|
Dunas de Maspalomas
Sanddynene ved Maspalomas er et naturvernområde
på ca. 4000 mål, opprettet i 1987. Brakkvannssjøen med sitt rike fugle-
og dyreliv utgjør en viktig, særlig beskyttet del av dette.
(Se nettsted hvor du kan zoome
inn på kartdetaljer)
Maspalomas
For turister flest er Maspalomas
området rundt fyret – men begrepet er også navnet på denne sørligste byen
i kommunen San Bartolomé de Tirajana.
Det inkluderer Bahía Feliz, Playa del Águila, San
Agustín, Playa del Inglés, San Fernando de Maspalomas, Campo
Internacional, Oasis, faro, Bellavista, Sonnenland,
El Tablero, Meloneras, Pasito Blanco, El Salobre, Montaña La Data, Monte
León og Ayagaures.
I hele kommunen San
Bartolomé finner du vel 53 000 fastboende (2019) - mer enn 180 000 senger for turister
(2006?).
Starten – Idékonkurransen
i 1962
Før 1960 var sørspissen av Gran
Canaria tilnærmet ørken, nesten folketomt – et område med mindre enn 100
mm nedbør i året!
Juan
Grande, som ligger noe lenger øst på sørkysten ble faktisk tidligere
omtalt som «la puerta del desierto» (porten til ørkenen).
I det som i dag utgjør bydelen San
Fernando, et stykke fra kysten, eksisterte tidligere en liten
bosetning.
Idekonkurransen for utvikling av området som ble utlyst tidlig på
1960-tallet forandret imidlertid situasjonen. En jurybeslutning den 9.
februar 1962 startet det hele og i 2012 kunne Maspalomas feire sine
første 50 år som turistdestinasjon.
Kart over Maspalomas og Playa del Inglés
Kart lånt fra
Wikipedia
– Bgabel
Turistmetropolen
I 2017, før pandemien, sto
Maspalomas og Playa del Inglés for vel 21
millioner overnattinger.
De fleste turistene kom fra Tyskland (vel 6 millioner overnattinger) og
Storbritannia (nesten 3,5 millioner døgn).
Mange svensker legger også ferien sin hit, mens nordmenn ser ut til å
foretrekke Mogan.
(kilde).
Foto tatt fra fyrtårnet – retning
vest. Langs promenaden ligger en rekke restauranter med havutsikt. I venstre billedkant sees
sementfabrikken i El Pajar ved Arguineguin.
Meloneras – en sommerfugl pynter opp.
Palmetre ved restaurantene.
Parkvesenet jobber her med millimeterpresisjon.
Hotell Riu
Palace Maspalomas sett fra sjøsiden
Konserthuset
(ExpoMeloneras)
Dette er et multifunksjonssenter
på over ni mål (9000 m2) golvflate for konferanser, seminarer,
utstillinger, konserter, sportsarrangement etc.
Teatersalen har plass til 3600 mennesker og kan ved behov deles opp i 15
mindre områder. (Kilde)
El faro
(fyrtårnet) de Maspalomas
Det 130 år
gamle fyret (2020) på Maspalomas-stranden. Innfelt er et kart fra Wikipedia
som viser plasseringen av fyrene på Gran Canaria.
Maspalomas-fyrtårnet
skal geleide skipsfarten i området mellom fyret i Arinaga på østkysten og
fyret ved Puerto de Mogan på sørvestkysten. Det består av selve tårnet
hvor lyskasterne er montert og den firkantete vokterboligen - i dag et
slags museum med diverse utstillinger.
Juan de
León y Castillo fikk i 1884 ansvaret for prosjektet - og første
februar i 1890 lyste fyret for første gang.
Juan de León y Castillo og hans bror var for øvrig også mennene bak den
store havneutbyggingen Puerto de la Luz i
Las Palmas i andre halvdel av attenhundretallet.
Med en diameter på over 6 meter og
en høyde på nesten 55 meter er det et godt synlig landemerke på
sørkysten.
I 2005 fikk fyret også status som en del av den spanske kulturarven – det
ble erklært Monumento Histórico/Bien
de Interés Cultural.
I februar 2019 ble vokterboligen
åpnet for besøkende etter en restaurering som hadde pågått i 10 år.
