens landbruk er tomater Gran Canarias viktigste eksportvare.
Bananer er en god nummer to, også når det gjelder dyrkingsareal.

To kasser med kanariske tomater kom til
London i 1885 - men fart på eksporten ble det først to år senere, i 1887.
Dette bildet er tatt i Museo
de la Zafra, tomatmuseet i Vecindario. (Anbefales!)
Sesongarbeid i
tomatindustrien 1900-1960
"Las mudas"
I september ble arbeiderne ble vanligvis fraktet fra
hjemstedet/hjembyen sitt i lastebiler eid av selskapet. Mange familier tok
med seg både husdyra (geiter, sauer griser og hunder) - og personlige
eiendeler. Denne flyttingen gikk under navnet "las mudas".
Dette var en vanlig foreteelse fra 1900 til 1960 - og
gjenspeiler det store behovet for arbeidskraft i tomatindustrien - men
det forteller også litt om mangel på annet arbeid i jordbruket på Gran
Canaria.
Arbeiderne tilbrakte fra 6 til 10 måneder på tomatmarkene,
litt avhengig av vekst- og innhøstingssesongens lengde. Der bodde de i
enkle skur eller husrom som ble stilt til rådighet for dem så lenge
arbeidet varte. Deretter vendte de tilbake til hjemstedet.
Fra 1960 av ble det vanligere med faste bosetninger, nye
industrier vokste fram, produksjonsselskapene bygde hus for arbeiderne -
og en del bygde sine egne hus.
Dette ble da slutten på folkeforflytningen "las mudas".
(Kilde: Museo
de la Zafra)
Avskårne blomster
Snittblomster er en annen viktig eksportvare. Gáldar, Guía,
Agüimes, Ingenio, San Bartolomé de Tirajana og Telde er større
produksjonssteder. Konkurransen fra nordafrikanske land er også her
betydelig.

Snittblomster i Arguineguin
|
|
Tradisjonelt
jordbruk
Det tradisjonelle jordbruket retter seg mot selvforsyning
eller lokalt konsum. De siste tiårene har sett en vridning mot
deltidsbønder eller "helgebønder".
Med turismen kom også arbeidsplasser nærmere havet - og mange pendler
mellom arbeidsplass i kystbyene og finca / hjemsted lenger inne på øya.
De viktigste produktene er:
La papa (poteten)
I Fastlandsspania brukes betegnelsen "patata"
for potet - lett å forveksle med "batata", = søtpotet.
Den er en basisvare i det kanariske kostholdet. Den er herdig, tåler en
del tørke og kan dyrkes året rundt nesten over alt på Gran Canaria, også
i de høyereliggende strøkene.
Til tross for det har potetarealet gått sterkt tilbake siden nittiårene.

Pærer, epler, poteter - og et par søtpoteter
nede i høyre hjørne (arkivfoto).
Frukttre,
mandler, epler, pærer, ferskener, appelsiner etc.
Hovedsakelig i nordvest og inne på øya i San Bartolomé de
Tirajana, Tejeda, Telde, Vega de San Mateo m. fl.

Mandelblomstring i øvre del av
Guayadequedalen.
Mandelblomstringen i områdene rundt Tejeda, Ayacata eller
Cazadores er et "must" for den som vil oppleve noe spesielt i
perioden januar - mars. Blomstringstiden varierer alt etter hvordan
vinterværet er.
Avokado, mango og
andre (sub)tropiske frukter - MOGAN
Mogan kommune har de siste årene arrangert en avokadofestival
- og Onalia Bueno (ordfører) har ytret ønske om å få beskyttet merking av avokado fra
dette området, el aguacate verruga (sept. 2017).
Mer enn 4500 mennesker deltok i Puerto de Mogan i september
2017, og tre måneder senere feiret rundt 5000 personer avokadoen (+ mango
og noen andre landbruksprodukt) i Arguineguin.
Her ble det solgt 5300 kilo!
17 produsenter, fire av disse fra Moganområdet bød fram tretten
forskjellige varianter av avokado. Alt ble solgt!
De to siste årene har arealet med (sub)tropiske frukter i
kommunen økt med 360
mål.
I Arguineguindalen og i Mogandalen er mangodyrking på frammarsj, - mens
en i Venegeradalføret prioriterer variasjon: maracuyá, piña tropical
(ananas), longan, cakis, canistel, mamey eller
carambola.
Det satses!
Oliven
Gran Canaria er den største olivenprodusenten av de kanariske
øyene med 1540 mål. Fuerteventura på andreplass dyrker på 810 mål mens
Tenerife nøyer seg med 750. Samlet har det vært en økning av arealet på
over 220 % på de siste fem årene.
Øyene kan ikke konkurrere med fastlandet og de store olivenproduserende
regionene i Europa på kvantitet - men de ønsker å gjøre det på
kvalitet. (El
Diario 2018) (MiCanaria
om oliven)
Vin - vindruer
Dyrking av vindruer har større betydning på flere av de andre
Kanariøyene, men siden 2000 arbeides det med opprinnelsesmerking og bedre
dyrkingsmetoder. Arealmessig er følgende områder av betydning: Santa
Brígida, Las Palmas de Gran Canaria, Telde og San Bartolomé de Tirajana.
Korn og
forproduksjon
Foregår i mindre målestokk på grunn av lav lønnsomhet. Moya
og Firgas er områder med noe areal for dette. Mais er vanligst - da den
tradisjonelt har funnet anvendelse som dyrefor - og også for produksjon
av gofio.
Disse produktene er utsatt for sterk konkurranse fra andre land og andre
spanske områder. (kilde)

