|
Mogan
(Pueblo de Mogan)
Kommunesenteret Pueblo de
Mogan ligger oppe i Mogandalen, 250 moh. ca. 8 kilometer nord for Puerto
de Mogan.
Innhold på denne siden:
Noen tall
La Alcaldesa Onalia Bueno (2019)
Pueblo de Mogan
Pirater
«El Rincón de Mima»
Iglesia de San Antonio de Padua
El Molino de Viento
Romeria de San Antonio
«Fiestas del Carmen»
Fotturer
Tømmerhoggerne
Montaña de Tauro
Jordbruk i Mogan
Tunfiskens betydning
Juan
José Rodríguez Sánchez
«Nøstegutten»
Sider
om steder i Mogan kommune
Noen
kilder
Noen
tall
172 km2
Mogan
er den nest største kommunen på øya med 172 km2 - dvs. litt mindre enn
Bærum kommune i Norge. I Bærum bor det imidlertid nesten 130 000, mens
Mogan bare har 20 000 fastboende.
470 millioner.
Kommunebudsjettet for 2019 var
på 42,7 millioner euro ca. 470 millioner kroner (okt.
2020).
Området ble egen kommune i 1815,
tidligere var det en del av Tejeda. På nettstedet til Archivo
de fotografía histórica de Canarias – kan du se et foto av Pueblo de
Mogan som skal være tatt rundt 1895, dvs
for mer enn 120 år siden. Kirken ligger omtrent midt i bildet – litt til
høyre.
20 000
Mogan har som nevnt ca.
20 000 fastboende. En «moganero» er en mann fra Mogan, «moganera»
er en kvinne.
I 1900 bodde det under 800 mennesker i hele kommunen. Det var ikke mange
hus her for 120 år siden.
8 millioner overnattinger
Hver fjerde av de litt over 4
millionene som losjerte i turistbedrifter på Gran Canaria i 2017 bodde i
Mogan kommune. De sto for over 8 millioner overnattinger – rimelig heftig
for en kommune med 20 000 fastboende. (Kilde)
En sammenligning: Det hadde
skapt noen utfordringer hvis en og en halv gang Norges befolkning skulle ta
en overnatting på Lillehammer i løpet av et år (turistkommunen Lillehammer
har litt flere fastboende innbyggere enn Mogan og nesten tre ganger så
stort areal).
23 km
Kommunen har vel 23 km
kystlinje. Her ligger mange av de strendene som trekker skandinaver og
andre til Gran Canaria om vinteren: Veneguera,
Puerto de Mogán, Taurito,
Cura, Tauro, Amadores, Puerto Rico, Anfi, Patalavaca,
Costa Alegre, Las Marañuelas og Arguineguín
19,2º C
Gjennomsnittstemperatur for året
er 19,2º C.
Varmest er august med 22,9º C og kaldest er januar med 15,8º C.
Det går imidlertid ikke frem hvor i kommunen dette er målt. Det kan
f.eks. være stor forskjell på temperaturen oppe i Pueblo de Mogan og ved
sjøen i Arguineguin.
La Alcaldesa Onalia
Bueno (2019) CIUCA
 Her deltar Mogans ordfører
(alcaldesa) Onalia Bueno i den spanske julefeiringen – «la noche de Reyes»
- den 5. januar 2019.
En av de tre hellige kongene overrekker her gaver til barna.
Først fra 500-tallet
e.Kr. fikk vismennene, eller «de hellige tre konger» navn: Kaspar, konge av
India, Melchior, konge av Persia og Balthasar, konge av Arabia eller
Etiopia. (Kilde)
Relikvier som
påstås å stamme fra de tre vise menn, blir forvart i Kølnerdomen i Köln. (??)
Kart over Mogan kommune
Mogan
kommune
Kart lånt fra OpenStreetMap.org.
Pueblo
de Mogan
Pueblo de Mogan er som
nevnt det administrative senteret for Mogan
kommune, - den sørvestre delen av Gran Canaria. Området strekker
seg fra Veneguera helt til Arguineguin og inneholder titusenvis av
gjestesenger i Puerto de Mogan, Playa de Cura, Amadores, Puerto Rico,
Patalavaca og Arguineguin.
I hele kommunen er det litt under 20
000 fastboende - men i kommunesenteret bor det bare vel 700
mennesker.
