Telde - gammel hovedstad - Gran Canaria

Oppe til venstre på nettsiden finner du en av de viktigste verktøyknappene, oppdateringsknappen.
Klikk den for å oppdatere nettsiden slik at du får nyeste versjon – og ikke en eldre versjon som ligger i mellomlageret på din egen PC.

Telde sett fra Montaña Bermeja og Cuatro Puertas. I bakgrunnen sees Las Palmas og La Isleta, til høyre midt i bildet ligger boligblokkene i Valle de Jinámar.

Kart

Kart over kommunen Telde. Klikk for å zoome inn eller ut i kartet.
Kartet er lånt fra OpenStreetMaps. «© OpenStreetMap-bidragsyterene»

Navnet:

Både byen og kommunen heter Telde.

Navnet Telde skriver seg fra ur-innvånernes navn på stedet «Telle» = «fiken». Området var rikt på fikentre, derav navnet, hevdes det.
Like nord for byen ligger «La Higuera Canaria» - også et navn som også vitner om dette, da «higuera» er det spanske navnet på fikentre.

Et bilde som inneholder fiken, frukt, utendørs, Vanlig fiken

KI-generert innhold kan være feil.

Noen tall:

Telde er den nest største kommunen på øya i folketall etter Las Palmas, - og den fjerde største i areal.

1483

Grunnleggelsen av den spanske byen Telde tallfestes til 1483, etter at de kastiljanske (spanske) styrkene hadde gått seirende ut av kampene.

Året 1351 blir også nevnt som grunnleggelsesdato. Da etablerte mallorkanske munker seg her - og Telde ble det første setet for et bispedømme på Kanariøyene ifølge bullen til pave Klemens VI fra 1351. Dette ble imidlertid aldri noe reelt bispedømme – og de munkene som levde her ble rundt 40 år senere henrettet som en reaksjon på angrep utført av europeiske pirater.

9,5 km

Kommunesenteret som også heter Telde ligger vel 9 km sør for Las Palmas.

Folketall:

Mens det i 1900 bare bodde 9 000 her, var innbyggertallet i 2024 vokst til nesten 103 000. Det er nesten dobbelt så mange innbyggere som Ålesund har i dag (2024).
Den største veksten kom i perioden 1960 til 2000 - med en utflating de siste 15 årene.
En person fra Telde omtales som en «Teldense»

Areal:

Telde dekker et område på 102 km2. Det vil si kommunen er omtrent så stor som øya Bømlo på Sørvestlandet, - eller litt mindre enn en tredjedel av Mjøsa.

Turister:

I 2024 utgjorde nordmenn ca 3,5 % av de utenlandske turistene som overnattet i Telde. De fleste kom fra Storbritannia (21%) og Tyskland (13%). (Kilde)

Byen Telde

Kart over byen Telde. Klikk for å zoome inn og ut i kartet.
Kartet er lånt fra OpenStreetMaps. «© OpenStreetMap-bidragsyterene»

Et bilde som inneholder kart, tekst, atlas

KI-generert innhold kan være feil.

Conjunto Histórico Barrios de San Juan y San Francisco. Det historiske sentrum til Telde. Kartet er lånt fra OpenStreetMaps. «© OpenStreetMap-bidragsyterene»

Et bilde som inneholder tekst, kart

KI-generert innhold kan være feil.

Et forsøk på å antyde hvordan bosetningene fordelte seg på slutten av 1400-tallet – etter erobringen i 1483 - i forhold til dagens Telde (Kilde) Kartet er lånt fra OpenStreetMaps. «© OpenStreetMap-bidragsyterene»

Etter erobringen i 1483 - Spansk herredømme

1483

Grunnleggelsen av den spanske byen Telde tallfestes til 1483, etter at de kastiljanske (spanske) styrkene hadde gått seirende ut av kampene.

Cristóbal García del Castillo slo seg da ned i Telde. Han bygde hus, sukkermøller og dyrket opp store områder her av den beste jorda på øya.

Dette kartet antyder grovt hvordan fordelingen var etter 1483. Klikk for å zoome inn eller ut i kartet. Kartet er lånt fra OpenStreetMaps. Tilpasset av G.N. «© OpenStreetMap-bidragsyterene»

For en nøyaktig informasjon om utstrekningen til de enkelte bydelene kan du søke på https://visor.grafcan.es/ . Lenke direkte (du kan zoome inn eller ut).

Kastiljanerne bosatte seg etter 1483 i det som senere ble bydelene San Juan og San Francisco.

Bydelen San Juan
I San Juan befant de administrative organene seg. Der slo da også mange av de velstående og mektige seg ned.
En høy prosent av adelige og personer i viktige stillinger var å finne her.

Som tidligere hovedstad øst på øya var forholdet til den nye hovedstaden Las Palmas noe spent, fortelles det. Makteliten i Telde følte seg hevet over de politiske problemene der. (Kilde)

Iglesia de San Juan Bautista

Et bilde som inneholder konstruksjon, utendørs, himmel, kirke

KI-generert innhold kan være feil.

Iglesia de San Juan Bautista (Johannes døperen). Foto lånt fra Wikipedia (Felix König). Innfelt foto av graven til oven nevnte Cristóbal García del Castillo som slo seg ned i Telde i 1483. Foto lånt fra Wikipedia. (Kristy753)

Det var nevnte Cristóbal García del Castillo som i 1484 satte i gang byggingen av den nåværende kirken. Dette arbeidet har pågått like fram til vår tid. Basilikaen viser elementer fra ulike stiler og perioder, - fra gotikken og renessansen på det sekstende århundre til moderne nygotisk historisme.

Santísimo Cristo de Telde

Den hellige Kristus i Telde («Santísimo Cristo de Telde»)

Et bilde som inneholder kart, kunst, symbol

KI-generert innhold kan være feil.

