Store no. leksikon   Wikipedia

links4students.com | otta2000.com | grancanaria2000.com | norwegen1.com

Oppdatert: 22. mai 2025


Et bilde som inneholder Font, typografi, logo, Grafikk

Automatisk generert beskrivelse
Over 20 år på nettet – siden mai 2001

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


Startside
Div. info

 

Kart


Avokado
Bananer
Den norske skolen

Dyr og insekter

Flyplassen

Gresshopper
Historie

Hoteller

Jardin Botanico

Johannesbrødtre
Julekrybber

Kamel

Kongepalme

Landbruk

Langtidsferie

Leiebil
Mandler

Mango
Mat

Museer

Planteliv

Reiseselskaper

Rundtur GC

Sjømannskirken

Vann

Vær

Webkamera

 

 

Steder

 

Agüimes
Amadores

Arguineguin
Arinaga
Artenara

Ayacata
Ayagaures

Becerra
Cazadores
Cenobio de Valeron

Cuatro Puertas

El Pajar
El Risco
El Roque

Galdar

Guayadeque
Ingenio

Las Palmas
Marteles
Maspalomas

Mogan
Patalavaca
Pico de las Nieves
Playa del Inglés
Puerto Rico

Puerto de Mogan
Roque Bentayga
Roque Nublo

San Bartolome

San Nicolas

Santa Lucia

Soria
Tejeda

Veneguera

Lenker

Start

 

 

Gamle indeks-
sider

 

 

 

 

Puerto de Mogán

 

Blomsterprakt ved havna i Puerto de Mogan.

Blomsterprakt ved havna i Puerto de Mogán.

 

Ved utløpet av Barranco de Mogán ligger Puerto de Mogán, en tidligere fiskerlandsby.

Før i tiden var det ikke mange hus her – noe dette bildet hos Archivo de fotografía histórica de Canarias viser. En stor bananplantasje dekket den gang det meste av det som i dag er byen Puerto de Mogán.

 

 


Navnet «Mogán»

 

Det er flere teorier når det gjelder navnet.

Ordet kan ha sammenheng med «mocán». Dette er navnet på et endemisk tre som er finnes på Kanariøyene og Madeira. Det kan bli opptil 15 meter høyt og vokser i beltet mellom 300 og 1000 meter over havet.
Andre hevder det kan ha sammenheng med «
Tamogantacoran» fra urinnvånernes språk, det skal bety «la casa de Dios» (Guds hus). (Kilde)

 


Framveksten av Puerto de Mogán

 

Et bilde som inneholder tekst, kart, atlas

Automatisk generert beskrivelse

Kart lånt fra OpenStreetMap – tilpasset av GN. «© OpenStreetMap-bidragsyterene». Klikk på kartet for å zoome inn eller ut av kartutsnittet.

 

 

Mogándalen var fra gammelt av utkant. Etter erobringen av øya (1483) brydde de nye makthaverne seg lite om distriktet. Grunnen til dette var sparsom tilgang på vann her, svært dårlige kommunikasjons-muligheter og lange avstander til de viktigste byene og økonomiske sentrene på øya.

Området var egentlig jord som tilhørte den spanske kongen, såkalt «realengo» - og det var først et stykke ut på 1800-tallet at de som bodde der fikk råderetten til jorda.

 

De få innbyggerne levde av fedrift, litt jordbruk og fiske til eget bruk. Administrativt lå området lenge under skiftende myndigheter før distriktet ble en del av Tejeda-kommunen. Nærmeste sted som hadde en slags veiforbindelse til de andre byene på øya var Arguineguin.

 

Gjeter fra Mogan

Gjeter fra Mogán. Tegning lånt fra Wikipedia: English: Drawing of a sheperd from Mogán (Gran Canaria) wearing at this cumberband a "cuchillo canario" (Canary knife) traditional of the island, inside its sheath. Illustration contained in the book by René Verneau Cinq années de séjour aux Iles Canaries (1891), p. 215.

 

Kommunen Mogán ble utskilt fra Tejeda som eget sogn og administrasjonsområde i 1815.
Mot slutten av 1800-tallet gjennomlevde den unge kommunen – som resten av øya – en krise. Harde skatter, kaotisk lokal administrasjon og manglende evne hos bøndene til å betjene lån hos lokale långivere førte til konkurser i landbruket.

Situasjonen bedret seg litt før 1900, da engelskmenn innførte nye jordbruksmetoder og satte i gang med dyrking av tomater og bananer for eksport, først og fremst til Storbritannia.

