|
Kommunen
Santa Lucia
de Tirajana er en av de mellomstore 'kommunene' (ayuntamientos)
på Gran Canaria. Den strekker seg fra kysten, innover mot sentrum av øya.
Geografisk er den smal og langstrakt, kyststripa er bare vel 6 kilometer
bred.
Folketallet har vokst - sammen med den økte turiststrømmen. Det bor
nesten 72.000 her (2018) – mer enn en dobling fra 1990 til 2018.
Den sies å være en av de raskest voksende kommunene i Spania mht.
folketall.
De viktigste byene/tettstedene er
Santa Lucía de Tirajana, Ingenio, Vecindario, Doctoral og Pozo Izquierdo.
Kommunesentrumet heter også Santa Lucía de Tirajana og ligger ikke langt fra San
Bartolomé et stykke inne på øya (Detaljerte kart finner du på denne linksiden)
De kystnære områdene får omtrent
like lite nedbør som Maspalomasområdet - og gir
et forholdsvis karrig inntrykk - bortsett fra de stedene som har
vanningsanlegg.
I det saltholdige jordsmonnet er tamariskbusken en av de
få vekstene som klarer seg bra.
I de høyereliggende delene finner en krattskog, palmelunder og noen
eksemplarer av de store pinus canariensis-trærne,
den kanariske furua.
Alleer med eukalyptustre er heller ikke uvanlige. Et resultat av den
rollen Gran Canaria spilte som bunkringssted før Suezkanalen ble åpnet.
Da gikk seilingsruten mellom Storbritannia og de australske koloniene
rundt Sør-Afrika, - noe som førte til at en del vekster fra disse områdene
også fant veien til Kanariøyene.
Dette kartet som viser administrativ
inndeling av Gran Canaria er lånt fra Wikipedia.
Caldera de Tirajana – og sagnet om Tira og Hana
Illustrasjonsfoto lånt fra Wikipedia
(Denne statuen skal vise El Gran Tinerfe, den
siste herskeren som styrte hele Tenerife
– før spanjolene erobret øya.)
Det enorme vulkankrateret Caldera
de Tirajana oppe i fjellet sør på øya er i dag et fruktbart
jordbruksområde delt mellom kommunene San Bartolomé og Santa Lucia. Her
ligger også administrasjonssentrene for de to kommunene.
Et gammelt sagn fra tiden før den
spanske erobringen forteller om to kjemper, Tira
og Hana som bodde her:
En dag de var på jakt oppe i fjellet kastet
Hana ved et uhell en sten som traff Tira i
hodet – og drepte ham.
- da det gikk opp for Hana at Tira var død,
utstøtte han et slik skrik av sorg at ånden forlot ham, himmelens sluser
åpnet seg – og et voldsomt regnskyll utløste jord- og steinskred som
begravde begge to.
Siden den gang hjemsøkes området periodevis av skjelv som forårsaker
større og mindre skred, fortelles det.
Dette har ifølge overleveringen
gitt navnet til kraterområdet «Tirajana» - og stedet hvor de to
skal ligge begravd heter også i dag Sepultura
del Gigante (kjempens grav).
La Virgen
del Rosario trekkes gjennom Santa Lucia av et okse-tospann.
Byen Santa Lucia
I parken i sentrum står denne
kvinneskulpturen «La Mujer Rural» (en landsens
kvinne)
utført av den spansk-kanariske kunstneren Ana Luisa
Benítez.
Byen ligger altså i Caldera de
Tirajana oppe i fjellet nord for Maspalomas - i nærheten av San
Bartolomé. Det er en liten fredfylt landsby med bortimot 600 innbyggere
til vanlig - men i alle fall én gang i året (like før jul) samler
tusenvis av mennesker seg her for å feire landbruket og bøndene.