Kartet til venstre viser Purépecha («Tarascan»)-riket i Mexico og er lånt fra Wikipedia (Maunus). Foto til høyre er også lånt fra Wikipedia (José1989)

Denne skulpturen kom sannsynligvis til Gran Canaria og Telde mellom 1550 og 1555 som et resultat av en byttehandel.
Kanarisk sukker ble byttet med varer fra koloniene i Amerika - deriblant kunstverk som Santo Cristo de Telde – som skal være laget av Tarasque-indianere i Mexico. Estrada Jasso knytter den imidlertid til den spanske billedhuggeren Matías de la Cerda, som slo seg ned i denne staten.

Den fullskala Skulpturen er formet av papir, tøystoff, maisblader etc. – limt sammen med en pasta av mais rundt en ramme av tre og bemalt med vegetabilske fargestoffer i Tarascan-stil. (Kilde)

Tid og slitasje gjennom bruken i prosesjoner har tæret på kunstverket, men etter den seneste restaureringen på slutten av 1990-tallet fremstår skulpturen slik den gjorde da den for nesten 500 år siden kom fra Mexico til Telde. (Kilde)

Til daglig henger den store kristusfiguren på et sølvbeslått kors nesten 10 meter over golvet, øverst i altertavlen i kirken. Avisen La Provincia har lagt ut en lysbildeserie som viser «la bajada» (nedtagelsen) av helligdommen i forbindelse med prosesjoner.
Det er en imponerende operasjon som krever både styrke, klatreegenskaper og god koordinering!

Torget foran kirka - Plaza de San Juan

«El Casino de Telde»

Torget foran kirka er kranset av vakre bygninger i tradisjonell kanarisk stil. Her finner du også byens rådhus. Like ved ligger El Casino de Telde (Se foto øverst på denne siden) som siden det ble opprettet i 1908 har fungert som et slags kultur- og rekreasjonshus for byens befolkning. Det er altså ikke et sted for pengespill – men for musikk og teater, dans, brettspill og utveksling av nyheter. (Kilde)

Slike «Casino cultural», eller kulturelle klubber dukket opp i Spania på 1800-tallet inspirert av de engelske herreklubbene. I utgangspunktet var dette møtesteder for det voksende borgerskapet og overklassen. De ble svært populære og rundt 1900 hadde Spania rundt 2000 slike institusjoner.

De må ikke forveksles med spillekasinoer, som ikke ble legalisert i Spania før i 1977. (Kilde)

Rådhuset

Bildet er lånt fra Wikipedia (TK-lion)

Byen Teldes rådhus kjennetegnes av flaggene over balkongen, der ser vi til venstre Gran Canarias flagg, i midten det spanske flagget og til høyre Teldes flagg.
I rådhuset ligger turistkontoret og en utstillingssal hvor verk av lokale kunstnere vises.

(Kilde1) (Kilde2)

Gran Canarias «Florence Nightingale»
Inés de Chemida og sykehuset fra 1490

På 1400-tallet var det jevn kontakt mellom kanariere og europeere som oppholdt seg eller bosatte seg i Telde-området.
Inés Chemida (Chimida) var et resultat av dette. Hun var datter til Nayade - (en kanarisk kvinne fra Tara av aboriginsk adelsslekt) - og den portugisiske kapteinen Pedro Chemida. Hun skal være født rundt 1467 ifølge Juan Bosch Millares.

Hun omtales som et hjertevarmt menneske som tok imot fattige og syke i Teldeområdet i sitt eget hjem for å hjelpe dem – og hun behandlet både kanariere og de spanske erobrerne, fortelles det.

Hun grunnla slik i 1490, bare sju år etter erobringen, Gran Canarias nest eldste sykehus. Den første tiden bekostet hun dette med sine egne midler, men senere ble arbeidet hennes støttet av almisser og private donasjoner i form av jord, hus, penger, arv eller rett til vann.

Da hun døde, testamenterte hun eiendommen sin til dette sykehusformålet. (Kilde)

Et bilde som inneholder utendørs, vindu, himmel, Nabolag

KI-generert innhold kan være feil.

Her lå huset til Inés de Chimida / Chemida. Det var frem til attenhundretallet Teldes sykehus. I dag finner vi her San Juans poliklinikk. Foto lånt fra Wikipedia (Cho Lantigua). Innfelt også en hus-fasade med gatenavnet. (Wikipedia)

Sykehuset lå nord i byen, i huset som ble skjenket av Inés Chemida Chamovita.
Inés blir i dag også husket gjennom navnet på gata som fører fra San Francisco-området til San Juan. (se kartet nedenfor)

Kartet er lånt fra OpenStreetMaps. Tilpasset av G.N. «© OpenStreetMap-bidragsyterene» Klikk på kartutsnittet for å zoome inn eller ut.

Siden de syke til å begynne med ikke fikk åndelig bistand, ble det rundt 1500 – samtidig med byggingen av San Juan Bautista - besluttet å bygge kirken San Pedro Mártir ved siden av sykehuset, finansiert med inntektene til institusjonen og med almisser gitt av erobrerne og velstående familier. (Kilde)

Iglesia de San Pedro Mártir

Foto lånt fra Wikipedia (Josias-peinado).

Bydelen San Francisco
San Francisco ble etter hvert et middelklasseområde med håndverkere, munker og mindre grunneiere. Bydelen har bevart mye av det historiske og er i dag i seg selv en turistattraksjon, hevdes det.

Et bilde som inneholder utendørs, himmel, tre, konstruksjon

KI-generert innhold kan være feil.

