Startside
Div.
info
Kart
Avokado
Bananer
Den norske skolen
Dyr og insekter
Flyplassen
Gresshopper
Historie
Hoteller
Jardin Botanico
Julekrybber
Kamel
Kongepalme
Landbruk
Langtidsferie
Leiebil
Mat
Mango
Museer
Planteliv
Reiseselskaper
Rundtur GC
Sjømannskirken
Vann
Vær
Webkamera
Steder
Agüimes
Amadores
Arguineguin
Arinaga
Artenara
Ayacata
Ayagaures
Cenobio de Valeron
Cuatro Puertas
El Pajar
El Roque
Galdar
Guayadeque
Ingenio
Las Palmas
Maspalomas
Mogan
Patalavaca
Pico de las Nieves
Puerto Rico
Puerto de Mogan
Roque Bentayga
Roque Nublo
San Bartolome
San Nicolas
Santa Lucia
Tejeda
Veneguera
Lenker
Start
Gamle indeks-
sider
|
Landbruk
|
|

Illustrasjonsfoto fra Tejeda
(Øya har et variert landbruk – fra små bruk til store industribedrifter.)
|
|
|
|
|
|
Innhold på
denne siden:
|
|
|
|
|
|
|
Klima
Klimasoner
Bananer
Tomater
Sesongarbeid - las "mudas"
Avskårne blomster
Tradisjonelt jordbruk
La papa (poteten)
Frukttre, mandler,
epler, pærer, ferskener,
appelsiner etc.
Avokado, mango og
andre (sub)tropiske frukter
|
Oliven
Vin - vindruer
Korn og forproduksjon
Økologisk landbruk
Fedrift
Tradisjonell eller intensiv
drift?
Landskapsvernere
120 000 geiter
Kyr
Svinehold
Høns og kaniner
Birøkt - Honning
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|

Fra Aldea San Nicolas - enorme drivhus
(NB! Gode, detaljerte og søkbare kart over Las Palmas og Kanariøyene
finner du her)
Klima
Kanariøyene har stort sett et klima der gjennomsnittstemperaturene ikke varierer så mye fra årstid til
årstid. "Vinteren" er mild - gjennomsnittlig makstemperatur i
januar ligger på ca 20°C. ved flyplassen (Gando)
- og om sommeren stiger den til vel 25°C på samme sted i august. Dette
betyr at vekstsesongen strekker seg over hele året - dersom en har
tilgang til nok vann.
Vanligvis er vanntilgangen bedre på nordsiden av øya (mer regn) - det
samme gjelder for de høyereliggende områdene da disse ofte er innhyllet i
tåke. Den sørlige delen er imidlertid solrik og har svært lite nedbør -
noe som til tider gir landskapet et ørkenaktig preg. Mye av jordbruket
foregår derfor på den nordlige delen av øya, selv om en også i sør - og
spesielt i vest og øst finner store tomatplantasjer, frukthager og
dyrking av andre vekster i enorme 'drivhus'. Her er en da avhengig av
vanntilgang fra de store demningene lenger inne på øya. (kilde)
(kilde 2) (kilde3)
Turistnæringen har overtatt
I nyere tid har imidlertid
landbruket mistet mye av sin betydning. Den bidrar i dag med mindre enn 4
% til bruttonasjonalproduktet. (kilde)
Med framveksten av turismen fikk øyene en ny næringsvei som både har
tappet sektoren for arbeidskraft - og gjennom nye inntekter - finansiert en
utstrakt import av jordbruksvarer fra land som kan produsere billigere og
levere i større kvanta enn tradisjonsjordbruket på øya.
Det kreves jo helt andre varemengder for å forsyne de millionene som
årlig gjester Gran Canaria enn for å dekke behovet til de vel 800 000 som
bor fast her.

Gambuesadammen noen kilometer nord for
Maspalomas.
Etter vinterstormen i mars 2018 var den full

Presa del Parallilo er en av de store dammene som forsyner La Aldea San Nicolas med vann.
Bildet er tatt fra Mirador del Molino mellom Artenara og La Aldea
de San Nicolas.
Klimasoner
De forskjellige klimasonene fra
regionene nær havet til fjellområdene ved Tejeda, Artenara, Caldera de los Marteles
- nær toppen av øya (Pico de Las
Nieves er vel 1900 m.o.h.) muliggjør et svært variert jordbruk.
Fra de tidligste tider gjorde
selvhusholdet og den isolerte beliggenheten det også helt nødvendig å
utnytte alt det øya kunne produsere av vekster i de forskjellige
områdene.
Fra gammelt av har den midtre
regionen, området mellom 300 og 1500 meter over havet, vært den
viktigste.
Det var her de fleste bosetningene lå og det var her dyrkingsforholdene
var best. Poteter, korn, frukttrær, fedrift, forproduksjon, birøkt,
grønnsaker etc. - men hovedsakelig til eget forbruk eller til lokalt
salg.
Mye av det samme ble også
tradisjonelt produsert i den lavereliggende sektoren, opp
til 300 meter over havet. - Men da vekster som kunne gi
eksportinntekter ble introdusert, dvs. bananer og tomater, ble mye av den
tradisjonelle produksjonen her fordrevet til den midtre regionen. (kilde)
|
|

