Store norske leksikon Wikipedia

links4students.com | otta2000.com | grancanaria2000.com | norwegen1.com

Oppdatert: 30. mai 2023

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


Gran Canaria 2000 - logo - mer enn 20 år på nettet

 

 

 

 

 

Startside
Div. info

 

Kart


Avokado
Bananer
Den norske skolen

Dyr og insekter

Flyplassen

Gresshopper
Historie

Hoteller

Jardin Botanico

Julekrybber

Kamel

Kongepalme

Landbruk

Langtidsferie

Leiebil

Mat

Mango
Museer

Planteliv

Reiseselskaper

Rundtur GC

Sjmannskirken

Vann

Vr

Webkamera

 

 

Steder

 

Agimes
Amadores

Arguineguin
Arinaga
Artenara

Ayacata
Ayagaures

Cenobio de Valeron

Cuatro Puertas

El Pajar
El Roque

Galdar

Guayadeque
Ingenio

Las Palmas
Maspalomas

Mogan
Patalavaca
Pico de las Nieves
Puerto Rico

Puerto de Mogan
Roque Bentayga
Roque Nublo

San Bartolome

San Nicolas

Santa Lucia

Tejeda

Veneguera

Lenker

Start

 

 

Gamle indeks-
sider

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Planteliv

 

Et bilde som inneholder blomst, plante, fargerik, oransje

Automatisk generert beskrivelse

Afrikansk tulipantre - Spathodea campanulata
(Vokser ved treningssenteret i Arguineguin)

 

 

 

 

 

 

Innhold p denne siden:

 

 

 

 

 

 

Gran Canarias flora
Agave
Bananer
Bougainvillea
Kanariafuru
Kongepalme

Euphorbia canariensis
Drage(blod)tre

Eukalyptustre
Fikenkaktus
Sypress

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Gran Canarias flora

Gran Canarias flora er mangfoldig. 
Mer enn en fjerdedel av de vel 1900 kjente planteartene (karplanter) som finnes p ya forekommer bare her - hevdes det. I tillegg har en katalogisert ca 1100 arter av lav og 500 mosearter.

Her tar jeg for meg enkelte av disse - hovedsakelig noen av de mest iynefallende for ferierende nordboer. (Nye planter/bilder vil bli lagt til etter hvert.)

Mange av de plantene vi i dag legger merke til p Gran Canaria er brakt til ya i nyere tid. Noen av disse utgjr et problem for de opprinnelige artene. Endemiske planter kan bli utkonkurrerte av nykommerne og faktisk st i fare for bli utryddet.

 

Agave

Et bilde som inneholder tekst, utendrs, plante, tre

Automatisk generert beskrivelse

Agaveplanten Agave americana kommer opprinnelig fra Mellom-Amerika (Mexico) og er en vekst vi som turister fort legger merke til p grunn av den opptil 12 meter hye blomsterstanden.
Den blomstrer vanligvis bare en gang - nr den er mellom 10 og 25 r gammel. Like fr den blomstrer skyter en lang 'stilk' (stamme) mange meter i vret. Blomstene er store og grnnaktige og dekker korte 'grener' i den vre enden av 'stilken'.
P avstand ligner den litt p en liten furu med grener bare i toppen.

Etter blomstring dr noen av plantene - men rotskudd utvikler seg ofte til nye agaver.

Agaveplanten har tykke kjttfulle blad - opptil 2 meter lange - som kan lagre store mengder vann. De vokser i en klase rundt den nederste delen av planten.

Av sevjen fra Agave americana lages i Mexico den alkoholholdige drikken "pulque". Tequila lages av Agave tequilana.

Les mer her (eng. wikipedia)

Et bilde som inneholder tekst, tre, utendrs, bartre

Automatisk generert beskrivelse

 

 

Bananer (lat.: Musa)

Et bilde som inneholder banan, utendrs, grnn, frukt

Automatisk generert beskrivelse

Bananplantasje i nrheten av Sardina del Norte.

Dyrking av bananer er en viktig nringsvei p Gran Canaria. Det hevdes at kjpmenn brakte planten med seg fra Guineabukta rundt r 1500 - og at den ble brukt bde som matplante og pyntevekst.
P slutten av 1800-tallet utviklet den seg til bli en av de viktigste eksportartiklene for ya (les mer).