San Francisco-akvedukten

San Francisco-akvedukten i Telde følger Inés de Chemida-gata som forbinder de to bydelene San Juan og San Francisco. (Se kart lenger oppe) Foto lånt fra Wikipedia (CarlotaBGarcia18)

Denne akvedukten, - og flere andre vannledningsanlegg på Gran Canaria, var verket til ingeniøren Juan de León y Castillo. Mer om ham lenger nede på siden. (Kilde)

Den ble bygget i andre halvdel av attenhundretallet for å skaffe vann til de fruktbare jordbruksområdene ved Telde. I denne perioden la et intensivt jordbruk grunnlaget for økonomisk vekst og en blomstringstid for byen.

Fransiskanerklosteret

Fransiskanerklosteret her ble grunnlagt i 1610 av Fray Juan Felipe.
I tillegg til å oppfylle kirkelige funksjoner i byen, hadde klosteret også pedagogiske funksjoner. Det ble en av de få klosterskolene i øya, sammen med dominikanerklosteret i Agüimes.

Klostre var - før vi fikk offentlige utdanningsinstitusjoner - lenge viktige formidlerne av kultur og kunnskap. – men de samlet seg også mye eiendom og fikk stor makt – som slett ikke alltid ble forvaltet på en god måte.

1836 var det slutt. Mendizábal-loven (les mer, norsk tekst) gjennomførte en ekspropriasjon av mye kirkelig eiendom, inkludert klosteret i Telde. (Kilde)

1866

El Puente de los Siete Ojos - (≈ «Brua med de syv øyne»)

En milepel!
Juan León y Castillo var også mannen bak det viktigste ingeniørarbeidet for Telde på nesten 400 år hevder Telde Actualidad – En sikker veiforbindelse mellom Las Palmas og Telde ble med dette opprettet.

Et bilde som inneholder kart, tekst, atlas

KI-generert innhold kan være feil.

Hos Fedac kan du se dette fargebildet av brua fra 1900. (NB! Siden trenger litt tid på å laste ned bildet). Kartet er lånt fra OpenStreetMaps. Tilpasset av G.N. «© OpenStreetMap-bidragsyterene»

I nesten 400 år etter erobringen var veiforbindelsen mellom Las Palmas og Telde (- og den sørlige delen av øya) problematisk.

Elveleiet («Barranco Real de Telde») like nord for San Juan- og San Francisco-delen av Telde lot seg ikke passere når vannet fløt der – noe som forekom ganske ofte vinterstid.

Telde Actualidad forteller om kjøpmannen Francisco Pérez Cabral som i 1861 måtte vente i åtte dager - før han kunne krysse elveleiet med sine 14 vogner trukket av muldyr. (Det faktum at han bare var 16 år gammel forteller jo også litt om hvor tidlig barn måtte bli voksne midt på 1800-tallet.)

Brua med de to ansiktene

Etter hvert økte trafikken - og på 1980-tallet ble det behov for å utvide brua slik at den kunne ta møtende trafikk. Den ble påbygd på den ene siden. – Her brukte de betong – mens den andre siden, den opprinnelige brua - var murt med stein.
Den kalles derfor også brua med de to ansikter – alt etter hvilken side man betrakter.

På dette tidspunktet hadde imidlertid den nye motorveien nede ved kysten (Autopista GC 1) fra Las Palmas til flyplassen ved Gandohalvøya overtatt mye av trafikken sørover øya.

Juan León y Castillo

Juan León y Castillo (1834-1912) fotografert i 1860. Bildet er lånt fra Wikipedia (A Kent)

I andre del av 1800-tallet og på begynnelsen av 1900-tallet var ingeniøren Juan León y Castillo kanskje den personen som bidro mest til modernisering av kommunikasjon og teknisk utvikling på øya. Det hevdes bl.a. at arbeidet hans i forbindelse med utbyggingen av den nye havna i Las Palmas, «Puerto de La Luz», endret den økonomiske kursen på øya og Kanariøyene.

Det la til rette for en utstrakt handel med resten av Europa og bruken av Las Palmas som en viktig bunkringsstasjon for skipsfarten mellom europeiske land og koloniområdene.

Juan León y Castillo vokste opp i Telde sammen med sin yngre bror Fernando (senere spansk minister i flere regjeringer). Barndomshjemmet deres er i dag et museum, «Casa-Museo León y Castillo». Det ligger noen hundre meter sørvest for kirken i San Juan-området.

Etter endt ingeniørutdanning i Madrid vendte han i 1868 tilbake til Gran Canaria hvor han ble sentral i svært mange store byggeprosjekter på resten av 1800-tallet bl.a.:

El Puente de los Siete Ojos (Telde)
San Francisco-akvedukten (Telde)
Diverse andre veiprosjekter som knyttet Las Palmas til
Agüimes, Arucas, Teror, Tenoya, etc.
Fyret på Maspalomas
Faro de Punta Arinaga
Havneområdet i Puerto de las Nieves
Havneområdet i Sardina
Forbedring av havna i Santa Cruz de Tenerife
Forbedring av havna i Puerto de la Cruz
Forbedring av havna i Arrecife
Bygging av den nye havna («La Luz») i Las Palmas
El Lazareto de Gando (Karantenestasjon)
Akvedukten som skaffet vann til lasarettet ved Gando (åtte kilometer lang)
Legging av telegrafkabelen mellom Las Palmas og Fastlands-Spania (1880)

(Kilde)

Leon og Castillo-museet

Museet ligger i León y Castillo-gaten noen hundre meter vest for Plaza San Juan.

Casa Museo León y Castillo Patio. Bildet er lånt fra Wikipedia.

Museet er en hyllest til de to brødrene, ingeniøren Juan León y Castillo og politikeren Fernando León y Castillo.