Dersom du ønsker å oppleve en noe
fredeligere tilværelse enn det sydende folkelivet på turiststrendene i sør,
kan en stopp i Pueblo de Mogan passe godt. En liten park rundt frilufts-scenen
i sentrum innbyr til ettertenksomhet og ro. Her kan en la inntrykkene synke
inn og blikket hvile på eksotiske vekster, kanarisk arkitektur eller
fjellformasjonene rundt den lille byen.
Ved juletider pyntes også trærne rundt kirken med pakker og sløyfer i alle
farger.
Ayuntamiento
de Mogan - "kommunehuset" i Pueblo de Mogan.
(Arkivfoto)
Mogandalen var viktig også i
førspansk tid. Mange arkeologiske funnsteder vitner om det.
Pirater
Det hevdes at Pueblo de Mogan ble
anlagt oppe i dalen fordi en nede ved sjøen var mer utsatt for piratangrep.
Mellom 1727 og 1745 herjet franske og engelske sjørøvere
øyene.
I 1745 angrep for eksempel en fregatt fra
Liverpool bestykket med 30 kanoner – og med støtte av en korvett - dette
området.
24 væpnede menn gikk i
land ved Veneguera for å proviantere og skaffe nye forsyninger med
ferskvann. En gjeter fra Aldea fikk varslet militssoldatene i Tejeda, som i
ilmarsj tok seg fram til Veneguera langs de gamle fjellstiene som bare
landsbybefolkningen kjente til.
I Veneguera-dalen var
piratene i ferd med å fange inn husdyr da soldatene fikk avskåret dem ved
båtene, forteller historikeren og forfatteren Antonio
de Béthencourt Massieu.
Inntrengerne ble jaget
på flukt – en av dem ble drept, en ble såret og fire ble tatt til fange,
alle irske. Blant fangene var både seilskipets kaptein og los.
Piratenes våpen er i dag å finne i Santa María de Guía. (Kilde)
Noen måneder tidligere
hadde flere skip angrepet El Juncal nord på øya (mellom Agaete og Galdar).
Først etter 7 timer med artillerikamper måtte de trekke seg tilbake
- Tidene var usikre.
Andre farer var det også. I 1851 ble Mogan isolert under et kolerautbrudd
på øya. (Kilde)
Kolera rammer mage- og tarmsystemet, fører til
diaré og uttørring. I løpet av et døgn kan den voldsomme diaréen tappe
kroppen for 10-15 liter væske. (Kilde)
I nyere tid er Mogan blitt et yndet
oppholdssted for kunstnere av forskjellig slag.
«El Rincón de
Mima»
Like ved kommunehuset i sentrum av Pueblo
de Mogan finner vi denne muren med mosaikker som viser kvinner og menn i
forskjellige tradisjonelle kanariske drakter. Emilio Mosquera og Miguel
Ruano er kunstnerne bak verket.
Iglesia de San Antonio de Padua
Iglesia de San Antonio
de Padua - like nedenfor kommunehuset i Mogan
Matías
Sarmiento
På 1700-tallet utvandret Matías
Sarmiento fra Tejeda til Cuba
(Mogan var på den tiden en del av Tejeda-kommunen).
Han ble en stor land-eier der.
På sine eldre dager bestemte Sarmiento seg for å bekoste et kapell viet til
San Antonio de
Padua i Mogan - og i 1793 begynte han å sende midler og gjenstander til
sin nevø med dette for øye.
Nå gikk det ikke så bra i begynnelsen. Pengene gikk ikke til nevnte formål.
Rundt 1803 tok Sarmiento derfor grep og tvang nevøen til å sett i gang
prosjektet - og en kjent arkitekt/planlegger fra Guia, José Luján Pérez ble
tildelt oppdraget.
Da oppdragsgiveren døde - i 1809 - hadde byggingen så vidt begynt.
Kirken sto ferdig fem år senere - i 1814.
(Omtrent samtidig med at Eidsvollsmennene formulerte den norske grunnloven)
El Molino de Viento / Molino Quemado
El
Molino de Viento / Molino Quemado
Mølla noen hundre meter fra
kommunehuset skriver seg sannsynligvis fra andre halvdel av 1800-tallet.
Nøyaktig byggedato er ikke kjent. I 1875 ble den satt fyr på og brant ned. (Kilde)
I mer enn hundre år gikk den så under navnet "El Molino Quemado"
(den brente mølla).
Disse møllene var svært viktige
innretninger.
Gofio, dvs. mel av røstet korn
(bygg, mais etc), var - og er - et av basisnæringsmidlene på Kanariøyene og
inngikk som en ingrediens i det meste av matrettene.
