Store no. leksikon Wikipedia		links4students.com | otta2000.com | grancanaria2000.com | norwegen1.com		Oppdatert: 22. mars 2025
Over 20 år på nettet – siden mai 2001
Startside Div. info Kart Avokado Bananer Den norske skolen Dyr og insekter Flyplassen Gresshopper Historie Hoteller Jardin Botanico Johannesbrødtre Julekrybber Kamel Kongepalme Landbruk Langtidsferie Leiebil Mandler Mango Mat Museer Planteliv Reiseselskaper Rundtur GC Sjømannskirken Vann Vær Webkamera Steder Agüimes Amadores Arguineguin Arinaga Artenara Ayacata Ayagaures Cazadores Cenobio de Valeron Cuatro Puertas El Pajar El Risco El Roque Galdar Guayadeque Ingenio Las Palmas Marteles Maspalomas Mogan Patalavaca Pico de las Nieves Playa del Inglés Puerto Rico Puerto de Mogan Roque Bentayga Roque Nublo San Bartolome San Nicolas Santa Lucia Soria Tejeda Tenteniguada Veneguera Lenker Start Gamle indeks- sider	Mogán (Pueblo de Mogán) Kommunesenteret Pueblo de Mogán ligger oppe i Mogándalen, 250 moh. ca. 8 kilometer nord for Puerto de Mogán. Innhold på denne siden: Noen tall La Alcaldesa Onalia Bueno (2019) Pueblo de Mogán Pirater «El Rincón de Mima» Iglesia de San Antonio de Padua El Molino de Viento Romeria de San Antonio «Fiestas del Carmen» Fotturer Tømmerhoggerne Montaña de Tauro Jordbruk i Mogán Tunfiskens betydning Juan José Rodríguez Sánchez «Nøstegutten» Sider om steder i Mogán kommune Noen kilder Noen tall 172 km2 Mogán er den nest største kommunen på øya med 172 km2 - dvs. litt mindre enn Bærum kommune i Norge. I Bærum bor det imidlertid nesten 130 000, mens Mogán bare har vel 20 000 fastboende. 470 millioner. Kommunebudsjettet for 2023 var på vel 48,5 millioner euro – dvs. ca. 557 millioner kroner (sept. 2023). Området ble egen kommune i 1815, tidligere var det en del av Tejeda. På nettstedet til Archivo de fotografía histórica de Canarias – kan du se et foto av Pueblo de Mogán som skal være tatt rundt 1895, dvs. for 130 år siden. Kirken ligger omtrent midt i bildet – litt til høyre. 20 000 Mogán har som nevnt ca. 20 000 fastboende. En «moganero» er en mann fra Mogán, «moganera» er en kvinne. I 1900 bodde det under 800 mennesker i hele kommunen. Det var ikke mange hus her for 120 år siden. 6,3 millioner overnattinger i 2022 Hver fjerde av de litt over 4 millionene som losjerte i turistbedrifter på Gran Canaria i 2022 bodde i Mogán kommune. De sto for over 6,3 millioner overnattinger – rimelig heftig for en kommune med 20 000 fastboende. (Kilde) En sammenligning: Det hadde skapt noen utfordringer hvis hele Norges befolkning (og litt til) skulle ta en overnatting på Lillehammer i løpet av et år (turistkommunen Lillehammer har litt flere fastboende innbyggere enn Mogán og nesten tre ganger så stort areal). 23 km Kommunen har vel 23 km kystlinje. Her ligger mange av de strendene som trekker skandinaver og andre til Gran Canaria om vinteren: Veneguera, Puerto de Mogán, Taurito, Cura, Tauro, Amadores, Puerto Rico, Anfi, Patalavaca, Costa Alegre, Las Marañuelas og Arguineguín 19,2º C Gjennomsnittstemperatur for året er 19,2º C. Varmest er august med 22,9º C og kaldest er januar med 15,8º C. Det går imidlertid ikke frem hvor i kommunen dette er målt. Det kan f.eks. være stor forskjell på temperaturen oppe i Pueblo de Mogán og ved sjøen i Arguineguin. La alcaldesa Onalia Bueno - «Juntos por Mogán» Ved valget i 2023 fikk Onalia Bueno og det nydannede partiet «Juntos por Mogán» (sammen for Mogán) 71,65 prosent av stemmene og absolutt flertall i kommunestyret med 17 av de 21 representantene. 