Her vokste brødrene opp – og her finnes i dag personlige gjenstander, samt en dokumentarisk-bibliografisk samling med kopier og unike utgaver, og maleri som dekker det sekstende til det tjuende århundre. Deriblant de opprinnelige planene, til havnen La Luz i Las Palmas.
(Kilde)

Museet inneholder åtte permanente utstillingsrom, bibliotek med mer enn 10000 bøker og stort arkiv.

Les mer om åpningstider etc.: Fedac

Bydelen San Gregorio

Til å begynne med var «Los Llanos de Jaraquemada y Berebería» den fattigste delen av byen. Dette ble etter hvert bydelen San Gregorio. Dette området sto opprinnelig i skyggen av de første bydelene. På 1800-tallet smeltet det imidlertid sammen med dem og ble like viktig, da det da hadde blitt byens handelsområde (Kilde)

De første innbyggerne i San Gregorio var maurere (muslimske nordafrikanere), slaver fanget på den afrikanske kysten og brakt til Telde for å utføre alle slags aktiviteter: husholdning, landbruk, sukkerproduksjon etc.

Du kan lese mer her om kanariske og andre pirater i dette området (norsk tekst).

Slavehandelen – gikk begge veier

På 15-, 16-, og 1700-tallet foregikk en utstrakt slavehandel, både her og i middelhavsområdet. Alle var involvert – de nordafrikanske statene angrep europeiske skip og områder (innbefattet Kanariøyene). De europeiske statene angrep nordafrikanske skip og områder (innbefattet Kanariøyene). Spania skånet Kanariøyene siden de jo var spansk eiendom. – Og Kanariøyene hadde sine egne pirater som hentet mennesker fra Vestafrikakysten.
Mange kanariere havnet slik også i fangenskap i det som i dag er Marokko og Algerie.

Simón Romero

Som et historiens paradoks ble like etter 1650 en ung fisker fra Trianagata i Las Palmas tatt til fange. Den 15-årige Simón Romero klarte etter en tid å kjøpe seg fri. Han konverterte, forandret navn til Ali Arraez Canario og steg i gradene til admiral i den algeriske marinen.

Han utmerket seg slik i kapervirksomheten at han med sin egen båt El Canario mellom 1668 og 1675 erobret mer enn tretti skip!

Selv om han også kapret minst 10 kanariske skip, hjalp han mange ganger tilfangetagne kanariere tilbake til øya. Blant andre reddet han slik både sin far og en av sine brødre.

Prestisjen hans i Algerie var så stor at han ved minst to anledninger fungerte som ambassadør hos den osmanske sultanen, fortelles det.

(Kilde)

Et maleri av et algerisk piratskip malt av Andries van Eertvelt (1590-1652). Bilde lånt fra Wikipedia.

San Gregorio utviklet seg til et intrikat nettverk av gater og smug. – Bydelen lignet slik på den tiden på muslimske byer, en kontrast til den organiserte bydelen San Juan, hevdes det.

San Gregorio gjennomgikk en betydelig urban utvikling på 1700- og 1800-tallet. Her lå bl.a. skomakerverkstedene og smedverkstedene hvor de spesielle canariske knivene ble laget. Mer om dette nedenfor.

Det økonomiske sentrum

I dag framstår San Gregorio som et spennende konglomerat av historie, arkitektur, handel og et variert utbud av spisesteder.
Historisk sett var Los Llanos de San Gregorio et av de største markedene på øya – og dette er videreført til dagens bydel, - San Gregorio er det økonomiske sentrum i Telde.

Tradisjonelt var jordbruk den absolutt viktigste beskjeftigelsen.
Fruktbar jord og bra tilgang på vann gjorde Teldeområdet til et av de viktigste på øya i førspansk tid.

Etter 1483 ble jord og vannressurser fordelt mellom de spanske erobrerne – og historien som en ledende landbrukskommune på regionalt nivå fortsatte. Sukkerrør, senere vinstokker, cochenille og til slutt bananer og tomater vekslet som hovedavlinger.
Disse eksportavlingene ble kombinert med et selvbergingsjordbruk basert på korn (hvete og bygg).
Ur-innvånernes husdyrhold ble fortsatt, - men i tillegg brakte erobrerne kyr og hester til øya. Etter 1405 var også kamelen et viktig husdyr.

Etter hvert ble mais og poteter viktige jordbruksprodukt, noe som også førte til en vekst i befolkningen.

Et bilde som inneholder utendørs, himmel, gress, plante

KI-generert innhold kan være feil.

Tomatene er høstet. Foto fra Telde-området i 1934.
Foto lånt fra Wikipedia (Leo Wehrli).

På 1900-tallet førte det intensive landbruket (60 000 mål ble dyrket) til en utstrakt boring av brønner for å hente opp grunnvann. (Kilde)

I dag er Telde fremdeles en av de viktigste jordbrukskommunene på Gran Canaria når det gjelder verdi av produksjonen og antall sysselsatte, - selv om det dyrkede arealet er sunket til ca. 10 000 mål.

Industri - Knivproduksjon etc.

Arkivfoto fra «Belén Viviente de Veneguera» av de spesielle kanariske knivene («los cuchillos canarios»).

Historisk sett har også produksjon av de spesielle kanariske knivene («los cuchillos canarios»), keramikkproduksjon og kurvfletting vært vanlig i dette området.

Knivproduksjon var altså en viktig industri i Telde på 1800-tallet og først på 1900-tallet. Familiene Croissier (skrivemåten varierer) og Calderín var her sentrale. Croissier-familien hadde sin opprinnelse i den spanske selvstendighetskrigen (1808-1814).
En del franskmenn, mange av dem håndverkere, ble tatt til fange i Cádiz-bukta. Fangene ble sendt til Tenerife rundt 1809 og én av dem endte etter litt om og men i Telde.
Han ble stamfar til Croissier-familien. Giftermål mellom de to nevnte familiene førte til en rekke kjente smeder på 1800-tallet.

