www.links4students.com 

Gran Canaria

www.norwegen1.com 


Gran Canaria
- denne gang med Turi og Dag
Europatur nr. 5

Solnedgang ved Arguineguin.

  ved Dag Haugaløkken


www.otta2000.com
               

  

 

Mye om mangt og meget har jeg nedfelt på papiret eller rettere sagt nåtidens brevark, nemlig datamaskinen. 
Mange finner ikke ord i sin avmakt over denne oppfinnelsen, andre priser mulighetene denne oppfinnelsen gir til de som etter hvert har ervervet seg de nødvendige kunnskaper for å bruke utstyret. I mitt daglige virke så er det et krav å mestre det meste på denne fronten, så derfor har dette etter hvert blitt ren plankekjøring…i alle fall dette med reisebeskrivelser.

 

Slik begynte det

Som mine lesere har oppfattet - (for lesere det må jeg jo ha ettersom du leser dette her) - så har Terje og jeg reist gjennom store deler av Europa sammen i de seneste årene. 
Går vi derimot mange år tilbake i tid, ja da reiste Terje og jeg tvers over Atlanteren og videre sydover mot Sør-Amerika, - ja det var tider det, - da var vi 19 år gamle. Reiselysten den gangen var stor, mange år har gått siden denne tiden.

Terje og jeg har hengt sammen  i alle disse årene, ett godt vennskap har vokst seg sterkere og sterkere, vi har tilbrakt mye tid sammen også nå i de senere år, bl.a. på reiser sammen. Vi mimrer av og til og tenker på vår tid som sjømenn under fjerne himmelstrøk, og som det har vist seg da etter hvert, så blir reiselysten så stor noen ganger at da må vi bare reise og det er dette jeg har skrevet om skjønner du.

 

Den første turen til Gran Canaria - 1993

I 1993, ble jeg invitert med en tur til Gran Canaria. 
Terjes foreldre hadde da en eiendom der nede, nærmere bestemt i Taurodalen. Ett herlig sted, nesten som å være tilbake i Carribien, den gang i vår ungdom. 
På denne reisen i 93, var Terjes foreldre, Terje og jeg sammen der nede. Herlig…etter 3 døgn så jeg ut som en kokt hummer. Vi var på turer til Tauritodalen, hvor det er et gedigent badeland som også i dag trygt kan anbefales, - om det er gratis der i dag, vet jeg egentlig ikke men vi betalte iallfall ikke noe for å bade dagen lang.  
Puerto de Mogan, en kjempekoselig gammel fiskerlandsby, må bare besøkes, vi var der, vakkert og stemningsfullt, det meste dreier seg nok om turisme, skjønt fiskebåtene med deres mannskap fortsatt driver med sitt opprinnelige yrke her, og kanskje ikke bryr seg så mye om det med turisme, de har vært veldig flinke med å male skrogene på båtene sine, med prangende farger som pynter opp ennå mer der nede i havnen.

Playa de Tauro - et tidligere hippiparadis?

Vi badet dengang nede på stranda nedenfor Taurodalen, som bærer navnet Playa de Tauro. Her er det ikke skjedd noe videre utbygging ennå. 
Stranda her er ok den men i dag er det andre steder som er mer forlokkende. Det er en restaurant like ved stranda, her er det stemningsfullt og en spesiell atmosfære som vi nordboere liker, om kveldene er det som regel ganske fullt der.

Stedet heter Guantànamo, jeg kan anbefale stedet, som har hyggelig og stilfull betjening og super mat. Bakenfor ligger stranda og lokker, her skyller bølgene innover en ikke altfor ryddig strand, her kan man få enkel servering i et par barer, hvis sulten eller tørsten blir påtrengende. Barene her nede på stranden heter for øvrig Vista Mar og Pio Pio. 
Man aner her mer enn noe annet sted jeg har vært her nede, et sus av fordums liv og røre, i dag er det mer rolig her, det har blitt fortalt meg at i 60-årene var dette et yndet sted for hippier.

Dagene den gang i 93, gikk fort. Snart var vi tilbake i Norge, selv var jeg veldig rød men for øvrig godt fornøyd med en herlig uke.

 

Årene gikk, mye har skjedd med de fleste av oss, vi blir rikere på opplevelser for hver dag som går. I 1999, startet Terje og jeg våre utenlandsreiser sammen, vi fortsatte i 2000 – 01 og våren 02.

