|
Presa
del Parallilo er en av de store dammene som forsyner La Aldea San Nicolas
med vann.
Bildet er tatt fra Mirador del Molino mellom Artenara og La Aldea de San
Nicolas
Nedbør
Vanntilgangen på Gran Canaria er begrenset. Særlig den
sørlige delen av øya er nesten for ørken å regne. Årsnedbøren er her i
gjennomsnitt ca 100 millimeter per kvadratmeter.
Den øvre delen av Ottadalen i Norge har til sammenligning mindre enn 400
millimeter i året - men der sikrer breer og vann i Jotunheimen
vanntilgangen for bønder og andre fastboende.
Nordsiden og de indre, høyereliggende delene av øya har noe
mer nedbør - men vann er - og har alltid vært en mangelvare.
'Maguadas'
Ifølge historikeren Jose Miguel Alzolas bok 'A Brief History
of the Canary Islands' (ISBN: 84-600-0898-3) eksisterte det blant
urbefolkningen på Gran Canaria ved siden av 'faicanes' eller
prester - som var ansvarlige for offerhandlinger - også 'maguadas' et
slags felleskap av jomfruer som hadde tilknytning til religiøse
handlinger. 'Maguadas' grep aktivt inn når det skulle bes om regn, de
gikk da sammen med faycanen ned til sjøen med smør og melk som
offergaver, her ble rituell sang og dans utført - før de slo den
med palmegrener.
El
Cenobio
de Valerón i nærheten av Santa Maria de Guia nord på øya.
Tidligere trodde en dette hadde vært et tilholdssted for
harimaguadas/maguadas
("cenobio" = kloster) - men i dag heller tolkningen mot et
bevoktet sted hvor
korn og andre matvarer ble lagret.
Demninger ("Embalse" =
demning)
For å ta vare på så mye som mulig av det vannet som finnes,
er demninger og vannreservoarer blitt anlagt mange steder på øya, Embalse
de Ayagaures, Embalse de Gambuesa og Embalse
de Soria for å nevne noen nord for Maspalomas.
Det hevdes at Gran Canaria har flere demninger per
kvadratkilometer enn noe annet område i verden.
Den voldsomme utbyggingen av turistsentrene i sør har skapt
et sterkt press på disse vannreservene.
Hver dag dusjer titusenvis av turister. Stadig større områder med parker
og beplantninger og golfbaner vannes. Sengetøy og
bestikk/tallerkener vaskes. Svømmebasseng fylles. Frukt og grønnsaker for
de økte turistmengdene dyrkes etc. etc.
Oppslag
på hotellet i Puerto Rico i desember 2000.
Nye løsninger
Dette fordrer nytenkning og nye løsninger.
I Puerto Rico benyttes (2018) - etter sigende nesten bare avsaltet
sjøvann. Gråvannet renses og går deretter til vanning av grøntanleggene.
I slutten av oktober 2017 meldte Canariajournalen
at øyrådet på Gran Canaria vil drive alle offentlige avsaltingsanlegg og
tilhørende pumpeanlegg med solcellestrøm. De to første er allerede
lagt ut på anbud.
Drikkevann
Noe av det drikkevannet vi kjøper kommer fra tapperier i nærheten av Teror
og Firgas, nord på øya, men det er også mange andre leverandører.
"Agua
potable" - drikkevann - transporteres også i store kvanta.
Varierende priser
En femliters plastkanne kostet ved årsskiftet 2001/2002
mellom 5 og 7 kroner.
I desember 2009 kostet en femliters kanne i hotellbutikken hvor vi bodde
nesten 30 kroner, - mens Sparbutikken i Arguineguin solgte åtteliters
kanner for omlag 10 kroner - (eurokursen var da høy: nesten 10 kroner for
en euro).
I mars 2018 solgte de større supermarkedene åtteliterkanner for vel åtte
kroner (85 cent). - Er tilgangen blitt bedre eller konkurransen større -
eller er det en kombinasjon av begge?
