Store norske leksikon   Wikipedia

links4students.com | otta2000.com | grancanaria2000.com | norwegen1.com

Oppdatert: 6. november 2021

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Logo Gran Canaria

 

 

 

 

 

Gran Canaria 

Div. info

 

Kart


Avokado
NY
Den norske skolen

Dyr og insekter NY

Flyplassen NY

Historie NY

Hoteller

Jardin Botanico NY

Julekrybber

Kamel

Kongepalme

Landbruk

Langtidsferie

Leiebil

Mat

Mango
Museer

Planteliv

Reiseselskaper

Rundtur GC

Sjømannskirken

Vann

Vær

Webkamera

 

 

Steder

 

Agüimes NY
Amadores

Arguineguin
Arinaga NY
Artenara

Ayagaures

Cenobio de Valeron

Cuatro Puertas

El Pajar
Galdar NY

Guayadeque NY
Ingenio
NY
Las Palmas
Maspalomas

Mogan NY
Puerto Rico

Puerto de Mogan NY
Roque Nublo NY

San Bartolome

San Nicolas NY

Santa Lucia

Tejeda

Veneguera

Linker

Start

 

 

Gamle indeks-
sider

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

La Aldea de San Nicolás

Før 2005: San Nicolás de Tolentino

Gammel vindmøllebygning i La Aldea

Fra kommunesenteret.
Arkivfoto fra 2002, innfelt et bilde av bygningen fra 2020.
 (NB! Gode detaljerte og søkbare kart over Kanariøyene finner du her)

 

Kart som viser kommunen La Aldea de San Nicolás på vestkysten av Gran Canaria.
Kart lånt fra OpenStreetMap - «© OpenStreetMap-bidragsyterne».

Kart som viser kommunen La Aldea de San Nicolás på vestkysten av Gran Canaria.

Kart lånt fra OpenStreetMap - «© OpenStreetMap-bidragsyterne».

 

La Aldea de San Nicolás (kommunen)

Når du kjører fra Mogan langs GC200 og kommer til åsryggen hvor veien ned til Tasartico tar av, får du en praktfull utsikt over den store La Aldea de San Nicolas-dalen.

 

Navneskifte

Kommunen het fra1957 San Nicolás de Tolentino - men tok i 2005 tilbake sitt gamle navn: La Aldea de San Nicolás.
(Kommunesenteret heter det samme som kommunen.)

 

Oversiktsbilde La Aldea.

Bildet er tatt fra toppen av åsryggen der sideveien sørover, ned til Tasartico tar av.

 

Denne fruktbare dalen var det viktigste området for urinnvånerne vest på øya med mange bosettinger spredd utover - knyttet til vannkildene her.

Av avgjørende betydning for jordbruket her er de store dammene litt lenger oppe i fjellet.
Les mer ...

 

 

Kart over kommunene på Gran Canaria - Lånt fra WikipediaNoen tall

Her bor det litt over 7500 personer (2020).
De har hatt en kraftig nedgang på over 1100 innbyggere på under 10 år.
(Kilde)

Dette har vel sammenheng med svært dårlige veiforbindelser til resten av øya og flere tilgjengelige arbeidsplasser i kommunene lengre øst.

Når den nye motorveien nordover til Agaete om to-tre år står ferdig, kortes reisetiden til Las Palmas betraktelig! – Kanskje vil dette også skape flere arbeidsplasser i kommunen og føre til en økning i folketallet?

 

Gjennomsnittsalderen

Gjennomsnittsalderen ligger på 44 år (2018), noe høyere enn Las Palmas-provinsen (41,6) - og også høyere enn Spania sett under ett (43,2). (Kilde)

På 10 år (2008-2018) har gjennomsnittsalderen i Las Palmas-provinsen steget fra 37,8 til 41,6.

 

123 km2

La Aldea de San Nicolás dekker vel 123 km2. Dvs. den er fem ganger så stor som Tjøme.

Nabokommunene er Mogan, Tejeda og Artenara.

Kommunesenteret ligger vel 60 meter over havet (ifølge grafcan.es) - mens det høyeste fjellet, la Montaña de Ojeda når opp i 1360 moh.

 

Kommunestyret (2021).

