|
Cenobio de Valeron
«Kloster» for jomfruer eller kornkammer?
Cenobio de Valeron ligger litt øst for Santa Maria de Guia, nord på øya.
Innhold på denne siden:
Eksotisk feiltolkning
Harimaguadas
Valeronkløfta
På
1700-tallet
1827
Litt før 1900
1978
Kornlager
Hvem lagret korn her?
Kløktige
urinnvånere
Rehabilitering
Urinnvånerbolig
Kilder
En flere hundre år gammel eksotisk feiltolkning
Det spanske ordet «cenobio» ≈ kloster.
Tidligere var det en utbredt oppfatning at hulene her fungerte som et slags
«kloster» hvor unge kvinner av overklassen levde fram til de giftet seg. De
skulle da ha vært under oppsyn av «harimaguadas»
- en slags prestinner med stor sosial og religiøs innflytelse.
Denne oppfatningen var
fremherskende til ut på 1900-tallet – da forskningen bl.a. viste
sammenhengen med lignende måter å ta vare på korn og andre viktige matvarer
i Nord-Afrika.
Hva som lå til grunn for denne
antagelsen er uklart – men i dag er klostertolkningen for dette
stedet noe en ser helt bort fra. – Cenobio de Valeron var rett og slett et av de viktigste
kornlagrene på øya i førspansk tid.
Harimaguadas
To slike boliger eller
institusjoner hvor (hari)maguadas
hadde opphold blir imidlertid nevnt i andre sammenhenger, den ene i
nærheten av Agaete på nordvestkysten og den andre
ved Cuatro Puertas ikke langt fra Telde
på østkysten.
Disse kvinnene er blitt sammenlignet med katolisismens nonner eller det
gamle Roms vestalinner og spilte en viktig rolle
i urinnvånersamfunnet.
Kart over
området nord på Gran Canaria.
Lånt fra OpenStreetMap
Cenobio de Valeron ligger i en nesten stupbratt dalside i kommunen
Santa Maria de Guia, nordvest på Gran Canaria.
Stedet er ikke synlig fra havet – og var slik ikke så utsatt for
piratangrep. Hule- og silosystemet er også delvis skjermet fra regn og
solskinn av et overhengende «takutspring» og ikke synlig ovenfra.
Det var vanskelig
tilgjengelig og egnet seg godt for oppbevaring av verdifullt matforråd som
i gitte situasjoner måtte kunne forsvares mot angripere.
Valeronkløfta
Valeronkløfta var
tidligere som sagt vanskelig tilgjengelig – men i dag er området godt lagt
til rette for besøkende. Steinsatte trapper og solide gelender gjør det
lett å ta seg opp til hulene.
Kart over området
Lånt fra OpenStreetMap
Ikke langt fra Cenobio de Valeron ligger
Silvabratthenget («La Cuesta de Silva»). Mer om
det som skjedde der i 1460 kan du lese her
– på siden om Galdar.
Dersom du kommer langs GC 2 fra
Las Palmas kan du kjøre av ved Santa Maria de Guia
og følge lokalveien tilbake til Valeronkløfta.
Parkeringsmulighetene er
imidlertid noe begrenset:
Parkeringsplassen (arkivfoto)
Inngangspartiet
I bakgrunnen Silvabrua
På 1700-tallet
De tidligste nedskrevne
opplysningene finner vi på 1700-tallet. Historikeren Pedro Augustin del
Castillo forteller:
(Han var for øvrig var far til den
første greven av la Vega Grande sør på øya - El Conde de la Vega Grande, en av de
mektigste familiene på øya i tidligere tider. De eide bl.a. store deler av
San Bartolomé-kommunen.)
«Da jeg en dag var i Guia-området sammen med to av de viktigste mennene der,
spurte en av dem om jeg hadde lyst til å se et gammelt kloster (cenobio) som lå høyt oppe i Valeron-dalen.
De to fulgte meg dit og oppstigningen var ikke ufarlig.
Jeg må innrømme at stedet gjorde et sterkt inntrykk på meg – da det var
gravd ut av berget med enkle steinredskaper, hakker og økser av stein
festet til treskaft.
Med disse formet de også tregjenstander og kuttet grove stammer av
kanarifuru og andre tre. Urinnvånerne hadde ikke kjennskap til verktøy
smidd av metall.
Sett utenfra hadde
hulesystemet en bueform med en tunnellignende gang innover i berget - med
tallrike huler i flere etasjer på begge sider.
Ved inngangen reiste to tårn seg over avgrunnen. Disse kunne
bestiges innenfra og hadde åpninger som ga utsikt over dalen nedenfor.» (fritt
oversatt)
1827
I 1827 besøkte en fransk
vitenskapsmann og etnolog, Sabino
Berthelot (1794-1880) stedet.
Han videreformidlet den
romantiske klosterteorien, - men han kunne også opplyse om en forandring
som hadde funnet sted etter Castillos besøk:
«... da vi besøkte stedet var
tårnene som kunne bestiges innenfra borte.»
Litt før 1900
På slutten av 1800-tallet
beskrev antropologen René Verneau
Cenobio de Valeron. Han
stilte seg tvilende til kloster-teorien.
På denne tiden var stedet også
noe preget av plyndring. Gjenstander fra urinnvånertida var blitt
handelsvare.