Rundt 1900 ser vi en videreutvikling: Croissier-navnet knyttes nå til sølvsmeder og gullsmeder som forlater Telde og etablerer seg i Las Palmas og Arucas.

(Kilde), (Kilde2)

Tjenesteytende bedrifter - Flyplassen

I dag er nok Telde på grunn av flyplassen – og sin gunstige plassering mellom hovedstaden og flyplassen – og nærheten til turistindustrien sør på øya - et område for tjenesteytende bedrifter innen omsetning, sysselsetting, varetransport og transaksjoner.

Det er få større industribedrifter.

Kartet er lånt fra OpenStreetMaps. Tilpasset av G.N. «© OpenStreetMap-bidragsyterene»
Den røde streken tvers over flyplassen viser grensen mellom Telde (øverst) og Ingenio.

Les mer på egen side om flyplassen - og utviklingen der - fra piloten Ramon Franco den 26 januar i 1926 landet med sjøflyet Plus Ultra i Gandobukta ved den fremtidige terminalen.

Han fløy videre til Brasil og Buenos Aires i Argentina - den første flyvningen mellom Spania og Amerika! (Norsk tekst)

La Mareta kjøpesenteret – Alcampo og Ikea

I kommunen Telde, like nord for flyplassen, ligger et av de største kjøpesentrene på øya, La Mareta, med bl.a. Ikea og Alcampo. Det ble åpnet i 1997. Her sysselsettes rundt 1000 personer og det omsettes for flere milliarder kroner hvert år.

Severdigheter etc.:

Sima de Jinámar – en mørk historie!

Sima de Jinámar er et ca. 80 meter dypt hull av vulkansk opprinnelse. Det har en diameter på rundt 10 meter og hevdes å skrive seg fra den tredje vulkanske syklusen for rundt en million år siden, - da Bandamakrateret og Caldera de los Marteles også ble dannet.

Stedet ligger 250 meter over havet noen kilometer nordvest for Telde. Det ble i 1996 erklært å være av kulturell interesse (Bien de interés cultural) og har slik i dag en beskyttet status.

Kartet er lånt fra OpenStreetMaps. Tilpasset av G.N. «© OpenStreetMap-bidragsyterene» Klikk på kartet for å zoome inn eller ut.

En mørk historie - henrettelsessted

I 1393 hadde kanarierne fått nok av europeiske «handelsmenn» og pirater som plyndret kystområdene. Inntrengerne tok folk som bodde der til fange for så å selge dem som slaver i hjemlandene.

Hevnen traff en gruppe misjonærer fra Mallorca som vel 40 år tidligere hadde slått seg ned i nærheten av Telde – og andre europeere som befant seg på øya (bl.a. i La Aldea de San Nicolás). Disse ble anklaget for å stå i ledtog med sjørøverne.

De mallorkanske munkene som befant seg i Telde på denne tiden ble kastet levende ned i Sima de Jinámar. (Kilde)

Borgerkrigen – 1936-39

En av de mørkeste periodene i Gran Canarias nyere historie var borgerkrigstiden og tiden etterpå.
I mange tilfeller ble fagforeningsledere og motstandere av Franco uten lov og dom kastet ned her, fortelles det. Levninger og gjenstander etter disse er i senere tid funnet nede i bunnen av sjakten.

For tiden gjøres undersøkelser av disse funnene – og med dagens muligheter til DNA-sammenligning kan kanskje noen uløste gåter oppklares. (Kilde) (Kilde)

Cazadores

Les mer på egen side (norsk tekst) om det lille tettstedet Cazadores 1300 meter over havet, militæravdelingen fra Telde på 1600-tallet, mandelblomstring og fotturmuligheter.

Cuatro Puertas

Les mer på egen side om hulen med de fire inngangene, filmen "Tirma" fra 1954 med Marcello Mastroianni og Silvana Pampanini, «almogarenes» og «Montaña Bermeja».

Festningen Torre de Gando

Gandobukta har opp gjennom århundrene spilt en viktig rolle i Gran Canarias historie. Dette var en naturlig havn og det beste området for skip å legge til før havnen i Las Palmas («La Luz») ble bygget på slutten av 1800-tallet.

Forsøk på å skaffe seg kontroll her – gjennom et festningsbygg – startet tidlig.

Et bilde som inneholder kart, tekst, atlas

KI-generert innhold kan være feil.

Jeg mangler bilde av tårnet, men på siden til «Ministeria de Defensa de España» kan du se foto av tårnet slik det er i dag, etter restaureringen.

Kartet er lånt fra OpenStreetMaps. Tilpasset av G.N. «© OpenStreetMap-bidragsyterene»

Festning nummer 1 - 1360

Den første befestningen (det første Gandotårnet) ser ut til å ha blitt bygd rundt 1360 – over 120 år før spanjolene erobret øya, av besetningene på skip med mallorkinsk og aragonsk mannskap - ifølge en publikasjon utgitt av universitetet i Las Palmas, ULPGC.

Med støtte i festningen rykket de frem mot Telde og Agüimes men klarte ikke å motstå kanariernes angrep. Flertallet ble drept eller såret, og de gjenværende ble tatt til fange.

Festning nummer 2 -1457

Den andre festningen ble bygget av Diego de Herrera (eng. tekst) i 1457 eller 1459. Under påskudd av ønske om fredelig handel fikk han lov til - og hjelp av kanarierne til å bygge tårnet. En viktig handelsvare var «orchilla» - et slags lav som vokser på steiner badet av sjøvann. Av dette kunne en utvinne et svært ettertraktet fiolett eller lilla fargestoff.

