Store no. leksikon Wikipedia		links4students.com | otta2000.com | grancanaria2000.com | norwegen1.com		Oppdatert: 5. februar 2026
25 år på nettet – siden 2001
Startside Div. info Kart Avokado Bananer Den norske skolen Dyr og insekter Flyplassen Gresshopper Historie Hoteller Jardin Botanico Johannesbrødtre Julekrybber Kamel Kongepalme Landbruk Langtidsferie Leiebil Mandler Mango Mat Museer Planteliv Reiseselskaper Rundtur GC Sjømannskirken Vann Vær Webkamera Steder Agaete Agüimes Amadores Arguineguin Arinaga Artenara Ayacata Ayagaures Becerra Cazadores Cenobio de Valeron Cuatro Puertas El Pajar El Risco El Roque Fataga Galdar Guayadeque Ingenio Las Palmas Marteles Maspalomas Mogan Patalavaca Pico de las Nieves Playa del Inglés Puerto Rico Puerto de Mogan Roque Bentayga Roque Nublo San Bartolome San Nicolas Santa Lucia Soria Tejeda Telde Tenteniguada Veneguera Lenker Start Gamle indeks- sider	Vann Vannreservoar – Gran Canaria. Innhold på denne siden: Nedbør Maguadas La Mina de Tejeda Vann til Las Palmas Demninger Nye løsninger Salto de Chira Avsaltingsanlegg Et stort batteri Ferskvannsoverskudd Støtte til jordbrukerne Omstridt Presa del Mulato Drikkevann Varierende priser Langvarig tørke For mye vann Stridigheter Klokkehuset Tåkefangere Rettsaker «El Pleito de La Aldea» En «aktuell» hendelse GC – Et referanseområde Avsaltingsanleggene på Kanariøyene Avsalting med bølgekraft UN - The right to water Kilder Presa del Parallilo er en av de store dammene som forsyner La Aldea San Nicolas med vann. Bildet er tatt fra Mirador del Molino mellom Artenara og La Aldea de San Nicolas Nedbør Vanntilgangen på Gran Canaria er begrenset. Særlig den sørlige delen av øya er nesten for ørken å regne. Årsnedbøren er her i gjennomsnitt ca 100 millimeter per kvadratmeter. Den øvre delen av Ottadalen i Norge har til sammenligning mindre enn 400 millimeter i året - men der sikrer breer og vann i Jotunheimen vanntilgangen for bønder og andre fastboende. Nordsiden og de indre, høyereliggende delene av øya har noe mer nedbør - men vann er - og har alltid vært en mangelvare. «Harimaguadas» og «Maguadas» Ordet skal ha sammenheng med nordafrikanske berberspråk (tamazight) – og bety noe sånt som «unge jomfruer» Ifølge historikeren Jose Miguel Alzolas bok 'A Brief History of the Canary Islands' (ISBN: 84-600-0898-3) eksisterte det blant urbefolkningen på Gran Canaria ved siden av 'faicanes' eller prester - som var ansvarlige for offerhandlinger - også «Harimaguadas» og «maguadas» et slags felleskap av jomfruer som hadde tilknytning til religiøse handlinger. Harimaguadas hadde en undervisnings- og opplæringsfunksjon når det gjaldt maguadas, og var høyt respekterte personer i førspansk tid (før 1483). De bodde adskilt fra resten av befolkningen i en klosterlignende institusjon kalt «tamogante, omgitt av murer». Denne forlot de bare for å utøve de seremoniene de var ansvarlige for, - eller på spesielle dager for å gå ned til sjøen og bade. På badedagene var det forbundet med streng straff for menn å oppholde seg i nærheten. To slike tamogantes nevnes spesielt: en ved Agaete og en ved Telde, - ved Montaña Bermeja. Tidlige kilder hevder at harimaguadas skilte seg ut fra andre kvinner gjennom klesdrakten, de gikk kledd i lange hvite tunikaer av skinn. (Kilde) Hvis de selv ønsket det kunne de med kongens tillatelse etter en viss tid forlate institusjonen og gifte seg. De ble forsørget av samfunnet gjennom en slags tiende. Hovedoppgave? Disse kvinnene grep aktivt inn når det skulle bes om regn, de ledet da sammen med faycanen en prosesjon opp til til almogarenes, (≈ offersteder) der de ofret melk og smør, danset og sang klagesanger mens de løftet hendene mot himmelen og bønnfalt Acoran ( ≈ guddommen) om regn. Deretter