Store norske leksikon   Wikipedia

links4students.com | otta2000.com | grancanaria2000.com | norwegen1.com

Oppdatert: 17. november 2020

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Gran Canaria 

Div. info

 

 

Kart


Avokado NY
Den.norske skolen

Dyr og insekter

Flyplassen

Historie

Hoteller

Jardin Botanico

Julekrybber

Kamel

Kongepalme

Landbruk

Langtidsferie

Leiebil

Mat

Mango
Museer

Planteliv

Reiseselskaper

Rundtur GC

Sjømannskirken

Vann

Vær

Webkamera

 

 

Steder

 

Agüimes NY
Amadores

Arguineguin
Artenara

Ayagaures

Cuatro Puertas

El Pajar

Las Palmas
Maspalomas

Mogan NY
Puerto Rico

Puerto de Mogan NY
Roque Nublo
NY

San Bartolome

San Nicolas

Santa Lucia

Tejeda

Veneguera

Linker

Start

 

 

Gamle indeks-
sider

 

 

 

 

Mogan
(Pueblo de Mogan)

 

Kommunesenteret Pueblo de Mogan ligger oppe i Mogandalen, ca. 8 kilometer nord for Puerto de Mogan.

Kommunesenteret Pueblo de Mogan ligger oppe i Mogandalen, 250 moh. ca. 8 kilometer nord for Puerto de Mogan.

 

 

Innhold på denne siden:

 

Noen tall

La Alcaldesa Onalia Bueno (2019)

Pueblo de Mogan

Pirater

«El Rincón de la Mina»

Iglesia de San Antonio de Padua

El Molino de Viento

Romeria de San Antonio

«Fiestas del Carmen»

Fotturer

Tømmerhoggerne

Montaña de Tauro
Jordbruk i Mogan
Tunfiskens betydning
Juan José Rodríguez Sánchez
«Nøstegutten»

Sider om steder i Mogan kommune

Noen kilder

 

 

Noen tall

 

172 km2

Mogan er den nest største kommunen på øya med 172 km2 - dvs. litt mindre enn Bærum kommune i Norge. I Bærum bor det imidlertid nesten 130 000, mens Mogan bare har 20 000 fastboende.

 

470 millioner.

Kommunebudsjettet for 2019 var på 42,7 millioner euro ca. 470 millioner kroner (okt. 2020). Til sammenligning er Lillehammer kommunes budsjett for 2020 på ca. 1600 millioner. Lillehammer har riktignok litt flere innbyggere.

 

Området ble egen kommune i 1815, tidligere var det en del av Tejeda. Her – på nettstedet til Archivo de fotografía histórica de Canarias - ser du et foto av Pueblo de Mogan som skal være tatt rundt 1895, dvs for mer enn 120 år siden. Kirken ligger omtrent midt i bildet – litt til høyre.

 

20 000

Mogan har som nevnt ca. 20 000 fastboende. En «moganero» er en mann fra Mogan, «moganera» er en kvinne.
I 1900 bodde det under 800 mennesker i hele kommunen, noe dette gamle bildet av kommunesenteret også antyder. Det var ikke mange hus her for 120 år siden.

 

8 millioner overnattinger

Hver fjerde av de litt over 4 millionene som losjerte i turistbedrifter på Gran Canaria i 2017 bodde i Mogan kommune. De sto for over 8 millioner overnattinger – rimelig heftig for en kommune med 20 000 fastboende. (Kilde)

(Det hadde skapt noen utfordringer hvis en og en halv gang Norges befolkning skulle ta en overnatting på Lillehammer i løpet av et år.)

 

23 km

Kommunen har vel 23 km kystlinje. Her ligger mange av de strendene som trekker skandinaver og andre til Gran Canaria om vinteren: Veneguera, Puerto de Mogán, Taurito, Cura, Tauro, Amadores, Puerto Rico, Anfi, Patalavaca, Costa Alegre, Las Marañuelas og Arguineguín

 

19,2º C

Gjennomsnittstemperatur for året er 19,2º C.
Varmest er august med 22,9º C og kaldest er januar med 15,8º C.
Det går imidlertid ikke frem hvor i kommunen dette er målt. Det kan f.eks. være stor forskjell på temperaturen oppe i Pueblo de Mogan og ved sjøen i Arguineguin.