Helt trygge på Herrera var nok kanarierne ikke. – Som sikkerhet for at avtalen skulle holde måtte de kristne overlate 30 barn under 12 år gamle som gisler til dem.

Herrera etterlot en garnison i festningen og innsatte Pedro Chemida som borgermester.

Etter en stund tok Chemida og soldatene seg til rette

De begikk hyppige overgrep, men da de kidnappet noen innfødte adelskvinner, hadde kanarierne fått nok.

Er dette bakgrunnen for forbindelsen mellom Pedro Chemida og Nayade, den kanariske kvinnen fra Tara av aboriginsk adelsslekt?
De ble foreldre til Inés Chemida som opprettet det første sykehuset i Telde (se omtale lenger oppe på siden). (Kilde)

For å hevne seg benyttet de anledningen da noen av soldatene dro ut på jakt etter kveg og fôr. Gjennom et bakholdsangrep overmannet og drepte de dem alle. Etterpå kledde de seg i uniformene til de døde soldatene og lot som om de vendte tilbake til tårnet med kveg og fanger. Slik slapp de inn i festningen, hvor de slo ned for fote og raserte alt. Deretter satte de fyr på det som var brennbart.

Pedro Chemida må ha overlevd disse kampene – for ifølge nettstedet Genealogías Canarias finner vi ham noen år senere i Telde-området, gift med Nayade Xaimaide, datter til en guayre i Telde.
De får tre barn. Oven nevnte Inés hevdes der å være født rundt 1467.

Festningsbygg nummer 3 - Ca 1459?

Herrera gjenoppbygger Gandotårnet, - men nå blander en annen kolonimakt seg inn.
Festningen blir angrepet av portugiseren Diego de Silva. Han landsetter tropper og stormer tårnet, - ved én anledning tar han også Telde - og Portugal sitter nå med makten over området. Herrera har ikke nok soldater til å kaste ham ut. Dette utløser sterke protester fra Castilla (dvs. Spania).

Døden til den mektige portugisiske kongesønnen Henrik Sjøfareren i 1461 skaper en ny situasjon. Kong Alfonso V gir nå Diego de Silva ordre om å overlate Gandotårnet til spanjolene igjen.

Gammelt fiendskap glemmes fort!

Gammelt fiendskap glemmes fort, synes det:
Portugiseren Diego de Silva gifter seg med doña María de Ayala, datter til sin tidligere motstander spanjolen Herreras, - og han sverger nå troskap til spansk overherredømme – og fortsetter som «alcalde» (≈ borgermester) for festningsverket! (30. september 1462)
På dette tidspunktet hersker det fred mellom kanariere, kastiljanere (dvs. spanjoler) og portugisere.

Noen måneder senere beslutter imidlertid Diego seg til å gå av som Alcalde – og han drar tilbake til Lisboa og Portugal med «su joven et bella esposa» (sin unge og vakre kone), som artikkelforfatteren uttrykker det.

Den fjerde festningen (rundt 1490)

Mot slutten av 1400-tallet, etter erobringen i 1483, ble tårnet erstattet av en fjerde festning. Dette for å beskytte havna og området mot pirater og andre.

Det femte forsvarsverket – Dagens tårn - 1740

Et engelsk angrep på et skip i havna ved Gandobukta understreket behovet for et fort som kunne forsvare området. Det tidligere fortet lå i ruiner. (Kilde)

Dette er dagens festning.

Fra slutten av det 1800-tallet var ikke tårnet av militær betydning. Det ble det brukt som kontor for marinekommandoen, kjøkken etc. Mellom 1956 og 1960 fungerte det som et kruttmagasin for luftforsvaret.

Restaureringen begynte i 1972, og i 1982 ble det innviet som «el Museo de Aeronáutica Canaria» (Kilde)

Lazareto de Gando – en peststopper?

Pest er en bakteriell infeksjonssykdom som har forårsaket de alvorligste epidemiene i verdenshistorien. Lopper overfører bakterien Yersinia pestis fra gnagere (oftest rotter) til mennesker.
Fra norsk historie kjenner vi godt til svartedauden i 1349, men gjennom 1300- til 1700-tallet herjet bølger av sykdommen alle europeiske land. I Oslområdet døde for eksempel hvert tredje menneske under epidemien i 1654.

Gando-lasarettet i 1934. Foto lånt fra Wikipedia (Leo Wehrli)

Skipsanløp

Kanariøyene ble heller ikke skånet.

De lå utsatt til, pesten spredde seg gjennom skipsanløp, og havnene her var jo knutepunkt for verdenshandelen på denne tida.

Las Palmas med sine rundt 2000 innbyggere fikk et pestangrep i 1523 hvor det fortelles at et og samme nabolag mistet 20 personer på 50 dager, forteller La Provincia.

På Tenerife drepte pesten i 1582-83 mellom 25 og 45% av øyas ca. 20 000 mennesker, et sted mellom en fjerdedel og halvparten av innbyggerne.

Konsekvenser

Dette fikk konsekvenser: –
1. En karantenelov ble vedtatt. Ved mistanke om sykdom fikk ingen fra skipet gå i land før 40 dager var gått.
2. Dersom en øy fikk et pestutbrudd, ble all skipstrafikk til de andre øyene stoppet. (Kilde)

Nye pestutbrudd opplevde Kanariøyene i 1606 og 1691, deretter roet det seg noe. Mer kunnskap og raskere karantenereaksjoner spilte vel en rolle.

På 1700- og 1800-tallet skapte gul feber, kopper, kolera, tyfus og difteri etc. store problemer, særlig når befolkningen var svekket på grunn av sviktende mattilgang. Ofte var det skipsanløp som brakte smitten til øyene.