gikk prosesjonen ned til sjøen, hvor de pisket havet med palmegrener og samlet ropte ut sin fortvilelse. (Kilde) El Cenobio de Valerón i nærheten av Santa Maria de Guia nord på øya. Tidligere trodde en dette hadde vært et tilholdssted for harimaguadas / maguadas («cenobio» = kloster) - men i dag er tolkningen et bevoktet sted hvor korn og andre matvarer ble lagret. «La Mina de Tejeda» - vann til Las Palmas Ikke langt fra Becerra og Cuevas Caídas finner vi «La Mina de Tejeda» - det første store vannverket etter erobringen i 1483. I juli 1501 ga den spanske kongemakten retten til vannet fra denne produktive kilden til øyrådet – mellom 30 og 40 liter i sekundet strømmet ut her. Vannet fra Tejeda-siden måtte imidlertid ledes gjennom en 342 meter lang tunnel under Degollada de los Molinos noen hundre meter nord for Degollada Becerra forteller nettsiden til «Patrimonio Histórico del Cabildo de Gran Canaria». (Lengden av tunnelen varierer imidlertid en del fra kilde til kilde). Dette storarbeidet tok 9 år og var først ferdig i 1526. Hakker og kiler var arbeidsredskapene. Videre ble vannet ledet i grøfter til Las Palmas – en strekning på nesten fire og en halv mil. Som en sideeffekt ga fallet også energi til å drifte 20 møller langs denne strekningen. (Kilde) Vannet var viktig for Las Palmasområdet. – På grunn av den sikre vanntilførselen ble denne egnen grønnere og mer produktiv – og trakk til seg en større befolkning – som igjen la grunnlaget for Las Palmas som øyas hovedstad, hevdes det. (Kilde) Kart lånt fra OpenStreetMap, tilpasset av G.N. © OpenStreetMap-bidragsyterene. Klikk på kartet for å zoome inn eller ut av kartutsnittet. Demninger («embalse» ≈ dam, demning) For å ta vare på så mye som mulig av det vannet som finnes, er demninger og vannreservoarer blitt anlagt mange steder på øya, Embalse de Ayagaures, Embalse de Gambuesa og Embalse de Soria for å nevne noen nord for Maspalomas. Det hevdes at Gran Canaria har flere demninger per kvadratkilometer enn noe annet område i verden. Den voldsomme utbyggingen av turistsentrene i sør har skapt et sterkt press på disse vannreservene.  Hver dag dusjer titusenvis av turister. Stadig større områder med parker og beplantninger og golfbaner vannes. Sengetøy og bestikk/tallerkener vaskes. Svømmebasseng fylles. Frukt og grønnsaker for de økte turistmengdene dyrkes etc. etc.  Oppslag på hotellet i Puerto Rico i desember 2000. Nye løsninger Dette fordrer nytenkning og nye løsninger.  I Puerto Rico benyttes (2026) - etter sigende nesten bare avsaltet sjøvann. Gråvannet renses og går deretter til vanning av grøntanleggene. I slutten av oktober 2017 meldte Canariajournalen at øyrådet på Gran Canaria ville drive alle offentlige avsaltingsanlegg og tilhørende pumpeanlegg med solcellestrøm.  De to første var allerede lagt ut på anbud. (Siden er dessverre ikke lenger tilgjengelig) Salto de Chira-prosjektet Klikk på kartet for å zoome ut eller inn av kartutsnittet. Kart over området er lånt fra OpenStreetMap (tilpasset av G.N.). «© OpenStreetMap-bidragsyterne» Salto de Chira-prosjektet er en av de største investeringene i fornybar energi i Kanariøyenes historie, hevdes det. Det er på samme tid et av de største avsaltingsprosjektene på Kanariøyene. Mer enn 600 millioner euro (nesten 7,2 milliarder 2024-kroner) er bevilget til dette. Avsaltingsanlegget i ferd med å reise seg. Dette bildet ble tatt i november 2022. Avsaltingsanlegg Prosjektet består av et stort avsaltingsanlegg i Arguineguin. Dette skal produsere ferskvann som pumpes opp til Chira-dammen med overskuddsenergi fra vind- og solkraftindustrien i de periodene kraft ellers ville ha gått til spille – se kartet lenger oppe på siden. I dag (2024) går ca. 20 prosent av sol- og vindkraftproduksjonen