Maiskolber fra Artenara
Økologisk
landbruk
De siste årene har økologisk jordbruk gjort sitt inntog her
som i andre deler av verden. Med utgangspunkt i tradisjonelle metoder har
ny kunnskap og nye teknikker ført til en økning i dyrket areal og antall
brukere på øya.
Slik dyrkes en del kirsebær, pærer og epler - og med kunstig
vanning: appelsiner, sitroner og papaya - og i det siste Aloe vera (til
kosmetikkindustrien).

Appelsiner fra Ayagaures
|
Fedrift
Tradisjonell
eller intensiv drift?
Begge deler forekommer - men den intensive
"moderne" varianten finner en helst i de lavere regionene,
kystområdene, på øya. Større vekt på tekniske løsninger, bruk av
importert kraftfor og firmaeide bedrifter kjennetegner denne
driftsformen.
Storfe, gris, fugl (høns for det meste) og kaniner "farmes" på
denne måten, - og utenlandske raser dominerer da disse er mer
produktive, gir høyere avkastning.
Det tradisjonelle husdyrholdet finnes også i
kystregionen - men er i mye større grad familiedrevet og lokalisert i den
midtre regionen, fra 300 - 1500 m.o.h.
Det kjennetegnes av mye færre individer i hver besetning, nesten alltid
begrenset av lokal fôrtilgang og lite bruk av kraftfôr. Det er
arbeidsintensivt med liten grad av mekanisering.
Her dominerer de opprinnelige saue- og geiterasene. Til en viss
grad har en også kyr for å skaffe (rå)melk til produksjon av lokale
ostespesialiteter.
Det meste av produksjonen går til eget forbruk eller selges lokalt.
Selv om de fleste av de tradisjonelle brukene er små enheter
med mindre enn 50 geiter, utgjør de en svært viktig del av det kanariske
samfunnet - ikke minst i turismesammenheng. Den kulturelle og
etnografiske verdien er betydelig.
Geit som landskapsvernere
Beitedyr er gode landskapspleiere. De store brannene som
raserer deler av Gran Canaria fra tid til annen får ekstra godt tak i det
tørre krattet som vokser der det ikke lenger beites. Med sterk vind kan
disse spre seg uhyggelig raskt. Derfor har myndighetene i senere tid gitt
tilskudd til beiting av slike områder. Tilskuddet varierer, alt etter
hvor vanskelig tilgjengelig terrenget er.
120 000 geiter
En skulle kanskje ikke tro det, men Gran Canaria har mer enn
120 000 geiter. Det er videre over
36 000 sauer og 12 000 storfe - og - ikke minst: over 1,6 millioner høns.
(tall fra 2005/2006)
Noen av områdene med geitehold finner vi i Agüimes, Ingenio,
San Bartolomé, San Nicolás, Santa Lucía og Telde.
Geitekjøtt spiller en viktig rolle - noe matkulturen i det kanariske
kjøkken gjenspeiler.
Kyr og okser
Gran Canaria har
vel 60 % av alle kyrne på Kanariøyene. De fleste besetningene
er små, mindre enn 20 dyr. Melkeproduksjon for konsum og
osteproduksjon er viktigst. Kjøtt kommer i annen rekke.
Tradisjonelt har både kyr og okser blitt brukt som trekkdyr - så vel i
jordbruket som foran prosesjonsvogner ved festivitas og madonnafeiringer.

Fra feiring i Santa Lucia -
innhøstingsfestivalen her finner sted hvert år før jul.
Sjekk avisene og internett i begynnelsen av desember - dette er en
begivenhet som bør oppleves.
Svinehold
Mye dreier seg om ikke-kanariske, svært produktive raser.
Utbredelsen av den opprinnelige, kanariske cochino negro
(den svarte grisen) er imidlertid - etter målrettet innsats - økende.
Gran Canarias andel av Kanariøyenes svineproduksjon har de siste årene
gått ned til 37 % av samlet mengde.
Høns og kaniner
Her finner en både de små bestandene på familiebrukene hvor
det meste går til eget konsum eller selges lokalt - og de store intensive
bedriftene. - 93 % av Las
Palmasprovinsens produksjon foregår på Gran Canaria.

Frittgående høns i Cazadores - produksjonen
selges lokalt
(NB! Gode, detaljerte og søkbare
kart over Las Palmas og Kanariøyene finner du her)
Birøkt - Honning
Apicultura (birøkt) er en urgammel kunst
på øya. Den opprinnelige, stedegne abeja negra canaria (den
kanariske svartbia) nevnes spesielt.
Alt etter hvilke planter som blomstrer produseres det mange
honningvariasjoner.
(kilde)

Bikuber et stykke oppe i Guayadequedalen
|
Les mer om kanarisk mattradisjon, matretter og ost på matsiden.
|
|

Dette bildet er tatt
nord på øya, et stykke vest for Las Palmas
|
|
Mer informasjon:
Agricultura,
Ganadería y Pesca
|
|