Gran Canaria hadde tidlig to «sykehus». Det eldste, grunnlagt av Martín González de Navarra i 1481 i Las Palmas og det oven nevnte som Inés Chemida startet i Telde ca. 1490. (Kilde)
Dessverre fungerte sykehus på denne tiden mer som en mellomstasjon til kirkegården, grunnet dårlige sanitære forhold og mangel på fungerende medisiner. De manglet også leger.

En revolusjonerende ide!

For å forhindre epidemier blir det på andre halvdel av 1800-tallet besluttet å bygge et sykehus som i total isolasjon behandler syke skipsmannskap og skipspassasjerer som kommer til øya.

Ansvarlig for prosjektet er oven nevnte Juan de León y Castillo. Byggingen starter i 1887 og etter 6 år står karantenesykehuset ferdig.

Foto lånt fra Wikipedia (Marc Ryckaert).

Et bilde som inneholder tekst, Rektangel, kunst, mønster

KI-generert innhold kan være feil.

Denne oversikten viser sykehusets planløsning. Foto lånt fra Wikipedia (Pepelopex).

Det er delt i fire soner: en ren sone for personalet, en karantenesone (observasjon), en såkalt «skitten» sone og en sone for de syke som allerede hadde fått en diagnose. Midt i det hele, et lite kapell. (Kilde)

Fra sykehus til konsentrasjonsleir

Sykehuset ble bygget på Gandohalvøya, like ved dagens flyplass.
Det ble riktignok en begrenset bruk av dette karantenesykehuset.
I stedet ble det general Franco som under den spanske borgerkrigen, i 1937 tok det i bruk som konsentrasjonsleir for republikanske fanger.

I dag er det en del av Gando-flyplassens område.
(Kilde) La Provincia

Teldes flagg – tragisk opphav

Illustrasjon, lånt fra Wikipedia.

Teldes flagg

Teldes flagg har sin opprinnelse i et opprør som fant sted i 1823.
Gjennom deler av 1800-tallet var det store spenninger knyttet til den økende innflytelsen til hovedstaden (Las Palmas). Resten av byene og tettstedene fryktet tap av tradisjonelle rettigheter og privilegier. Dette førte til opptøyer og flere opprør blant folket, forteller José Manuel Erbez på nettstedet «loquelaspiedrascuentan» (≈ det som steinene forteller)

I forbindelse med det «absolutiske» opprøret i 1823 samlet bønder og ledere - José Urquía, Juan Gordillo og Matías Zurita - fra Telde og byene sør på øya seg for å gå mot Las Palmas og garnisonen der.
Disse fikk imidlertid forsterkninger fra Tenerife og opprøret ble slått ned.

Matías Zurita fra Telde, 72 år gammel, hadde utmerket seg. Han ble tatt til fange – og etter en summarisk rettsak – henrettet på Plaza de San Juan i Telde, noe som utløste sterke reaksjoner i befolkningen.

13. september 1823

Zuritas sønn løp da (ifølge det som fortelles) opp til sin døende far, grep den blå jakken, gjennomvåt av blod, hevet den som et banner og bar den til til Plaza de Los Llanos, hvor den ble stilt til skue i flere dager som en hyllest til Zurita og en protest mot den barbariske handlingen (Kilde)

Siden har Teldes flagg bestått av to horisontale striper, en rød og en blå.

- og da det heraldiske skjoldet for kommunen i 1967 ble tatt i bruk, ble også der disse fargene valgt. (Se nedenfor).

Den offisielle godkjennelsen av Teldes flagg drøyde imidlertid til 12. mars 1999.
(Kilde)

Skjoldet

Skjoldet ble tatt i bruk i 1967.
Det viser noen av de symbolene som forbindes med Telde: bynøkkelen (Gran Canarias første by), bispestaven (det første kirkelige setet på øya), solen, festningen (Castilla), flaggfargene (blått og rødt – knyttet til henrettelsen av Matías Zurita i 1823 – og mottoet: «Fortunatarum prima civitas et sedes» (≈ Første by og første biskopssete på de lykkelige øyene).
Kilde

Valle de Jinámar

Valle de Jinámar er med sine ca. 20 000 innbyggere det andre store tettstedet i kommunen Telde.

Dette bildet viser de høye boligblokkene i Jinámardalen. I bakgrunnen sees havna i Las Palmas.

Etter erobringen av øya i 1483 var denne fruktbare dalen først og fremst et jordbruksområde. De nye eierne produserte til å begynne med korn, vindruer og etter hvert appelsiner, cochenille-lus, sukkerrør, tomater og bananer.

Fra 1669 tilhørte det meste av Jinámar Amoreto-familien - som gjennom giftermål senere ble til grevefamilien i Vega Grande. Området ble omtalt som «Casa de la Condesa» (≈ grevinnens hus / gods).

«La Noria de Jinámar»

Denne tegningen av en hestevandring viser prinsippet for kraftoverføring ved en slik konstruksjon. Bildet er lånt fra Wikipedia. (Lidingo)

Stedet ble også kjent for «la Noria de Jinámar» (≈ vannhjulet i Jinámar) et avansert pumpeanlegg for å skaffe grunnvann til jordbruksområdene. Dette ble til å begynne med drevet av en oksevandring med fire kraftige okser, - senere av en dampmaskin og så av en dieselmotor. På denne siden kan du se foto av anlegget og mer informasjon.
Det var Agustín del Castillo y Béthencourt, fjerde greve av la Vega Grande, som fikk boret en brønn og oppførte dette pumpeanlegget der i 1850.
Det er i dag vernet som en del av den kanariske kulturarven.

Bolignød – et kjempeprosjekt!

Bildet er lånt fra Wikipedia (Bjoertvedt)

Der var bolignød. Fra 1900 til 1970 ble Las Palmas befolkning seksdoblet, fra knapt 44 000 til over 263 000!