 

 

La Alcaldesa Onalia Bueno (2019) CIUCA

 

Mogans ordfører (alcaldesa) Onalia Bueno i den spanske julefeiringen Her deltar Mogans ordfører (alcaldesa) Onalia Bueno i den spanske julefeiringen – «la noche de Reyes» - den 5. januar 2019.
En av de tre hellige kongene overrekker her gaver til barna.

 

Først fra 500-tallet e.Kr. fikk vismennene, eller «de hellige tre konger» navn: Kaspar, konge av India, Melchior, konge av Persia og Balthasar, konge av Arabia eller Etiopia. (Kilde)

Relikvier som påstås å stamme fra de tre vise menn, blir forvart i Kølnerdomen i Köln. (??)

 

 

Mogan kommune - oversiktskart
Skjermdump fra IdeCanarias.
Skjermdump hentet fra nettstedet til IdeCanarias 6. okt. 2020.

 

Pueblo de Mogan

Pueblo de Mogan er som nevnt det administrative senteret for Mogan kommune, - den sørvestre delen av Gran Canaria. Området strekker seg fra Veneguera helt til Arguineguin og inneholder titusenvis av gjestesenger i Puerto de Mogan, Playa de Cura, Amadores, Puerto Rico, Patalavaca og Arguineguin. -

I hele kommunen er det litt under 20 000 fastboende - men i kommunesenteret bor det bare vel 700 mennesker.

Dersom du ønsker å oppleve en noe fredeligere tilværelse enn det sydende folkelivet på turiststrendene i sør, kan en stopp i Pueblo de Mogan passe godt. En liten park rundt frilufts-scenen i sentrum innbyr til ettertenksomhet og ro. Her kan en la inntrykkene synke inn og blikket hvile på eksotiske vekster, kanarisk arkitektur eller fjellformasjonene rundt den lille byen.
Ved juletider pyntes også trærne rundt kirken med pakker og sløyfer i alle farger.

Ayuntamiento de Mogan - "kommunehuset" i Pueblo de Mogan.

Ayuntamiento de Mogan - "kommunehuset" i Pueblo de Mogan.
(Arkivfoto)

Mogandalen var viktig også i førspansk tid. Mange arkeologiske funnsteder vitner om det.

 

Pirater

Det hevdes at Pueblo de Mogan ble anlagt oppe i dalen fordi en nede ved sjøen var mer utsatt for piratangrep.


Mellom 1727 og 1745 herjet franske og engelske sjørøvere øyene.
I 1745 angrep for eksempel en fregatt fra Liverpool bestykket med 30 kanoner – og med støtte av en korvett - dette området.

24 væpnede menn gikk i land ved Veneguera for å proviantere og skaffe nye forsyninger med ferskvann. En gjeter fra Aldea fikk varslet militssoldatene i Tejeda, som i ilmarsj tok seg fram til Veneguera langs de gamle fjellstiene som bare landsbybefolkningen kjente til. 

I Veneguera-dalen var piratene i ferd med å fange inn husdyr da soldatene fikk avskåret dem ved båtene, forteller historikeren og forfatteren Antonio de Béthencourt Massieu.

Inntrengerne ble jaget på flukt – en av dem ble drept, en ble såret og fire ble tatt til fange, alle irske. Blant fangene var både seilskipets kaptein og los.
Piratenes våpen er i dag å finne i Santa María de Guía. 
(Kilde)

 

Noen måneder tidligere hadde flere skip angrepet El Juncal nord på øya (mellom Agaete og Galdar). Først etter 7 timer med artillerikamper måtte de trekke seg tilbake

- Tidene var usikre.

 


Andre farer var det også. I 1851 ble Mogan isolert under et kolerautbrudd på øya.
(Kilde)

Kolera rammer mage- og tarmsystemet, fører til diaré og uttørring. I løpet av et døgn kan den voldsomme diaréen tappe kroppen for 10-15 liter væske. (Kilde)

 

Pueblo de Mogan - mosaikker i sentrum
«El Rincón de la Mina»

I nyere tid er Mogan blitt et yndet oppholdssted for kunstnere av forskjellig slag.

 

«El Rincón de la Mina»

Like ved kommunehuset i sentrum av Pueblo de Mogan finner vi denne muren med mosaikker som viser kvinner og menn i forskjellige tradisjonelle kanariske drakter. Emilio Mosquera og Miguel Ruano er kunstnerne bak verket.

