|
Mogan
(Pueblo de Mogan)
Kommunesenteret Pueblo de
Mogan ligger oppe i Mogandalen, 250 moh. ca.
8 kilometer nord for Puerto de Mogan.
NB! Dersom bilder og
bildetekst ikke stemmer overens, kommer dette av at du har en eldre
kopi av siden liggende i mellomlageret (cache) på
din egen PC. For å oppdatere nettsider til nyeste versjon,
fungerer ofte følgende:
Hold nede Ctrl-tasten eller
Shift-tasten
og klikk samtidig på oppdateringssymbolet
oppe til venstre på siden.
(Flere muligheter vises på denne Wikipedia-siden.)
Noen
tall
172 km2
Mogan
er den nest største kommunen på øya med 172 km2 - dvs. litt mindre enn
Bærum kommune i Norge. I Bærum bor det imidlertid nesten 130 000, mens
Mogan bare har 20 000 fastboende.
470 millioner.
Kommunebudsjettet for 2023 var
på vel 48,5 millioner euro – dvs. ca. 557 millioner kroner (sept.
2023).
Området ble egen kommune i 1815,
tidligere var det en del av Tejeda. På nettstedet til Archivo de fotografía histórica de Canarias – kan du se et foto av Pueblo
de Mogan som skal være tatt rundt 1895, dvs.
for mer enn 120 år siden. Kirken ligger omtrent midt i bildet – litt til
høyre.
20 000
Mogan har som nevnt ca.
20 000 fastboende. En «moganero» er
en mann fra Mogan, «moganera» er en
kvinne.
I 1900 bodde det under 800 mennesker i hele kommunen. Det var ikke mange
hus her for 120 år siden.
6,3 millioner overnattinger i
2022
Hver fjerde av de litt over 4
millionene som losjerte i turistbedrifter på Gran Canaria i 2022 bodde i
Mogan kommune. De sto for over 6,3 millioner overnattinger – rimelig heftig
for en kommune med 20 000 fastboende. (Kilde)
En sammenligning: Det hadde
skapt noen utfordringer hvis hele Norges befolkning (og litt til) skulle ta
en overnatting på Lillehammer i løpet av et år (turistkommunen Lillehammer
har litt flere fastboende innbyggere enn Mogan og nesten tre ganger så
stort areal).
23 km
Kommunen har vel 23 km
kystlinje. Her ligger mange av de strendene som trekker skandinaver og
andre til Gran Canaria om vinteren: Veneguera,
Puerto de Mogán,
Taurito, Cura, Tauro, Amadores,
Puerto Rico, Anfi, Patalavaca,
Costa Alegre, Las Marañuelas og Arguineguín
19,2º C
Gjennomsnittstemperatur for året
er 19,2º C.
Varmest er august med 22,9º C og kaldest er januar med 15,8º C.
Det går imidlertid ikke frem hvor i kommunen dette er målt. Det kan
f.eks. være stor forskjell på temperaturen oppe i Pueblo de Mogan og ved
sjøen i Arguineguin.
La Alcaldesa Onalia Bueno -
«Juntos por Mogan»
Ved valget i 2023 fikk Onalia Bueno og det nydannede
partiet «Juntos por Mogan» (sammen for Mogan)
71,65 prosent av stemmene og absolutt flertall i kommunestyret
med 17 av de 21 representantene.
1. Les intervju fra 2017 med Onalia
Bueno i Dag
og Natt.
2. Les intervju fra 2019 med Onalia Bueno hos Viva Canarias.)
Her deltar Mogans
ordfører (alcaldesa) Onalia
Bueno i den spanske julefeiringen – «la noche de Reyes» - den 5.
januar 2019.
En av de tre hellige kongene overrekker her gaver til barna.
Først fra 500-tallet e.Kr.
fikk vismennene, eller «de hellige tre konger» navn: Kaspar, konge av
India, Melchior, konge av Persia og Balthasar,
konge av Arabia eller Etiopia. (Kilde)
Relikvier som
påstås å stamme fra de tre vise menn, blir forvart i Kølnerdomen i Köln. (??)
Kart over Mogan kommune
Mogan
kommune
Kart lånt fra OpenStreetMap.org.
Pueblo
de Mogan
Pueblo de Mogan er som
nevnt det administrative senteret for Mogan
kommune, - den sørvestre delen av Gran Canaria. Området strekker
seg fra Veneguera helt til Arguineguin og inneholder titusenvis av
gjestesenger i Puerto de Mogan, Playa de Cura, Amadores, Puerto Rico, Patalavaca og Arguineguin.
Bare litt over 700 av de vel 20 000 fastboende
bor i kommunesenteret.