Utstillingene
Utstillingene i fyrvokterboligen
varierer. I januar 2020 var bl.a. hattemakeryrket og Apollo11-måneferden
representerte.
Apollo
11 og Maspalomas
Installasjonene på Gran Canaria
spilte en viktig rolle for NASA og månelandingen i 1969. Som takk var
Gran Canaria det første europeiske stedet de tre månefarerne Armstrong,
Aldrin og Collins besøkte etter ferden. Hit kom de den 4. oktober samme
år.
NASA etablerte seg faktisk før
de første turistene her i Maspalomasområdet.
Som svar på det sovjetiske Sputnikprogrammet
startet USA på slutten av 1950-tallet sitt eget arbeid for å utforske
rommet.
Under Kennedy ble det formulert et mål om å landsette et menneske på
månen før 1970.
En viktig del av romprogrammet besto i å bygge et nettverk av
kommunikasjons-stasjoner kloden rundt. Her pekte Maspalomas seg ut som et
særdeles gunstig sted, både på grunn av lokaliseringen og antallet
skyfrie døgn i året.
18. mars 1960 ble derfor en
samarbeidsavtale med Spania undertegnet. Kommunikasjons-stasjonen på
Maspalomas skulle være et bindeledd mellom mellom
kontrollsenteret i Houston og astronautene. Alt samme år formidlet det
spanske telefonselskapet informasjon i forbindelse med ferdene i Mercuryprogrammet.
En viss kulturkollisjon var det
nok mellom høyteknologien og de få menneskene som levde i denne
ørkenaktige delen av Gran Canaria på den tiden – de fleste var
landarbeidere som ble lønnet per dag – og som bare oppholdt seg her med
familien i den delen av året det var arbeid for dem. De var en del av «las
mudas» - det spesielle sesongarbeidet
som var karakteristisk for tomatproduksjonen på Gran Canaria.
Ingeniørene ble en del av
lokalsamfunnet og deltok blant annet i festlighetene den 5. og 6. januar
(spansk julefeiring) utkledde som «los tres reyes magos» (de
hellige tre konger / de tre vise menn).
Sandkornet / «el grano de arena»
Når du går fra busstasjonen på
Maspalomas retning fyrtårnet passerer du denne skulpturen, et nesten en
meter høyt sandkorn «flytende» på et vannspeil.
Kunstnergruppen bak verket, El Equipo 57, ble opprettet av Jorge Oteiza, Luis Aguilera (billedhoggere / skulptører); Ángel Duarte, José Duarte, Juan Serrano og Agustín Ibarrola (malere) i
Paris i 1957 og var aktive til 1962.
Symbolikken bak ser vi - når vi
vet at uttrykket «el grano de arena»
ligner det norske «mange dråper/bekker små gjør en stor å» - det benyttes
på spansk om situasjoner der små bidrag tross alt utgjør en
forskjell som muliggjør et godt sluttresultat.
NB! Dessverre er det vakre
vannspeilet i dag (2024) erstattet med grus og småstein.
La Charca de Maspalomas
«La Charca»
På spansk er «la charca» en dam som er litt større enn «el charco»
«La Charca
de Maspalomas» – den lille brakkvannssjøen like øst for fyret er et
naturvernområde med et yrende fugle- og dyreliv.
I dammen er det også et rikt
fiskeliv. Spesielt nevnes multer (liza aurata). – Det er rike
forekomster av disse rundt Kanariøyene, og etter høyvann kan det være mye
av dem i la charca.
Størrelsen varierer sterkt når det gjelder multeartene, men de kan bli
opptil 5 kg, også i la Charca. Det hevdes at de
holder myggpopulasjonene nede.
Gran Canarias firfisle
Gallotia stehlini /"El lagarto gigante de Gran Canaria" kan bli over 80 cm lang
(opptil 26,5 cm kropp + over 50 cm hale), med en maksimumsvekt på 500g.
Hannen har en mer rødaktig strupe og et større hode enn hunnene.
Denne firfislen
forekom opprinnelig bare på Gran Canaria - men er blitt satt ut på flere
av de andre øyene i senere tid.