1. Les intervju fra 2017 med Onalia Bueno i Dag og Natt. 2. Les intervju fra 2019 med Onalia Bueno hos Viva Canarias. Her deltar Mogáns ordfører (alcaldesa) Onalia Bueno i den spanske julefeiringen – «La Noche de Reyes» - den 5. januar 2019. En av de tre hellige kongene overrekker her gaver til barna. Først fra 500-tallet e.Kr. fikk vismennene, eller «de hellige tre konger» navn, hevdes det: Kaspar, konge av India, Melchior, konge av Persia og Balthasar, konge av Arabia eller Etiopia. (Kilde) Relikvier som påstås å stamme fra de tre vise menn, blir forvart i Kølnerdomen i Köln. (??) Kart over Mogán kommune Mogán kommune - Kart lånt fra OpenStreetMap.org. Tilpasset av GN. «© OpenStreetMap-bidragsyterene». Klikk på kartet for å zoome inn og ut på originalkartet til OpenStreetMap. Pueblo de Mogán Pueblo de Mogán er som nevnt det administrative senteret for Mogán kommune, - den sørvestre delen av Gran Canaria. Området strekker seg fra Veneguera helt til Arguineguin og inneholder titusenvis av gjestesenger i Puerto de Mogán, Playa de Cura, Amadores, Puerto Rico, Patalavaca og Arguineguin. Rundt 1400 av de ca. 20 000 fastboende bor i kommunesenteret (2016). (Kilde) Dersom du ønsker å oppleve en noe fredeligere tilværelse enn det sydende folkelivet på turiststrendene i sør, kan en stopp i Pueblo de Mogán passe godt. En liten park rundt frilufts-scenen i sentrum innbyr til ettertenksomhet og ro. Her kan en la inntrykkene synke inn og blikket hvile på eksotiske vekster, kanarisk arkitektur eller fjellformasjonene rundt den lille byen. Ved juletider pyntes også trærne rundt kirken med lyssløyfer i alle farger. NB I jan. 2025 er friluftsscenen ovenfor kommunehuset oppgradert og ferdig renovert. Ayuntamiento de Mogán - "kommunehuset" i Pueblo de Mogán. Etter at den ikoniske kiosken fra 1950-tallet hadde stått stengt de siste 27 årene kunne moganeras/os og turister glede seg over restaurering og nyåpning den første august i 2022. Anbefales! Pirater Det hevdes at Pueblo de Mogán ble anlagt oppe i dalen fordi en nede ved sjøen var mer utsatt for piratangrep. Mellom 1727 og 1745 herjet franske og engelske sjørøvere øyene. I 1745 angrep for eksempel en fregatt fra Liverpool bestykket med 30 kanoner – og med støtte av en korvett - dette området. 24 væpnede menn gikk i land ved Veneguera for å proviantere og skaffe nye forsyninger med ferskvann. En gjeter fra Aldea fikk varslet militssoldatene i Tejeda, som i ilmarsj tok seg fram til Veneguera langs de gamle fjellstiene som bare landsbybefolkningen kjente til. I Veneguera-dalen var piratene i ferd med å fange inn husdyr da soldatene fikk avskåret dem ved båtene, forteller historikeren og forfatteren Antonio de Béthencourt Massieu. Inntrengerne ble jaget på flukt – en av dem ble drept, en ble såret og fire ble tatt til fange, alle irske. Blant fangene var både seilskipets kaptein og los. Piratenes våpen er i dag å finne i Santa María de Guía. (Kilde) Noen måneder tidligere hadde flere skip angrepet El Juncal nord på øya (mellom Agaete og Galdar). Først etter 7 timer med artillerikamper måtte de trekke seg tilbake - Tidene var usikre. Andre farer var det også. I 1851 ble Mogán isolert under et kolerautbrudd på øya. (Kilde) Kolera rammer mage- og tarmsystemet, fører til diaré og uttørring. I løpet av et døgn kan den voldsomme diaréen tappe kroppen for 10-15 liter væske. (Kilde) I nyere tid er Mogán blitt et yndet oppholdssted for kunstnere av forskjellig slag. «El Rincón de Mima» Like ved kommunehuset i sentrum av Pueblo de Mogán finner vi denne muren med mosaikker som viser kvinner og menn i forskjellige tradisjonelle kanariske drakter. Emilio Mosquera og Miguel Ruano er kunstnerne bak verket. Iglesia de San Antonio de Padua Iglesia de San Antonio de Padua - like nedenfor kommunehuset i Mogán. Matías Sarmiento På 1700-tallet utvandret Matías Sarmiento