 

Mosaikk i Pueblo de Mogan

 

Iglesia de San Antonio de Padua

Iglesia de San Antonio de Padua i Pueblo de Mogan

Iglesia de San Antonio de Padua - like nedenfor kommunehuset i Mogan

Matías Sarmiento

På 1700-tallet utvandret Matías Sarmiento fra Tejeda til til Cuba. Han ble en stor land-eier der.
På sine eldre dager bestemte Sarmiento seg for å bekoste et kapell viet til San Antonio de Padua i Mogan - og i 1793 begynte han å sende midler og gjenstander til sin nevø med dette for øye.
Nå gikk det ikke så bra i begynnelsen. Pengene gikk ikke til nevnte formål.
Rundt 1803 tok Sarmiento derfor grep og tvang nevøen til å sett i gang prosjektet - og en kjent arkitekt/planlegger fra Guia, José Luján Pérez ble tildelt oppdraget.
Da oppdragsgiveren døde - i 1809 - hadde byggingen så vidt begynt.
Kirken sto ferdig fem år senere - i 1814.
(Omtrent samtidig med at Eidsvollsmennene formulerte den norske grunnloven)

 

El Molino de Viento / Molino Quemado

El Molino de Viento

El Molino de Viento / Molino Quemado

Mølla noen hundre meter fra kommunehuset skriver seg sannsynligvis fra andre halvdel av 1800-tallet. Nøyaktig byggedato er ikke kjent. I 1875 ble den satt fyr på og brant ned. (Kilde)
I mer enn hundre år gikk den så under navnet "El Molino Quemado" (den brente mølla).

Disse møllene var svært viktige innretninger.
Gofio, dvs. mel av røstet korn (bygg, mais etc), var - og er - et av basisnæringsmidlene på Kanariøyene og inngikk som en ingrediens i det meste av matrettene.
I 1937 var det 61 møller for maling av korn på Gran Canaria, men bare vel 7% var vindmøller, de fleste var såkalt hydrauliske eller «termiske» (motordrevne) møller.


Ifølge historikeren Francisco Suárez Moreno er det to versjoner når det gjelder denne brannstiftelsen:

1) Gjerningsmannen var en gjeter og slakter fra La Aldea som på denne måten hevnet seg på en høytstående politiker/embetsmann i Mogan, Marcelino M., for kommuneskatt som han var blitt pålagt. Det fortelles videre at brannstifteren også tok seg tid til å sette fyr på boligen til Marcelino M. før han satte seg til oppe i lia for å se på naboene som prøvde å slokke brannen i mølla.

2) En annen muntlig versjon hevder fiendskap mellom borgermesteren i nabokommunen i vest, La Aldea (San Nicolas) og Marcelino lå til grunn – og at at brannstifteren handlet på oppdrag fra ham.

 


I 1999 inngikk imidlertid kommunestyret i Mogan en avtale med snekkermester Jose Abreut Morales om gjenoppbygging - og den er i dag ferdig restaurert og funksjonsdyktig. Øverste del av mølla kan dreies – og slik posisjoneres i forhold til gunstigste vindretning.
Det hevdes at dette er den største mølla av sitt slag på Gran Canaria.

Her kan du lese mer om bruken av – og betydningen av møllene sørvest på øya (spansk tekst).

El Molino de Viento

Detalj fra interiøret (kvernstein)

Rundt mølla legger en merke til kjøkkengjenstander i stor størrelse. Kaffekanne, kaffekvern, primus, strykejern etc. Disse gjenstandene fraktes rundt i Moganområdet under «la Romeria de San Antonio». (Mer om festivitasen nedenfor)

Stor kaffekanne ved Molino de Viento

En flere meter høy kaffekanne ved vindmølla

 

 

Bougainvillea i Pueblo de Mogan
Ved veien ut av sentrum vokser denne praktfulle bougainvillaen.

 

Romeria de San Antonio

Denne linken går til en YouTube-video som viser sang og musikklivet i gatene i Pueblo de Mogan under la Romeria de San Antonio i juni 2019.

«San Antonio el Chico» feires normalt 13. juni hvert år på dagen til San Antonio de Padua, Mogans skytshelgen.