Da kom også behovet for bedre sjøtransport. Stranda nede ved la Cañada de los Gatos ble «havneområde» for utskiping av produktene.

 

kart -puerto de mogan

Kart lånt fra OpenStreetMap – tilpasset av GN. «© OpenStreetMap-bidragsyterne». Klikk på kartet for å zoome inn eller ut av kartutsnittet.

 

Rundt 1930 kom de første bilene til Puerto de Mogán. Da hadde de fått bygget en åtte kilometer lang veistubb fra kommunesenteret ned gjennom dalen til havna i Puerto de Mogán.
I 1931 besto bilparken i Mogán av 4 motorkjøretøy: To av merket Peugeot, en Overland og en Whippet. Dette forenklet utskipingen av landbruksprodukter som tomater og bananer. (Kilde)

 

Wikipedia - Peugeot 1930 modell

Illustrasjonsfoto lånt fra Wikipedia (van Beem) viser en Peugeot 1930 modell

 

I oktober 1954 ble nyveien vestover til La Aldea (San Nicolas) åpnet og med det ble det mulig å kjøre helt til Las Palmas langs vest- og nordkysten. Dette var imidlertid en strabasiøs og rasutsatt strekning.
 

Veiforbindelse østover mot Arguineguin måtte Puerto de Mogán vente enda noen år på, til 1957. (Kilde)

 

Et bilde som inneholder tekst, kart, atlas

KI-generert innhold kan være feil.

Kartet viser hvor avsidesliggende og isolert Mogán, Mogándalen og Puerto de Mogán var – helt fram til slutten av 1950-tallet. Kart lånt fra OpenStreetMap – tilpasset av GN. «© OpenStreetMap-bidragsyterne». Klikk på kartet for å zoome inn eller ut av kartutsnittet.

 

 

Rundt 1900 bygget Elder-Fyffes et stort lagerhus for lagring og pakking av produktene (tomater, bananer etc). Båtene måtte imidlertid klare seg uten en skikkelig havn til Marrero Rodríguez i 1940 startet konstruksjonen av moloen, et arbeid som stadig ble avbrutt av stormer og urolig hav. På nettstedet til Archivo de fotografía histórica de Canarias – kan du søke deg fram til dette fotoet av ytterste del av moloen i 1949.

 

1980-tallet kom turismen for fullt - og med det den store utbyggingen av havna og havnekvadraturen i Puerto de Mogán. Et større område av sjøen ble her fylt opp og bebygd med lave hus som etterlignet populær arkitektur. Det hele beregnet på turister.

 

Puerto Rico var enda tidligere ute: Den første byplanen for et turistmål på Mogánkysten ble godkjent i desember 1967.

 

Puerto de Mogan

 

I dag lever stedet av turismen, og med sin helt spesielle karakter.
Noen hevder det minner litt om en miniutgave av Venezia med kanal, båter, blomster og særegen arkitektur.

Rundt havna ligger et stort antall restauranter. Utbudet av fisk er godt - fersk vare leveres daglig av de lokale fiskebåtene - og et måltid her, mens kveldssola synker i havet i vest, er kanskje ikke av de verste tingene å ta med seg?

 

Det er vakkert i Puerto de Mogán - og reiser en først til Gran Canaria bør en finne tid til et besøk. Veien hit er imidlertid - som tidligere nevnt - både smal og svingete hvis du kommer fra nordvest. Fra øst derimot, har en valget mellom motorveien eller den gamle kystveien fra Puerto Rico (- når den ikke er sperret av ras).

 

For den som ikke har leiebil og ikke ønsker å ta bussen kan det være mer avslappende å ta båt fra Arguineguin eller Puerto Rico.

 

Puerto de Mogan

Havna i Puerto de Mogán (arkivfoto)

 

Puerto de Mogan -kystveien

Kystveien sett fra moloen

 

Kystveien mot Puerto Rico - spennende og vakker – men i dag (2025) stengt for all ferdsel

Like øst for Puerto de Mogán går den gamle kystveien opp i høyden og en kort strekning er den hogget inn i fjellveggen som på høyre side stuper ned i sjøen. Der den gjør en 90 graders sving under et fjelloverheng har en et praktfullt utsyn utover Puerto de Mogán og havet. Det var imidlertid ikke mulig å stoppe - svingen er uoversiktlig - og du kunne tidligere godt møte en av bussene fra Puerto Rico her. - Så sjåføren måtte konsentrere seg om veien og la passasjerene nyte utsikten :-).
Den smale og svingete kystveien utgjorde et voksende problem etter hvert som nye turistbedrifter kom til.
For å avlaste kystveien ble derfor en forlengelse av motorveien fra Arguineguin til Mogán bygget. Det meste av denne strekningen ligger i tunell.