fra Tejeda til Cuba (Mogán var på den tiden en del av Tejeda-kommunen). Han ble en stor land-eier der. På sine eldre dager bestemte Sarmiento seg for å bekoste et kapell viet til San Antonio de Padua i Mogán - og i 1793 begynte han å sende midler og gjenstander til sin nevø med dette for øye. Nå gikk det ikke så bra i begynnelsen. Pengene gikk ikke til nevnte formål. Rundt 1803 tok Sarmiento derfor grep og tvang nevøen til å sett i gang prosjektet - og en kjent arkitekt/planlegger fra Guia, José Luján Pérez ble tildelt oppdraget. Da oppdragsgiveren døde - i 1809 - hadde byggingen så vidt begynt. Kirken sto ferdig fem år senere - i 1814. (Omtrent samtidig med at Eidsvollsmennene formulerte den norske grunnloven) Iglesia de San Antonio de Padua El Molino de Viento / Molino Quemado El Molino de Viento / Molino Quemado (arkivfoto). Mølla noen hundre meter fra kommunehuset skriver seg sannsynligvis fra andre halvdel av 1800-tallet. Nøyaktig byggedato er ikke kjent. I 1875 ble den satt fyr på og brant ned. (Kilde) I mer enn hundre år gikk den så under navnet "El Molino Quemado" (den brente mølla). Disse møllene var svært viktige innretninger. Gofio, dvs. mel av røstet korn (bygg, mais etc), var - og er - et av basisnæringsmidlene på Kanariøyene og inngikk som en ingrediens i det meste av matrettene. I 1937 var det 61 møller for maling av korn på Gran Canaria, men bare vel 7% var vindmøller, de fleste var såkalt hydrauliske eller «termiske» (motordrevne) møller. Ifølge historikeren Francisco Suárez Moreno er det to versjoner når det gjelder denne brannstiftelsen: 1) Gjerningsmannen var en gjeter / slakter fra La Aldea som på denne måten hevnet seg på en høytstående politiker / embetsmann i Mogán, Marcelino M., for kommuneskatt som han var blitt pålagt. Det fortelles videre at brannstifteren også tok seg tid til å sette fyr på boligen til Marcelino M. før han satte seg til oppe i lia for å se på naboene som prøvde å slokke brannen i mølla. 2) En annen muntlig versjon hevder fiendskap mellom borgermesteren i nabokommunen i vest, La Aldea (San Nicolas) og Marcelino lå til grunn – og at at brannstifteren handlet på oppdrag fra ham. I 1999 inngikk kommunestyret i Mogán en avtale med snekkermester Jose Abreut Morales om gjenoppbygging - og den er i dag ferdig restaurert og funksjonsdyktig. Øverste del av mølla kan dreies – og slik posisjoneres i forhold til gunstigste vindretning. Det hevdes at dette er den største mølla av sitt slag på Gran Canaria. Her kan du lese mer om bruken av – og betydningen av møllene sørvest på øya (spansk tekst). Detalj fra interiøret (kvernstein) Rundt mølla legger en merke til kjøkkengjenstander i stor størrelse. Kaffekanne, kaffekvern, primus, strykejern etc. Disse gjenstandene fraktes rundt i Mogánområdet under «la Romería de San Antonio». (Mer om festivitasen nedenfor) En flere meter høy kaffekanne ved vindmølla. (Arkivfoto fra 2011) Mølla – et etnografisk museum Litt av uteområdet ved den restaurerte mølla i 2025 Etter en stor oppgradering ble mølla og mølleområdet i februar 2025 nyåpnet for publikum av ordføreren i Mogán, Onalia Bueno. Over 490 000 euro (nesten 6 millioner 2025-kroner) er investert. Besøkende finner her informasjon, - ikke bare om møllas historie og betydning, men også om korndyrking, kornslag, tresking, muring med stein, problemene med å skaffe vann - og tradisjoner knyttet til livet i Mogán i tidligere tider. Det fortelles om verdier, arv og identitet til de som levde her før turismen gjorde sitt inntog. Stedet har fått nye toaletter og et serveringstilbud kommer også (Kilde). Anbefales! Ved veien nord for sentrum vokser denne praktfulle bougainvillaen. Romería de San