Resultatet minner litt om en blanding av 17. mai, et stort landsbymarked
og Landskappleiken - men også med opptog og religiøse innslag. (Kart)
La Romería de Los Labradores
Søndagen etter Santa Lucia-festen i desember finner la Romería de Los Labradores sted.
Bildet viser litt av sentrum på
denne dagen
De aller fleste stiller opp i
tradisjonelle kanariske klær.
Etter messen starter opptoget med
helgenfiguren.
Dagens kirke skriver seg fra 1905. Fronten viser stein fra brudd i Arucas.
En stor hvit kuppel er synlig over et stort område i Caldera de la
Tirajana.
Kirken er vakkert pyntet med et
vell av anthuriumblomster, eller
flamingoblomster som den også kalles på norsk.
Lite turister
Det meste foregår på dagtid og deltakerne
er hovedsakelig lokale og tilreisende bønder, andre kanariere - og deres
familier. Innslaget av turister er mindre her enn en kunne ha ventet
siden avstanden til Maspalomas ikke er stort mer enn en time med bil
- Når sant skal sies er det imidlertid vanskelig å finne parkeringsplass
i nærheten av sentrum under festlighetene - regn med å måtte gå et par
kilometer til fots. Det er også umulig å kjøre gjennom byen da
opptoget sperrer den eneste gjennomfartsveien det meste av denne dagen.
Fjernsynet er også tilstede
Vognen med la Virgen del Rosario trekkes av kyr eller okser.
Deretter kommer traktorer og andre
kjøretøy med et variert utvalg av tilhengere - noen med musikanter, andre
med griller, smaksprøver og matservering av forskjellig slag.
Det hele ledsages av vandrende
musikere, dansere og generelt glade og vennlige mennesker i alle aldre. –
En livsbejaende opplevelse!
Grilling av sardiner og annet
foregår både på og ved vognene.
Salgsboder av mange slag - med
både lokale - og noen mer langreiste varer.
Trafikale problem
Dette bildet viser hvor trangt det kan være (bilen til
venstre måtte løftes til side av 7-8 sterke karer
før bussen kunne passere). Bildet er
tatt vel 2 kilometer fra sentrum og beskriver godt situasjonen
langs veien, - flere kilometer på begge sider av Santa Lucia.
I senere tid er flere jorder tatt i bruk som parkeringsplasser på denne
dagen. Disse betjenes da med vakter. Byen stenges som nevnt også for
gjennomkjøring det meste av dagen.
Museum
I den sørøstlige enden av Santa Lucia ligger er lite museum, Museo Castillo de la Fortaleza El Hao. Det gir et
interessant innblikk i Gran Canarias historie og innbyggernes tidligere
levesett. Selve museumsbygningen er også ganske spesiell noe bildet over
viser.
I et av rommene henger bilder fra den svenske kongens besøk
(i forbindelse med svensk Lucia-feiring).
Mat
Illustrasjonsfoto
Bak museet ligger en restaurant som mange turister besøker
- men dersom du vil gjøre som lokalbefolkningen kan du prøve det
serveringsstedet som ligger i andre enden av byen (nærmest San Bartolomé)
på sørsiden (dalsiden) av veien - de har gode kanariske poteter med
"Mojo"-saus - kan godt spises for seg
- eller sammen med skinke og ost.
La Fortaleza de Ansite
Et av de viktigste stedene i øyas historie
Ligger litt nedenfor - og øst for Santa Lucia
I nærheten av Santa Lucia ligger fjellformasjonen Fortaleza
de Ansite (Ansitefestningen).
Her utkjempet urinnvånerne og de spanske erobrerne det siste slaget om
øya i 1483. Etter å ha innsett at kampen var tapt, kastet mange av
krigerne seg ifølge sagnet i døden. De foretrakk det framfor å underkaste
seg fremmed herredømme.
Den 29 april hvert år finner en minnefeiring sted:
"Fiesta de Ansite"
Museet ved
Fortaleza de Ansite
Urinnvånerbosted
– en av utstillingene ved Museo de la Fortaleza
Like ved Fortaleza de Ansite ligger et nytt museum, vel verdt et besøk.
