Store no. leksikon   Wikipedia

links4students.com | otta2000.com | grancanaria2000.com | norwegen1.com

Oppdatert: 25. april 2024


Logo GC
Over 20 år på nettet – siden mai 2001

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Startside
Div. info

 

Kart


Avokado
Bananer
Den norske skolen

Dyr og insekter

Flyplassen

Gresshopper
Historie

Hoteller

Jardin Botanico

Julekrybber

Kamel

Kongepalme

Landbruk

Langtidsferie

Leiebil
Mandler

Mango
Mat

Museer

Planteliv

Reiseselskaper

Rundtur GC

Sjømannskirken

Vann

Vær

Webkamera

 

 

Steder

 

Agüimes
Amadores

Arguineguin
Arinaga
Artenara

Ayacata
Ayagaures

Cazadores
Cenobio de Valeron

Cuatro Puertas

El Pajar
El Roque

Galdar

Guayadeque
Ingenio

Las Palmas
Maspalomas

Mogan
Patalavaca
Pico de las Nieves
Playa del Inglés
Puerto Rico

Puerto de Mogan
Roque Bentayga
Roque Nublo

San Bartolome

San Nicolas

Santa Lucia

Tejeda

Veneguera

Lenker

Start

 

 

Gamle indeks-
sider

 

 

 

 

 

 

Gran Canarias bananer

«El Plátano Canario»

«La enana» ≈ dvergen - og litt til

 

 

Bananplantasje i nærheten av Galdar.

Illustrasjonsfoto fra en bananplantasje i nærheten av Galdar.

 

 


Innhold på denne siden:

 

Kanariske bananer

Viktige dyrkingsområder

Dagens bananvarianter

Noen tall

«Plátano», «plántano» eller «banana»?

Etymologi
Frukt eller bær?
Næringsinnhold

Litt historie:

   Ny-Guinea

   Midtøsten og Middelhavsområdet

   Spania

   På Kanariøyene

   Guineabukta på 1400-tallet

Sjøslaget i Guineabukta i 1478
fikk store konsekvenser

Hvordan kom bananen til Gran Canaria?

Sør- og Mellom-Amerika - 1516

Gran Canaria ca 1800

Dagens kanariske bananer

Cavendishbananen

Mateksport

Thomas Fyffe

Edward Fyffe

Ny giv

Puerto de la Luz

Konsekvenser av bananeksporten

 

Kilder

 

 

Kanariske bananer

Den kanariske bananen er noe mindre enn den vi kjøper i norske butikker. Skallfargen som moden er gul, ofte med små, svarte prikker.
Den hevdes å være det viktigste jordbruksproduktet på øyene og markedsføres under merket «Plátano de Canarias» (≈ banan fra Kanariøyene).

Den er rik på kalium, fosfor og lettfordøyelig energi - med et sukkerinnhold på rundt 20 % i moden tilstand (kilde).

Viktige dyrkingsområder

På Gran Canaria er Arucas, Telde, Guía og Gáldar de viktigste produksjonsområdene, men vi har også bananplantasjer andre steder, for eksempel mellom Arguineguin og El Pajar sør på øya (se kart nedenfor).

Kart Gran Canaria - bananproduksjon

Gáldar, Guia, Arucas og Telde er viktige bananproduserende områder. La Aldea de San Nicolás på vestkysten har også en viss produksjon. I 2014 ble nye bananfelt plantet der som et ledd i arbeidet med å skaffe kommunen flere «føtter» å stå på. (Kilde)  Kart lånt fra OpenStreetMap - «© OpenStreetMap-bidragsyterene».

 

Bananplantasjen mellom Arguineguin og El Pajar.

Bananplantasjen mellom Arguineguin og El Pajar. (Arkivfoto)

Over et arkivfoto (2017) av den sørlige enden av bananplantasjen mellom Arguineguin og El Pajar. (På en del av dette området skal avsaltingsanlegget for vannkraftanlegget Chira – Soria bygges.)

 

 

Nevnes kan også at sentrum av det som i dag er Puerto de Mogán på 1960-tallet var dekket av en stor bananplantasje (Archivo de fotografía histórica de Canarias).