San Antonio er blant annet skytshelgen for Portugal og mange steder i Latin-Amerika.
Da han også er kvinners og ekteskapets beskytter, har en litt kuriøs skikk utviklet seg: Ugifte jenter i Portugal, Spania, Brasil, Peru, Argentina og andre deler av Latin-Amerika som søker en partner kan kjøpe et lite bilde av helgenen og be om forbønn for å få en kjæreste. Dersom dette ikke skjedde, ble bildet plassert opp ned som «straff» - til en ledsager ble funnet. Denne tradisjonen sees av og til portrettert i portugisisk og spansk-amerikansk populærkultur.
Den katolske kirken anser det riktignok som «overtro».
(Kilde)

I Mogan feires dessuten «San Antonio el Grande», den første søndagen i august.

Denne andre feiringen av San Antonio stammer fra et løfte befolkningen i Mogan har gitt San Antonio.
Da en pest av gresshopper herjet åkrene, lovet landsbyboerne fra den dagen å restaurere (forskjønne) helgenfiguren og kjøpe en ny prosesjonstrone dersom de fikk hjelp til å kvitte seg med denne forbannelsen.
I mer enn sytti år har de feiret denne tradisjonen den første søndagen i august.

(Kilde)

 

 

«Fiestas del Carmen»

Virgen del Carmen i Arguineguin
(Illustrasjonsbilde fra Arguineguin)

Nuestra Señora de Monte Carmelo - ofte referert til som Virgen del Carmen.

«Fiestas del Carmen» finner sted i midten av juli. La Virgen del Carmen er skytshelgen for sjømenn og feires i de to fiskerdistriktene Arguineguín og Playa de Mogán.
Les mer her (norsk tekst)

Her et bilde fra transporten av La Virgen del Carmen på nettsidene til Mogan kommune. Mer enn 6000 personer deltok i prosesjonen i Arguineguin i 2018.

 

 

Fotturer

Det er svært mange muligheter i kommunen, både merkede stier og andre. Organiserte grupper tilbyr guidete turer av varierende vanskegrad og den norske klubben har også tilbud om både korte og lengre turer. Mange av disse er åpne for andre enn klubbens medlemmer.


En av de lengre turene starter fra mølla ved Pueblo de Mogan. Den går opp bratthenget til platået på østsida av Mogandalen og fortsetter østover på sørsiden av Montaña de Tauro fram til jordbruksområdet Cortadores og videre til Norskeplassen med endepunkt i Puerto Rico eller Arguineguin. En kortere versjon av denne går ned til Taurodalen.
dette kartet kan du se både Montaña de Tauro og Cortadores.

 

Oppstigningen fra Molino de Viento ved Pueblo de Mogan

Oppstigningen fra Molino de Viento kan virke dramatisk, men gir et flott utsyn over dalen.

 

Fjellområdet mellom Pueblo de Mogan og Barranco de Arguineguin

Etter en strekning på platået nordover langs Mogandalen, åpner et vakkert utsyn østover seg. Terrenget er variert og problemløst å gå i for de fleste.

Oppe til venstre – mot nord - ligger Montaña de Tauro

 

Vannkulp i fjellet

Innimellom passerer en vannansamlinger og levada-lignende støpte renner. Disse forsyner brukene i Cortadores med vann til grønnsakdyrking etc.

 

Støpt vannrenne ved Cortadores

(Her kan du lese mer om vann og vannforsyning på Gran Canaria)

 

 

Cortadores

 

Tømmerhoggerne

 

«Cortadores» - stedsnavnet betyr egentlig noe sånt som «kutterne» eller «skjærerne» - her: «tømmerhoggerne» – og har sammenheng med den aktiviteten som fant sted i dette området for noen hundre år siden.
Fra det 16. århundre og utover var «los cortadores» ansvarlige for å skaffe ved til sukkermøllene.
En lisens spesifiserte hvor brensel kunne hentes. Yrket var imidlertid hardt og det fortelles at noen av los cortadores benyttet seg av slaver eller tjenere i dette arbeidet.