Dagens Alcalde (≈ ordfører/borgermester) heter Tomás Pérez Jiménez.
Han styrer La Aldea sammen med 12 concejalas/concejales. 

 

«Nasjonalparker»

En stor del av dette distriktet er i dag «nasjonalparker», beskyttede områder:
Tamadaba – ca. 75 km2 - vel 17 % ligger i Aldea, resten er del av Artenara og Agaete
El Parque de Ojeda, Inagua y Pajonales
et område på vel 30 km2, fordelt på La Aldea, Mogan og Tejeda.

Sør i denne kommunen finner du også Tasartico og Playa de Güi-Güi, kanskje den mest kjente stranda på øya. Dit kommer du bare med båt - eller til fots over fjellet fra Tasarticodalen. Les mer (spansk side) ...

 

Una «aldeana» / «un aldeano»

En kvinne eller en mann fra kommunen omtales som «una aldeana» / «un aldeano»

 

Sentrum

Kart over sentrum av La Aldea - lånt fra OpenStreetMap - 
«© OpenStreetMap-bidragsyterene».

Kart over sentrum av La Aldea - lånt fra OpenStreetMap -
«© OpenStreetMap-bidragsyterene».

 

Som i de aller fleste kommunesentrene på Gran Canaria utgjør området rundt kirken «el casco urbano» - dvs. bykjernen.

 

Musikkpaviljongen og plassen foran kirken

Musikkpaviljongen og plassen foran kirken

 

På begynnelsen av 1700-tallet ble det lille San Nicolás-kapellet påbygd – og snart vokste byen La Aldea fram rundt dette kvartalet og langs hovedgata «Calle Real».

Etter gofiomøllen (1876) kom først på 1900-tallet to skoler, kommunehus, rettsal, nye forretninger og et tomatpakkeri.

En offentlig plass ble anlagt i 1927 – og i 1936 oppførte de musikkpaviljongen her.

 

Arkivfoto fra La Aldea de San Nicolás

Arkivfoto fra La Aldea de San Nicolás

 

 

Cactualdea

Kaktus

Illustrasjonsfoto

Cactualdea er et område på 15 mål med mer enn 900 kaktussorter fra hele verden. Du passerer stedet på veien fra Mogan ned mot kommunesenteret.

Kart over La Aldea
Lånt fra OpenStreetMap
«© OpenStreetMap-bidragsyterene».

Kart over La Aldea
Lånt fra OpenStreetMap
«© OpenStreetMap-bidragsyterene».

 

Litt om den første veien nordover vestkysten

Fra 1939 til høsten 2016 var eneste mulighet å kjøre den gamle veien fra La Aldea de San Nicolasdalen nordover vestkysten til El Risco og Agaete.
Høsten 2016 ble den sperret for trafikk.

Den gamle veien fra La Aldea de San Nicolasdalen nordover vestkysten til El Risco og Agaete.

Her er veien forholdsvis bred.

Den ekstremt rasfarlige, smale og svingete veien "skremte" nok bort mye av tungtrafikken - men av og til tok en større lastebil sjansen og da kunne dét skje som vi opplevde for en del år siden da vi kjørte denne rundturen:
Den siste strekningen opp mot Mirador El Balcón (et flott utsiktspunkt like før du forlot vestkysten og kjørte ned mot Playa de la Aldea) gikk veien gjennom et stupbratt parti med mange svinger. Øverst i dette partiet hadde en "stor" lastebil på vei nordover kommet for langt inn i svingen og kjørt seg fast i grøfta, - foran oss hadde vi en annen bil, en større kassevogn, på vei sørover - denne hadde ingen muligheter til å passere - dermed var veien effektivt blokkert. Køene økte på begge sider til politiet fikk satt opp sperringer nede ved Caserones (ved Playa de la Aldea) og dirigert de andre bilene tilbake til nærmeste møteplass. Små personbiler kunne da komme forbi den fastkjørte lastebilen men andre lastebiler måtte vente til en kranvogn kom til og ordnet opp.

Når en skulle kjøre denne strekningen kunne det være lurt å ta med litt ekstra mat og drikke - og å være forberedt på en del venting, i tilfelle uhellet skulle være ute (- det kunne ta timer).

