På det innendørs markedet i nærheten av Santa
Ana-katedralen i Las Palmas finner du et stort utvalg av fisk, frukt,
kjøtt og andre råvarer. Det samme
er tilfellet på mange av markedene rundt om på øya og i de store
matvarebutikkene.
I dag har Gran Canaria en god og rikelig
tilgang på matvarer av mange slag, men det har ikke alltid vært slik -
både tørke og påfølgende hungersnød forekom i tidligere tider.
Salgsbodene bugner av frukt og grønnsaker
Gofio
En rett vi turister sjelden
stifter bekjentskap med er gofio - men for
urinnvånerne var dette en av de viktigste bestanddelene i det kanariske
kjøkken - et basisnæringsmiddel.
Noen hevder at det også i dag er en nødvendig ingrediens i dietten til en
ekte kanarier.
Hva er så gofio?
Gonzalo Argote de Molina
- en forfatter, offiser og historiker som levde på slutten av
1500-tallet beskrev en rett innbyggerne på Kanariøyene laget av røstet og
malt bygg - blandet med melk og fett/smult - denne kalte de gofio.
Noen av møllesteinene som utgjorde de små håndkvernene kan sees i Museo Canario i Las Palmas. Slike håndkverner har vært i
bruk helt opp til vår tid. Hver husholdning hadde sin.
I dag lages Gofio for det meste av hvete eller
mais - men det finnes mange varianter der både andre kornslag og
planter/plantedeler blir benyttet - ja, det er også en variant med
bananer.
Håndkvern for produksjon av Gofio. Foto tatt i museet i Artenara. Et besøk der
anbefales dersom du er i byen!
Gofio med geitemelk, varm eller kald skal være en
god og næringsrik drikk.
Som tilsetning kan gofio benyttes i alt fra
gryteretter til deserter.
Ved juletider kan det hende du får smake gofio
under fiestaen første juledag i Veneguera.
Den som vil vite mer om gofio kan lese Manuel
Mora Morales bok: "Die Guanchenküche -
Das Gofio-Buch"
(ISBN: 84-8101-6306009-X) - her finner du oppskrifter, regionale
varianter og historikk.
Papas con mojo (saltbakte
poteter med kanarisk saus)
Disse potetene fra festivalen i
Veneguera er nok en del større enn de som vanligvis brukes
i denne retten.
Saltbakte poteter kan serveres til
de fleste kjøtt og fiskeretter, men som turist møter vi ofte
varianten med 'mojo' (saus) - og kanskje skinke
og/eller hvit ferskost 'queso fresco' (som har
ligget i saltlake).
Variant I
1 kg (forholdsvis små) poteter
2,5 never salt
Vask potetene godt, slå i vann til
potetene er delvis dekt (ca 75 %), ha i saltet
og dekk potetene med et kålblad hvis du har et til overs.
Når potetene er kokte slår du av vannet og lar kjelen stå på platen litt
- til de har tørket godt - pass på at de ikke svies. Spises med skallet
på.
Variant II
1 kg (forholdsvis små) poteter
3 teskjeer salt
2 spiseskjeer olivenolje
Vask potetene godt (skal ikke
skrelles), legg dem i en ovnspanne, pensle dem med olivenoljen,
strø saltet over dem.
Deretter baker du potetene i ca 25 minutter (ca 200 grader i bakerovnen) til de er gyllenbrune.
Spises med skallet på.
Mojo (saus)
Serveres til potetene.
Variant I
2 spiseskjeer eddik (hvitvin)
1 teskje paprikapulver
3 fedd hvitløk
5 spiseskjeer olivenolje (kaldpresset)
1 spiseskje vann (varmt)
1 teskje karve
Kjør paprikapulveret, karven og
hvitløken i en mikser i vel et minutt mens du tilsetter olje, deretter
eddik og varmt vann.
Variant II (rød)
3 røde 'pepperoni' (fjern frøene)
1 teskje karvefrø
1 liten hvitløk
10 spiseskjeer olivenolje (kaldpresset)
litt eddik
litt vann
Knus karvefrøene, 'pepperoni',
hvitløkfeddene og tilsett olivenolje, litt eddik, litt vann
og litt salt. Det hele blandes godt.
Variant III (grønn)
1 liten hvitløk
1 teskje karvefrø
3 grønne paprikaskolmer
Persille
10 spiseskjeer olivenolje (kaldpresset)
litt eddik
litt vann
Knus karvefrøene og
hvitløkfeddene, tilsett finhakket paprika, persille og litt salt, tilsett
olivenolje, litt eddikk og litt vann. Bland
godt.