 

Etterspørselen etter trevirke og brenne var stor og førte til utstrakt avskoging – ikke bare her, men også mange andre steder på øya. (Kilde)

 

Cortadores-området var imidlertid befolket lenge før spanjolene kom til øya. I nærheten ligger urinnvånerbostedet los Cuevas de Cortadores.
Humberto Pérez nevner i sin artikkel 17 huler her.
(Kilde)
(På dette kartet kan du se både Montaña de Tauro og Cortadores.)

 

 

Montaña de Tauro

 

Ruin fra urinnvånertida på Montaña de Tauro. Bildet viser også utsikten mot vest.

En kortere fottur går fra veien på nordsida av Montaña de Tauro opp til toppen av fjellet ca. 1190 moh. - Startpunktet ligger vel 900 moh. ved fjellveien mellom Barranquillo Andrés (Soria) og GC 605.
Den er fin å gå, stort sett jevn stigning uten utfordringer for den som måtte ha litt høydeskrekk. Er været fint, venter vakre utsiktsmuligheter – som her retning vestover mot Inagua-massivet.

 

Muren til venstre i bildet er del av et av byggverkene fra urinnvånertida på Montaña de Tauro. Det hevdes at husstrukturene på toppen av fjellet tjenestegjorde både som kultsentrum og som møtested for rådslagning, domsavsigelser og andre sosiale aktiviteter for menneskene som levde på Gran Canaria i førspansk tid (dvs. før 1483).

Fjellet skal også ha hatt en vakt- og signalfunksjon når farer truet – ikke ulikt det norske vardesystemet.
(Kilde)

 

 

Embalse de Soria - sett fra Montaña de Tauro.

Fra toppen av Montaña de Tauro, ca. 1200 moh. (høydeangivelsen varierer fra kilde til kilde), er utsikten nordøstover mot den største dammen på Kanariøyene – Soriadammen - spektakulær.
Kommunegrensen mellom Mogan og San Bartolomé de Tirajana deler «innsjøen» på langs. Tettstedet Soria ligger altså i Mogan kommune.
«Embalse de Soria», vannreservoaret bak Soriademningen skal være det største på Kanariøyene. Demningen ble bygget over en tiårsperiode, fra 1962 til 1972 og er 120 meter høy, men dammen har aldri vært fylt.
Største fyllingsgrad hittil hadde en i januar 2011 med 39 %.
Dette bildet fra 2012 viser mye vann der – men under tørkeperioden i november 2017 var reservoaret helt tomt!

 

Flere fotturer

Her finner du en oversikt over noen av rutene i Mogan (norsk tekst). Turlengde, tidsbruk, vanskelighetsgrad, foto og nedlastbare oversiktskart ligger på disse nettsidene til Mogan kommune.
Anbefales!

 

 

Jordbruk i Mogan

Tradisjonelt har jordbruket dreidd seg om selvberging, men på 1900-tallet vokste det også her fram dyrking av produkter som egnet seg for eksport, som tomater og bananer.
I nyere tid har det funnet sted en omlegging til eksotiske frukter, da konkurransen på de tradisjonelle produktene bl.a. fra Magreb-landene (Nord-Afrika) ble for sterk. 

 

Med 230 mål og rundt 4200 tre har Mogan ca. 21 % dyrkingsområdet for avokado på Gran Canaria (2019).
Avokado sammen med mango utgjør da også «ryggraden» til jordbruket i kommunen.

Det hevdes at avokadodyrking ble brakt til Mogan fra Cuba og Venezuela med hjemvendte emigranter på 1700-tallet. Siden har treet vært en fast del av distriktets flora.

 

Både i Arguineguíndalen og Mogándalen satser de nye plantasjene på mango, men i Veneguera er det et bredt utvalg av subtropiske avlinger, som pasjonsfrukt, tropisk ananas, longan, cakis, canistel, mamey eller carambola (stjernefrukt). Veneguera har også plantet fikentrær, granatepler, banantrær, tamarillos og nisperos. (Kilde)

Les mer om festivitas knyttet til avokado- og mangodyrkingen i Mogan her.

Kasser med avokado ved avokado- og mangofeiringen i Arguineguin.

 

Tunfiskens betydning

Arguineguins – og Puerto de Mogans - historie er knyttet til havet og fangst av tunfisk. Denne pelagiske arten er kanskje den som har hatt størst betydning for økonomien her sør på øya.
For urinnvånerne som i førspansk tid levde i dalene og kystområdene var også fisk en av de viktigste næringskildene.

