|
Maspalomas
Kveldsstemning – bilde tatt fra
promenaden mellom Santa Monica-hotellet og Cafe Mozart.
Innhold
på denne siden:
Dunas de Maspalomas
Maspalomas
Starten – Idékonkurransen i 1962
Kart
over Maspalomas og Playa del Inglés
Turistmetropolen
Konserthuset
Fyrtårnet
– «El faro de Maspalomas»
Utstillingene
Apollo
11 og Maspalomas
Sandkornet / «el grano de arena»
La
Charca de Maspalomas
Gran
Canarias firfisle
Historie
Punta
Mujeres
1502
Columbus
1599
Pieter Van der Does (hollandsk admiral)
Én
familie eide 37% av hele kommunen San Bartolome
Noen kilder
Dunas de Maspalomas
Sanddynene ved Maspalomas er et
naturvernområde på ca. 4000 mål, opprettet i 1987. Brakkvannssjøen med sitt
rike fugle- og dyreliv utgjør en viktig, særlig beskyttet del av dette.
(Se nettsted hvor du kan zoome
inn på kartdetaljer)
Maspalomas
For turister flest er Maspalomas
området rundt fyret – men begrepet er også navnet på denne sørligste byen i
kommunen San Bartolomé de Tirajana.
Det
inkluderer Bahía Feliz, Playa del Águila,
San Agustín, Playa del Inglés, San Fernando de Maspalomas, Campo
Internacional, Oasis, faro, Bellavista, Sonnenland, El Tablero, Meloneras,
Pasito Blanco, El Salobre, Montaña La Data, Monte León og Ayagaures.
 I hele kommunen San
Bartolomé finner du vel 53 000 fastboende (2019) og mer enn
180 000 senger for turister (2006?).
Starten – Idékonkurransen i 1962
Før 1960 var sørspissen av Gran
Canaria tilnærmet ørken, nesten folketomt – et område med mindre enn 100 mm
nedbør i året!
Juan
Grande, som ligger noe lenger øst på sørkysten ble faktisk tidligere
omtalt som «la puerta del desierto»
(porten til ørkenen).
I det som i dag utgjør bydelen San Fernando,
et stykke fra kysten, eksisterte tidligere en liten bosetning.
Idekonkurransen for utvikling av området som ble utlyst tidlig på
1960-tallet forandret imidlertid situasjonen. En jurybeslutning den 9.
februar 1962 startet det hele og i 2012 kunne Maspalomas feire sine første
50 år som turistdestinasjon.
Kart over Maspalomas og Playa del
Inglés
Turistmetropolen
Maspalomas og Playa del Inglés sto
for vel 21 millioner overnattinger alene i 2017.
De fleste turistene kom fra Tyskland (vel 6 millioner overnattinger) og
Storbritannia (nesten 3,5 millioner døgn).
Mange svensker legger også ferien sin hit, mens nordmenn ser ut til å
foretrekke Mogan.
(kilde).
Hotell Riu
Palace Maspalomas sett fra sjøsiden
Konserthuset (ExpoMeloneras)
Dette er et multifunksjonssenter på
over ni mål (9000 m2) golvflate for konferanser, seminarer, utstillinger,
konserter, sportsarrangement etc.
Teatersalen har plass til 3600 mennesker og kan ved behov deles opp i 15
mindre områder. (Kilde)
El faro
(fyrtårnet) de Maspalomas
Det 130 år gamle fyret
(2020) på Maspalomasstranden. Innfelt er et kart
fra Wikipedia som viser plasseringen av fyrene på Gran Canaria.
Maspalomas-fyrtårnet
skal geleide skipsfarten i området mellom fyret i Arinaga på østkysten og
fyret ved Puerto de Mogan på sørvestkysten. Det består av selve tårnet hvor
lyskasterne er montert og den firkantete vokterboligen - i dag et slags
museum med diverse utstillinger.
Juan de León
y Castillo fikk i 1884 ansvaret for prosjektet - og første februar i
1890 lyste fyret for første gang.
Juan de León y Castillo og hans bror var for øvrig
også mennene bak den store havneutbyggingen Puerto de la Luz i Las Palmas i andre halvdel
av attenhundretallet.
Med en diameter på over 6 meter og
en høyde på nesten 55 meter er det et godt synlig landemerke på sørkysten.
I 2005 fikk fyret også status som en del av den spanske kulturarven – det
ble erklært Monumento Histórico/Bien de
Interés Cultural.