Den kanariske bananen er mindre og stere enn den bananen vi vanligvis kjper i norske matbutikker. Land i Sr- og Mellom-Amerika produserer bananer bde billigere og strre og har langt p vei konkurrert ut Kanariyene som bananprodusent nr det gjelder deler av det europeiske markedet.

Den krever mye vann og er avhengig av forholdsvis hye murer som kan beskytte den mot passatvindene.

Nr det gjelder smak er det likevel mange som foretrekker la enana (≈ dvergen) som den kanariske bananen ogs kalles.

Les mer p siden om kanariske bananer, el platano (norsk tekst)

 

Bougainvillea

Et bilde som inneholder rosa, grnn, plante, lukk

Automatisk generert beskrivelse

Bougainvillea i Pueblo de Mogan - et usedvanlig stort eksemplar.

Denne tropiske planten tilhrer familien Nyctaginaceae. Den stammer opprinnelig fra Sr-Amerika.
Blomstene er sm - men blomsterstandene er omgitt av store fiolette eller rde svpblad.
Mye brukt som prydbusk p Gran Canaria. Den kan bli opptil 12 meter og er forholdsvis trkesterk.

Navnet har den etter den franske admiralen og oppdagelsesreisende Louis Antoine de Bougainville. Planten ble frste gang registrert av europeere under hans jordomseiling i 1863.

 

Kanariafuru Pinus Canariensis

Et bilde som inneholder tekst, tre, plante

Automatisk generert beskrivelse

Den stedegne Pinus Canariensis nr en gjennomsnittlig hyde p 20-30 meter med en diameter p 0,5-1 meter der den har gode vekstvilkr, men det finnes unntak - som el Pino Gordo de Vilaflor (≈ 'den tjukke furua i Vilaflor').
Den ligger p Tenerife, er 60 meter hy og har en stammediameter p 2,66 meter.

Pinus Canariensis vokser helst i de hyereliggende omrdene og overlever vanligvis skogbranner.
Gjennom de lange furunlenes evne til fange fuktighet fra tke er den ogs en god vannkilde for omliggende vekster. De nyter godt av dryppavrenning fra disse.

Med europeerne fulgte en for sterk utnytting av furuskogene - bl.a.  p.g.a. bruk av trevirke til mbelproduksjon, drer og balkonger bde p yene og i Spania.
P Kanariyene ble furu ogs brukt til tjrebrenning, til brensel i sukkerproduksjonen p 1500-tallet, og til lage trekull - noe som frte til en utarming av bestanden.

Gran Canaria mistet slik 80% av furuskogen sin, hevdes det.

Les mer om "El Pino de Pilancones" i nrheten av Ayagaures, noen kilometer nord for Maspalomas.

 

 

Kongepalme (Roystonea regia)

Et bilde som inneholder plante, utendrs, palme, tre

Automatisk generert beskrivelse
Foto Tormod .

Kongepalmen er ikke en endemisk plante p Gran Canaria.

Opprinnelig hrer den hjemme i Sentral-Amerika, Mexico, det srlige Florida og de karibiske yene - men den er blitt plantet i store deler av tropene og subtropene - dekorativ som den er.

Les mer her norsk tekst

 

Euphorbia canariensis / El Cardn

Et bilde som inneholder utendrs, plante

Automatisk generert beskrivelse

Euphorbia canariensis

Den som gr turer i de lavere fjellomrdene sr p ya kan ikke unng legge merke til denne planten. Euphorbia canariensis finner du fra 100 til 900 m.o.h. Den vokser p steinrik jord med lite organisk materiale.
Den er en sukkulent som effektivt har tilpasset seg et milj med hye temperaturer og lite fuktighet.
Euphorbia canariensis kan bli opptil 4 meter hy og dekke et areal p 150 m2 - et mikrohabitat som er gunstig ogs for en del andre vekster og dyr.
(Kilde)

Plantesaften er giftig og ble tidligere brukt i fiske.
Veksten er ogs Gran Canarias symbolplante.

Planten forekommer p den marokkanske vestafrikakysten.
(Kilde) (Kilde) (Kilde)

I Venegera danner en skog av Euphorbia canariensis bakgrunnen for oppfringen av frste juledags "belen".

Et bilde som inneholder gress, utendrs, fjell, natur

Automatisk generert beskrivelse

Et lite utsnitt av omrdet hvor oppsettingen foregr.

 

Drage(blod)tre/Draketre - "Drago" - Dracaena draco

Et bilde som inneholder tre, plante, hndflate

Automatisk generert beskrivelse

Tvilling-drageblodtrrne i den botaniske hagen p Gran Canaria.