I 1937 var det 61 møller for maling av korn på Gran Canaria, men bare vel
7% var vindmøller, de fleste var såkalt hydrauliske eller «termiske»
(motordrevne) møller.
Ifølge historikeren Francisco Suárez Moreno er det to versjoner når det
gjelder denne brannstiftelsen:
1) Gjerningsmannen var en gjeter og slakter fra La Aldea som på denne måten
hevnet seg på en høytstående politiker/embetsmann i Mogan, Marcelino M.,
for kommuneskatt som han var blitt pålagt. Det fortelles videre at
brannstifteren også tok seg tid til å sette fyr på boligen til Marcelino M.
før han satte seg til oppe i lia for å se på naboene som prøvde å slokke
brannen i mølla.
2) En annen muntlig
versjon hevder fiendskap mellom borgermesteren i nabokommunen i vest, La
Aldea (San Nicolas) og Marcelino lå til grunn – og at at brannstifteren
handlet på oppdrag fra ham.
I 1999 inngikk imidlertid kommunestyret i Mogan en avtale med snekkermester
Jose Abreut Morales om gjenoppbygging - og den er i dag ferdig restaurert
og funksjonsdyktig. Øverste del av mølla kan dreies – og slik
posisjoneres i forhold til gunstigste vindretning.
Det hevdes at dette er den største mølla av sitt slag på Gran Canaria.
Her kan du lese mer om bruken
av – og betydningen av møllene sørvest på øya (spansk tekst).
Detalj fra interiøret
(kvernstein)
Rundt mølla legger en merke til
kjøkkengjenstander i stor størrelse. Kaffekanne, kaffekvern, primus,
strykejern etc. Disse gjenstandene fraktes rundt i Moganområdet under «la
Romeria de San Antonio». (Mer om festivitasen nedenfor)
En flere meter høy
kaffekanne ved vindmølla
Ved veien ut av sentrum vokser denne praktfulle bougainvillaen.
Romeria de San Antonio
Denne linken går
til en YouTube-video som viser sang og musikklivet i gatene i Pueblo de
Mogan under la Romeria de San Antonio i juni 2019.
«San Antonio el Chico» feires normalt 13. juni hvert år på dagen til San Antonio de Padua, Mogans skytshelgen.
San Antonio er blant annet skytshelgen for
Portugal og mange steder i Latin-Amerika.
Da han også er kvinners og ekteskapets beskytter, har en litt kuriøs skikk
utviklet seg: Ugifte jenter i Portugal, Spania, Brasil, Peru, Argentina og
andre deler av Latin-Amerika som søker en partner kan kjøpe et lite bilde
av helgenen og be om forbønn for å få en kjæreste. Dersom dette ikke
skjedde, ble bildet plassert opp ned som «straff» - til en ledsager ble funnet.
Denne tradisjonen sees av og til portrettert i portugisisk og
spansk-amerikansk populærkultur.
Den katolske kirken anser det riktignok som «overtro». (Kilde)
I Mogan feires dessuten «San
Antonio el Grande», den første søndagen i august.
Denne andre feiringen av San Antonio stammer
fra et løfte befolkningen i Mogan har gitt San Antonio.
Da en pest av gresshopper herjet åkrene, lovet landsbyboerne fra den
dagen å restaurere (forskjønne) helgenfiguren og kjøpe en ny
prosesjonstrone dersom de fikk hjelp til å kvitte seg med denne
forbannelsen.
I mer enn sytti år har de feiret denne tradisjonen den første søndagen i
august.
(Kilde)
«Fiestas del Carmen»
(Illustrasjonsbilde
fra Arguineguin)
Nuestra Señora de Monte Carmelo - ofte referert til som Virgen
del Carmen.
«Fiestas del Carmen» finner sted i midten av juli. La Virgen del Carmen
er skytshelgen for sjømenn og feires i de to fiskerdistriktene Arguineguín
og Playa de Mogán.
Les
mer her (spansk tekst)
Her et
bilde fra transporten av La Virgen del Carmen på nettsidene til Mogan
kommune. Mer enn 6000 personer deltok i prosesjonen
i Arguineguin i 2018.
Fotturer
Det er svært mange muligheter i
kommunen, både merkede stier og andre. Organiserte grupper tilbyr guidete turer
av varierende vanskegrad og den norske klubben har også tilbud om både
korte og lengre turer. Mange av disse er åpne for andre enn klubbens
medlemmer.
