|
Planteliv
|
|
|
|
Afrikansk
tulipantre - Spathodea campanulata
(Vokser ved treningssenteret i Arguineguin)
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Innhold på denne siden:
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Gran Canarias flora
Agave
Bananer
Bougainvillea
Kanariafuru
|
Euphorbia
canariensis
Drage(blod)tre
Eukalyptustre
Fikenkaktus
Sypress
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Gran Canarias flora
Gran Canarias flora er mangfoldig.
Mer enn en fjerdedel av de vel
1900 kjente planteartene (karplanter) som finnes på øya forekommer bare
her - hevdes det. I tillegg har en katalogisert ca
1100 arter av lav og 500 mosearter.
Her tar jeg for meg enkelte av
disse - hovedsakelig noen av de mest iøynefallende for ferierende
nordboer. (Nye planter/bilder vil bli lagt til etter hvert.)
Mange av de plantene vi i dag
legger merke til på Gran Canaria er brakt til øya i nyere tid. Noen av
disse utgjør et problem for de opprinnelige artene. Endemiske planter kan
bli utkonkurrerte av nykommerne og faktisk stå i fare for å bli utryddet.
|
|
|
|
Agave
Agaveplanten Agave americana kommer opprinnelig fra Mellom-Amerika
(Mexico) og er en vekst vi som turister fort legger merke til på grunn av
den opptil 12 meter høye blomsterstanden.
Den blomstrer vanligvis bare en gang - når den er mellom 10 og 25 år
gammel. Like før den blomstrer skyter en lang 'stilk' (stamme) mange
meter i været. Blomstene er store og grønnaktige og dekker korte 'grener'
i den øvre enden av 'stilken'.
På avstand ligner den litt på en liten furu med grener bare i toppen.
Etter blomstring dør noen av
plantene - men rotskudd utvikler seg ofte til nye agaver.
Agaveplanten har tykke kjøttfulle
blad - opptil 2 meter lange - som kan lagre store mengder vann. De vokser
i en klase rundt den nederste delen av planten.
Av sevjen fra Agave americana lages i Mexico den alkoholholdige
drikken "pulque". Tequila lages av Agave
tequilana.
Les mer her (eng.
wikipedia)
|
|
|
|
Bananer (lat.: «Musa»)
Bananplantasje i nærheten av Sardina
del Norte.
Dyrking av bananer er en viktig næringsvei på Gran Canaria.
Det hevdes at kjøpmenn brakte planten med seg fra Guineabukta rundt år 1500 - og
at den ble brukt både som matplante og pyntevekst.
På slutten av 1800-tallet utviklet den seg til å bli en av de viktigste
eksportartiklene for øya (les
mer).
Den kanariske bananen er mindre og
søtere enn den bananen vi vanligvis kjøper i norske matbutikker. Land i
Sør- og Mellom-Amerika produserer bananer både billigere og større og har
langt på vei konkurrert ut Kanariøyene som bananprodusent når det gjelder
deler av det europeiske markedet.
Den krever mye vann og er avhengig av forholdsvis høye murer som kan
beskytte den mot passatvindene.
Når det gjelder smak er det likevel mange som foretrekker «la enana» (≈ dvergen) som den kanariske
bananen også kalles.
Les mer på siden
om kanariske
bananer, «el platano»
(norsk tekst)
|
|
|
|
Bougainvillea
Bougainvillea i Pueblo
de Mogan - et usedvanlig stort eksemplar.
Denne tropiske planten tilhører
familien Nyctaginaceae. Den stammer opprinnelig
fra Sør-Amerika.
Blomstene er små - men blomsterstandene er omgitt av store fiolette eller
røde svøpblad.
Mye brukt som prydbusk på Gran Canaria. Den kan bli opptil 12 meter og er
forholdsvis tørkesterk.
Navnet har den etter den franske
admiralen og oppdagelsesreisende Louis Antoine de Bougainville. Planten ble første gang
registrert av europeere under hans jordomseiling i 1863.
|
|
|
|
Kanariafuru «Pinus Canariensis»
Den stedegne Pinus Canariensis når en gjennomsnittlig høyde på 20-30
meter med en diameter på 0,5-1 meter der den har gode vekstvilkår, men
det finnes unntak - som el Pino Gordo de Vilaflor (≈ 'den tjukke furua
i Vilaflor').