Dersom du ønsker å oppleve en noe fredeligere
tilværelse enn det sydende folkelivet på turiststrendene i sør, kan en
stopp i Pueblo de Mogan passe godt. En liten park rundt frilufts-scenen i
sentrum innbyr til ettertenksomhet og ro. Her kan en la inntrykkene synke
inn og blikket hvile på eksotiske vekster, kanarisk arkitektur eller
fjellformasjonene rundt den lille byen.
Ved juletider pyntes også trærne rundt kirken med pakker og sløyfer i alle
farger.
NB
I 2023 er parken ovenfor kommunehuset under renovering og for tiden ikke
tilgjengelig – men plazaen og serveringskiosken nedenfor
kommunehuset, ved siden av kirken, er nyoppusset og anbefales!
Ayuntamiento
de Mogan - "kommunehuset" i Pueblo de
Mogan.
Etter at den ikoniske kiosken fra 1950-tallet
hadde stått stengt de siste 27 årene kunne moganeras/os
og turister glede seg over restaurering og nyåpning den første august i 2022.
Pirater
Det hevdes at Pueblo de Mogan ble
anlagt oppe i dalen fordi en nede ved sjøen var mer utsatt for piratangrep.
Mellom 1727 og 1745 herjet franske og engelske sjørøvere
øyene.
I 1745 angrep for eksempel en fregatt fra Liverpool
bestykket med 30 kanoner – og med støtte av en korvett - dette
området.
24 væpnede menn gikk i
land ved Veneguera for å proviantere og skaffe nye forsyninger med
ferskvann. En gjeter fra Aldea fikk varslet
militssoldatene i Tejeda, som i ilmarsj tok seg fram til Veneguera langs de
gamle fjellstiene som bare landsbybefolkningen kjente til.
I Veneguera-dalen var
piratene i ferd med å fange inn husdyr da soldatene fikk avskåret dem ved
båtene, forteller historikeren og forfatteren Antonio
de Béthencourt Massieu.
Inntrengerne ble jaget
på flukt – en av dem ble drept, en ble såret og fire ble tatt til fange,
alle irske. Blant fangene var både seilskipets kaptein og los.
Piratenes våpen er i dag å finne i Santa María de
Guía. (Kilde)
Noen måneder tidligere hadde
flere skip angrepet El Juncal nord på øya (mellom
Agaete og Galdar). Først etter 7 timer med
artillerikamper måtte de trekke seg tilbake
- Tidene var usikre.
Andre farer var det også. I 1851 ble Mogan isolert under et kolerautbrudd
på øya. (Kilde)
Kolera rammer mage- og tarmsystemet, fører til
diaré og uttørring. I løpet av et døgn kan den voldsomme diaréen tappe
kroppen for 10-15 liter væske. (Kilde)
I nyere tid er Mogan blitt et yndet
oppholdssted for kunstnere av forskjellig slag.
«El Rincón de Mima»
Like ved kommunehuset i sentrum av Pueblo
de Mogan finner vi denne muren med mosaikker som viser kvinner og menn i
forskjellige tradisjonelle kanariske drakter. Emilio Mosquera og Miguel Ruano er kunstnerne bak verket.
Iglesia de San Antonio de Padua
Iglesia de
San Antonio de Padua - like nedenfor kommunehuset i Mogan
Matías Sarmiento
På 1700-tallet utvandret Matías Sarmiento fra Tejeda til Cuba
(Mogan var på den tiden en del av Tejeda-kommunen).
Han ble en stor land-eier der.
På sine eldre dager bestemte Sarmiento seg for å
bekoste et kapell viet til San Antonio de
Padua i Mogan - og i 1793 begynte han å sende midler og gjenstander til
sin nevø med dette for øye.
Nå gikk det ikke så bra i begynnelsen. Pengene gikk ikke til nevnte formål.
Rundt 1803 tok Sarmiento derfor grep og tvang
nevøen til å sett i gang prosjektet - og en kjent arkitekt/planlegger fra Guia, José Luján Pérez ble
tildelt oppdraget.
Da oppdragsgiveren døde - i 1809 - hadde byggingen så vidt begynt.
Kirken sto ferdig fem år senere - i 1814.
(Omtrent samtidig med at Eidsvollsmennene formulerte den norske grunnloven)
Iglesia
de San Antonio de Padua
El Molino de Viento / Molino Quemado
El
Molino de Viento / Molino Quemado
Mølla noen hundre meter fra
kommunehuset skriver seg sannsynligvis fra andre halvdel av 1800-tallet.