På vestkysten av Gran Canaria ligger denne
gården med geiter i brattlendt terreng.
|
Bananer
Dyrking av bananer er og har vært en viktig næringsvei på
Gran Canaria.
Det hevdes at bananens historie på Kanariøyene går tilbake til
erobringstiden (dvs. rundt 1483).
Ifølge tradisjonen kom den dit med portugisiske sjøfarere fra Guineabukt-området
på Vest-Afrika-kysten. Les mer om dette på siden
om kanariske bananer (norsk tekst).
Den utviklet seg etter hvert til å bli en av de viktigste
eksportartiklene (på slutten av 1800-tallet).
Til å begynne med kontrollerte briter både produksjon og eksport.
Mottakerland var hovedsakelig Storbritannia.
Det var for øvrig også britene som på denne tiden introduserte tomaten
og opprettet store plantasjer med denne monokulturen sør på øya.
På 1880-tallet etablerte det første store britiske eksportselskapet
Fyffes Ltd seg på øyene og regulære dampskipruter med bananfrakt til
London ble startet. (kilde)
Den kanariske bananen er mindre og
søtere enn den bananen vi vanligvis kjøper i norske matbutikker. Land i
Sør- og Mellom-Amerika produserer bananer både billigere og større og har
langt på vei konkurrert ut Kanariøyene som bananprodusent når det gjelder
det europeiske markedet. Problematisk er også at den krever mye vann og
er avhengig av forholdsvis høye murer som kan beskytte den mot
passatvindene.
Bananbladene brekker lett - derfor er dette nødvendig.
Når det gjelder smak er det likevel mange som foretrekker la
enana - eller 'dvergen' som den
kanariske bananen også kalles. Ved å kjøpe lokale bananer styrker du også
øyas landbruk og medvirker til å opprettholde en næringsvei som i dag
kjemper i motvind.
De viktigste produksjonsområdene
ligger i dag ved Guía, Arucas,
Telde og Las Palmas, nord på øya.
Les mer om dette på siden
om kanariske bananer (norsk tekst).
|
|

Foto fra en bananplantasje mellom Galdar og Sardina del Norte på
nordvestkysten.
|
Kilde
|
|
Tomater
I vinterhalvåret forsyner Kanariøyene
(særlig Tenerife og Gran Canaria) Europa med tomater.
Etter år 2000 har imidlertid eksporten gått kraftig ned. Forfalne drivhus
vitner om det.
Konkurransen fra Nordafrika, Fastlandsspania og Nederland er stor - og lang
transport gjør det ikke lettere. Kanariske tomatdyrkere ønsker derfor
bedre statlige støtteordninger, dvs en økning
av tilskudd pr hektar.
Den som ønsker å se litt av hvordan denne produksjonen forgår kan ta en
tur til La Aldea de San Nicolas på vestkysten.
Store deler av dalen rundt San Nicolas
de Tolentino er dekket av enorme
drivhus der både tomater og andre vekster dyrkes.
Det er også en viss utvikling når det gjelder biodynamisk produksjon av
tomater.

La Aldea de San
Nicolas
Konkurransen - spesielt fra "Magreb" er, som nevnt, stor. Kanariøyene
forsøker derfor å være ledende på kvalitet. ("Magreb"
er et spansk uttrykk som dekker de Nordafrikanske landene fra Libya
vestover til og med Mauritania.)
I dagens landbruk er tomater Gran
Canarias viktigste eksportvare. Bananer er en god nummer to, også når det
gjelder dyrkingsareal.