 

 

En fjelltur før avreise fra Otta

 

 

2002 - Syden frister igjen

Sommeren 2002 gikk, høsten og mørketiden sto for døren, noe av brunfargen fra sommeren var fortsatt synlig på magen.. Nei nå var det på tide å få noe varme og sol igjen, nå med en gang og ikke til sommeren. 
Etter nærmere avtale med Terje, ble det avtalt at Turi og jeg skulle reise ned til Tauro igjen. Avreisetidspunkt ble satt til november/desember, vi skulle for øvrig få selskap med Terjes yngste sønn og hans fetter.

Det ble igjen en suveren ferie, 14 herlige dager med bilturer over store deler av øya, lange, varme dager på den da ganske nye stranda mellom Tauro og Puerto Rico, nemlig ”Amadores”, en perle av et sted.

Etter hjemkomsten til Otta var jeg ikke så rød som i 93, nå hadde jeg faktisk blitt litt brun i tillegg til alt det røde, Turi og jeg var storfornøyde. Dette ga mersmak, og vi bestemte oss vel allerede på flyet at hvis helsa og alt det andre holdt, så måtte vi prøve å få til dette også til neste år. Vinteren gikk og vi levde godt på minnene fra de to deilige ukene i vårt paradis der ned i Taurodalen.


2003 - alle gode ting er tre

Et år gikk, min gode venn Geir Neverdal (som også på mange måter har vært min inspirator til å skrive disse reisebrevene) og jeg pratet mye om Gran Canaria, planer ble lagt og mye ble gjennomført.

Dette året har det ikke blitt tid til noen utenlandstur med Terje, han driver med byggearbeider hjemme og selv har det vært mye av det samme for oss. Turi og jeg derimot vi visste at høsten sto for døra, og vi bare måtte til Tauro igjen. Avtale ble igjen inngått med Terje, vi håpet på at han kunne være med men hans byggearbeider beslagla all hans fritid, så vi fikk reise alene. 

Det ble litt surfing på nettet og omsider fikk vi tak i 2 billetter gjennom Star Tour med Britannia Airways. Det er tydelig at det er penger å spare hvis man kan surfe på denne måten, vi sparte iallfall ca. 4000 kroner fra 1. tilbud til det vi endte opp med.

Kronglete reise til Gardermoen i 2002 - 'mellomlanding' på Lillehammer

Dagene går, tid for avreisen nærmer seg. Forrige gang Turi og jeg reiste sammen nedover, ble det ikke noe søvn på bortimot 1 ½ døgn, fra vi reiste fra Otta til vi la oss sent på kvelden neste dag, da trygt der nede i Taurodalen. Grunnen til dette var da at vårt fly hadde avgang kl. 07.45, vi må være på flyplassen for innsjekking 2 timer før avgang, altså ca. kl. 06.00. Kommunikasjonen mellom Otta og Gardermoen er god den, men ikke med den flyavgangen, det passet ikke med togtidene , - vi ville i så fall vært fremme på Gardermoen sånn ca. kl. 07.00. Noen buss var det heller ikke mulig å ta. 
Vi kunne derimot ta et nattog fra Lillehammer, da ville det passe - men da måtte vi komme oss ned dit med et annet befordringsmiddel tidligere på kvelden. Nei dette ble for komplisert, vi bestemte oss da for at vi kjørte med egen bil ned til Lillehammer, hvor vi besøkte vår datter Nina, kvelden gikk med til å gå på kino, den var slutt ca. 23.30. liten vits i å legge seg nedpå. 
Hjemme hos Nina tok vi en kopp kaffe, satt oss i bilen og kjørte videre til Gardermoen. Ankom ”Dalen” bil parkering, hvor bilen ble plassert. Vi ble fraktet derfra med minibuss til terminalen, var der ca. kl. 04.00.

Så satt vi der da og glodde stive i blikket rett frem for oss til innsjekking ca. 2 timer senere. 2 timer senere satt vi i flyet, og nå var ferien startet. En lang redegjørelse, bare for å fortelle at reisen til flyplassen kanskje er noe av det mest slitsomme med hele ferien, dette var altså i fjor, i 2002.


I år derimot ...

I år derimot var det sånn omtrent akkurat det samme opplegget, bortsett fra at vi kuttet ut stopp på Lillehammer, vi kjørte av gårde noe senere fra Otta, og reiste direkte til ”Dalen”.

Så satt vi der da, i flyet som også i år som i fjor skulle frakte oss nedover til Gran Canaria.