 

Lacatán bananer. Foto lånt fra Wikipedia

Lacatán bananer. Foto lånt fra Wikipedia

 

Dagens bananvarianter

 

I dag dyrkes de følgende fem variantene av «Musa acuminata Colla»  (Cavendish) for salg:

Gros-Michel,

Dette er den største varianten. Planten kan bli opptil 8 meter høy – men den er utsatt for vindskader, grenene brekker lett og den må derfor beskyttes med høye murer. Den blir også lett ødelagt av «the Panama disease», en utbredt soppsykdom, og dyrkes derfor i mindre grad enn tidligere.
Gros-Michel gir en avling på 20000 – 35000 kilo på ti mål.

Lacatán,

Lacatán blir opptil 5 meter høy – men er også vindutsatt. Den gir en avling på 30000 – 45000 kilo på ti mål.

Poyo,

Ca fire meter høy – men gir en avkastning på rundt 60000 kilo per hektar (10 mål).

Gran Enana («la enana» ≈ dvergen (hunkjønn),

Rundt 2,75 meter høy – og tåler vind godt. En avkastning på rundt 60000 kilo per hektar.

Pequeña Enana.

Ca 2,25 meter høy – og den som klarer seg best når det gjelder vindkast.
Dette er den varianten som dyrkes mest på Gran Canaria.
Det er denne varianten som gir størst avkastning. Den tåler også temperaturer ned mot null grader celsius.

(Kilde)

 

Gjennomhullet mur ved bananplantasjen mellom Arguineguin og El Pajar skal bremse vindkastene og slik beskytte bananplantene

Gjennomhullet mur ved bananplantasjen mellom Arguineguin og El Pajar skal bremse vindkastene og slik beskytte bananplantene. (Takk til Tormod Ø. som skaffet bildet av muren.)

 

Noen tall

 

8200

Ifølge informasjon fra «Instituto Canario de Calidad Agroalimentaria» dyrker rundt 8200 bønder på Kanariøyene bananer. De fleste brukene er imidlertid små, mer enn 80 prosent av bananplantasjene er mindre enn 10 mål.

Den dyrkes på alle øyene, men i liten utstrekning på Lanzarote og Fuerteventura (knapphet på vann og passende jordsmonn).

Bananene er også, som nevnt, mindre enn de vi kjøper i butikken i Norge: opptil 14 cm lange og 2,7 cm i tverrsnitt.

 

Arkivfoto fra en av de bugnende salgsbodene i El Mercado de Vegueta

Arkivfoto fra en av de bugnende salgsbodene i El Mercado de Vegueta

 

«Plátano», «plántano» eller «banana»?

 

«Kjært barn har mange navn»

Den engelske handelsmannen Thomas Nicols bruker i 1526 betegnelsen «plántano» for bananen når han beskriver gode fruktplanter på Gran Canaria. Etter hvert ser betegnelsen «plátano» ut til å slå igjennom på Kanariøyene, noe som ifølge Viera y Clavijo (1731-1813) er feil. Fra gammelt av har versjonen med -n- vært den vanlige, hevder han. (Kilde, side 22)

Betegnelsen «Plátano» for «banan» brukes i dag hovedsakelig i en del spanskspråklige land.


I Portugal brukes ordet «Plátano» for
et tre av platanslekta – de kan bli 30-50 meter høye, med lønnelignende blad.

 

Fordelingen av «Plátano» og «Banana» i spanskspråklige land. Kart lånt fra Wikipedia.

Fordelingen av «Plátano» og «Banana» i spanskspråklige land. Kart lånt fra Wikipedia.


Denne oversikten viser fordelingen av «Plátano» og «Banana» i spanskspråklige land.

I sør- og Mellom-Amerika finner vi også noen andre betegnelser for denne frukten: «Gualele», «Cambur», «Minimo» og «Guineo».

 

Etymologi

«Plátano» skriver seg fra gammelgresk «plátos» («πλάτος») i betydningen: «bred» / «bredde», hevdes det. Dette henspilte på de brede/store bladene til bananplantene. (Kilde)

 

Ordet «banano» eller «banana» (norsk: banan) kommer fra Wolof «banaana» som så ble tatt opp i portugisisk og siden fant utbredelse over store deler av verden. (Kilde1) (Kilde2)

 

«Frukt» eller «bær»

Vi snakker vanligvis om bananen som en frukt - men botanisk sett er bananen egentlig et bær.

Det samme gjelder også for grapefrukt, tomater, agurk, auberginer, og chili.
(Les mer om dette her, engelsk tekst.)

 

 

Næringsinnhold etc

 

Det hevdes at «el plátano canario» (dvs. den kanariske bananen):

 

1)  inneholder under halvparten så mye stivelse som den vanlige bananen.

2)  Den har videre et høyere sukkerinnhold.