I februar 2019 ble vokterboligen
åpnet for besøkende etter en restaurering som hadde pågått i 10 år.
Utstillingene
Utstillingene i fyrvokterboligen
varierer. I januar 2020 var bl.a. hattemakeryrket og Apollo11-måneferden
representerte.
Apollo 11 og Maspalomas
Installasjonene på Gran Canaria
spilte en viktig rolle for NASA og månelandingen i 1969. Som takk var Gran Canaria
det første europeiske stedet de tre månefarerne Armstrong, Aldrin og
Collins besøkte etter ferden. Hit kom de den 4. oktober samme år.
NASA etablerte seg faktisk før
de første turistene her i Maspalomasområdet.
Som svar på det sovjetiske Sputnikprogrammet
startet USA på slutten av 1950-tallet sitt eget arbeid for å utforske
rommet.
Under Kennedy ble det formulert et mål om å landsette et menneske på månen
før 1970.
En viktig del av romprogrammet besto i å bygge et nettverk av
kommunikasjonsstasjoner kloden rundt. Her pekte Maspalomas seg ut som et
særdeles gunstig sted, både på grunn av lokaliseringen og antallet skyfrie
døgn i året.
18. mars 1960 ble derfor en
samarbeidsavtale med Spania undertegnet. Kommunikasjonsstasjonen på
Maspalomas skulle være et bindeledd mellom mellom
kontrollsenteret i Houston og astronautene. Alt samme år formidlet det
spanske telefonselskapet informasjon i forbindelse med ferdene i Mercuryprogrammet.
En viss kulturkollisjon var det nok
mellom høyteknologien og de få menneskene som levde i denne ørkenaktige
delen av Gran Canaria på den tiden – de fleste var landarbeidere som ble
lønnet per dag – og som bare oppholdt seg her med familien i den delen av
året det var arbeid for dem. De var en del av «las
mudas» - det spesielle sesongarbeidet som
var karakteristisk for tomatproduksjonen på Gran Canaria.
Ingeniørene ble en del av
lokalsamfunnet og deltok blant annet i festlighetene den 5. og 6. januar
(spansk julefeiring) utkledde som «los tres reyes magos» (de
hellige tre konger / de tre vise menn).
Sandkornet / «el grano de arena»
Når du går fra busstasjonen på
Maspalomas retning fyrtårnet passerer du denne skulpturen, et nesten en
meter høyt sandkorn «flytende» på et vannspeil.
Kunstnergruppen bak verket, El Equipo 57, ble opprettet av Jorge Oteiza, Luis Aguilera (billedhoggere/skulptører); Ángel Duarte, José Duarte, Juan Serrano og Agustín Ibarrola (malere) i
Paris i 1957 og var aktive til 1962.
Symbolikken bak ser vi - når vi vet
at uttrykket «el grano de arena» ligner
det norske «mange dråper/bekker små gjør en stor å» - det benyttes på
spansk om situasjoner der små bidrag tross alt utgjør en forskjell
som muliggjør et godt sluttresultat.
NB! Dessverre er det vakre
vannspeilet i dag (2020) erstattet med grus og småstein.
La Charca
de Maspalomas
«La Charca»
På spansk er «la charca» en dam som er litt
større enn «el charco»
«La Charca
de Maspalomas» – den lille brakkvannssjøen like øst for fyret er et
naturvernområde med et yrende fugle- og dyreliv.
I dammen er det også et rikt
fiskeliv. Spesielt nevnes multer
(liza aurata). – Det er
rike forekomster av disse rundt Kanariøyene, og etter høyvann kan det være
mye av dem i la charca.
Størrelsen varierer sterkt når det gjelder multeartene, men de kan bli
opptil 5 kg, også i la Charca. Det hevdes at de
holder myggpopulasjonene nede.
Gran Canarias firfisle
Gallotia stehlini /"El lagarto gigante de Gran Canaria" kan bli over 80 cm lang
(opptil 26,5 cm kropp + over 50 cm hale), med en maksimumsvekt på 500g.
Hannen har en mer rødaktig strupe og et større hode enn hunnene.
Denne firfislen
forekom opprinnelig bare på Gran Canaria - men er blitt satt ut på flere av
de andre øyene i senere tid.
På Gran Canaria kan du treffe på den over hele øya, fra strandområdene og
opp til 1900 meters høyde.
Den er i utgangspunktet altetende, men de voksne individene ernærer seg
hovedsakelig av insekter og plantemateriale som blomster og frukt.