I dag (2025) er denne strekningen av kystveien stengt med en høy mur (der pila peker på bildet over) på grunn av ras.  Dette skaper store problemer for syklister og gående da disse ikke kan benytte motorveien for å komme seg østover.

For å avhjelpe dette er det nå besluttet å bygge en ny veitunell forbi rasstedet - slik at den gamle kystveien kan åpnes igjen.

denne strekningen av kystveien er stengt med en høy mur

Dette bildet er tatt med zoomobjektiv fra havnemoloen i Puerto de Mogán og viser muren som er satt opp for å stoppe syklister og fotgjengere fra å passere den svært rasutsatte strekningen.

 

 

Blomsterprakt

hawaiirose

Puerto de Mogán er en oase av blomster og prydplanter av mange slag. Her nærbilde av en hawaiirose (hibiscus).

Hibiskus er en planteslekt i kattostfamilien. Den inneholder om lag 300 tropiske og to europeiske arter, både urter, trær og busker. (SNL)

En av disse (hibiscus cannabinus) dyrkes for øvrig som fiberplante i India og på Java. (Fibrene er like sterke som jutens og går i handelen som gambohamp eller javajute.)

 

 

Blomst

 

 

 

Utleie

En del av de toetasjes husene i kvadraturen som utgjør sentrum av Puerto de Mogán er utleieobjekter. Mange har takterrasser med utekjøkken og hagepreg.

 

de toetasjes husene i kvadraturen i sentrum av Puerto de Mogan

 

Havna

 

Kanal i Puerto de Mogan

 

Havna i Puerto de Mogán dekker et område på ca. 36 000 m2 (≈ ca. 36 bra store eneboligtomter) - med plass for både de lokale fiskebåtene og fritidsbåter.

Den har 216 liggeplasser for fritidsbåter - opptil 45 m lange. Direkte billige er ikke disse – her kan du lese mer om avgiftene.

 

Sardinmiddag i Puerto de Mogan

 

 

 

Fiske

 

Fangst

 

Et bilde som inneholder fisk, Fiskeprodukter, sjømat, sardin

 

I Puerto de Mogan-området går høsting av havets ressurser langt tilbake, det viser arkeologiske utgravinger i Los Gatos-bosettingen.
I nyere tid, på 1800-tallet, fisket man her til eget forbruk og solgte det lille som måtte bli til overs. Savnet av en trygg havn var stort, de små båtene måtte dras opp på den steinete stranda mellom øktene.
Manglende veiforbindelse til omverdenen og begrenset holdbarhet på produktet var også av betydning.

 

Industrialisering

Først like etter 1900 skjedde det noe. I 1911 ble det bygd en innsaltingsfabrikk, etter hvert fikk de små båtene også motor og nye fiskeredskaper, på 1950-tallet kom veiforbindelsene mot vest og øst og på 1980-tallet dagens store havneanlegg for både turister og yrkesfiskere. (Kilde)

 

Oppe i dalsiden ligger de gamle fiskerboligene – opprinnelig huler hvor også ur-innvånerne hadde bodd. Her hadde de god oversikt over havet og mulige fiskestimer – og i tidligere tider - kunne de lettere se om pirater eller andre fiendtlige skip nærmet seg.

 

I 1980 hadde Puerto de Mogán 25 fiskebåter mens Arguineguin var havn for 54. Der var det bedre plass og havneforholdene var bedre

(KILDE: «MOGÁN, DE PUEBLO AISLADO A COSMOPOLITA”, Francisco Suárez Moreno, 1997.

 

 

Fremtidsutsikter

I en artikkel i La Provincia i september 2024 hevdes det at bare halvparten (dvs. 8) av de 16 båtene som i dag er hjemmehørende i Puerto de Mogán fisker aktivt. Problemet er mangel på mannskap! – Og hvis ikke rekrutteringen bedrer seg kan «La Cofradia de Pescadores de Playa de Mogán» (fiskerforeningen) være historie om 10 år! – hevdes det.

Kanskje må restaurantene da hente fisken sin fra Marokko eller andre steder i Vest-Afrika, blir det antydet.