To kasser med kanariske tomater kom til
London i 1885 - men fart på eksporten ble det først to år senere, i 1887.
Dette bildet er tatt i Museo
de la Zafra, tomatmuseet i Vecindario.
(Anbefales!)
Sesongarbeid i
tomatindustrien 1900-1960
"Las mudas"
I september ble arbeiderne ble
vanligvis fraktet fra hjemstedet/hjembyen sitt i lastebiler eid av
selskapet. Mange familier tok med seg både husdyra (geiter, sauer griser
og hunder) - og personlige eiendeler. Denne flyttingen gikk under navnet
"las mudas".
Dette var en vanlig foreteelse fra
1900 til 1960 - og gjenspeiler det store behovet for arbeidskraft i
tomatindustrien - men det forteller også litt om mangel på annet arbeid i
jordbruket på Gran Canaria.
Arbeiderne tilbrakte fra 6 til 10
måneder på tomatmarkene, litt avhengig av vekst- og innhøstingssesongens
lengde. Der bodde de i enkle skur eller husrom som ble stilt til rådighet
for dem så lenge arbeidet varte. Deretter vendte de tilbake til
hjemstedet.
Fra 1960 av ble det vanligere med
faste bosetninger, nye industrier vokste fram, produksjonsselskapene
bygde hus for arbeiderne - og en del bygde sine egne hus.
Dette ble da slutten på folkeforflytningen "las mudas".
(Kilde: Museo
de la Zafra)
Avskårne blomster
Snittblomster er en annen viktig
eksportvare. Gáldar, Guía,
Agüimes, Ingenio, San Bartolomé de Tirajana og Telde er større
produksjonssteder. Konkurransen fra nordafrikanske land er også her
betydelig.

Snittblomster i Arguineguin
|
|
Tradisjonelt
jordbruk
Det tradisjonelle jordbruket
retter seg mot selvforsyning eller lokalt konsum. De siste tiårene har
sett en vridning mot deltidsbønder eller "helgebønder".
Med turismen kom også arbeidsplasser nærmere havet - og mange pendler
mellom arbeidsplass i kystbyene og finca /
hjemsted lenger inne på øya.
De viktigste produktene er:
La papa (poteten)
I Fastlandsspania
brukes betegnelsen "patata"
for potet - lett å forveksle med "batata",
= søtpotet.
Den er en basisvare i det kanariske kostholdet. Den er herdig, tåler en
del tørke og kan dyrkes året rundt nesten over alt på Gran Canaria, også
i de høyereliggende strøkene.
Til tross for det har potetarealet gått sterkt tilbake siden nittiårene.

Pærer, epler, poteter - og et par søtpoteter
nede i høyre hjørne (arkivfoto).
Frukttre, mandler, epler, pærer, ferskener,
appelsiner etc.
Hovedsakelig i nordvest og inne på
øya i San Bartolomé de Tirajana, Tejeda, Telde, Vega de San Mateo m.
fl.

Mandelblomstring i øvre del av
Guayadequedalen.
Mandelblomstringen i områdene rundt Tejeda,
Ayacata
eller Cazadores er et "must" for den
som vil oppleve noe spesielt i perioden januar - mars. Blomstringstiden
varierer alt etter hvordan vinterværet er.
Avokado, mango og
andre (sub)tropiske frukter - MOGAN
Mogan kommune har de siste årene
arrangert en avokadofestival - og Onalia Bueno (ordfører) har ytret ønske om å få beskyttet merking av avokado fra
dette området, el aguacate verruga (sept. 2017).
Mer enn 4500 mennesker deltok i
Puerto de Mogan i september 2017, og tre måneder senere feiret rundt 5000
personer avokadoen (+ mango og noen andre landbruksprodukt) i Arguineguin.
Her ble det solgt 5300 kilo!
17 produsenter, fire av disse fra Moganområdet
bød fram tretten forskjellige varianter av avokado. Alt ble solgt!
De to siste årene har arealet med
(sub)tropiske frukter i kommunen økt med 360
mål.
I Arguineguindalen og i Mogandalen er
mangodyrking på frammarsj, - mens en i Venegeradalføret prioriterer
variasjon: maracuyá, piña tropical (ananas), longan,
cakis,
canistel, mamey
eller carambola.
Det satses!
Oliven
Gran Canaria er den største olivenprodusenten
av de kanariske øyene med 1540 mål. Fuerteventura på andreplass dyrker på
810 mål mens Tenerife nøyer seg med 750. Samlet har det vært en økning av
arealet på over 220 % på de siste fem årene.
Øyene kan ikke konkurrere med fastlandet og de store olivenproduserende
regionene i Europa på kvantitet - men de ønsker å gjøre det på
kvalitet. (El
Diario 2018) (MiCanaria om oliven)
Vin - vindruer
Dyrking av vindruer har større
betydning på flere av de andre Kanariøyene, men siden 2000 arbeides det
med opprinnelsesmerking og bedre dyrkingsmetoder. Arealmessig er følgende
områder av betydning: Santa Brígida, Las Palmas
de Gran Canaria, Telde og San Bartolomé de Tirajana.
Korn og forproduksjon
Foregår i mindre målestokk på
grunn av lav lønnsomhet. Moya og Firgas er områder med noe areal for dette. Mais er
vanligst - da den tradisjonelt har funnet anvendelse som dyrefor - og
også for produksjon av gofio.
Disse produktene er utsatt for sterk konkurranse fra andre land og andre
spanske områder. (kilde)

Maiskolber fra Artenara
Økologisk landbruk
De siste årene har økologisk
jordbruk gjort sitt inntog her som i andre deler av verden. Med
utgangspunkt i tradisjonelle metoder har ny kunnskap og nye teknikker
ført til en økning i dyrket areal og antall brukere på øya.
Slik dyrkes en del kirsebær, pærer og epler - og med kunstig
vanning: appelsiner, sitroner og papaya - og i det siste Aloe Vera (til
kosmetikkindustrien).