tapt, hevdes det. (Kilde) Når vind- og solkraft ikke dekker behovet, for eksempel når det er mørkt, eller når det er lite vind, slippes vann fra Chira-dammen som ligger nesten 900 meter over havet ned til en vannkraftstasjon ved Soria-dammen. Denne ligger ca. 600 moh. Et stort batteri «Grønn» energi som produseres der, skal så fylle det tomrommet som oppstår når vindmøller og solceller ikke strekker til. Ved nytt kraftoverskudd pumpes vann tilbake til Chira-dammen – som slik skal fungere som et stort energibatteri for øya. Ferskvannsoverskudd I tillegg vil avsaltingsanlegget produsere et overskudd på ca. 700 000 kubikkmeter ferskvann per år som planlegges brukt i jordbruk og husdyrsammenheng – og i forbindelse med skogplanting. Prosjektet skal også gi en vannreserve i kampen mot skogbranner – og er et bidrag når det gjelder å stoppe ørkenspredningen på øya. Støtte til jordbrukerne Når anlegget er ferdig bygget, skal selskapet Red Eléctrica de España betale en avgift på 6 millioner euro (vel 70 millioner 2024-kroner) per år for bruken av dammene. Dette beløpet skal brukes som tilskudd for å gjøre vanningsvann billigere for brukerne. (Kilde) Omstridt Det kan imidlertid ikke stikkes under en stol at miljøvernhensyn gjør prosjektet omstridt. Presa del Mulato Klikk på kartet for å zoome ut eller inn av kartutsnittet. Kart over området er lånt fra OpenStreetMap (tilpasset av G.N.). «© OpenStreetMap-bidragsyterne» Mange jordbrukere i Mogan har lagt om produksjonen til avokado, mango og andre eksotiske vannkrevende vekster. Tørkeperioden sommeren 2025 viste at behovet for vanningsvann er stort og bøndene fryktet tap av avling, eller at de eventuelt måtte legge jord brakk. De krevde da at øyregjeringen oppfylt en 26 år gammel avtale som innebar legging av en rørledning fra Mulatodammen ned til dyrkingsfeltene nede i Mogandalen. (Kilde) (Kilde) De ønsker også at renset avløpsvann fra nede ved kysten pumpes opp til høyereliggende basseng i dalen og benyttes i jordbruket. Samlet vil dette ha stor betydning for bøndene i dette området. Dersom det går som planlagt / ønsket, vil kanskje dette prosjektet stå ferdig omtrent samtidig med Salto de Chira-prosjektet. Drikkevann Springvannet på Gran Canaria er trygt å drikke forteller «el dietista y especialista en microbiota» Miodrag Borges i La Provincia. Springvann på Kanariøyene har alle helse- og sikkerhetsgarantier. Turister kjøper likevel ofte vann på flasker eller plastkanner. Noe av det drikkevannet vi kjøper kommer fra tapperier i nærheten av Teror og Firgas, nord på øya, men det er også mange andre leverandører. "Agua potable" - drikkevann - transporteres også i store kvanta. Varierende priser En femliters plastkanne kostet ved årsskiftet 2001/2002 mellom 5 og 7 kroner. I desember 2009 kostet en femliters kanne i hotellbutikken hvor vi bodde nesten 30 kroner, - mens Sparbutikken i Arguineguin solgte åtteliters kanner for om lag 10 kroner - (eurokursen var da nesten 10 kroner for en euro). I mars 2018 solgte de større supermarkedene åtteliterkanner for vel åtte kroner (85 cent). - Er tilgangen blitt bedre eller konkurransen større - eller er det en kombinasjon av begge? I februar 2026 lå prisen for åtte liter rundt 1 euro og 35 cent – men det er jo variasjoner fra butikk til butikk – kursen var nesten 12 kroner for en euro. Langvarig tørke skaper store problemer for jordbruket I midten av november 2017 var det krisestemning. De fleste dammene i sør var kraftig nedtappet - ja Soriadammen var helt tom! Ayagaures hadde en prosent fylling - og Gambuesadammen ca 30 %. Gjennom vannoverføringer gjennom ledningsnettet fra nord på øya forsøkte øyregjeringen å hjelpe de lavereliggende områdene av landbruket i sør. Storm og kraftig nedbør i februar