Antonio Denne linken går til en YouTube-video som viser sang og musikklivet i gatene i Pueblo de Mogán under la Romería de San Antonio i juni 2019. «San Antonio el Chico» feires normalt 13. juni hvert år på dagen til San Antonio de Padua, Mogáns skytshelgen. San Antonio er blant annet skytshelgen for Portugal og mange steder i Latin-Amerika. Da han også er kvinners og ekteskapets beskytter, har en litt kuriøs skikk utviklet seg: Ugifte jenter i Portugal, Spania, Brasil, Peru, Argentina og andre deler av Latin-Amerika som søker en partner kan kjøpe et lite bilde av helgenen og be om forbønn for å få en kjæreste. Dersom dette ikke skjedde, ble bildet plassert opp ned som «straff» - til en ledsager ble funnet. Denne tradisjonen sees av og til portrettert i portugisisk og spansk-amerikansk populærkultur. Den katolske kirken anser det riktignok som «overtro». (Kilde) I Mogán feires dessuten «San Antonio el Grande», den første søndagen i august. Denne andre feiringen av San Antonio stammer fra et løfte befolkningen i Mogán har gitt San Antonio. Da en pest av gresshopper herjet åkrene, lovet landsbyboerne fra den dagen å restaurere (forskjønne) helgenfiguren og kjøpe en ny prosesjonstrone dersom de fikk hjelp til å kvitte seg med denne forbannelsen. I mer enn sytti år har de feiret denne tradisjonen den første søndagen i august. (Kilde) «Fiestas del Carmen» (Illustrasjonsbilde fra Arguineguin) Nuestra Señora de Monte Carmelo - ofte referert til som Virgen del Carmen. «Fiestas del Carmen» finner sted i midten av juli. La Virgen del Carmen er skytshelgen for sjømenn og feires i de to fiskerdistriktene Arguineguín og Playa de Mogán. Les mer her (spansk tekst) Her et bilde fra transporten av La Virgen del Carmen på nettsidene til Mogán kommune. Mer enn 6000 personer deltok i prosesjonen i Arguineguin i 2018. Fotturer Det er svært mange muligheter i kommunen, både merkede stier og andre. Organiserte grupper tilbyr guidete turer av varierende vanskegrad og den norske klubben har også tilbud om både korte og lengre turer. Mange av disse er åpne for andre enn klubbens medlemmer. En av de lengre turene starter fra mølla ved Pueblo de Mogán. Den går opp bratthenget til platået på østsida av Mogándalen og fortsetter østover på sørsiden av Montaña de Tauro fram til jordbruksområdet Cortadores og videre til Norskeplassen med endepunkt i Puerto Rico eller Arguineguin. En kortere versjon av denne går ned til Taurodalen. På kartet nedenfor kan du se både Montaña de Tauro og Cortadores. Kart lånt fra OpenStreetMap.org. Tilpasset av GN. «© OpenStreetMap-bidragsyterene». Oppstigningen fra Molino de Viento kan virke dramatisk, men gir et flott utsyn over dalen. Etter en strekning på platået nordover langs Mogándalen, åpner et vakkert utsyn østover seg. Terrenget er variert og problemløst å gå i for de fleste. Oppe til venstre – mot nord - ligger Montaña de Tauro Innimellom passerer en vannansamlinger og levada-lignende støpte renner. Disse forsyner brukene i Cortadores med vann til grønnsakdyrking etc. (Her kan du lese mer om vann og vannforsyning på Gran Canaria) Tømmerhoggerne «Cortadores» - stedsnavnet betyr egentlig noe sånt som «kutterne» eller «skjærerne» - her: «tømmerhoggerne» – og har sammenheng med den aktiviteten som fant sted i dette området for noen hundre år siden. Fra det 16. århundre og utover var «los cortadores» ansvarlige for å skaffe ved til sukkermøllene. En lisens spesifiserte hvor brensel kunne hentes. Yrket var imidlertid hardt og det fortelles at noen av los cortadores benyttet seg av slaver eller tjenere i dette arbeidet. Etterspørselen etter trevirke og brenne var stor og førte til utstrakt avskoging – ikke bare her, men