En av de lengre turene starter fra mølla ved Pueblo de Mogan. Den går opp
bratthenget til platået på østsida av Mogandalen og fortsetter østover på
sørsiden av Montaña de Tauro fram til jordbruksområdet Cortadores og videre
til Norskeplassen med endepunkt i Puerto Rico eller Arguineguin. En kortere
versjon av denne går ned til Taurodalen.
På dette
kartet kan du se både Montaña de Tauro og Cortadores.
Oppstigningen fra Molino de Viento
kan virke dramatisk, men gir et flott utsyn over dalen.
Etter en strekning på platået
nordover langs Mogandalen, åpner et vakkert utsyn østover seg. Terrenget er
variert og problemløst å gå i for de fleste.
Oppe til venstre – mot nord - ligger
Montaña de Tauro
Innimellom passerer en
vannansamlinger og levada-lignende
støpte renner. Disse forsyner brukene i Cortadores med vann til
grønnsakdyrking etc.
(Her kan du lese mer om vann og vannforsyning på Gran Canaria)
Tømmerhoggerne
«Cortadores» - stedsnavnet betyr egentlig noe sånt som «kutterne» eller «skjærerne»
- her: «tømmerhoggerne» – og har sammenheng med den aktiviteten som fant
sted i dette området for noen hundre år siden.
Fra det 16. århundre og utover var «los cortadores» ansvarlige for å skaffe
ved til sukkermøllene.
En lisens spesifiserte hvor brensel kunne hentes. Yrket var imidlertid
hardt og det fortelles at noen av los cortadores benyttet seg av slaver
eller tjenere i dette arbeidet.
Etterspørselen etter trevirke og brenne var stor og førte til
utstrakt avskoging – ikke bare her, men også mange andre steder på øya. (Kilde)
Cortadores-området var imidlertid
befolket lenge før spanjolene kom til øya. I nærheten ligger
urinnvånerbostedet los Cuevas de Cortadores.
Humberto Pérez nevner i sin artikkel 17 huler her. (Kilde)
(På dette
kartet kan du se både Montaña de Tauro og Cortadores.)
Montaña de Tauro
En kortere fottur går fra veien på nordsida av Montaña
de Tauro opp til toppen av fjellet ca. 1190 moh. - Startpunktet ligger vel
900 moh. ved fjellveien mellom Barranquillo Andrés (Soria) og GC 605.
Den er fin å gå, stort sett jevn stigning uten utfordringer for den som
måtte ha litt høydeskrekk. Er været fint, venter vakre utsiktsmuligheter –
som her retning vestover mot Inagua-massivet.
Muren til venstre i bildet er del av et av byggverkene fra
urinnvånertida på Montaña de Tauro. Det hevdes at husstrukturene på toppen av
fjellet tjenestegjorde både som kultsentrum og som møtested for
rådslagning, domsavsigelser og andre sosiale aktiviteter for menneskene som
levde på Gran Canaria i førspansk tid (dvs. før 1483).
Fjellet skal også ha hatt en vakt- og signalfunksjon når farer truet – ikke
ulikt det norske vardesystemet. (Kilde)
Fra toppen av Montaña de Tauro, ca.
1200 moh. (høydeangivelsen varierer fra kilde
til kilde), er utsikten nordøstover mot den
største dammen på Kanariøyene – Soriadammen - spektakulær.
Kommunegrensen mellom Mogan og San Bartolomé de Tirajana deler «innsjøen»
på langs. Tettstedet Soria ligger altså i Mogan kommune.
«Embalse de Soria», vannreservoaret bak Soriademningen skal være det
største på Kanariøyene. Demningen ble bygget over en tiårsperiode, fra 1962
til 1972 og er 120 meter høy, men dammen har aldri vært fylt.
Største fyllingsgrad hittil hadde en i januar 2011 med 39 %.
Dette bildet fra 2012 viser mye vann der – men under tørkeperioden i
november 2017 var reservoaret helt tomt!
Flere fotturer
Her finner du en oversikt
over noen av rutene i Mogan (spansk tekst). Turlengde, tidsbruk,
vanskelighetsgrad, foto og nedlastbare oversiktskart ligger på disse
nettsidene til Mogan kommune.
Anbefales!
Jordbruk
i Mogan
Tradisjonelt har jordbruket dreidd
seg om selvberging, men på 1900-tallet vokste det også her fram dyrking av
produkter som egnet seg for eksport, som tomater og bananer.