1978
I oktober 1978 ble så området vernet som «monumento
histórico-artístico y arqueológico, de carácter nacional»
Langs
trappene er det satt opp informative skilt
Kornlager
Nyere forskning viser til
lignende anlegg i Nord-Afrika og andre steder på Gran Canaria.
De livsviktige kornlagrene måtte sikres mot tyver og inntrengere – derfor
ble de lagt til noen av de mest utilgjengelige plassene på øya:
Cueva
de la Audiencia ved Cuatro Puertas
Birbique ved Agaete
El Álamo ved Artenara
Cuevas del Pósito ved Agüimes
Cuevas
Muchas i Guayadequdalen
Cuevas de los Canarios ved Bandama
Cenobio de Valeron er et av de få stedene som er gjort
tilgjengelig for dagens mennesker.
Byggåker
(Arkivfoto)
Det var hovedsakelig bygg,
basisnæringsmiddelet til urinnvånerne, som ble lagret her. De brukte i noe
mindre grad hvete.
Andre matvarer som tørkede fiken kan også ha blitt lagret i disse hulene –
og verktøy og husgeråd som ble brukt i matlagingen: keramikk, mortere og
håndmøller for produksjon av mel til Gofio.
Kornlageret er over 800 år
gammelt og består av mer enn 300 større og mindre huler (antallet varierer
fra kilde til kilde).
Hver hule – eller kornsilo – ble
forseglet med et lokk og sprekker ble tettet med en leireblanding når den
var fylt. Dette for å beskytte kornet mot mus, skadeinsekter og annet utøy.
Forseglingen ble først brutt når kornet skulle brukes.
Blant de tallrike hulene skiller
tre seg ut, både på grunn av størrelse og form. De var ikke
egnet for lagring av korn.
De ligner på huleboliger som finnes ellers på Gran Canaria – og var
sannsynligvis brukt av personer som bevoktet området.
Hvem lagret
korn her?
I nærheten av Cenobio de Valeron finner en
flere mindre hulebosetninger – men i dag er en ganske sikker på at den
viktigste bosetningen befant seg nede ved kysten, ved utløpet av Barranco de Valeron – en
liten kilometer i luftlinje unna.
Nå heter dette området la Costa de San Felipe, tidligere kjent under
navnet la Costa de Layraga. Boligene var
her murte steinhus.
Kart over området
Lånt fra OpenStreetMap
Kløktige
urinnvånere
Nedtegnelser fra 1478, under erobringstida,
viser at Layraga-kysten da var bebodd av
urinnvånere. Bosettingen var stadig utsatt for angrep fra de kastiljanske
(spanske) erobrerne.
På en av informasjonstavlene beskrives en hendelse fra denne tida:
Kanarierne fanget fem eller
seks måker. De bandt disse og foret dem en tid, til de hadde blitt vant til
mennesker. Så slapp de disse tamme fuglene løs i La Ayraga-bosetningen
(Layraga). Det var her spanjolene vanligvis gikk
i land nå de angrep.
En dag da de så båtene nærme
seg plasserte de måkene på hustakene sine. Planen var at fienden, når de så
de rolige fuglene, skulle tro at innbyggerne hadde flyktet og stedet var
folketomt, slik at de var uforsiktige – og ikke på vakt når de trengte inn
i bosetningen.
Kanarierne gjemte seg og
forholdt seg rolig mens spanjolene nærmet seg.
Disse så måkene på takene - trodde stedet var folketomt og hastet inn i
bygningene for å tilrøve seg det som måtte være av verdi der.
Mens fienden så uorganisert streifet
rundt i landsbyen, angrep kanarierne med høye skrik og stor styrke. De tok
noen til fange, andre flyktet og en del ble drept.
Illustrasjonsfoto
Viser lignende murhus ved el Pajar, sør på øya.
Noen år senere, i 1483 var det
likevel slutt – den siste motstanden var nedkjempet og Gran Canaria ble
kastiljansk (dvs. spansk) territorium.
Rehabilitering
I januar 2020 vedtok øyregjeringa å investere rundt 3 millioner Nkr her.
Pengene skal bl.a. brukes til å fjerne den muren som siden 1974 har
tildekket den nederste delen av området. Dette for å gi de besøkende et
bedre inntrykk av hvor utilgjengelig Cenobio de Valeron tidligere var.
Kommunen (Santa Maria de Guia) bidrar også – og en del av investeringen vil gå
til en bedre parkeringsplass og et utsiktspunkt med utsikt over
kløfta og nordkysten.
Duemøkk skal også fjernes, forteller El
Diario. Den bryter ned den vulkanske steinen
og kan
utgjøre en helserisiko.
Flere tiltak planlegges for å redusere dueplagen, bl.a. vekkskremming med
hjelp av rovfugl.(kilde)
Illustrasjonsfoto
Urinnvånerbolig
I desember 2020 melder La
Vanguardia om planer for å gjenskape en
urinnvånerbolig ved anlegget. Der vil alle elementene, verktøy og husgeråd
som var en del av dagliglivet til kanarierne på denne tida bli vist, en
hulebolig med utstyr for matlaging og oppvarming.
(Det gjenstår å se hvilke
konsekvenser corona-pandemien har fått for disse
planene.)
Kilder
Opplysninger på stedet
Humberto Perez
Turistinformasjon
BienMeSabe
InfoNorte
Harimaguadas
|