3)  Den inneholder mindre natrium.

4)  Den inneholder en god del mer kalium og fosfor.


Les mer om dette her:
(Kilde)

 

Bananskiver

Bananskiver

 

Bananer («Musa») - Litt historie

 

Ny-Guinea

Bananen («musa») hevdes å være et av de tidligste jordbruksproduktene som mennesket har dyrket.
Arkeologiske utgravinger på Ny-Guinea tyder på begynnende kultivering av bananer for mellom 6500 og 10 000 år siden. (Kilde)
Herfra spredde den seg til øyene i Sørvest-Asia og videre med handelsruter sjøveien til Sør-Asia, fastlandsområdene i Sørøst-Asia og til Øst-Afrika.

 

Midtøsten og Middelhavsområdet

Araberne brakte planten til Øst-Afrika-kysten og Midtøsten.

Den nådde Midtøsten og det østlige Middelhavsområdet flere hundre år før Kr. – og var slik kjent både av grekerne og romerne. Den greske filosofen Teofrasto (372-287 før Kr.) beskrev planten nøye – og det samme gjorde romeren Plinius den eldre vel 300 år senere. (Kilde)

 

I perioden like etter Kr. sprer bananen seg over det afrikanske kontinentet langs den tropiske sonen, hvor de klimatiske forholdene er gunstige, fra østkysten til vestkysten (Guineabukta).

 

Spania

Det er ifølge Hernández stort sett enighet om at det var araberne som på slutten av 600-tallet – begynnelsen av 700-tallet brakte bananen videre til det vestlige Middelhavsområdet, Spania (bl.a. til Malaga-, Granada- og Almeriaområdene) – Algerie og Marokko.

(Kilde)

 

 

På Kanariøyene

Det hevdes at bananens historie på Kanariøyene går tilbake til erobringstiden (dvs. rundt 1483).
Ifølge tradisjonen kom den dit med portugisiske sjøfarere fra
Guineabukt-området på Vest-Afrika-kysten. (Platania.es) (Kilde2)

Der gikk frukten blant de innfødte under navnet «banano».

 

- Men da bananplanten alt hadde blitt dyrket i flere hundre år i Spania og Nord-Afrika (fra 700-tallet), kan den som nevnt ovenfor også ha blitt fraktet til Kanariøyene fra disse områdene – enten med de spanske erobrerne eller med portugisiske handelsskip.
(«SOBRE EL PAISAJE DEL PLÁTANO EN CANARIAS» av Ramón Díaz Hernández, ULPGC, 2002) (Kilde)

Litt mer om dette lenger nede på siden.


(De nye spanske makthaverne på Kanariøyene var aktive jordbrukere, - de hentet jo også sukkerrørplanter og kyndige portugisiske sukkerrørdyrkere til øyene fra Madeira alt på slutten av 1400-tallet)

 

Områdene langs Guineabukta i Afrika på 1400-tallet

Den italienske sjøfareren og essayisten Francisco Antonio Pigafetta (c. 1491 – c. 1534) referer en beskrivelse av Guinea-kysten forfattet av portugiseren Duarte López:


Lopez forteller at det her er mye frukt som de innfødte kaller «bananas» og som ser ut til å være den samme som «la musa» (≈ bananen) i Alexandria (dvs. Midt-Østen). Både utseende og smak er lik.

 

Det kan slik se ut til at det er portugisiske handelsmenn/sjøfarere som har bidratt til utbredelsen av betegnelsen «banan», hevdes det.

(Kilde)

 

Historisk kart over Guineabukta

Mina (Elmina i dagens Ghana) Dette engelske kartet fra 1727 viser omtrent den regionen som også på 1400- og 1500-tallet (og også senere) gikk under navnet Guinea, dvs. området langs Guineabukta. (Kart lånt fra Wikipedia - Herman Moll)

 

 

Sjøslaget i Guineabukta i 1478 fikk store konsekvenser


Den portugisiske prinsen Henrik Sjøfareren sendte alt i 1418 skip for å utforske Vest-Afrikakysten.
Vel 50 år senere, i 1471, nådde portugiserne «Gullkysten» i Guineabukta (omtrent dagens Ghana. (Kilde)

De opprettet her den første europeiske «handelsposten» i denne delen av Afrika (sør for Sahara): Mina (Elmina). Se kart lenger oppe på siden.
Rundt festningen som portugiserne bygde vokste byen fram.

Dette markedet var på denne tiden attraktivt (gull, elfenbein, pepper - og slaver).