I nyere tid har det funnet sted en omlegging til eksotiske frukter, da
konkurransen på de tradisjonelle produktene bl.a. fra Magreb-landene
(Nord-Afrika) ble for sterk.
Med 230 mål og rundt 4200 tre har
Mogan ca. 21 % dyrkingsområdet for avokado på Gran Canaria (2019).
Avokado sammen med mango utgjør
da også «ryggraden» til jordbruket i kommunen.
Det hevdes at avokadodyrking ble
brakt til Mogan fra Cuba og Venezuela med hjemvendte emigranter på
1700-tallet. Siden har treet vært en fast del av distriktets flora.
Både i Arguineguíndalen og
Mogándalen satser de nye plantasjene på mango, men i Veneguera er det et
bredt utvalg av subtropiske avlinger, som pasjonsfrukt, tropisk ananas, longan, cakis, canistel, mamey eller carambola
(stjernefrukt). Veneguera har også plantet fikentrær, granatepler,
banantrær, tamarillos
og nisperos. (Kilde)
Les mer om festivitas knyttet til
avokado- og mangodyrkingen i Mogan her.
Tunfiskens
betydning
Arguineguins – og Puerto de Mogans -
historie er knyttet til havet og fangst av tunfisk. Denne pelagiske arten
er kanskje den som har hatt størst betydning for økonomien her sør på øya.
For urinnvånerne som i førspansk tid levde i dalene og kystområdene var
også fisk en av de viktigste næringskildene.
Tunfisken var det produktet som
hadde størst betydning for Arguineguinområdets velstandsøkning.
Salgsverdien til denne blå skapningen skapte en økonomisk revolusjon her.
Næringen utviklet seg fra
selvberging til en av de viktigste motorene i økonomien her tidlig på
nittenhundretallet. Dette førte blant annet til etablering av to fabrikker
for innsalting av fisk og også til den store utbyggingen av havneområdene,
både i Puerto de Mogan og Arguineguin.
Les mer om Arguineguin her.
Juan José Rodríguez Sánchez
Juan José Rodríguez Sánchez
En vakker tradisjon både i Mogan
og andre steder på øya er det å ære vanlige borgere som har gjort en
innsats for felleskapet.
Juan José Rodríguez Sánchez var
en kommunal gartner i Mogán. Han utmerket seg gjennom arbeidet sitt for
grøntanleggene og parkene – men også for sin innsats i de populære
festivalene, på julearrangementer og innen folklore. Da han døde i 2009,
besluttet bystyret i Mogán å hedre ham og kontaktet Paco Suárez Díaz
(Francisco Ramón Suárez Díaz) i Agüimes for å få laget en skulptur.
Paco valgte å portrettere ham i arbeidsdress.
Juan beskrives som en svært snill mann, som alltid hadde et smil til sine
naboer. Det er denne vennligheten som gjenspeiles i holdningen og ansiktet
til skulpturen.
Støtten ble modellert i leire på en jernramme og støpt i bronse i
verkstedet «Funcho esculturas» i Las Palmas. Den ble avduket i juni 2010 –
og er å se på Plaza de Mogán i den lille parken ved kommunehuset i Pueblo
de Mogan. (Kilde)
«Nøstegutten»
Buekorpsgutt i Bergen:
Samme kunstner har også laget en statue av en buekorpsgutt, «Nøstegutten».
Denne ble avduket i 2011 i Bergen. (Kilde)
Her
kan du lese Bergensavisens artikkel fra avdukingen.
NB! I dag (februar 2023) gjennomgår
parken ovenfor kommunehuset i Pueblo de Mogan en omfattende restaurering.
Det gjenstår å se når den ferdigstilles.
Det samme gjelder området rundt El Molino de Viento. noen hundre meter sør
for sentrum.
Sider om steder
i Mogan kommune:
Amadores,
Arguineguín
Puerto de Mogán,
Puerto Rico,
Taurito,
Cura,
Tauro,
Anfi,
Patalavaca,
Costa
Alegre,
Las
Marañuelas
Veneguera
Kilder:
Mogan kommune
https://es.wikipedia.org/wiki/Mog%C3%A1n
https://no.wikipedia.org/wiki/De_tre_vise_menn
https://snl.no/de_hellige_tre_konger
Mogan - la historia
TAURO, MONTAÑA Y BARRANCO DE
(MOGÁN)
Alonso Fernández de Lugo
Møller på Gran Canaria
Fiske, fedrift og jordbruk
Fruktdyrking i Mogan
Juan
José Rodríguez Sánchez
|