Mange vil vel si at å skrive et reisebrev fra en tur til Gran Canaria, ikke er noe egenartet, de fleste, iallfall svært mange nordmenn reiser dit ofte eller til de andre øyene der nede. Nå må jeg allikevel få tilføye at en tur dit ned ikke nødvendigvis bare er soling og bading, samt shopping og festing, nei da. Det er så mye, uendelig mye mer som man med fordel kan beskjeftige seg med. Under forutsetning at du leier deg en bil eller en tohjuling. 
 

 

 Leiebilen sto klar på flyplassen

  

 

Leiebil

Vi to hadde på forhånd leid bil gjennom Star Tour, utleiefirmaet der nede heter ”Avia car”, og det viste seg at prisene var helt brukbare. Vi betalte ca. 1660 kroner for 2 uker, bilen sto klar for oss på flyplassen, hvor vi for øvrig leverte den tilbake da vi ankom flyplassen før hjemreise. Bensin var selvfølgelig utenom, derimot var alle forsikringer medregnet i prisen, og fri kjørelengde.

Vi leide den rimeligste bilen, en Citroen Saxo, ikke årets modell men helt perfekt for oss to.

Flyreisen fra Norge til Gando, navnet på aeropuerto de Gran Canaria, tar 5 ½ timer.

Snakk om overgang fra minusgrader i Norge til +24 grader  der nede. 

Etter alt det formelle ved ankomst så satt vi i vår lille bil som vi skulle ha i de 15 dagene våre her nede. Det var ikke noe problem å finne en representant for ”Avia-car”, - han sto stor og røslig nærmere utgangen av hallen. Det gikk bra med engelsk. 
Først måtte jeg skrive navnet mitt flere steder på diverse skjemaer, der og da var det bare en sjanse jeg måtte ta, for det var noe stressende rundt oss på alle kanter. 
Ikke visste jeg hva jeg underskrev på men heldigvis gikk jo hele denne leieavtalen gjennom Star Tour. Før vi fikk nøklene til bilen, ga han meg en gjenpart av hva jeg hadde skrevet under på, han sa at denne skulle jeg oppbevare i bilen hele tiden. Så stappet jeg den ned i sidelommen i døra, og ”glemte” den. 


Nesten fri fart på motorveien

Ute på 'autopistaen', var det travle tider, alle sammen skulle nok hjem til middag som de allerede var forsinket til, det virket slik for meg. 3 filer i hver retning, 
- det virket tryggest slik til å begynne med å legge seg helt til høyre, for der så det ikke ut til at farten til de andre var så helt hinsides.

Vel vi oppdaget at selv de eldste skranglekassene som fraktet frukt og grønnsaker, - (de så ut som den endelige destruksjonsdatoen for lengst var gått over i historien) - kjørte såpass fort at jeg raskt skjønte at her gjaldt det å henge på, ellers så ville jeg risikere å bli påkjørt bakfra…. 
Det gikk ikke mange km. før også jeg kjente meg som en med dårlig tid til middagen.

Du verden så varmt det var, inne i bilen, friskluftanlegget gikk for fullt, - det hjalp ikke, tempen viste at jo lenger syd vi kom på øya, desto varmere ble det. Sola skinte fra en skyfri himmel og det var sånn ca. 32 grader pluss. 
Avstanden fra flyplassen til Tauro dalen er ca. 5 mil.  Har du leid bil slik vi gjorde og kanskje som oss ikke er så helt vant til å drive med ”formel 1” kjøring, da blir man lett litt sliten  - selv bare på 5 mil, varmen gjør vel også sitt. 
Ja vi hadde jo sittet inneklemt i trange flyseter en stund også da på forhånd. Er du lang i bena sånn som jeg, så merker du sannelig nummenheten. 
Selv så synes ikke jeg det er så overvettes enkelt å åle seg ut til midtgangen over medpassasjerer som fra før av er nedlesset med småflasker av ymse slag. Hvis du spanderer en ekstra sum til billettprisen, har du mulighet til å sikre deg en plass med god plass til bena. Du blir da plassert ved nødutgangene i flykabinen, en mulighet min gode reisekamerat Terje og jeg før har benyttet oss av.

 

 

 Fra Taurodalen
 


'Hjemme' i Taurodalen

Vel hvor er vi nå da…jo vi brukte vel sånn ca. ¾ time på distansen, herlig å være tilbake. På Amadores var det fullt av mennesker, vi hadde lyst til å stanse her med en gang men det var vel best å komme seg ”hjem” først. Rett rundt neste sving ligger Taurodalen. Her er det en ganske stor byggeaktivitet for tiden, store bungalower og grøntanlegg tar mer og mer over etter solsvidde jorder, selve Taurodalen ble jo for alvor bebygd først i 60-årene, da var det noen få som så mulighetene her nede. 
Nå de siste årene er det knapt mulig å få tak i ledige tomter her, de som fortsatt er ledige, er nok såpass kostbare at man må grave skikkelig dypt i lommeboka, - ja de som har råd da.