 

 

 

Mat

 

Middag

Det ligger et stort antall restauranter i havnekvadraturen. Det er mye å velge mellom, men fiskerettene er vanligvis en sikker vinner.

Les mer om mat på Gran Canaria her.

 

 

Havna i Puerto de Mogan

I havnebassenget kryr det av fisk, både små og store. Her får den være i fred, det er ikke tillatt å fiske i dette området.

 

 

Undervannsbåt: «The golden shark»

 

Ubåt i Puerto de Mogan

Forgjengeren, «The Golden Salmon» (den gylne laks), var i drift fram til 2001. Ifølge brosjyren gjennomførte den mer enn 20 000 tokt uten et eneste uhell – og ga slik over 600 000 personer en mulighet til å oppleve det marine livet i farvannet rundt Puerto de Mogán sør på øya.

I dag (2025) heter erstatteren «The Golden Shark» (den gylne hai) – en teknisk mer avansert båt bygget i Finland.

Kapasiteten til den vel 18 meter lange og 103 tonn tunge båten er 44 passasjerer pluss et mannskap på to. Sikt til undervannslivet har turistene gjennom 22 rundt 60 cm store koøyer.

Den har seks elektriske motorer på 20 hestekrefter hver.

Sjekk nettsidene her

 

 

«Faro de Punta del Castillete»

 

Fyrtårn i Puerto de Mogan

Fyret i Puerto de Mogán betjener sammen med fyret på MaspalomasoddenFaro de Maspalomas») sørkysten av Gran Canaria.

 

«Faro de Punta del Castillete» er det spanske navnet på fyret som ligger høyt oppe på klippen vest for havna.

Det er en «moderne» bygning, reist mellom 1985 og 1995 – og tatt i bruk i 1996.

Fyret er ikke koblet til det offentlige elektrisitetsnettet, - nødvendig strøm skaffes av 6 solcellepaneler med en batteribank i førsteetasjen.
Det automatiserte fyrlyktutstyret ble levert av svenske firma (AB Gas-accumulator og AB Svenska Gasaccumulator) og har en halogenlyskilde på 150 watt – noe som gjør fyret synlig 17 nautiske mil (31 km) til havs. (kilde)

Bygningen er også utstyrt med lynavleder, noe som vel kan være fornuftig i disse tider med økende stormfrekvens. Fyrene må fungere til alle tider – og særlig når det stormer som verst.

 

 

Hvordan klarte fiskerne seg før fyret kom?

 

Når de seilte ut fra Puerto de Mogán, lærte fiskerne å orientere seg etter en spiss stein / klippe som tydelig kunne sees fra havet. De kalte den «la piedra picúa» forteller nettstedet «pesca en red». Den ble et symbol på trygghet og sikkerhet for å finne veien hjem.

Puerto de Mogán har også en gate oppkalt etter denne klippen: «Calle Piedra Picuda», den ligger på vestsiden av dalen et par hundre meter nord for sentrum.

 

 

«Fiestas del Carmen»

Nuestra Señora de Monte Carmelo

Fiske er et risikofylt yrke. Liv går ofte tapt - og det er et sterkt følt behov for en beskyttende makt / kraft.
(Illustrasjonsbilde fra Arguineguin)

 

Nuestra Señora de Monte Carmelo - ofte referert til som Virgen del Carmen.

«Fiestas del Carmen» finner sted i midten av juli. La Virgen del Carmen er skytshelgen for sjømenn og feires i de to fiskerdistriktene Arguineguín og Playa de Mogán. Les mer her (spansk tekst)

Her et bilde fra transporten av La Virgen del Carmen på nettsidene til Mogán kommune. Mer enn 6000 personer deltok i prosesjonen i Arguineguin i 2018.

 

 

Hoteller

 

Hotell i Puerto de Mogan

I den øvre del av Puerto de Mogán ligger flere store hoteller i den høyere prisklassen, bl.a. Radisson Blue og Cordial.

 

 

«Cañada de Los Gatos»

 

Cañada de los Gatos i Puerto de Mogan

 

«Cañada de Los Gatos» ligger på østsiden av Mogándalen, like nord for havna. Navnet betyr noe sånt som «kattedalen» eller «katteravinen» (kilde)

Dette ur-innvånerområdet har vært kjent for arkeologer siden 1800-tallet, men omfattende utgravinger her fant først sted i 2010 og 2012.