Nøyaktig byggedato er ikke kjent. I 1875 ble den
satt fyr på og brant ned. (Kilde)
I mer enn hundre år gikk den så under navnet "El Molino
Quemado" (den brente mølla).
Disse møllene var svært viktige
innretninger.
Gofio,
dvs. mel av røstet korn (bygg, mais etc), var -
og er - et av basisnæringsmidlene på Kanariøyene og inngikk som en
ingrediens i det meste av matrettene.
I 1937 var det 61 møller for maling av korn på Gran Canaria, men bare vel
7% var vindmøller, de fleste var såkalt hydrauliske eller «termiske»
(motordrevne) møller.
Ifølge historikeren Francisco Suárez Moreno er det to versjoner når det gjelder denne
brannstiftelsen:
1) Gjerningsmannen var en gjeter og slakter fra La Aldea
som på denne måten hevnet seg på en høytstående politiker/embetsmann i
Mogan, Marcelino M., for kommuneskatt som han var
blitt pålagt. Det fortelles videre at brannstifteren også tok seg tid til å
sette fyr på boligen til Marcelino M. før han
satte seg til oppe i lia for å se på naboene som prøvde å slokke brannen i
mølla.
2) En annen muntlig
versjon hevder fiendskap mellom borgermesteren i nabokommunen i vest, La Aldea (San Nicolas) og Marcelino
lå til grunn – og at at brannstifteren handlet på
oppdrag fra ham.
I 1999 inngikk imidlertid kommunestyret i Mogan en avtale med snekkermester
Jose Abreut Morales om gjenoppbygging - og den er
i dag ferdig restaurert og funksjonsdyktig. Øverste del av
mølla kan dreies – og slik posisjoneres i forhold til gunstigste
vindretning.
Det hevdes at dette er den største mølla av sitt slag på Gran Canaria.
Her kan du lese mer om bruken av – og betydningen
av møllene sørvest på øya (spansk tekst).
Detalj fra interiøret
(kvernstein)
Rundt mølla legger en merke til
kjøkkengjenstander i stor størrelse. Kaffekanne, kaffekvern, primus,
strykejern etc. Disse gjenstandene fraktes rundt i Moganområdet
under «la Romeria de San Antonio».
(Mer om festivitasen nedenfor)
En flere meter høy
kaffekanne ved vindmølla
Ved veien ut av sentrum vokser denne praktfulle bougainvillaen.
Romeria de San Antonio
Denne linken går
til en YouTube-video som viser sang og
musikklivet i gatene i Pueblo de Mogan under la Romeria
de San Antonio i juni 2019.
«San Antonio el Chico» feires normalt 13. juni hvert år på dagen til San Antonio de Padua, Mogans skytshelgen.
San Antonio er blant annet skytshelgen for
Portugal og mange steder i Latin-Amerika.
Da han også er kvinners og ekteskapets beskytter, har en litt kuriøs skikk
utviklet seg: Ugifte jenter i Portugal, Spania, Brasil, Peru, Argentina og
andre deler av Latin-Amerika som søker en partner kan kjøpe et lite bilde
av helgenen og be om forbønn for å få en kjæreste. Dersom dette ikke
skjedde, ble bildet plassert opp ned som «straff» - til en ledsager ble
funnet. Denne tradisjonen sees av og til portrettert i portugisisk og
spansk-amerikansk populærkultur.
Den katolske kirken anser det riktignok som «overtro». (Kilde)
I Mogan feires dessuten «San
Antonio el Grande», den første søndagen i august.
Denne andre feiringen av San Antonio stammer
fra et løfte befolkningen i Mogan har gitt San Antonio.
Da en pest av gresshopper herjet åkrene, lovet landsbyboerne fra den
dagen å restaurere (forskjønne) helgenfiguren og kjøpe en ny
prosesjonstrone dersom de fikk hjelp til å kvitte seg med denne
forbannelsen.
I mer enn sytti år har de feiret denne tradisjonen den første søndagen i
august.
(Kilde)
«Fiestas del Carmen»
(Illustrasjonsbilde fra Arguineguin)
Nuestra Señora de Monte Carmelo
- ofte referert til som Virgen del Carmen.
«Fiestas del Carmen» finner sted i midten av juli. La Virgen del Carmen er skytshelgen for sjømenn og
feires i de to fiskerdistriktene Arguineguín og Playa de Mogán.
Les
mer her (spansk tekst)
Her et
bilde fra transporten av La Virgen del Carmen på
nettsidene til Mogan kommune. Mer enn 6000 personer deltok i prosesjonen
i Arguineguin i 2018.