Lenge var det her ingen rassikring mot steinsprang fra oven - og ganske mange mennesker mistet livet. Etter 2000 ble det montert metallnett over veien som skulle fange opp mindre ras - men høsten 2016 ble som sagt veien stengt. (Kilde)

Den gamle veien fra La Aldea de San Nicolasdalen nordover vestkysten til El Risco og Agaete.

I bakgrunnen ser vi Puerto de las Nieves

 

Mirador El Balcón

Den gamle veien fra La Aldea de San Nicolasdalen nordover vestkysten til El Risco og Agaete.

Mirador El Balcón
ligger i La Aldea de San Nicolás.

Kysten ved den gamle veien fra La Aldea de San Nicolasdalen nordover vestkysten til El Risco og Agaete.

Noen hundre meter rett under "Mirador El Balcón" koker sjøen mot klippene.

Kysten ved den gamle veien fra La Aldea de San Nicolasdalen nordover vestkysten til El Risco og Agaete.

Utsikten sørover fra "Mirador El Balcón"

 

La Aldea

På vestsiden (den bortre siden) av denne fjellrekka ligger Mirador El Balcón

Under kjøreturen fra Mirador El Balcón ned til Puerto de la Aldea hadde en flott utsikt ut over et av de viktigste jordbruksområdene på øya - La Aldea de San Nicolásdalen.
Bildet over viser imidlertid utsikten over dalen fra øst.

Den nye veien følger en trasé litt lenger ned i fjellsiden - ned mot Puerto de Aldea i venstre billedkant.

 

Den nye veien

Den nye motorveien skjærer seg gjennom bergsida opp fra Puerto de Aldea mot tunnelene til vestkysten.

Den nye motorveien skjærer seg gjennom bergsida opp fra Puerto de Aldea
mot tunnelene til vestkysten.

I 2017 sto første del av motorveien langs vestkysten ferdig: fra La Aldea nesten til El Risco.
Resten av strekningen til Agaete var under planlegging.

 

NB 24 april 2018
La Provincia melder at øyregjeringa har vedtatt andre fase av vestkystveien fram til Agaete.
Det skal bygges 8,5 km ny vei med åtte tunneler og to viadukter. Kostnaden er beregnet til vel 200 millioner euro og veien skal være ferdig i løpet av 70 måneder, dvs litt under seks år.
(Se også)

Behovet for raskere ferdigstillelse ble noen dager senere målbåret av «Foro Roque Aldeano»
(La Provincia)

 

 

 

Puerto de La Aldea.

 

I kommunesenteret svinger GC 200 vestover - og etter et par kilometer er du nede ved havna:

 

Puerto de la Aldea - havna

Arkivbilde – tatt før huset hvor informasjonssenteret holder til ble restaurert.
(Det ligger midt i bildet)

Her åpner dalen seg mot havet - og etter den svingete veien fra Mogan kan det være godt å rusle litt langs stranda.
Noen små restauranter serverer lokale fiskeretter og dersom du selv har fiskestanga med, kan du prøve lykken ute på moloen.

Det er vanligvis lite turister på dette stedet. Puerto de La Aldea og La Aldea de San Nicolas ligger noe uveisomt til.  - Det er en ganske slitsom kjøretur hit - enten du kommer sørfra eller nordfra. Gjennomsnittshastigheten er lav og veistandarden minner om vestlandsveier på 1960-tallet - svingete og smal. Hele strekningen har imidlertid fast veidekke.

Puerto de la Aldea - havna

Puerto de La Aldea

 

 

Puerto de la Aldea - havna

Puerto de La Aldea. (Arkivfoto)
De små restaurantene innbyr til en avslappende rast her.

 

El Charco - "La Fiesta del Charco"

El Charco - arkivfoto.

El Charco - arkivfoto.

Den 11 september hvert år feires her "la Fiesta del Charco". En eldgammel tradisjon basert på en skikk urinnvånerne hadde.
Det var et fiske hvor de benyttet sevje fra cardones og tabaibas til å bedøve fisk i dammer ("charcas") i kystområdene.

Flere tusen mennesker samler seg rundt dammen i Puerto de La Aldea. På et gitt tidspunkt styrter de ut i dammen og førsøker å fange fisk med hendene eller med korger.