Appelsiner fra Ayagaures
|
Fedrift
Tradisjonell eller intensiv drift?
Begge deler forekommer - men den intensive
"moderne" varianten finner en helst i de lavere regionene,
kystområdene, på øya. Større vekt på tekniske løsninger, bruk av
importert kraftfor og firmaeide bedrifter
kjennetegner denne driftsformen.
Storfe, gris, fugl (høns for det meste) og kaniner "farmes" på denne måten, - og utenlandske raser
dominerer da disse er mer produktive, gir høyere avkastning.
Det tradisjonelle
husdyrholdet finnes også i kystregionen - men er i mye større grad
familiedrevet og lokalisert i den midtre regionen, fra 300 - 1500 m.o.h.
Det kjennetegnes av mye færre individer i hver besetning, nesten alltid
begrenset av lokal fôrtilgang og lite bruk av kraftfôr. Det er
arbeidsintensivt med liten grad av mekanisering.
Her dominerer de opprinnelige saue- og geiterasene.
Til en viss grad har en også kyr for å skaffe (rå)melk til produksjon av
lokale ostespesialiteter.
Det meste av produksjonen går til eget forbruk eller selges lokalt.
Selv om de fleste av de
tradisjonelle brukene er små enheter med mindre enn 50 geiter, utgjør de
en svært viktig del av det kanariske samfunnet - ikke minst i
turismesammenheng. Den kulturelle og etnografiske verdien er
betydelig.
Geit som landskapsvernere
Beitedyr er gode landskapspleiere.
De store brannene som raserer deler av Gran Canaria fra tid til annen får
ekstra godt tak i det tørre krattet som vokser der det ikke lenger
beites. Med sterk vind kan disse spre seg uhyggelig raskt. Derfor har
myndighetene i senere tid gitt tilskudd til beiting av slike områder.
Tilskuddet varierer, alt etter hvor vanskelig tilgjengelig terrenget er.
120 000 geiter
En skulle kanskje ikke tro det,
men Gran Canaria har mer enn 120 000 geiter. Det er videre over
36 000 sauer og 12 000 storfe - og - ikke minst: over 1,6 millioner høns.
(tall fra 2005/2006)
Noen av områdene med geitehold
finner vi i Agüimes, Ingenio, San Bartolomé,
San Nicolás, Santa Lucía og Telde.
Geitekjøtt spiller en viktig rolle - noe matkulturen i det kanariske
kjøkken gjenspeiler.
Kyr og okser
Gran Canaria har vel 60 % av alle kyrne på Kanariøyene. De fleste besetningene er små, mindre enn 20
dyr. Melkeproduksjon for konsum og osteproduksjon er viktigst.
Kjøtt kommer i annen rekke.
Tradisjonelt har både kyr og okser blitt brukt som trekkdyr - så vel i
jordbruket som foran prosesjonsvogner ved festivitas og madonnafeiringer.

Fra feiring i Santa Lucia -
innhøstingsfestivalen her finner sted hvert år før jul.
Sjekk avisene og internett i begynnelsen av desember - dette er en
begivenhet som bør oppleves.
Svinehold
Mye dreier seg om ikke-kanariske, svært
produktive raser. Utbredelsen av den opprinnelige, kanariske cochino negro
(den svarte grisen) er imidlertid - etter målrettet innsats - økende.
Gran Canarias andel av Kanariøyenes svineproduksjon har de siste årene
gått ned til 37 % av samlet mengde.
Høns og kaniner
Her finner en både de små
bestandene på familiebrukene hvor det meste går til eget konsum eller
selges lokalt - og de store intensive bedriftene. - 93 % av Las Palmasprovinsens produksjon foregår på Gran
Canaria.

Frittgående høns i Cazadores
- produksjonen selges lokalt
(NB! Gode, detaljerte og søkbare
kart over Las Palmas og Kanariøyene finner du her)
Birøkt - Honning
Apicultura (birøkt) er en urgammel kunst på øya. Den
opprinnelige, stedegne abeja negra canaria (den
kanariske svartbia) nevnes spesielt.
Alt etter hvilke planter som blomstrer produseres mange honningvariasjoner.
(kilde)

Bikuber et stykke oppe i Guayadequedalen
|
Les mer om kanarisk mattradisjon, matretter og ost på matsiden.
|
|

Dette bildet er tatt nord på øya, et stykke vest for Las Palmas
|
|
Mer informasjon:
Agricultura,
Ganadería y Pesca
|
|