”Vår” kjære residens ligger her i dalen. Hvis du en gang kommer hit som boende turist, så har du nær sagt alle bekvemmeligheter rett rundt hjørnet, like etter at du tar av fra den nå helt nye hovedveien som går fra nordøstsiden av Arguineguìn, og munner ut i en rundkjøring rett nedenfor Taurodalen, ta da av ved et planfritt kryss til Tauro, innover til høyre, da har du en koselig og innholdsrik Sparbutikk til venstre for deg før du svinger til høyre oppover dalen.

Rett ved siden av  Sparbutikken har du en fin restaurant med et helt deilig uteserveringsområde foran. 
Hjelper det ikke med en kald avrivning i solvarmen, (som du riktignok kan unngå under store kjølende parasoller) kan du jumpe rett opp i et stort svømmebasseng bakenfor, ja dette må du prøve en gang du er der.

Selv liker jeg veldig godt en kald øl, som jeg fortrinnsvis kjøper på Spar. Prisene her nede på Gran Canaria er jo helt annerledes for oss nordboere enn vi er vant til hjemmefra. Allikevel, hvorfor ikke fylle en plastbærepose med godt iskaldt øl, noe snacks osv. for den samme prisen som et par øl koster på restauranten rett utenfor Sparbutikken. Det er visstnok gratis å ta en avrivning i svømmebassenget.


Ferieparadiset - og noen ubudne gjester

Vel, Turi og jeg er snart fremme ved porten til ”vårt” ferieparadis. Det var en stund siden det hadde bodd folk i huset, så luften inne virket merkelig nok ganske rå men også forståelig nok innestengt. 
Noe som er godt å vite er at det ikke er slanger, skorpioner, giftige edderkopper og andre mindre hyggelige individer å se opp for her på Gran Canaria (ja endog få som overnattings gjester). 
Kakerlakker derimot, stiller i egen klasse, de er det nok av, nok så det holder i massevis. Hvor de kommer inn skjønner jeg i grunnen ikke, noe jeg gjentatte ganger har undersøkt ganske inngående. 
Kakerlakkene er helt harmløse men ganske ubehagelige å få på besøk f. Eks. under dyna eller på kanten mot kinnet når du ligger og sover (du bråvåkner derimot hvis en av dem kravler opp kinnet ditt om natta). Det var mange av dem rundt omkring inne, i vasker, badekar og oppunder taket. Så Turi og jeg bestemte oss ganske fort for at noen tur ned til stranda denne dagen, ville vi ikke få tid til. Her måtte det ryddes, vaskes og luftes faderlig fort. Sengenes understell, ja oppunder sengebunnen ble gjenstand for en grundig sjekk.


Kveldsstemning

Kvelden og mørket kommer ganske fort her nede. Sånn ca. kl.19.30 er det ganske mørkt. Varmen ute avtok noe denne første kvelden men du verden for en skjønn solnedgang, - man kan vanskelig beskrive en slik kveld uten selv å være til stede. Vi to satte oss ned ute på terrassen og formelig slukte rått stemningen denne første kvelden vår her nede. Tenk hjemme er det snøvær og kulde, her nede bare noen timer unna med fly, er det som i en helt annen verden. 
Levende lys ga et trolsk og uvirkelig lys idet raskt tiltagende mørket, en flaske god rødvin, noe ost og kjeks til,  ja…hva mer kan du i grunnen forlange. 
Kvelden gikk fort, den eneste støyen (hvis du kan kalle det støy) var hundeglam fra de omkringliggende hus, det virker som om alle de som bor her nede fast har iallfall én hund. 
Dette var muligens tiden for hundenes samtaleforum, for den dype barytonstemmen langt der nede i mørket ble besvart av ivrige tilhørere på alle kanter. Omsider stilnet det hele av og fullmånen kastet sitt trolske skjær over bordet vårt og det nå ganske nedbrente stearinlyset, vinflaska var også tom, så vi gikk og la oss. 

Før jeg sovnet tittet jeg for sikkerhets skyld nøye opp under senga, kanskje var det en eller to ubudne gjester der.

 


         

Del 1| Del 2| Del 3| Del 4| Del 5
Andre turer med Terje og Dag

Tilbake til hovedsiden 

 Web: Geir Neverdal