også mange andre steder på øya. (Kilde) Cortadores-området var imidlertid befolket lenge før spanjolene kom til øya. I nærheten ligger urinnvånerbostedet los Cuevas de Cortadores. Humberto Pérez nevner i sin artikkel 17 huler her. (Kilde) Montaña de Tauro En kortere fottur går fra veien på nordsida av Montaña de Tauro opp til toppen av fjellet ca. 1190 moh. - Startpunktet ligger vel 900 moh. ved fjellveien mellom Barranquillo Andrés (Soria) og GC 605. Den er fin å gå, stort sett jevn stigning uten utfordringer for den som måtte ha litt høydeskrekk. Er været fint, venter vakre utsiktsmuligheter – som her retning vestover mot Inagua-massivet. Muren til venstre i bildet er del av et av byggverkene fra urinnvånertida på Montaña de Tauro. Det hevdes at hus-strukturene på toppen av fjellet tjenestegjorde både som kultsentrum og som møtested for rådslagning, domsavsigelser og andre sosiale aktiviteter for menneskene som levde på Gran Canaria i førspansk tid (dvs. før 1483). Fjellet skal også ha hatt en vakt- og signalfunksjon når farer truet – ikke ulikt det norske vardesystemet. (Kilde) Fra toppen av Montaña de Tauro, ca. 1200 moh. (høydeangivelsen varierer fra kilde til kilde), er utsikten nordøstover mot den største dammen på Kanariøyene – Soriadammen - spektakulær. Kommunegrensen mellom Mogán og San Bartolomé de Tirajana deler «innsjøen» på langs. Tettstedet Soria ligger altså i Mogán kommune. «Embalse de Soria», vannreservoaret bak Soriademningen skal være det største på Kanariøyene. Demningen ble bygget over en tiårsperiode, fra 1962 til 1972 og er 120 meter høy, men dammen har aldri vært helt fylt. Største fyllingsgrad hittil hadde en i januar 2011 med 39 %. Dette bildet fra 2012 viser mye vann der – men under tørkeperioden i november 2017 var reservoaret helt tomt! Flere fotturer Her finner du en oversikt over noen av rutene i Mogán (spansk tekst). Turlengde, tidsbruk, vanskelighetsgrad, foto og nedlastbare oversiktskart ligger på disse nettsidene til Mogán kommune. Anbefales! Jordbruk i Mogán Tradisjonelt har jordbruket dreidd seg om selvberging, men på 1900-tallet vokste det også her fram dyrking av produkter som egnet seg for eksport, som tomater og bananer. I nyere tid har det funnet sted en omlegging til eksotiske frukter, da konkurransen på de tradisjonelle produktene bl.a. fra Magreb-landene (Nord-Afrika) ble for sterk. Med 230 mål og rundt 4200 tre har Mogán ca. 21 % dyrkingsområdet for avokado på Gran Canaria (2019). Avokado sammen med mango utgjør da også «ryggraden» til jordbruket i kommunen. Det hevdes at avokadodyrking ble brakt til Mogán fra Cuba og Venezuela med hjemvendte emigranter på 1700-tallet. Siden har treet vært en fast del av distriktets flora. Både i Arguineguíndalen og Mogándalen satser de nye plantasjene på mango, men i Veneguera er det et bredt utvalg av subtropiske avlinger, som pasjonsfrukt, tropisk ananas, longan, cakis, canistel, mamey eller carambola (stjernefrukt). Veneguera har også plantet fikentrær, granatepler, banantrær, tamarillos og nisperos. (Kilde) Les mer om festivitas knyttet til avokado- og mangodyrkingen i Mogán her. Tunfiskens betydning Arguineguins – og Puerto de Mogáns - historie er knyttet til havet og fangst av tunfisk. Denne pelagiske arten er kanskje den som har hatt størst betydning for økonomien her sør på øya. For urinnvånerne som i førspansk tid levde i dalene og kystområdene var også fisk en av de viktigste næringskildene. Tunfisken var det produktet som hadde størst betydning for Arguineguinområdets velstandsøkning. Salgsverdien til denne blå skapningen skapte en økonomisk revolusjon her. Næringen utviklet seg fra selvberging til en av de viktigste