Langvarig tørke
skaper store problemer for jordbruket
I midten av november 2017 var det krisestemning. De fleste
dammene i sør var kraftig nedtappet - ja Soriadammen var helt tom! Ayagaures hadde en
prosent fylling - og Gambuesadammen ca 30. Gjennom vannoverføringer
gjennom ledningsnettet fra nord på øya forsøkte øyregjeringa å hjelpe de
lavereliggende områdene av landbruket i sør.
Storm og kraftig nedbør i februar reddet situasjonen.
Slik
så Embalse de Soria ut i 2012.
(Foto tatt fra Montaña de Tauro)
Foto:
november 2017 - dammen er tom!
Det er store dimensjoner over Soriadammen. Den er 120 meter høy, men på
dette tidspunktet tom! Bilene - og menneskene på damkrona blir små!
Soria
november 2017 - tom dam!
Nedbøren i februar 2018 reddet som sagt situasjonen. Bildet
under viser Gambuesadammen breddfull - og behovet for landbruket er
dekket for en god stund.
Når
Gambuesadammen er full, samles vannet i dammen ved Ayagaures like
nedenfor.
For mye vann er heller ikke av
det gode.
Når det først regner, regner det ikke med måte.
Et regnskyll på motorveien mellom Las Palmas og flyplassen, ikke langt
fra Telde førte for eksempel til at flere biler kjørte av veien på grunn
av vannplaning - og de tørre bekkedalene fyltes plutselig av store elver.
Veier stenges på grunn av rasfare - særlig er vestkysten og
det indre av øye utsatt for dette.
Bildet nedenfor viser veien fra Pueblo de Mogan opp til Presa de las
Niñas etter et regnskyll.
I 2002 gjorde vannet stor skade mange steder både på Gran
Canaria og de andre øyene (Etter 3-4 år med tørke).
Mye
regn på kort tid flommet inn i noen leiligheter i nedre del av Puerto
Rico for noen år siden.
I februar 2018 måtte mange veier inne på øya stenges - da
kraftig nedbør ødela veier og utløste en rekke større og mindre
stein/jordras.
For
første gang fikk vi se vann strømme gjennom eukalyptusskogen i barrancoen
like ved markedsplassen.
(Arguineguin februar 2018)
Stridigheter
knyttet til vanntilgang
Fra urgammel tid lå makten hos de som kontrollerte vanntilgangen.
Da spanjolene annekterte øya, ble eiendomsretten nyfordelt. Erobrerne var
en kolonimakt og oppførte seg deretter. De tok kontroll over brønner og
andre vannkilder.
Personer med nære forbindelser til den kastiljanske kongemakten skaffet
seg kontroll over vanntilgangen og store landområder mens urinnvånerne
fristet en tilnærmet slavetilværelse.
Mange ble også forfulgt - og en del trakk seg tilbake til de ugjestmilde
områdene inne på øya.
Der livnærte de seg med enkelt jordbruk og fehold og praktiserte ganske
lenge sin gamle religion.
Dette til tross for svært strenge krav om dåp og omvendelse til den
katolske lære fra de nye makthaverne.
(Kilde)
Et fordelingssystem for vann har alltid vært nødvendig.
Overalt på øya kan du se rester etter steinsatte, levadalignende grøfter. I
nyere tid er disse erstattet med støpte renner, sementrørledninger eller
plastledninger.
Et sinnrikt system for hvor lenge og til hvilke tider
bøndene kunne vanne er utviklet.
Når det gjelder de åpne rennene fortelles det historier om hvordan
enkelte kunne tøye reglene for å skaffe seg en fordel. Med lukkede
rørsystemer og vannmålere er dette problemet mindre.
En
aktuell hendelse (2018)
Et firma som leverte vann til det nye Akvariet i Las Palmas
ble anmeldt for å ha svindlet med fakturaene. De skal ha levert langt
mindre enn det som ble fakturert - samt manipulert en ventil i
ledningsnettet - hevder kunden.
Akvariet har nå gått over til kun å benytte vann fra sitt eget
avsaltingsanlegg.
Når vann er et knapphetsgode, følges det gjerne av tvistemål
og rettsaker.
(kilde)
|