På Gran Canaria kan du treffe på den over hele øya, fra strandområdene og
opp til 1900 meters høyde.
Den er i utgangspunktet altetende, men de voksne individene ernærer seg
hovedsakelig av insekter og plantemateriale som blomster og frukt.
De kan bli
rundt 11 år gamle og i 4-5-årsalderen legger hunnene sine første egg,
vanligvis mellom 5 og 14 stykker.
Når de blir
skremt vil de søke nærmeste hull eller skjulested. De er ikke farlige!
På den smale stripen mellom La Charca og havet nyter tusenvis av turister sol og
sjø. En sammenhengende strøm av mennesker vandrer hver dag de to-tre
kilometerne mellom Playa de Maspalomas og Playa del Inglés.
Historie
Fra gammelt av omfattet begrepet
Maspalomas en stor del av sørkysten - fra Castillo del Romeral
til «el puntón» de Santa Agueda
(El Pajar ved Arguineguin).
La Charca
lå her som en oase i ørkenområdet. Arkeologiske utgravinger har avdekket
flere bosteder og gravområder (necropolis) fra
førspansk tid.
Maspalomas var i årene før
erobringen i 1483 en del av riket til «el guanarteme»
(«kongen») i Telde. Han regjerte over den østlige halvparten av øya.
Menneskene her levde av fedrift, korndyrking, fiske – og alt «el Oasis de
Maspalomas» kunne bidra med.
Etter erobringen var området
nesten folketomt. De fleste innfødte hadde flyktet opp i fjellene - og
distriktet tilhørte - etter den omfordelingen av jord og vannrettigheter
som fant sted fra 1483 av - den spanske kronen.
Noen gjetere med sine dyr og noen
familier som drev med kamelavl oppholdt seg her
i tiden etterpå. (Kamelen
kom til øyene i 1405)
Punta Mujeres
En regner med at de første
menneskene kom til øyene fra Nord-Afrika for mellom 2000 og 3000 år
siden.
I områder ved kysten hvor mattilgangen var bra – som her ved la Charca – finner vi rester etter gamle bosettinger.
Arkeologiske utgravinger i 2001-02 avdekket seks bostrukturer
ved Meloneraspromenaden, like ved fyret.
Bruddstykker av keramikk, samt
bein av sjødyr og andre dyr fortalte mye om hvordan de levde. Karbon14
undersøkelser daterte disse funnene til perioden 700-900 e.Kr.
1502 Columbus
På den fjerde og
siste reisen sin til Amerika, 24. mai 1502 gikk Columbus i land ved
Maspalomas for å ta om bord vann – og for å hvile før overfarten.
Dette monumentet skal ha blitt satt opp i
2006. Kunstneren er Etual Ojeda
Alonso, men da et nokså likt minnesmerke
ble ferdigstilt i Barcelona i 1888
krediteres også Rafael
Atché y Fané.
Det er store dimensjoner over verket: Søylen er 23 meter høy og ruver i
landskapet noen hundre meter fra fyrtårnet, retning Sonnenland.
(Kilde)
Minnesmerket viser ham stående på
en kopi av jordkloden – pekende vestover – mot «den nye verden».
Columbus hadde også 10 år
tidligere bunkret på Gran Canaria.
Under den første reisen vestover for å finne «sjøveien til
India» og de rike kryddermarkedene i Asia la han inn en stopp i Las
Palmas.
Den gang, i 1492, var det for å
reparere roret på den ene skuta, karavellen Pinta
– og for å skifte ut de trekantete seilene med firkantete. Pinta ble slik den raskeste av de tre båtene. (Kilde)
1599 Pieter Van der
Does
(hollandsk admiral)
Van
der Does angrep på Las Palmas i 1599
Maspalomaskysten ble mye brukt som naturlige havner for
«skip» av mange slag: fiskebåter, skuter som transporterte materialer og
gods mellom øyene, båter på vei til West India (som Columbus i 1502) – og
sjørøvere.
Pirater var en plage fra 1500-tallet og helt til et godt stykke inn på
1800-tallet.
Hollenderen Pieter Van der Does for eksempel, gikk i land ved Maspalomas
etter at han i 1599 måtte gi opp forsøket på å ta øya. Han plyndret
riktignok Las Palmas, men måtte trekke seg ut etter noen dager.