Den ligger på Tenerife, er 60
meter høy og har en stammediameter på 2,66 meter.
Pinus Canariensis vokser
helst i de høyereliggende områdene og overlever vanligvis skogbranner.
Gjennom de lange furunålenes evne til å fange fuktighet fra tåke er den
også en god vannkilde for omliggende vekster. De nyter godt av
dryppavrenning fra disse.
Med europeerne fulgte en for sterk
utnytting av furuskogene - bl. a. p.g.a.
bruk av trevirke til møbelproduksjon, dører og balkonger både på øyene og
i Spania.
På Kanariøyene ble furu også brukt til tjærebrenning, til brensel i
sukkerproduksjonen på 1500-tallet, og til å lage trekull - noe som førte
til en utarming av bestanden.
Gran Canaria mistet slik 80% av furuskogen sin, hevdes det.
Les mer om "El Pino
de Pilancones" i nærheten av
Ayagaures, noen kilometer nord for Maspalomas.
|
|
|
|
Euphorbia canariensis / El Cardón
Euphorbia canariensis
Den som går turer i de lavere fjellområdene
sør på øya kan ikke unngå å legge merke til denne planten. Euphorbia canariensis
finner du fra 100 til 900 m.o.h. Den vokser på
steinrik jord med lite organisk materiale.
Den er en sukkulent
som effektivt har tilpasset seg et miljø med høye temperaturer og lite
fuktighet.
Euphorbia canariensis
kan bli opptil 4 meter høy og dekke et areal på 150 m2 - et mikrohabitat
som er gunstig også for en del andre vekster og dyr. (Kilde)
Plantesaften er giftig og ble tidligere brukt i fiske.
Veksten er også Gran Canarias symbolplante.
Planten forekommer på den
marokkanske vestafrikakysten.
(Kilde)
(Kilde)
(Kilde)
I Venegera
danner en skog av Euphorbia canariensis
bakgrunnen for oppføringen av første juledags "belen".
Et lite utsnitt av området hvor
oppsettingen foregår.
|
|
|
|
Drage(blod)tre/Draketre - "Drago" - Dracaena
draco
Tvilling-drageblodtrærne
i den botaniske hagen på
Gran Canaria.
Det sjeldne, ekte drageblodtreet 'Dracaena
Draco' er stedegent for Kanariøyene.
De kanariske urinnvånerne laget trommer og skjold av treet - men
det er først og fremst den rødfargete kvaen som sondres ut når barken
snittes opp som har gitt treet dets navn. Det er knyttet mange
myter om helbredende virkning til dette stoffet.
Ved siden av den medisinske anvendelsen ble kvaen også brukt som
fargestoff i lakk og maling.
Drageblodtreet i Galdar skal være det eldste på
Gran Canaria. Det ble plantet her i 1718. - Stammen viser tallrike arr
fra tappinger som er blitt gjort opp gjennom tidene.
Drageblodtreet i Galdar
Det ble plantet her i 1718 og vokser inne i huset
Drageblodtre på Tenerife
I 1868 ble et drageblodtre i Orotavadalen (Tenerife) ødelagt. Det hevdes å ha vært
svært gammelt og skal i 1799 ifølge Alexander von Humboldt ha målt nesten
15 meter i omkrets like over jorden. Det ble påstått at treet hadde vært
like stort på 1400-tallet.
Et flott eksemplar er i dag å se i Icod de los Vinos påTenerife.
"El Drago" er forøvrig
Tenerifes symboltre.
|
|
|
|
Eukalyptustre
Dette eukalyptustreet vokser i Veguetaområdet i Las
Palmas.
Det finnes rundt 700
eukalyptusarter.
På Gran Canaria vokser den blå Eukalyptus
(Eucalyptus globulus)
und den røde Eukalyptus (E. camaldulensis).
(kilde). Trærne er stort sett plantet - og er særlig
benyttet som prydtre i byer, i alleer og langs veier.