Det ble da gjort mange funn, både boliger og gravsteder er avdekket langs en strekning på flere hundre meter i dalsiden. Arkeologene identifiserte 19 husstrukturer, såvel korsformede som runde - i tillegg til huleboliger, gravhauger, gravhuler og steinkistegraver her.

 

 

Cañada de los Gatos i Puerto de Mogan

 

Cañada de los Gatos i Puerto de Mogan

Informasjon om åpningstider og priser (på svensk).



Viveros Mogán

 

Viveros Mogán er et stort gartneri som ligger noen hundre meter oppe i dalen ovenfor Puerto de Mogán. Det har vært i drift siden 1982, dvs. mer enn 40 år forteller nettsiden.

Her finnes et rikt utvalg av planter og tre – fra de minste busker til store palmer. De har mer enn 30 palmearter og skal være en av de største palme-planteskolene på Kanariøyene.

 

Viveros Mogan er et stort gartneri

Ved inngangen møtes vi av to svært gamle oliventre.
Her er det også mulig å få kjøpt en kopp kaffe.

 

Viveros Mogan er et stort gartneri

Eksotiske potteplanter som denne Sedum morganianum

frister også. Når de får henge fritt, kan de under gunstige forhold dekke det meste av veggen

 

Gartneri

Et lite utsnitt av det 75 000 m2 store hagesenter-området

 

 

 

Kilder:

«MOGÁN, DE PUEBLO AISLADO A COSMOPOLITA”, Francisco Suárez Moreno, 1997, 256s.

Pesca en red

gobiernodecanarias.org (Canariwiki) 
grancanariapescaenred.com
manolocardona.es (Historia)
es.wikipedia.org (Mogán)
sobrecanarias.com
cabildo.grancanaria.com
toponimograncanaria (Mogán)
puertodemogan.es (Marina)
es.wikipedia.org (Castillete)
academiacanarialengua (Palabra Mogán)
electra.biblioteca  (Mi Canaria)
arucas.org  (Humberto Pérez Hidalgo)
grancanaria.com Los Gatos
es.wikipedia.org Los Gatos

 

 

 

 

Gran Canaria - Diverse info:

Steder:

 

Kart
Avokado
Bananer
Den norske skolen

Dyr og insekter

Flyplassen

Gresshopper
Historie

Hoteller
Jardin Botanico

Johannesbrødtre
Julekrybber

Kamel

Kongepalme
Landbruk

 

 

Langtidsferie

Leiebil
Mandler

Mango
Mat

Museer

Planteliv

Reiseselskaper

Rundtur GC

Sjømannskirken

Vann

Vær

Webkamera

 

 

Agüimes
Amadores

Arguineguin
Arinaga
Artenara

Ayacata
Ayagaures

Becerra
Cazadores
Cenobio de Valeron

Cuatro Puertas

El Pajar
El Risco
El Roque

Galdar

Guayadeque
Ingenio

Las Palmas
Marteles

 

Maspalomas
Mogan

Patalavaca
Pico de las Nieves

Playa del Inglés
Puerto Rico
Puerto de Mogan
Roque Bentayga
Roque Nublo

San Bartolome

San Nicolas

Santa Lucia

Soria
Tejeda

Veneguera

Lenker

Start

 

 

 

 

 

 

All pictures
©
Geir Neverdal
unless otherwise specified.

 

https://www.otta2000.com/
https://www.grancanaria2000.com/
https://www.links4students.com/
https://www.norwegen1.com/

Geir Neverdal
 (Cand. philol./Lektor)

 

Jeg har selvsagt ingen kontroll med innholdet på de sidene som det linkes til - men forsøker så langt som mulig å velge seriøse og nyttige nettsteder. Internettet er imidlertid i stadig forandring, av og til overtar enkeltpersoner og "bedrifter" i nettets "gråsone" nettadresser som tidligere har vist til nyttige og informative sider. Det forekommer dessverre også at nettsider blir "hacket" og får forandret innhold.  Dersom du finner feil - eller om noen av lenkene her skulle peke til tvilsomme sider, vil jeg gjerne få tilbakemelding slik at jeg kan rette dette opp.
Jeg minner videre om at dette er en gratistjeneste og at jeg selvsagt ikke kan ta noe ansvar for konsekvenser av mulige feil som måtte finnes på disse sidene eller de sidene det linkes til. Vær generelt kritisk til all informasjon du finner på Internett - og sjekk også med andre kilder dersom det er noe som er viktig for deg.