De kan bli rundt
11 år gamle og i 4-5-årsalderen legger hunnene sine første egg, vanligvis
mellom 5 og 14 stykker.
Når de blir
skremt vil de søke nærmeste hull eller skjulested. De er ikke farlige!
På den smale stripen mellom La Charca og havet nyter tusenvis av turister sol og sjø.
En sammenhengende strøm av mennesker vandrer hver dag de to-tre kilometerne
mellom Playa de Maspalomas og Playa del Inglés.
Historie
Fra gammelt av omfattet begrepet
Maspalomas en stor del av sørkysten - fra Castillo del Romeral til «el puntón»
de Santa Agueda (El Pajar ved Arguineguin).
La Charca
lå her som en oase i ørkenområdet. Arkeologiske utgravinger har avdekket
flere bosteder og gravområder (necropolis) fra
førspansk tid.
Maspalomas var i årene før
erobringen i 1483 en del av riket til «el guanarteme»
(«kongen») i Telde. Han regjerte over den østlige halvparten av øya.
Menneskene her levde av fedrift, korndyrking, fiske – og alt «el Oasis de
Maspalomas» kunne bidra med.
Etter erobringen var området nesten
folketomt. De fleste innfødte hadde flyktet opp i fjellene - og distriktet
tilhørte - etter den omfordelingen av jord og vannrettigheter som fant sted
fra 1483 av - den spanske kronen.
Noen gjetere med sine dyr og noen familier
som drev med kamelavl oppholdt seg her i tiden
etterpå. (Kamelen
kom til øyene i 1405)
Punta Mujeres
En regner med at de første
menneskene kom til øyene fra Nord-Afrika for rundt 2000 år siden.
I områder ved kysten hvor mattilgangen var bra – som her ved la Charca – finner vi rester etter gamle bosettinger.
Arkeologiske utgravinger i 2001-02 avdekket seks bostrukturer
ved Meloneraspromenaden, like ved fyret.
Bruddstykker av keramikk, samt bein
av sjødyr og andre dyr fortalte mye om hvordan de levde. Karbon14
undersøkelser daterte disse funnene til perioden 700-900 e.Kr.
1502 Columbus
På den fjerde og siste
reisen sin til Amerika, 24. mai 1502 gikk Columbus i land ved Maspalomas
for å ta om bord vann – og for å hvile før overfarten.
Minnesmerket viser ham stående på en
kopi av jordkloden – pekende vestover – mot «den nye verden».
Columbus hadde også 10 år tidligere
bunkret på Gran Canaria.
Under den første reisen vestover for å finne «sjøveien til
India» og de rike kryddermarkedene i Asia la han inn en stopp i Las Palmas.
Den gang, i 1492, var det for å
reparere roret på den ene skuta, karavellen Pinta
– og for å skifte ut de trekantete seilene med firkantete. Pinta ble slik den raskeste av de tre båtene. (Kilde)
1599 Pieter Van der Does (hollandsk admiral)
Van der Does
angrep på Las Palmas i 1599
Maspalomaskystområdene ble mye brukt som naturlige havner for «skip»
av mange slag: fiskebåter, skuter som transporterte materialer og gods
mellom øyene, båter på vei til West India (som Columbus i 1502) – og sjørøvere.
Pirater var en plage fra 1500-tallet og helt til et godt stykke inn på
1800-tallet.
Hollenderen Pieter Van der Does for eksempel, gikk i land ved Maspalomas etter
at han i 1599 måtte gi opp forsøket på å ta øya. Han plyndret riktignok Las
Palmas, men måtte trekke seg ut etter noen dager.
Her lot han sine døde begrave og fikk hentet nye forsyninger av vann og
brensel før de dro videre mot spanske og portugisiske besittelser i
Vest-Afrika for å plyndre disse.
Der døde han imidlertid – noen hevder av malaria, - andre av sår han hadde
fått ved stormingen av Las Palmas.
Én familie eide 37% av hele kommunen
San Bartolome
På 1600 og 1700-tallet kom smått om
senn flere mennesker tilbake til området. Den generelle befolkningsveksten
på øya førte til behov for nye beitemarker og mer dyrkbar jord. Folk tok
seg derfor til rette og slo seg ned uten kongelig godkjenning.