Her lot han sine døde begrave og fikk hentet nye forsyninger av vann og
brensel før de dro videre mot spanske og portugisiske besittelser i
Vest-Afrika for å plyndre disse.
Der døde han imidlertid – noen hevder av malaria, - andre av sår han
hadde fått ved stormingen av Las Palmas.
Én
familie eide 37% av hele kommunen San Bartolome
På 1600 og 1700-tallet kom smått
om senn flere mennesker tilbake til området. Den generelle
befolkningsveksten på øya førte til behov for nye beitemarker og mer
dyrkbar jord. Folk tok seg derfor til rette og slo seg ned uten kongelig
godkjenning.
I 1624 ble Simón
Lorenzo Acosta («el regidor
de la isla») tildelt distriktet av øyrådet på Gran Canaria (“el Cabildo”). Han solgte det seks år senere, i 1630 til
brødrene Baltasar og Juan Pérez de Villanueva. Dette kjøpet ble imidlertid annullert i
1635 da Luís Henríquez, en
representant for den spanske kongen kom på besøk.
I 1680, over 40 år senere
ordnet det seg - Mateo Pérez de Villanueva, arvingen til brødrene Pérez
de Villanueva fikk kontroll over området
gjennom et kongelig dekret («una real Cédula del Rey») fra Carlos
II.
Carlos II - bilde lånt fra Wikipedia
Fra 1680 kunne altså familien utnytte
Maspalomasområdet på lovlig vis. Eiendommen strakte seg nordover retning Fataga og Ayagaures og inkluderte Charca-området
og vannet i Fatagadalen.
Tidlig på 1700-tallet ble Maspalomasgodset innlemmet i eiendommene til Amoreto-familien. De eide fra før
Arguineguinområdet, Juan Grande-godset og Amarga,
- og ble nå den største landeieren sør på Gran Canaria.
1785
Neste trinn var et gunstig giftemål. Amoreto-arvingen
Doña María Luisa Amoreto giftet seg
med don Fernando Bruno del Castillo – og med ham fulgte en grevetittel: Conde
de la Vega Grande de Guadalupe.
El Condado
(grevskapet) de la Vega Grande
Fra da av var greven eneveldig her. Han bestemte hvem som kunne bosette
seg i området. Han kunne for eksempel påby at ingen andre enn grevens
arbeidere fikk oppholde seg der.
Gjennom dette var Maspalomas
historie knyttet tett opp mot El
Conde de la Vega Grande, ja ikke bare Maspalomas – men hele kommunen
San Bartolome de Tirajana.
Denne adelsfamilien eide jo nesten 33 prosent av San Bartolome.
En andel som de økte til 37 prosent på 1900-tallet!
Fram til begynnelsen av
1960-tallet var de store eiendommene her i sør så å si utelukkende brukt
til jordbruk og fedrift.
1961 - Idékonkurransen
I 1961 forandret tingene seg.
Greven utlyste en idékonkurranse: «Concurso
Internacional Maspalomas Costa Canaria»
hvor formålet var å se hvordan man kunne utvikle området med tanke på
turisme.
Et fransk selskap, Societé Pour
L´Etude Tecnique d´Amenagements Planifiés
(S.E.T.A.P.), vant denne, da deres bidrag ble vurdert til å være det mest
miljøvennlige.
Miljøvennlig og miljøvennlig – I
løpet av svært kort til ble ganske store
områder av Maspalomas urbanisert. Sanddynene og La Charca
ble likevel beskyttet og i dag jobbes det aktivt for å ta vare på det
opprinnelige her – til glede for de mange millionene som besøker stedet.
Dersom du vil vite mer om «El Condado
de la Vega Grande» kan du besøke Finca Condal noen
kilometer øst for Playa del Inglés.
(Kilde)
Værkart – Maspalomas
Windy.com
Kilder:
Faro de Maspalomas
Punta del Castillete
Maspalomas Lighthouse
Turismo GC
Maspalomas
San Bartolomé de Tirajana
San Bartolomé
Cabildo GC
Historia
Amurga
Finca Condal
Statistikk
Escultura pública (Colón)
Monumento a Colón
Etual Ojeda
|