reddet situasjonen. Slik så Embalse de Soria ut i 2012. (Foto tatt fra Montaña de Tauro) Foto: november 2017 - dammen er tom! Det er store dimensjoner over Soria-demningen, den er 120 meter høy! Bilene - og menneskene på damkrona blir små! Soria november 2017 - tom dam! Nedbøren i februar 2018 reddet som sagt situasjonen. Bildet under viser Gambuesadammen breddfull - og behovet for landbruket er dekket for en god stund. Når Gambuesadammen er full, samles overskytende vann i dammen ved Ayagaures like nedenfor. For mye vann er heller ikke av det gode. Når det først regner, regner det ikke med måte. Et regnskyll på motorveien mellom Las Palmas og flyplassen, ikke langt fra Telde førte for eksempel til at flere biler kjørte av veien på grunn av vannplaning - og de tørre bekkedalene fyltes plutselig av store elver. Veier stenges på grunn av rasfare - særlig er vestkysten og det indre av øye utsatt for dette. Bildet nedenfor viser veien fra Pueblo de Mogan opp til Presa de las Niñas etter et regnskyll. I 2002 gjorde vannet stor skade mange steder både på Gran Canaria og de andre øyene (Etter 3-4 år med tørke). I «Nydalen», ovenfor yachthavna i Puerto Rico så det slik ut etter styrtregnet i 2002. På imponerende kort tid ble stein og jord fjernet og skadene utbedret. Mye regn på kort tid flommet inn i noen leiligheter i nedre del av Puerto Rico for noen år siden. I februar 2018 måtte mange veier inne på øya stenges - da kraftig nedbør ødela veier og utløste en rekke større og mindre stein/jordras. For første gang fikk vi se vann strømme gjennom eukalyptusskogen i barrancoen like ved markedsplassen. (Arguineguin februar 2018) Stridigheter knyttet til vanntilgang Fra urgammel tid lå makten hos de som kontrollerte vanntilgangen. Da spanjolene annekterte øya, ble eiendomsretten nyfordelt. Erobrerne var en kolonimakt og oppførte seg deretter. De tok kontroll over brønner og andre vannkilder. Personer med nære forbindelser til den kastiljanske kongemakten skaffet seg kontroll over vanntilgangen og store landområder mens urinnvånerne fristet en tilnærmet slavetilværelse. Mange ble også forfulgt - og en del trakk seg tilbake til de ugjestmilde områdene inne på øya. Der livnærte de seg med enkelt jordbruk og fehold og praktiserte ganske lenge sin gamle religion. Dette til tross for svært strenge krav om dåp og omvendelse til den katolske lære fra de nye makthaverne. (Kilde) Klokkehuset i Ingenio Klokkehuset («Casa de Reloj») i Ingenio. Her står den klokken som på 1900-tallet regulerte vann-tildelingen i Ingenio-området. Fra 1876 var både klokkehuset og «forsamlingshuset» (Casa de Juntas») lokalisert her. I en del år var det også en barneskole her. Et fordelingssystem for vann har alltid vært nødvendig. Overalt på øya kan du se rester etter steinsatte, levadalignende grøfter. I nyere tid er disse erstattet med støpte renner, sementrørledninger eller plastledninger. Et sinnrikt system for hvor lenge og til hvilke tider bøndene kunne vanne er utviklet. Når det gjelder de åpne rennene fortelles det historier om hvordan enkelte kunne tøye reglene for å skaffe seg en fordel. Med lukkede rørsystemer og vannmålere er dette problemet mindre. Til venstre en tidlig steinsatt variant av vannrenne, i midten en støpt renne og til høyre er rennen avløst av et lukket system med slanger. Et lukket system reduserer også fordampings-problemet. Ingenio-området Et regelverk fra 1529 bestemte hvordan fordelingen av vannressursene skulle foregå i Ingenio-området. Administrert ble dette av en såkalt «Alcalde de Aguas» (≈ «vannborgermester»). I de senere hundreårene har vervet vært skjøttet av den vanlige borgermesteren. De disponerte tre fjerdedeler av vannet fra de midtre og øvre delene av Guayadeque-dalen. Den