Dette skulle avhjelpes gjennom et voldsomt høybyggprosjekt i Jinámardalen, forteller La Provincia.

I 1972, for noen og femti år siden, kjøpte staten 3000 mål av grevinnen av Vega Grande, María Teresa Rivero y Castillo-Olivares for 500 millioner pesetas (dette var før euro ble tatt i bruk).

De planlagte, opptil 12 etasjer høye blokkene skulle inneholde 12000 leiligheter, et tall som senere ble redusert til 8000. Tildelingskriterier var bl.a. inntekt og antall familiemedlemmer, - noe som førte til en overvekt av familier fra vanskeligstilte områder.

Byggingen holdt ikke tritt med behovet og det førte til at boliger ble tatt i bruk for tidlig, okkupert uten at papirene var i orden. Halvferdige gater, leiligheter uten strøm og vann og manglende infrastruktur skapte problemer for alle. Området slet også med høy arbeidsledighet.

Fra år 2000 blir mye av dette tatt tak i. Det ordnes opp med skjøter og papirer, infrastrukturen forbedres og idrettsanlegg bygges. – De ca. 20000 innbyggerne i Jinámar har i dag egne kjøpesentre, helsesenter og utdanningssentre.

Som nettstedet jinámarennuestrasmanos (≈ Jinámar i våre hender) optimistisk uttrykker det:

«Jinámar es un barrio en el que cada vez los recursos van mejorando más y permitiendo que sus vecinos y vecinas tengan una mejor calidad de vida.»

Jinámar er et område hvor ting stadig forbedres, noe som fører til en bedre livskvalitet for innbyggerne her.» (Fritt oversatt)

Teldes førspanske historie

Teldes rolle i tiden før 1483 vil bli behandlet i en egen artikkel. Telde fungerte lenge som sentrum for øst og sørsiden av Gran Canaria og spilte en viktig rolle i uavhengighetskampen mot de invaderende styrkene på 1400-tallet. Les også på historiesidene.

Kilder:

De fleste kildene lenkes direkte inn i teksten.
Nedenfor nevnes noen av dem.

Telde (Wikipedia)

Patrimonio Histórico: Telde

Statistikk

Historia de las siete islas de Canaria

Teldes historie (spansk tekst – PDF)

Hospital De San Pedro Mártir De Telde

San Pedro Mártir de Verona en Telde

Inés de Chimida o Inés de Chamaida Chamovita (EnciclopediaGuanche)

Inés Chemida Chamovita (Guanchipedia)

Inés Chemida (Canarias 7)

Pedro Chimida (geneacanaria)

El Puente de los Siete Ojos (Canarias 7)

El Puente de los Siete Ojos

El Puente de los Siete Ojos (Fedac)

Juan de León y Castillo (Canariwiki)

Juan de León y Castillo (Wikipedia)

Juan de León y Castillo (Maspalomas)

Juan de León y Castillo (Juan Francisco Martín Del Castillo)

Telégrafo a Canarias

San Gregorio (Web Oficial de Turismo de Gran Canaria)

La Torre de Gando

La Torre de Gando (memoria digital de Canarias)

La Torre de Gando (Ministerio de Defensa de España)

La Torre de Gando (Humberto Pérez)

El Casino (Canarias 7)

Telde turistkontor

Acueducto de San Francisco

Acueducto de San Francisco (Provincia)

Acueductos que canalizan la historia (Canarias 7)

Agua potable al lazareto de Gando (INFONORTE)

El hospital olvidado (Provincia)

La peste negra (Crónica Canarias)

La peste que asoló Las Palmas (La Provincia)

Matías Zurita

Los Cuchillos Canarios (ULPGC)

Jinámar (La Provincia)

Jinamár (Jinamár en Nuestras Manos)

Jinamár (Guia Canarias)

Jinámar (La Provincia)

La noria de Jinámar (ULPGC)

Gran Canaria - Diverse info:

Steder:

Kart
Avokado
Bananer
Den norske skolen

Dyr og insekter

Flyplassen

Gresshopper
Historie

Hoteller
Jardin Botanico

Agaete
Agüimes
Amadores

Arguineguin
Arinaga
Artenara

Ayacata
Ayagaures
Becerra

Cazadores
Cenobio de Valeron

Cuatro Puertas

El Pajar
El Risco
El Roque
Galdar

Guayadeque
Ingenio
Las Palmas
Marteles

Maspalomas
Mogan
Patalavaca
Pico de las Nieves
Playa del Inglés
Puerto Rico
Puerto de Mogan
Roque Bentayga
Roque Nublo

Tenteniguada
Veneguera

Lenker

Start

https://www.otta2000.com/
https://www.grancanaria2000.com/
https://www.links4students.com/
https://www.norwegen1.com/

Geir Neverdal
(Cand. philol./Lektor)

Jeg har selvsagt ingen kontroll med innholdet på de sidene som det linkes til - men forsøker så langt som mulig å velge seriøse og nyttige nettsteder. Internettet er imidlertid i stadig forandring, av og til overtar enkeltpersoner og "bedrifter" i nettets "gråsone" nettadresser som tidligere har vist til nyttige og informative sider. Det forekommer dessverre også at nettsider blir "hacket" og får forandret innhold. Dersom du finner feil - eller om noen av lenkene her skulle peke til tvilsomme sider, vil jeg gjerne få tilbakemelding slik at jeg kan rette dette opp.
Jeg minner videre om at dette er en gratistjeneste og at jeg selvsagt ikke kan ta noe ansvar for konsekvenser av mulige feil som måtte finnes på disse sidene eller de sidene det linkes til. Vær generelt kritisk til all informasjon du finner på Internett - og sjekk også med andre kilder dersom det er noe som er viktig for deg.