Det sjeldne, ekte drageblodtreet 'Dracaena Draco' er stedegent for Kanariyene.

De kanariske urinnvnerne laget trommer og skjold av treet - men det er frst og fremst den rdfargete kvaen som sondres ut nr barken snittes opp som har gitt treet dets navn. Det er knyttet mange myter om helbredende virkning til dette stoffet.
Ved siden av den medisinske anvendelsen ble kvaen ogs brukt som fargestoff i lakk og maling.

Drageblodtreet i Galdar skal vre det eldste p Gran Canaria. Det ble plantet her i 1718. - Stammen viser tallrike arr fra tappinger som er blitt gjort opp gjennom tidene.

Et bilde som inneholder tekst, plante

Automatisk generert beskrivelse

Drageblodtreet i Galdar
Det ble plantet her i 1718 og vokser inne i huset

Drageblodtre p Tenerife
I 1868 ble et drageblodtre i Orotavadalen (Tenerife) delagt. Det hevdes ha vrt svrt gammelt og skal i 1799 iflge Alexander von Humboldt ha mlt nesten 15 meter i omkrets like over jorden. Det ble psttt at treet hadde vrt like stort p 1400-tallet.
Et flott eksemplar er i dag se i Icod de los Vinos pTenerife.

"El Drago" er for vrig Tenerifes symboltre.

 

Eukalyptustre

Et bilde som inneholder tre, utendrs, plante

Automatisk generert beskrivelse

Dette eukalyptustreet vokser i Veguetaomrdet i Las Palmas.

Det finnes rundt 700 eukalyptusarter.
P Gran Canaria vokser den bl Eukalyptus (Eucalyptus globulus) und den rde Eukalyptus (E. camaldulensis).
(kilde). Trrne er stort sett plantet - og er srlig benyttet som prydtre i byer, i alleer og langs veier.
Da Gran Canaria var et naturlig stoppested for den tidlige skipsfarten mellom Australia og Europa er det sannsynlig at fr og planter kom denne veien til ya.

Eucalyptus globulus kan p Tasmania bli over 90 meter hy - p Gran Canaria antydes en hyde mellom 30 og 40 meter.

Et bilde som inneholder tre, utendrs, plante, gum tree

Automatisk generert beskrivelse

Eukalyptustre i barrancoen ved Arguineguin - etter regnskyllet i feb./mars 2018

Et bilde som inneholder tekst, tre, utendrs, bilvei

Automatisk generert beskrivelse

Del av eukalyptusallee i El Pajar.

 

Fikenkaktus Opuntia ficus-indica

Et bilde som inneholder plante, kaktus, flere

Automatisk generert beskrivelse

Fikenkaktus ved Ayagauresdemningen nord for Maspalomas

Fikenkaktus har gule, hvite eller rde blomster.
Det finnes flere hundre Opuntia-arter. Frukten p noen arter kan spises. Sjekk tilbudet i butikken der du handler p Gran Canaria.

Noen arter brukes som vertskap for en type lus (cochenille-lus ogs kalt skarlagenlus). Nr du klemmer lusen flyter det ut et kraftig rdfarget stoff. Dette stoffet blir brukt som fargestoff i en del produkter (i dag bl.a. i matvarer og leppestift - E-120) - og dette rde fargestoffet var ogs hovedrsaken til at fikenkaktus i sin tid ble introdusert p Kanariyene.

Det skal visstnok vre behov for bortimot 150.000 lus for lage en kilo av denne fargen.

I dag har planten ogs forvillet seg og kan vre et problem enkelte steder - da den fortrenger sjeldne endemiske ('stedegne') arter. (Beitedyr som geit og sau unngr for eksempel de tornete plantene og det frer til en hardere beiting p stedegne planter som ikke har denne beskyttelsen).

P den positive siden hevdes det at planten hemmer erosjon og at den bedrer jordstrukturen - i tillegg til ke nitrogen- og humusinnholdet i jorda.

Unng berre kaktusen, piggene kan vre nesten usynlige og er vanskelige bli kvitt.