Da Gran Canaria var et naturlig stoppested for den tidlige skipsfarten
mellom Australia og Europa er det sannsynlig at frø og planter kom denne
veien til øya.
Eucalyptus globulus kan på
Tasmania bli over 90 meter høy - på Gran Canaria antydes en høyde mellom
30 og 40 meter.
Eukalyptustre i barrancoen ved
Arguineguin - etter regnskyllet i feb./mars 2018
Del av eukalyptusallee i El
Pajar.
|
|
|
|
Fikenkaktus «Opuntia ficus-indica»
Fikenkaktus ved Ayagauresdemningen nord for Maspalomas
Fikenkaktus har gule, hvite eller røde blomster.
Det finnes flere hundre Opuntia-arter. Frukten
på noen arter kan spises. Sjekk tilbudet i butikken der du handler på
Gran Canaria.
Noen arter brukes som vertskap for en type lus (cochenille-lus
også kalt skarlagenlus). Når du klemmer lusen
flyter det ut et kraftig rødfarget stoff. Dette stoffet blir brukt som
fargestoff i en del produkter (i dag bl. a. i matvarer og leppestift -
E-120) - og dette røde fargestoffet var også hovedårsaken til at
fikenkaktus i sin tid ble introdusert på Kanariøyene.
Det skal visstnok være behov for bortimot 150.000 lus for å lage en kilo
av denne fargen.
I dag har planten også forvillet
seg og kan være et problem enkelte steder - da den fortrenger sjeldne
endemiske ('stedegne') arter. (Beitedyr som geit og sau unngår for
eksempel de tornete plantene og det fører til en hardere beiting på
stedegne planter som ikke har denne beskyttelsen).
På den positive siden hevdes det
at planten hemmer erosjon og at den bedrer jordstrukturen - i tillegg til
å øke nitrogen- og humusinnholdet i jorda.
Unngå å berøre kaktusen, piggene
kan være nesten usynlige og er vanskelige å bli kvitt.
Nærbilde av cochenille-lus
på et fikenkaktusblad.
(Foto tatt i Tenteniguada - i nærheten
av Valsequillo på Gran Canaria)
|
|
|
|
Julestjerne - («Euphorbia pulcherrima»)
Julestjerner ved Pueblo
de Mogan i 2003
I Norge er dette en potteplante (vortemelkfamilien).
På Kanariøyene kan planten bli flere meter høy og vokser gjerne som
hagebusker/buskas (se bildet over). Blomstene er små og en legger nesten
ikke merke til dem - men like under blomsten sitter de store høybladene
som kan være intenst røde. - Hvite eller rosa varianter finnes også.
Den blomstrer midtvinters, desember-januar.
Det norske navnet henviser vel til
blomstringstiden. På spansk benyttes bl.a. "flor de
Navidad", "corona del Inca", "nochebuena",
"flor de pascua"
Den kom til Europa tidlig på 18-hundretallet,
opprinnelig fra Mexico.
Det engelske navnet "poinsettia" kommer av at Joel Roberts Poinsett ("the
first United States Minister to
Mexico") var den som i 1825 introduserte planten i USA.
Interessant er det også å lese om
hvordan Paul
Ecke Jr
revolusjonerte markedsføringen av "julestjerner" i USA - og
"skapte" koblingen mot jul.
Nærbilde av kanarisk julestjerne
|
|
|
|
Ekte sypress eller middelhavssypress («Cupressus sempervirens»)
Tejeda
«Cupressaceae» (sypress-, einerfamilien) - her kan også «Taxodiaceae»
(sumpsypressfamilien) inngå.
I denne familien finner vi en stor variasjon av planter fra små vekster
til de enorme Redwoodtrærne i California (opptil 120 meter høye, 8 meter
i diameter og 3000 år gamle).
«Cupressus sempervirens»
eller italiensk sypress kan bli rundt 35 meter høy og 1000 år gammel.
Den har siden tidlige tider vært et symbol for sorg (i senere tid også
for udødelighet).
Den 1100 år gamle porten til St.
Peterskirken i Roma skal være laget av dette treslaget - det er svært
harpiksholdig og råtner ikke - selv etter å ha ligget i vann i lang tid.
|