Ifølge overleveringen var det her urinnvånerne til sist overga seg til de
spanske erobrerne den 29. april i 1483. Det var her lederne Bentejuí og faycanen
(«ypperstepresten») til Telde, Tazarte hoppet i
døden mens de ropte «Atis Tirma». De valgte døden fremfor et
liv i slaveri.
(I senere tid er det riktignok stilt spørsmål ved om dette er det riktige
stedet.)
Ansite er i
alle tilfelle et av de viktigste områdene for arkeologer på Gran Canaria
Økonomisk grunnlag
Tradisjonelt jordbruk har utgjort det økonomiske
grunnlaget for Santa Lucia-distriktet i tillegg
til frukttrær, mandeltrær og noen oliventrær.
Midt på 1900-tallet startet tomatproduksjonen i
kystsonen. Dette førte til en viss tilflytning og småbyer som Vecindario
og Doctoral vokste frem nede ved kysten. Etter
hvert gikk en over fra frilandsdyrking av tomater til veksthusdyrking og
en fikk bedre opplegg for kunstig vanning.
En viktig økonomisk faktor har utviklingen av turismen
i nabodistriktet (området som administreres fra San Bartolomé de
Tirajana, d.v.s. Maspalomas m.m.) vært. Dette
har skapt mange arbeidsplasser også for nabodistriktene.
Museo de la Zafra
Innhøstningsmuseum - viser
hvordan menneskene levde her og hvordan bl. a.
tomatdyrking/innhøstning/utskiping og markedsføring foregikk.
Innholdsrikt!
Ligger i Vecindario - noen hundre meter øst for Atlanticosenteret
Skolestua
Enkle boforhold
Fra 1890-årene – tomatdyrking
utviklet seg til en viktig industri
Rederiene som på slutten av attenhundretallet
brakte kull til bunkringslagrene på Kanariøyene kunne kutte
fraktkostnadene ved å ta med populære "nye" jordbruksvarer som
bananer og tomater til konsumentene i Storbritannia på returen.
Dette førte til en oppblomstring
av handel mellom Storbritannia og Kanariøyene - en oppgangstid som varte
til første verdenskrig brøt ut og verdenshandelen fikk en knekk som ikke
tok seg opp igjen før mot slutten av 1930-årene - men da var kull i ferd
med å bli faset ut til fordel for flytende drivstoff som olje og diesel.
Sesongarbeid i tomatindustrien 1900-1960
"Las mudas"
I september ble arbeiderne ble
vanligvis fraktet fra hjemstedet/hjembyen sitt i lastebiler eid av
selskapet. Mange familier tok med seg både husdyra (geiter, sauer griser
og hunder) - og personlige eiendeler. Denne flyttingen gikk under navnet "las
mudas".
Dette var en vanlig foreteelse fra
1900 til 1960 - og gjenspeiler det store behovet for arbeidskraft i
tomatindustrien - men det forteller også litt om mangel på annet arbeid i
jordbruket på Gran Canaria.
Arbeiderne tilbrakte fra 6 til 10
måneder på tomatmarkene, litt avhengig av vekst- og innhøstingssesongens
lengde. Der bodde de i enkle skur eller husrom som ble stilt til rådighet
for dem så lenge arbeidet varte. Deretter vendte de tilbake til
hjemstedet.
Fra 1960 av ble det vanligere med
faste bosetninger, nye industrier vokste fram, produksjonsselskapene
bygde hus for arbeiderne - og en del bygde sine egne hus.
Dette ble da slutten på folkeforflytningen "las mudas".
(Kilde:
Museo de la Zafra)
Noen lenker:
Ayuntamiento
Santa Lucia (Wikipedia)
Santa Lucia (noen nøkkeltall)
|