Et bilde som inneholder leddyr, midd

Automatisk generert beskrivelse

Nrbilde av cochenille-lus p et fikenkaktusblad.
(Foto tatt i Tenteniguada - i nrheten av Valsequillo p Gran Canaria)

 

Julestjerne -  (Euphorbia pulcherrima)

Et bilde som inneholder blomst, plante, fargerik

Automatisk generert beskrivelse

Julestjerner ved Pueblo de Mogan i 2003

I Norge er dette en potteplante (vortemelkfamilien).
P Kanariyene kan planten bli flere meter hy og vokser gjerne som hagebusker/buskas (se bildet over). Blomstene er sm og en legger nesten ikke merke til dem - men like under blomsten sitter de store hybladene som kan vre intenst rde. - Hvite eller rosa varianter finnes ogs.
Den blomstrer midtvinters, desember-januar.

Det norske navnet henviser vel til blomstringstiden. P spansk benyttes bl.a. "flor de Navidad", "corona del Inca", "nochebuena", "flor de pascua"

Den kom til Europa tidlig p 18-hundretallet, opprinnelig fra Mexico.

Det engelske navnet "poinsettia" kommer av at Joel Roberts Poinsett ("the first United States Minister to Mexico") var den som i 1825 introduserte planten i USA.

Interessant er det ogs lese om hvordan Paul Ecke Jr revolusjonerte markedsfringen av "julestjerner" i USA - og "skapte" koblingen mot jul.

Et bilde som inneholder plante, utendrs, rd, blomst

Automatisk generert beskrivelse

Nrbilde av kanarisk julestjerne

 

Ekte sypress eller middelhavssypress (Cupressus sempervirens)

Et bilde som inneholder utendrs, tre, himmel

Automatisk generert beskrivelse

Tejeda

 

Cupressaceae (sypress-, einerfamilien) - her kan ogs Taxodiaceae (sumpsypressfamilien) inng.

I denne familien finner vi en stor variasjon av planter fra sm vekster til de enorme Redwoodtrrne i California (opptil 120 meter hye, 8 meter i diameter og 3000 r gamle).

Cupressus sempervirens eller italiensk sypress kan bli rundt 35 meter hy og 1000 r gammel.
Den har siden tidlige tider vrt et symbol for sorg (i senere tid ogs for uddelighet).
Den 1100 r gamle porten til St. Peterskirken i Roma skal vre laget av dette treslaget - det er svrt harpiksholdig og rtner ikke - selv etter ha ligget i vann i lang tid.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Startside - Gran Canaria Div. info

Steder


Kart
Avokado
Bananer
Den norske skolen

Dyr og insekter

Flyplassen

Gresshopper
Historie

Hoteller

Jardin Botanico

Julekrybber

Kamel

Kongepalme

 

Landbruk

Langtidsferie

Leiebil

Mango
Mat

Museer

Planteliv

Reiseselskaper

Rundtur GC

Sjmannskirken

Vann

Vr

Webkamera

 

 

 

Agimes
Amadores

Arguineguin
Arinaga
Artenara

Ayacata
Ayagaures

Cenobio de Valeron

Cuatro Puertas

El Pajar
El Roque
Galdar

Guayadeque
Ingenio

Las Palmas



Maspalomas
Mogan

Patalavaca
Pico de las Nieves

Puerto Rico
Puerto de Mogan
Roque Bentayga
Roque Nublo

San Bartolome

San Nicolas

Santa Lucia

Tejeda

Veneguera

Lenker

Start

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Gamle indeks-sider

 

 

All pictures

Geir Neverdal
unless otherwise specified

 

 

otta2000
grancanaria2000
links4students
norwegen1


Geir Neverdal
 (Cand. philol./Lektor)

 

Jeg har selvsagt ingen kontroll med innholdet p de sidene som det linkes til - men forsker s langt som mulig velge serise og nyttige nettsteder. Internettet er imidlertid i stadig forandring, av og til overtar enkeltpersoner og "bedrifter" i nettets "grsone" nettadresser som tidligere har vist til nyttige og informative sider. Det forekommer dessverre ogs at nettsider blir "hacket" og fr forandret innhold.  Dersom du finner feil - eller om noen av lenkene her skulle peke til tvilsomme sider, vil jeg gjerne f tilbakemelding slik at jeg kan rette dette opp. Jeg minner videre om at dette er en gratistjeneste og at jeg selvsagt ikke kan ta noe ansvar for konsekvenser av mulige feil som mtte finnes p disse sidene eller de sidene det linkes til. Vr generelt kritisk til all informasjon du finner p Internett - og sjekk ogs med andre kilder dersom det er noe som er viktig for deg.