Fotturer
Det er svært mange muligheter i
kommunen, både merkede stier og andre. Organiserte grupper tilbyr guidete
turer av varierende vanskegrad og den norske klubben har også tilbud om
både korte og lengre turer. Mange av disse er åpne for andre enn klubbens
medlemmer.
En av de lengre turene starter fra mølla ved Pueblo de Mogan. Den går opp
bratthenget til platået på østsida av Mogandalen
og fortsetter østover på sørsiden av Montaña de Tauro fram til jordbruksområdet Cortadores
og videre til Norskeplassen med endepunkt i Puerto Rico eller Arguineguin.
En kortere versjon av denne går ned til Taurodalen.
På kartet nedenfor kan du se både Montaña de Tauro og Cortadores.
Kartet
er lånt fra OpenStreetMap og
tilpasset av GN.
«© OpenStreetMap-bidragsyterne»
Oppstigningen fra Molino de Viento kan virke
dramatisk, men gir et flott utsyn over dalen.
Etter en strekning på platået
nordover langs Mogandalen, åpner et vakkert utsyn
østover seg. Terrenget er variert og problemløst å gå i for de fleste.
Oppe til venstre – mot nord - ligger
Montaña de Tauro
Innimellom passerer en
vannansamlinger og levada-lignende støpte renner. Disse forsyner brukene
i Cortadores med vann til grønnsakdyrking etc.
(Her kan du lese mer om vann og vannforsyning på Gran Canaria)
Tømmerhoggerne
«Cortadores» - stedsnavnet betyr egentlig noe sånt som
«kutterne» eller «skjærerne» - her: «tømmerhoggerne» – og har sammenheng
med den aktiviteten som fant sted i dette området for noen hundre år siden.
Fra det 16. århundre og utover var «los cortadores»
ansvarlige for å skaffe ved til sukkermøllene.
En lisens spesifiserte hvor brensel kunne hentes. Yrket var imidlertid
hardt og det fortelles at noen av los cortadores
benyttet seg av slaver eller tjenere i dette arbeidet.
Etterspørselen etter trevirke og brenne var stor og førte til
utstrakt avskoging – ikke bare her, men også mange andre steder på øya. (Kilde)
Cortadores-området var imidlertid befolket lenge før
spanjolene kom til øya. I nærheten ligger urinnvånerbostedet los Cuevas de Cortadores.
Humberto Pérez nevner i sin artikkel 17 huler
her. (Kilde)
Montaña de Tauro
En kortere fottur går fra veien på nordsida av Montaña de Tauro opp til
toppen av fjellet ca. 1190 moh. - Startpunktet ligger vel 900 moh. ved
fjellveien mellom Barranquillo Andrés (Soria) og
GC 605.
Den er fin å gå, stort sett jevn stigning uten utfordringer for den som
måtte ha litt høydeskrekk. Er været fint, venter vakre utsiktsmuligheter –
som her retning vestover mot Inagua-massivet.
Muren til venstre i bildet er del av et av byggverkene fra
urinnvånertida på Montaña de Tauro. Det hevdes at hus-strukturene på toppen av
fjellet tjenestegjorde både som kultsentrum og som møtested for
rådslagning, domsavsigelser og andre sosiale aktiviteter for menneskene som
levde på Gran Canaria i førspansk tid (dvs. før 1483).
Fjellet skal også ha hatt en vakt- og signalfunksjon når farer truet – ikke
ulikt det norske vardesystemet. (Kilde)
Fra toppen av Montaña
de Tauro, ca. 1200 moh. (høydeangivelsen varierer fra kilde til kilde), er utsikten nordøstover mot den største dammen
på Kanariøyene – Soriadammen - spektakulær.
Kommunegrensen mellom Mogan og San Bartolomé de Tirajana
deler «innsjøen» på langs. Tettstedet Soria ligger altså i Mogan kommune.
«Embalse de Soria», vannreservoaret bak Soriademningen skal være det største på Kanariøyene.
Demningen ble bygget over en tiårsperiode, fra 1962 til 1972 og er 120
meter høy, men dammen har aldri vært helt fylt.
Største fyllingsgrad hittil hadde en i januar 2011 med 39 %.
Dette bildet fra 2012 viser mye vann der – men under tørkeperioden i
november 2017 var reservoaret helt tomt!
Flere fotturer
Her finner du en oversikt
over noen av rutene i Mogan (spansk tekst). Turlengde, tidsbruk,
vanskelighetsgrad, foto og nedlastbare oversiktskart ligger på disse
nettsidene til Mogan kommune.
Anbefales!
Jordbruk
i Mogan
Tradisjonelt har jordbruket dreidd
seg om selvberging, men på 1900-tallet vokste det også her fram dyrking av
produkter som egnet seg for eksport, som tomater og bananer.