Hvitløk (ajo),
arkivfoto fra den tiden prisene ble oppgitt både i euro og pesetas (2001)
Potaje Canario - Kanarisk "gryte"
250 g saltet svineribbe
150 g små poteter
100 g kikerter
1 løk
1 maiskolbe
100 g squash
150 g gresskar
1 stor gulrot
150 g brekkbønner eller grønne bønner
200 g kål
1 stort glass / en liten mugge med kjøttkraft
knust hvitløk og persille etter smak
kaldpresset olivenolje
vann
salt
En tråd safran (eventuelt kan
gurkemeie benyttes) - dersom du har.
Forberedes på enkelt vis:
Skjær grønnsakene smått og legg dem i kjelen. Del maiskolben i fire. Del
svineribben i
passende skjestykker - retten er jo tenkt spist med dette redskapet. Knus
hvitløk og godt med persille i en morter - sammen med olivenolje og salt.
Tilsett dette sammen med kjøttkraften (og safran).
Hell over vann til innholdet dekkes - og kok til det er ferdig.
Informasjonsside
om det kanariske kjøkken - med oppskrifter (Svensk tekst)
Her finner du oppskrifter på mange
retter - fra forretter til hovedretter og deserter:
Har du f. eks. smakt "Carajacas",
"Puchero", "Sancocho",
"Conejo en Salmorejo",
"Helado con Bienmesabe"
eller "Tortitas de Plátanos"?
Nede på ovennevnte side kan du
klikke deg videre til over 20 steder på øya - med opplysninger om lokale
spesialiteter og hva området ellers har å tilby. (Engelsk tekst)
Den gode tilgangen på fersk fisk
og annen sjømat settes pris på av mange.
Både Arguineguin og El Pajar har fiskerestauranter som drar nytte av de 35
fiskeskøytene som sogner til havna i Arguineguin. Båtene eies av 32
fiskere og sysselsetter alt etter sesong fra 60 til 200 sjømenn, de
fleste i tunfisksesongen. (Kilde)
Et
matminne -
det enkle er ofte det beste.
En lørdag for noen år siden -
etter en lengre fjelltur fra Pueblo de Mogan over fjellet til
(Agricola de) Cortadores og videre til
"Norskeplassen" kom vi ned ved Motor Grande, ovenfor
kjøpesenteret i Puerto Rico.
Like ved bensinstasjonen lå tidligere et lite serveringssted med
respatexbord og
stålrørsstoler. Åpent bare om lørdagene - etter det vi ble fortalt.
Vår følgesvenn anbefalte det - han
hadde vært der før.
Vi fikk en nydelig suppe!
Den gamle mannen som drev kafeen, fortalte at det var hans bestemors
oppskrift - og det var stort sett det eneste han serverte.
Etter hvert som vi spiste, gikk han rundt til gjestene og sørget for
påfyll med sø.
Det ble et varig minne!
I dag er dessverre mannen borte og
stedet lagt ned.
Suppe med kikerter og geitekjøtt
Brød med anissmak fra bakeriet i Santa
Lucia (arkivfoto).
Kanariske oster
De forskjellige økosystemene på
øya og det varierte plantelivet gir stor variasjon i beitemarker, noe
produsentene også viser til i markedsføringen av sine oster.
Gran Canaria (og de andre øyene) har fra urgammel tid laget ost.
Tradisjonen bæres i dag videre av et stort antall små og mellomstore
ysterier med et bredt spekter av oster.
Felles for de fleste er at de
utnytter beiteskifte og at de benytter «leche cruda» (rå melk) i produksjonen. Ostene finnes i
forskjellig "hårdhet" fra "queso fresco" til "semicurado"
og "curado".
Røkte varianter er også vanlige.
Melk fra (kanarisk) sau, geit og
ku - og blandinger ("mezcla") av
disse gir et stort mangfold av oster.
"Queso de Flor"
(blomsterosten) fra Guía (nordvest på øya) er én
variant som ofte nevnes.
Fra
markedet i Santa Lucia før jul.
Desserter og kaker - MANDLER
Les
mer om «mazapan»
og «bienmesabe»,
mandler, mandelproduksjon og mandelblomstring
på Gran Canaria, bitre og søte mandler, grønne mandler, «Hanoi
Hilton», Arons stav, og sølvmandeltreet.
Grønne
mandler
Noen lenker
Kanariske
matretter - oppskrifter
Kanariske oster (Spansk side)
Oster fra Gran Canaria vinner 15
medaljer (spansk tekst)
Gran Canaria har svært mange
tilbud i matveien. Her - som ellers - lønner det seg å snakke med
fastboende / langtidsleiende om deres
erfaringer.
Et godt tips er å prøve steder der lokalbefolkningen selv spiser.
|