Denne linken viser et youtubeopptak av El Charco-fisket i 2016.

 

«Homenaje a la fiesta de El Charco»
(≈ «Til Charco-festens ære») – en skulptur av Tarha Erena Sarmiento López.

«Homenaje a la fiesta de El Charco»
(≈ «Til Charco-festens ære») – en skulptur av Tarha Erena Sarmiento López.

Denne skulpturen står på strandpromenaden ved havna i La Aldea de San Nicolas – ikke langt fra El Charco. I venstre hånd holder han en flettet kurv full av fisk.

 

Puerto de la Aldea - havna

Et par hundre meter sør for promenaden i Puerto de la Aldea ligger «El Charco».

 

Litt historie

 

Aldea San Nicolás-dalen var viktig i førspansk tid og hadde den største bosetningen av urinnvånere vest på øya, hevdes det. God vanntilgang fra Tejedakrateret sikret her avlingene. (Kilde)

Arkeologiske funnsteder fra området kan tyde på at bosteder i førspansk tid gjerne var knyttet til dalsidene mens dalbunnen ble benyttet til matproduksjon. (Kilde)


Rester av boplasser er utgravd like ved havna:

Disse viser at stedet var bosatt av urinnvånerne – i alle fall fra 600-tallet til 1400-tallet. (Kilde)

Utgraving ved Puerto de La Aldea - 
(En sterk zoomlinse er brukt - derfor virker Roque Nublo 
i bakgrunnen å være mye nærmere enn den er.)

Utgraving ved Puerto de La Aldea -
(En sterk zoomlinse er brukt - derfor virker Roque Nublo
i bakgrunnen å være mye nærmere enn den er.)

 

Misjonærer fra Mallorca i 1352

I 1352 - over hundre år før spanjolene erobret Gran Canaria - etablerte en gruppe mallorkanske misjonærer seg her. De bygde et lite kapell til ære for San Nicolás de Tolentino her, derav det gamle navnet som ble brukt fram til 2005. (kilde)

I 1393 ser det ut til at misjonærene møtte en ublid skjebne. Les mer (norsk tekst) ...

 

Slaget ved Ajodar -1483

Et av de blodigste slagene i siste fase av erobringstiden fant sted sør i kommunen - i fjellet vest for Tasartico. En større avdeling spanjoler ble der nedkjempet av de innfødte. Les mer om denne tida (norsk tekst) ...

 

Slaget ved den naturlige fjellfestningen "Ajodar" - sannsynligvis "Montaña de Los Ograzos", i dag Montaña de las Ho(r)gazales var et av spanjolenes største tap i erobringstiden før 1483.
De fleste av 200 soldater utrustet med
armbrøster ble der drept sammen med anføreren, Capitán Miguel de Mújica.

 

Kart som viser Montaña de las 
Ho(r)gazales - lånt fra OpenStreetMap
© OpenStreetMap-bidragsyterene.

Kart som viser den naturlige fjellfestningen "Ajodar" -
i dag Montaña de las Ho(r)gazales
Kart lånt fra OpenStreetMap

© OpenStreetMap-bidragsyterene.

 

 

Etter 1483:
«El Pleito de La Aldea»
(≈ «Striden i La Aldea»)

Spansk bosetning - stridigheter

 

Første fase

Med erobrerne kom etter 1483 også nyfordeling av vannkilder og jord til spanske adelsfamilier - noe som førte til turbulente tider i århundrene etterpå. (Kilde)

Først på 1500-tallet var en stor del av dalføret kontrollert av familien til Pedro Fernández, Señorino de Lugo. (Hans bror var for øvrig for en periode de katolske kongenes mann på Kanariøyene.)

Senere overtok adelsmannen Tomás Grimón og med det ble det omstridte eierskapet liggende hos familien Nava-Grimón i flere hundre år.

Først på 1600-tallet startet stridighetene mellom nybyggerne og Grimón-familien. Vel hundre år senere, i 1724, eskalerte det og kulminerte i en oppstand mot adelsfamilien.

 

1817

Igjen gikk det nesten hundre år, før La Real Audiencia de Canarias i 1817 avsa dom til fordel for la familia Nava y Grimón, los marqueses de Villanueva del Prado.