I nyere tid har det funnet sted en omlegging til eksotiske frukter, da
konkurransen på de tradisjonelle produktene bl.a. fra Magreb-landene
(Nord-Afrika) ble for sterk.
Med 230 mål og rundt 4200 tre har
Mogan ca. 21 % dyrkingsområdet for avokado på Gran Canaria (2019).
Avokado sammen med mango utgjør
da også «ryggraden» til jordbruket i kommunen.
Det hevdes at avokadodyrking ble
brakt til Mogan fra Cuba og Venezuela med hjemvendte emigranter på
1700-tallet. Siden har treet vært en fast del av distriktets flora.
Både i Arguineguíndalen
og Mogándalen satser de nye plantasjene på mango,
men i Veneguera er det et bredt utvalg av subtropiske avlinger, som
pasjonsfrukt, tropisk ananas, longan, cakis, canistel,
mamey
eller carambola
(stjernefrukt). Veneguera har også plantet fikentrær, granatepler,
banantrær, tamarillos og nisperos.
(Kilde)
Les mer om festivitas knyttet til
avokado- og mangodyrkingen i Mogan her.
Tunfiskens
betydning
Arguineguins – og Puerto de Mogans - historie er knyttet til havet og fangst av
tunfisk. Denne pelagiske arten er kanskje den som har hatt størst betydning
for økonomien her sør på øya.
For urinnvånerne som i førspansk tid levde i dalene og kystområdene var
også fisk en av de viktigste næringskildene.
Tunfisken var det produktet som
hadde størst betydning for Arguineguinområdets velstandsøkning.
Salgsverdien til denne blå skapningen skapte en økonomisk revolusjon her.
Næringen utviklet seg fra
selvberging til en av de viktigste motorene i økonomien her tidlig på
nittenhundretallet. Dette førte blant annet til etablering av to fabrikker
for innsalting av fisk og også til den store utbyggingen av havneområdene,
både i Puerto de Mogan og Arguineguin.
Les mer om Arguineguin her.
Juan José Rodríguez
Sánchez
Juan José Rodríguez Sánchez
En vakker tradisjon både i Mogan
og andre steder på øya er det å ære vanlige borgere som har gjort en
innsats for felleskapet.
Juan José Rodríguez
Sánchez var en kommunal gartner i Mogán. Han utmerket seg gjennom arbeidet sitt for
grøntanleggene og parkene – men også for sin innsats i de populære
festivalene, på julearrangementer og innen folklore. Da han døde i 2009,
besluttet bystyret i Mogán å hedre ham og
kontaktet Paco Suárez Díaz
(Francisco Ramón Suárez
Díaz) i Agüimes for å
få laget en skulptur.
Paco valgte å portrettere ham i arbeidsdress.
Juan beskrives som en svært snill mann, som alltid hadde et smil til sine
naboer. Det er denne vennligheten som gjenspeiles i holdningen og ansiktet
til skulpturen.
Støtten ble modellert i leire på en jernramme og støpt i bronse i
verkstedet «Funcho esculturas»
i Las Palmas. Den ble avduket i juni 2010 – og er å se på Plaza de Mogán i den lille parken ved kommunehuset i Pueblo de
Mogan. (Kilde)
«Nøstegutten»
Buekorpsgutt i Bergen:
Samme kunstner har også laget en statue av en buekorpsgutt, «Nøstegutten».
Denne ble avduket i 2011 i Bergen. (Kilde)
Her
kan du lese Bergensavisens artikkel fra avdukingen.
NB! I dag (februar 2023)
gjennomgår parken ovenfor kommunehuset i Pueblo de Mogan en omfattende
restaurering.
Det gjenstår å se når den ferdigstilles.
Det samme gjelder området rundt El Molino de Viento. noen hundre meter sør for sentrum.
Sider om steder
i Mogan kommune:
Amadores,
Arguineguín
Puerto de Mogán,
Puerto Rico,
Taurito,
Cura,
Tauro,
Anfi,
Patalavaca,
Costa
Alegre,
Las
Marañuelas
Veneguera
Kilder:
Mogan kommune
Statistikk
https://es.wikipedia.org/wiki/Mog%C3%A1n
https://no.wikipedia.org/wiki/De_tre_vise_menn
https://snl.no/de_hellige_tre_konger
Mogan - la historia
TAURO, MONTAÑA Y BARRANCO DE
(MOGÁN)
Alonso Fernández de Lugo
Møller på Gran Canaria
Fiske, fedrift og jordbruk
Fruktdyrking i Mogan
Juan
José Rodríguez Sánchez
|