Tunfisken var det produktet som hadde størst betydning for Arguineguinområdets velstandsøkning. Salgsverdien til denne blå skapningen skapte en økonomisk revolusjon her.

Næringen utviklet seg fra selvberging til en av de viktigste motorene i økonomien her tidlig på nittenhundretallet. Dette førte blant annet til etablering av to fabrikker for innsalting av fisk og også til den store utbyggingen av havneområdene, både i Puerto de Mogan og Arguineguin.

Les mer om Arguineguin her.

Havna i Arguineguin

 

 

Juan José Rodríguez Sánchez

"Juan José Rodríguez Sánchez", støtte laget av Paco Suárez Díaz

Juan José Rodríguez Sánchez

 

En vakker tradisjon både i Mogan og andre steder på øya er det å ære vanlige borgere som har gjort en innsats for felleskapet.

Juan José Rodríguez Sánchez var en kommunal gartner i Mogán. Han utmerket seg gjennom arbeidet sitt for grøntanleggene og parkene – men også for sin innsats i de populære festivalene, på julearrangementer og innen folklore. Da han døde i 2009, besluttet bystyret i Mogán å hedre ham og kontaktet Paco Suárez Díaz (Francisco Ramón Suárez Díaz) i Agüimes for å få laget en skulptur.
Paco valgte å portrettere ham i arbeidsdress.
Juan beskrives som en svært snill mann, som alltid hadde et smil til sine naboer. Det er denne vennligheten som gjenspeiles i holdningen og ansiktet til skulpturen.
Støtten ble modellert i leire på en jernramme og støpt i bronse i verkstedet «Funcho esculturas» i Las Palmas. Den ble avduket i juni 2010 – og er å se på Plaza de Mogán i den lille parken ved kommunehuset i Pueblo de Mogan.
(Kilde)

 

 

«Nøstegutten»

Buekorpsgutt i Bergen:
Samme kunstner har også laget en statue av en buekorpsgutt, «Nøstegutten». Denne ble avduket i 2011 i Bergen.
(Kilde)

Her kan du lese Bergensavisens artikkel fra avdukingen.

 

 

 

 

Sider om steder i Mogan kommune:

Amadores,

Arguineguín

Puerto de Mogán,

Puerto Rico,

Taurito,
Cura,

Tauro,

Anfi,

Patalavaca,

Costa Alegre,

Las Marañuelas

Veneguera

 

 

Mogan kommune - kart fra Wikipedia

 

 

 

Kilder:

 

Mogan kommune
https://es.wikipedia.org/wiki/Mog%C3%A1n

https://no.wikipedia.org/wiki/De_tre_vise_menn
https://snl.no/de_hellige_tre_konger

Mogan - la historia
TAURO, MONTAÑA Y BARRANCO DE (MOGÁN)
Alonso Fernández de Lugo
Møller på Gran Canaria
Fiske, fedrift og jordbruk
Fruktdyrking i Mogan
Juan José Rodríguez Sánchez

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Gran Canaria Div. info

Steder


 

 

 

 

 

 

Gamle indeks-
sider

 

 

 

 

 

 

All pictures
©
Geir Neverdal
unless otherwise specified

 

www.otta2000.com
www.grancanaria2000.com
www.links4students.com
www.norwegen1.com

Geir Neverdal
 (Cand. philol./Lektor)

 

Jeg har selvsagt ingen kontroll med innholdet på de sidene som det linkes til - men forsøker så langt som mulig å velge seriøse og nyttige nettsteder. Internettet er imidlertid i stadig forandring, av og til overtar enkeltpersoner og "bedrifter" i nettets "gråsone" nettadresser som tidligere har vist til nyttige og informative sider. Det forekommer dessverre også at nettsider blir "hacket" og får forandret innhold.  Dersom du finner feil - eller om noen av lenkene her skulle peke til tvilsomme sider, vil jeg gjerne få tilbakemelding slik at jeg kan rette dette opp. Jeg minner videre om at dette er en gratistjeneste og at jeg selvsagt ikke kan ta noe ansvar for konsekvenser av mulige feil som måtte finnes på disse sidene eller de sidene det linkes til. Vær generelt kritisk til all informasjon du finner på Internett - og sjekk også med andre kilder dersom det er noe som er viktig for deg.