 

Med det var første fase av «El Pleito de La Aldea» (≈ «Striden i La Aldea») over.

 

 

Gresshoppesvermer, gul feber, tørke, sult og kolera

En lang periode med en slags «ro» fulgte – men attenhundretallet var preget av nedgangstider og store vanskeligheter for innbyggerne i La Aldea.

Afrikanske gresshoppesvermer ødela avlinger – et særlig alvorlig angrep kom i slutten av oktober 1811.

En epidemi av gul feber krevde mange liv i 1812.

Flere tørkesykluser førte til hungersnød, den alvorligste i 1847 med 112 døde.

Fire år senere, i 1851, ble La Aldea rammet av en koleraepidemi. 42 mennesker døde.

At dette var ekstremt skjønner vi når vi vet at det bare levde 1471 personer i kommunen i 1842.
fire år døde hver tiende person enten av sult eller kolera.

Emigrasjon til Cuba og resten av Latin-Amerika på første halvdel av attenhundretallet bidro også til en stagnasjon i folketallet.

 

 

La Revolution de 1868»Andre fase 1868 - 1927

I demokratiperioden som ledet fram til «La Revolution de 1868» hvor den spanske dronningen måtte søke tilflukt i Frankrike, blusset striden mellom bosetterne og adelsfamilien opp igjen.

Etter seks år med politisk uro i Spania ble dronningens sønn den 17 år gamle Alfonso XII i 1874 innsatt på tronen – og situasjonen i La Aldea tilspisset seg på nytt:

I 1875 ble «El Secretario del Ayuntamiento» i La Aldea drept.
Han hadde forsøkt å kaste ut alle bosetterne.

 

I 1921 skiftet det omstridte godset i La Aldea enda en gang eiere – og med det startet en ny omfattende rettsstrid med store negative sosiale konsekvenser for området.

Det ble nødvendig for regjeringen å gripe inn direkte.

Etter at «El Ministro de Gracia y Justicia» Galo Ponte i 1927 besøkte La Aldea, eksproprierte regjeringen landområdet og foretok et symbolsk salg, sammen med vannressursene til innbyggerne i kommunen

Dette løste mer enn tre hundre års kamp om eierskap til jord i dalen.

 

«La Comunidad de *Regantes»

Det er da at «La Comunidad de *Regantes de La Aldea de San Nicolás» blir opprettet, - et mønsteropplegg på Kanariøyene. Eierskapet til vann er knyttet til eierskapet til land.
* «Regante» = medlem av et vannfordelingsselskap

(Kilde)

 

murmaleri i sentrum av La Aldea

På høyre og venstre side av dette store murmaleriet i sentrum av La Aldea
kan du lese en kortfattet oversikt over La Aldeas historie.

 

Ny giv rundt 1900 – kaianlegg og «veiutløsning»

Ellers skjedde lite utvikling her før slutten av attenhundretallet. Området var temmelig isolert.

Ernesto Carlos Jaack, kjøpmann og tysk konsul i Santa Cruz på Tenerife, leide rundt 1898 jord i La Aldea av adelsfamilien og introduserte tomatdyrking i området - og 1898-1900 ble kaianlegg og infrastruktur for eksport bygd.

I 1904 gikk riktignok Jaack økonomisk konkurs - men tomatproduksjonen skjøt fart og endret vanningsstrukturer og de sosiale relasjonene i kommunen.

I denne perioden ble behovet for en sterkere utnytting av de eksisterende vannressursene viktig.
Et nettverk av nye brønner, dammer og vannkilder – samt pumpeverk drevet av vindmøller og motorer gjorde La Aldea til det tettest utbygde området på Kanariøyene hva angår vannanlegg.

 

Vindmølle i La Aldea

Vindmølle i La Aldea

 

Med kaianlegg kom også fiskere fra Agaete litt lengre nord på vestkysten av øya.
I perioden 1912-20 etablerte disse seg - noen også med dampbåter.

Fram til 1939 var havna, som tidligere nevnt, egentlig eneste vei til og fra dalen bl. a. for utførsel av landbruksproduktene. Dette året ble den rasutsatte veien til Agaete - langs vestkysten åpnet. (Kilde)

 

1957

I oktober 1954 ble veien østover til Pueblo de Mogan åpnet – og tre år senere, i 1957, ble denne forlenget til Arguineguin.