siste fjerdedelen tilhørte nabokommunen Agüimes fram til 1967. - Da ble «Mancomunidad de regantes de Ingenio y Agüimes» opprettet og et nytt regelverk trådte i kraft. Det er også andre vannfordelings-foreninger i distriktet, men på grunn av reduserte vannressurser er bare et par av dem fortsatt i drift, fortelles det. (Kilde: Informasjonstavle ved Casa de Reloj) Dagens klokke i Klokkehuset Dagens klokke stammer fra 1922. Den 30. april 1922 ble det besluttet å kjøpe en ny og bedre klokke fra Tyskland. Den 25 juni, en måned senere, var en nesten 2 meter høy klokke på plass og José Sánchez Ramírez fikk nøkkel - og 26,25 pesetas for oppgaven med å etterse og rengjøre klokka. (Fedac) Tåkefangere -Captadores de Niebla Ifølge ny forskning er det mulig å hente ut betydelige mengder vann fra tåke i ørkenområder hvor det ikke regner. Ifølge den chilenske forskeren Virginia Camper Gamberini er det teoretisk mulig å samle opp til fem liter vann per kvadratmeter nett på en tåkefanger per dag (Kilde). Tåkefangere på La Palma. Utsnitt av illustrasjonsfoto lånt fra Wikipedia (Hans-Peter Balfanz). Gran Canaria Et prosjekt med såkalte «Captadores de Niebla» (tåkefangere) skal avhjelpe tørkeproblemene i nyplantinger sør på øya. Disse nettene er i stand til å fange mer enn 500 liter vann per m2 på 10 måneder, ifølge tester utført på øyene. (Kilde) Andre tester hevder å kunne fange opp til 250 liter per m2 i måneden, dvs. fem ganger så mye. (Kilde). Dette ville i tilfelle utgjøre litt over åtte liter per dag per m2. NB På sidene til CREAF (Centre de Recerca Ecològica i Aplicacions Forestals) kan du lese mer om forsøk med tåkefangere på Gran Canaria (engelsk tekst) Rettsaker Når vann er et knapphetsgode, følges det gjerne av tvistemål og rettsaker: «El Pleito de La Aldea» Det største og lengstvarende tvistemålet i Gran Canarias historie var vel «El Pleito de La Aldea» (≈ «Striden i La Aldea»). Det startet på 1500-tallet og varte til 1927 da sentralmyndighetene eksproprierte landområdet og foretok et symbolsk salg, - sammen med vannressursene - til innbyggerne i kommunen. (Les mer, norsk tekst) La Aldea de San Nicolás – arkivfoto. Innfelt fra venstre - en vindmølle i La Aldea, et minnesmerke ved kirken og en av dammene. En «aktuell» hendelse (2018) Et firma som leverte vann til det nye Akvariet i Las Palmas ble anmeldt for å ha svindlet med fakturaene. De skal ha levert langt mindre enn det som ble fakturert - samt manipulert en ventil i ledningsnettet. Akvariet har nå gått over til kun å benytte vann fra sitt eget avsaltingsanlegg. (Kilde) Gran Canaria – Et referanseområde Klikk på kartet for å zoome ut eller inn. Kart over området er lånt fra OpenStreetMap. «© OpenStreetMap-bidragsyterne» Gran Canaria har samlet mye erfaring med - og mye kunnskap om - hvordan problemer med langvarig tørke og vannmangel kan løses! Når det er sagt, utfordringene står i kø, og det vil ta tid før en del av de prosjektene som er på gang (eller planlagt) får virkning. Andre steder i verden med tørkeproblemer kan her med fordel høste viktig informasjon. Det er imponerende at et levende landbruk, som i La Aldea de San Nicolas og andre steder sør på øya tross alt er mulig – samtidig med at befolkningens vannbehov og det nødvendige vannbehovet for en stor turistindustri dekkes. Det skal her ikke stikkes under en stol at inntektene fra denne industrien og tilskudd fra EU har finansiert en del av kostnadene. Dette har imidlertid også sin pris på andre måter, miljø og levevilkår kan bli skadelidende. Her er det politikerne sin oppgave å sørge for at miljøet og befolkningens behov ivaretas. Hvor mye vann produserer avsaltingsanleggene på Kanariøyene samlet? Ca 32 % av vannforbruket på Kanariøyene produseres gjennom avsalting. Dette fordeles slik: En stor del av det vannet landbrukssektoren bruker kommer fra damanleggene eller pumpes opp fra grunnvannskilder, ikke fra avsaltingsanlegg. På grunn av vekst i turisme og eksportlandbruk på de østlige Kanariøyene befinner en overvekt av avsaltingsanlegg seg der. En har etter hvert klart å redusere energibruken betydelig (omvendt osmose og energigjenvinning) – energikostnadene utgjør 20–25 % av anleggets driftskostnader.  