I 1624 ble Simón
Lorenzo Acosta («el regidor
de la isla») tildelt distriktet av øyrådet på Gran Canaria (“el Cabildo”). Han solgte det seks år senere, i 1630 til
brødrene Baltasar og Juan Pérez de Villanueva. Dette kjøpet ble imidlertid annullert i
1635 da Luís Henríquez,
en representant for den spanske kongen kom på besøk.
I 1680, over 40 år senere
ordnet det seg - Mateo Pérez de Villanueva, arvingen til brødrene Pérez
de Villanueva fikk kontroll over området gjennom
et kongelig pantebrev («una real Cédula del Rey») fra Carlos
II.
Carlos II -
bilde lånt fra Wikipedia
Fra 1680 kunne altså familien
utnytte Maspalomasområdet på lovlig vis. Eiendommen strakte seg nordover
retning Fataga og Ayagaures og inkluderte Charca-området og vannet i Fatagadalen.
Tidlig på 1700-tallet ble Maspalomasgodset innlemmet i eiendommene til Amoreto-familien.
De eide fra før Arguineguinområdet, Juan Grande-godset og Amarga, - og ble nå den største landeieren sør på Gran
Canaria.
1785
Neste trinn var et gunstig giftemål. Amoreto-arvingen Doña
María Luisa Amoreto
giftet seg med don Fernando Bruno del Castillo – og med ham fulgte en
grevetittel: Conde de la Vega Grande de Guadalupe.
El Condado
(grevskapet) de la Vega Grande
Fra da av var greven eneveldig her. Han bestemte hvem som kunne bosette seg
i området. Han kunne for eksempel påby at ingen andre enn grevens arbeidere
fikk oppholde seg der.
Gjennom dette var Maspalomas
historie knyttet tett opp mot El
Conde de la Vega Grande, ja ikke bare Maspalomas – men hele kommunen
San Bartolome de Tirajana. Denne adelsfamilien
eide jo nesten 33 prosent av San Bartolome. En
andel som de økte til 37 prosent på 1900-tallet!
Fram til begynnelsen av 1960-tallet
var de store eiendommene her i sør så å si utelukkende brukt til jordbruk
og fedrift.
1961 - Idékonkurransen
I 1961 forandret tingene seg. Greven
utlyste en idékonkurranse: «Concurso Internacional Maspalomas Costa Canaria» hvor
formålet var å se hvordan man kunne utvikle området med tanke på turisme.
Et fransk selskap, Societé Pour
L´Etude Tecnique d´Amenagements Planifiés
(S.E.T.A.P.), vant denne, da deres bidrag ble vurdert til å være det mest
miljøvennlige.
Miljøvennlig og miljøvennlig – I
løpet av svært kort til ble ganske store områder
av Maspalomas urbanisert. Sanddynene og La Charca
ble likevel beskyttet og i dag jobbes det aktivt for å ta vare på det
opprinnelige her – til glede for de mange millionene som besøker stedet.
Dersom du vil vite mer om «El Condado de
la Vega Grande» kan du besøke Finca Condal noen
kilometer øst for Playa del Inglés.
(Kilde)
Værkart – Maspalomas
Windy.com
NB
Noen kilder:
https://es.wikipedia.org/wiki/Faro_de_Maspalomas
https://es.wikipedia.org/wiki/Faro_de_Punta_del_Castillete
https://en.wikipedia.org/wiki/Maspalomas_Lighthouse
http://www.grancanaria.com/turismo/es/
http://playademaspalomas.com/el-faro-de-maspalomas/
https://www.maspalomas.com/index.php/escultura-surbanas-sbt#
https://es.wikipedia.org/wiki/Maspalomas
https://es.wikipedia.org/wiki/San_Bartolom%C3%A9_de_Tirajana
https://es.wikipedia.org/wiki/San_Bartolom%C3%A9_de_Tirajana
http://www.grancanaria.com/turismo/es/
(statistikk)
https://www.sanbartolome.es/
https://cabildo.grancanaria.com/
http://www.grancanaria.com/turismo/fileadmin/PDF
http://www.gobiernodecanarias.org/istac/jaxi-istac/
(statistikk)
http://www.grancanaria.com/blog/de/kultur/
http://www.cityplan.es/ (Konserthus etc)
http://playademaspalomas.com/la-historia-de-maspalomas/
https://es.wikipedia.org/wiki/Amurga
- en del av grevskapet
http://www.fincacondal.com/family
http://www.grancanaria.com/turismo/
(Stat. Maspalomas)
http://www.grancanaria.com/
(Statistikk)
Informasjonstavler
ved utstillingene og utgravingene.
|