motorene i økonomien her tidlig på nittenhundretallet. Dette førte blant annet til etablering av to fabrikker for innsalting av fisk og også til den store utbyggingen av havneområdene, både i Puerto de Mogán og Arguineguin. Les mer om Arguineguin her. Juan José Rodríguez Sánchez Juan José Rodríguez Sánchez En vakker tradisjon både i Mogán og andre steder på øya er det å ære vanlige borgere som har gjort en innsats for felleskapet. Juan José Rodríguez Sánchez var en kommunal gartner i Mogán. Han utmerket seg gjennom arbeidet sitt for grøntanleggene og parkene – men også for sin innsats i de populære festivalene, på julearrangementer og innen folklore. Da han døde i 2009, besluttet bystyret i Mogán å hedre ham og kontaktet Paco Suárez Díaz (Francisco Ramón Suárez Díaz) i Agüimes for å få laget en skulptur. Paco valgte å portrettere ham i arbeidsdress. Juan beskrives som en svært snill mann, som alltid hadde et smil til sine naboer. Det er denne vennligheten som gjenspeiles i holdningen og ansiktet til skulpturen. Støtten ble modellert i leire på en jernramme og støpt i bronse i verkstedet «Funcho esculturas» i Las Palmas. Den ble avduket i juni 2010 – og er å se på Plaza de Mogán i den lille parken ved kommunehuset i Pueblo de Mogán. (Kilde) «Nøstegutten» Buekorpsgutt i Bergen: Samme kunstner har også laget en statue av en buekorpsgutt, «Nøstegutten». Denne ble avduket i 2011 i Bergen. (Kilde) Her kan du lese Bergensavisens artikkel fra avdukingen. Sider om steder i Mogán kommune: Amadores, Arguineguín Puerto de Mogán, Puerto Rico, Taurito, Cura, Tauro, Anfi, Patalavaca, Costa Alegre, Las Marañuelas Veneguera Kilder: Mogán kommune Statistikk Mogán De_tre_vise_menn De_hellige_tre_konger Mogán - la historia TAURO Alonso Fernández de Lugo Møller på Gran Canaria Fiske, fedrift og jordbruk Fruktdyrking i Mogán Juan José Rodríguez Sánchez
Gran Canaria - Diverse info:			Steder:
Kart Avokado Bananer Den norske skolen Dyr og insekter Flyplassen Gresshopper Historie Hoteller Jardin Botanico Johannesbrødtre Julekrybber Kamel Kongepalme Landbruk		Langtidsferie Leiebil Mandler Mango Mat Museer Planteliv Reiseselskaper Rundtur GC Sjømannskirken Vann Vær Webkamera	Agüimes Amadores Arguineguin Arinaga Artenara Ayacata Ayagaures Cazadores Cenobio de Valeron Cuatro Puertas El Pajar El Risco El Roque Galdar Guayadeque Ingenio Las Palmas Marteles	Maspalomas Mogan Patalavaca Pico de las Nieves Playa del Inglés Puerto Rico Puerto de Mogan Roque Bentayga Roque Nublo San Bartolome San Nicolas Santa Lucia Soria Tejeda Tenteniguada Veneguera Lenker Start
All pictures © Geir Neverdal unless otherwise specified. https://www.otta2000.com/ https://www.grancanaria2000.com/ https://www.links4students.com/ https://www.norwegen1.com/ Geir Neverdal  (Cand. philol./Lektor) Jeg har selvsagt ingen kontroll med innholdet på de sidene som det linkes til - men forsøker så langt som mulig å velge seriøse og nyttige nettsteder. Internettet er imidlertid i stadig forandring, av og til overtar enkeltpersoner og "bedrifter" i nettets "gråsone" nettadresser som tidligere har vist til nyttige og informative sider. Det forekommer dessverre også at nettsider blir "hacket" og får forandret innhold.  Dersom du finner feil - eller om noen av lenkene her skulle peke til tvilsomme sider, vil jeg gjerne få tilbakemelding slik at jeg kan rette dette opp. Jeg minner videre om at dette er en gratistjeneste og at jeg selvsagt ikke kan ta noe ansvar for konsekvenser av mulige feil som måtte finnes på disse sidene eller de sidene det linkes til. Vær generelt kritisk til all informasjon du finner på Internett - og sjekk også med andre kilder dersom det er noe som er viktig for deg.