Per i dag (des. 2025) hevdes avsaltingsanlegget i Pozo Izquierdo (sør for flyplassen på Gran Canaria) å ha lavest energiforbruk i verden. (Kilde) Avsalting med bølgekraft? Per i dag er en kombinasjon av fossil energi og sol- og vindenergi nødvendig for å drifte avsaltingsanleggene. Fossil energi skal fases ut, og da blir forsøkene som gjøres ved nordkysten av Gran Canaria interessante. Gjennom en teknologi utviklet av Norwegian Ocean Oasis-gruppen avsaltes sjøvann ved hjelp av en omvendt osmoseprosess. Her brukes kun bølgeenergi, ikke strøm fra nettet. (Kilde) (Kilde) UN - The right to water One of the most important recent milestones has been the recognition in July 2010 by the United Nations General Assembly of the human right to water and sanitation. The Assembly recognized the right of every human being to have access to enough water for personal and domestic uses, meaning between 50 and 100 litres of water per person per day. The water must be safe, acceptable and affordable. The water costs should not exceed 3 per cent of household income. Moreover, the water source has to be within 1,000 metres of the home and collection time should not exceed 30 minutes. (Kilde) Noen kilder (De fleste er lenket inn i teksten) Salto de Chira (Cabildo de Gran Canaria) Salto de Chira (Prosjekt) Canarias 7 Fog collectors Fog collectors Tamazight Tamazight insular Springvann eller flaskevann? Presa del Mulato Desalación (Gobierno de Canarias)
Gran Canaria - Diverse info:			Steder:
Kart Avokado Bananer Den norske skolen Dyr og insekter Flyplassen Gresshopper Historie Hoteller Jardin Botanico Johannesbrødtre Julekrybber Kamel Kongepalme Landbruk		Langtidsferie Leiebil Mandler Mango Mat Museer Planteliv Reiseselskaper Rundtur GC Sjømannskirken Vann Vær Webkamera	Agaete Agüimes Amadores Arguineguin Arinaga Artenara Ayacata Ayagaures Becerra Cazadores Cenobio de Valeron Cuatro Puertas El Pajar El Risco El Roque Fataga Galdar Guayadeque Ingenio Las Palmas	Marteles Maspalomas Mogan Patalavaca Pico de las Nieves Playa del Inglés Puerto Rico Puerto de Mogan Roque Bentayga Roque Nublo San Bartolome San Nicolas Santa Lucia Soria Tejeda Telde Tenteniguada Veneguera Lenker Start
All pictures © Geir Neverdal unless otherwise specified. https://www.otta2000.com/ https://www.grancanaria2000.com/ https://www.links4students.com/ https://www.norwegen1.com/ Geir Neverdal  (Cand. philol./Lektor) Jeg har selvsagt ingen kontroll med innholdet på de sidene som det linkes til - men forsøker så langt som mulig å velge seriøse og nyttige nettsteder. Internettet er imidlertid i stadig forandring, av og til overtar enkeltpersoner og "bedrifter" i nettets "gråsone" nettadresser som tidligere har vist til nyttige og informative sider. Det forekommer dessverre også at nettsider blir "hacket" og får forandret innhold.  Dersom du finner feil - eller om noen av lenkene her skulle peke til tvilsomme sider, vil jeg gjerne få tilbakemelding slik at jeg kan rette dette opp. Jeg minner videre om at dette er en gratistjeneste og at jeg selvsagt ikke kan ta noe ansvar for konsekvenser av mulige feil som måtte finnes på disse sidene eller de sidene det linkes til. Vær generelt kritisk til all informasjon du finner på Internett - og sjekk også med andre kilder dersom det er noe som er viktig for deg.