Med det var det for første gang mulig å kjøre rundt hele øya!

 

Coagrisan og Copaisan

På 1960-tallet ble to store kooperativ-foretak: Coagrisan og Copaisan opprettet for samordning av tomateksport.

Veksthusene til Coagrisans medlemmer dekker i dag rundt 1100 mål.
Det understrekes på nettsidene deres at det legges stor vekt på gjenvinning av materialer brukt i forbindelse med dyrkingen – samt kompostering og gjenbruk av organisk avfall fra drivhusene.
Alt skal resirkuleres.

 

Tomatproduksjon for eksport er fremdeles viktig for kommunen - men i senere tid utgjør uvisshet knyttet til internasjonale konjunkturer og EUs jordbrukspolitikk usikkerhetsmomenter.
Fra 2002 til 2013 er en del av arealet derfor omlagt til dyrking av andre grønnsaker og frukt (mango papaya, avocado etc.).
Det er ikke gunstig å være for avhengig av ett - eller få produkter når det gjelder kommunens økonomi.

Når dét er sagt, så må det jo innrømmes at de klimatiske forholdene er svært gunstige for slik produksjon her.

 

Tomater

Illustrasjonsfoto (ikke fra La Aldea).

 

 

 

Noen lenker:

Les mer her
La Aldea de San Nicolás (Spansk tekst)
Gran Canaria Official Tourist Website
La Aldea de San Nicolás (Wikipedia - spansk)
La Aldea de San Nicolás (Historia -spansk)
Museos vivos de Aldea (Levende museum)
Secretarios del Ayuntamiento
Tamadaba (Gevic) (Spansk tekst)
Tamadaba (Jardin Botanico) (Spansk tekst)
Coagrisan (Agricultura) (Spansk tekst)
Mancommunidad del Norte (Spansk tekst)
BienMeSabe (Historie-spansk tekt)
Gresshoppeangrep (Spansk tekst)
Locust (Eng)
La Fiesta del Charco (Spansk tekst)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Gran Canaria Div. info

Steder


Kart
Avokado
Den norske skolen

Dyr og insekter NY

Flyplassen NY

Historie NY

Hoteller

Jardin Botanico NY

Julekrybber

 

Kamel

Kongepalme

Landbruk

Langtidsferie

Leiebil

Mango
Mat

Museer

 

Planteliv

Reiseselskaper

Rundtur GC

Sjømannskirken

Vann

Vær

Webkamera

 

 

Agüimes NY
Amadores

Arguineguin
Arinaga NY
Artenara

Ayagaures

Cenobio de Valeron NY

Cuatro Puertas

El Pajar
Galdar NY

Guayadeque NY
Ingenio
NY
Las Palmas

Maspalomas
Mogan
NY
Puerto Rico
Puerto de Mogan NY
Roque Nublo NY

San Bartolome

San Nicolas  NY

Santa Lucia

Tejeda

Veneguera

Linker

Start

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Gamle indeks-sider

 

 

All pictures
©
Geir Neverdal
unless otherwise specified

 

www.otta2000.com
www.grancanaria2000.com
www.links4students.com
www.norwegen1.com

Geir Neverdal
 (Cand. philol./Lektor)

 

Jeg har selvsagt ingen kontroll med innholdet på de sidene som det linkes til - men forsøker så langt som mulig å velge seriøse og nyttige nettsteder. Internettet er imidlertid i stadig forandring, av og til overtar enkeltpersoner og "bedrifter" i nettets "gråsone" nettadresser som tidligere har vist til nyttige og informative sider. Det forekommer dessverre også at nettsider blir "hacket" og får forandret innhold.  Dersom du finner feil - eller om noen av lenkene her skulle peke til tvilsomme sider, vil jeg gjerne få tilbakemelding slik at jeg kan rette dette opp. Jeg minner videre om at dette er en gratistjeneste og at jeg selvsagt ikke kan ta noe ansvar for konsekvenser av mulige feil som måtte finnes på disse sidene eller de sidene det linkes til. Vær generelt kritisk til all informasjon du finner på Internett - og sjekk også med andre kilder dersom det er noe som er viktig for deg.