Spania (Castilla) sendte derfor i 1478 en flåteavdeling på 35 skip for å plyndre, evt. erobre de portugisiske besittelsene.

Dette ble kjent – og portugisiske skip ble sendt til unnsetning.

I 1478 utkjempet Spania (Castilla) og Portugal et større sjøslag i Guineabukta utenfor handelsposten Mina.

Portugiserne kom overraskende på den spanske flåten – og vant en total seier.

Gullasten og hele den spanske flåteavdelingen ble ført til Lisboa.


Ved fredsslutningen et år senere, i 1479, ga Afonso V (den portugisiske kongen) opp sitt krav på den spanske (kastiljanske) tronen. Videre skulle Spania beholde Kanariøyene – MEN: Portugal fikk gjennom denne avtalen kontroll over de andre øyene i Atlanterhavet: Madeira, Azorene, Kapp Verde etc. PLUSS: Afrika-kysten fra Kanariøyene til Guineabukta.

(Kilde)

 

Mina vokste til kanskje den viktigste «handelsposten» på denne delen av Afrika-kysten. Store mengder gull ble de neste tiårene sendt til Portugal – men snart skiftet interessen hovedfokus – til mennesker!

 

Etter hvert førte dette til et av de mørkeste kapitlene i historien: Slavehandelen, med et utall av menneskelige tragedier, noe som vi fremdeles ser resultatet av i dagens verden!

 

 

Kart - Vest-Afrika

Hvordan kom bananen til Kanariøyene?
Kart lånt fra OpenStreetMap - «© OpenStreetMap-bidragsyterene».

 

 

Kom bananen til Gran Canaria fra Guineabuktområdet – eller Spania-/Marokko-området?


1) Da Portugal kontrollerte Vest-Afrikakysten fra Kanariøyene til og med Guineabukta er det vel rimelig at det var portugisiske handelsmenn som brakte bananplanter fra Guineabuktområdet til Kanariøyene, dersom de første kanariske bananplantene kom herfra.

2) Bananen var imidlertid kjent i Spania og Nord-Afrika fra ca år 700 av – og mye tyder, ifølge Hernandez på at portugisiske handelsmenn (evt. de spanske erobrerne?) fraktet veksten med seg derfra rundt år 1500.

 

Det er vel vanskelig å slå fast hva som er riktig. -  Kanskje har begge teoriene noe for seg?

 

 

(På slutten av 1800-tallet kom nye bananvarianter og nye dyrkingsmetoder for fullt og Gran Canaria ble storleverandør av bananer til Storbritannia og Europa. – Mer om dette lenger nede på siden.)

 

 

 

1516 - Spanske kolonier i Sør- og Mellom-Amerika

 

Det er skriftlig belegg for at Tomás de Berlanga, den senere biskopen av Castilla de Oro (Colombia/Panama-området i Sør- og Mellom-Amerika), i 1516 tok med seg noen bananplanter fra Las Palmas på Gran Canaria til den spanske øya Santo Domingo (dagens Hispaniola).  Herfra spredte dyrkingen av bananer seg raskt til de andre øyene og Fastlands-Amerika. (Kilde)

 

Brasil

Det er vel også sannsynlig at portugisiske sjøfarere tok med seg bananplanter til «sine» koloniområder i Sør-Amerika, dvs Brasil.
De hadde tilgang på planter og brakte disse også til Madeira og Azorene.
Brasil er for øvrig i dag en av verdens store produsenter av denne matvaren. (Kilde)

 

Kart - Santo Domingo (dagens Hispaniola)

Santo Domingo (dagens Hispaniola) - er delt mellom Haiti og den Dominikanske Republikk)
Kart lånt fra OpenStreetMap - «© OpenStreetMap-bidragsyterene».


Gran Canaria ca 1800


Ifølge Viera y Clavijo (1731-1813) var den opprinnelige bananen som ble dyrket på Kanariøyene – både som prydplante og matplante - en variant av «Musa paradisiaca» (Linné). Den gikk også under navnet «plátano cochino» og «plátano hartón».
Denne varianten dyrkes fremdeles på Jamaica og Martinique

 

Viera y Clavijo forteller imidlertid også at det også ble dyrket en annen, mer smakfull, bananvariant på øyene, kalt «dominico», «manzano» eller «plátano-higo». Ifølge Linné tilsvarte dette en variant av «Musa sapientum».

«Smørmyk og deilig, en himmelsk frukt»

Denne sistnevnte varianten var den fortrukne frukten på øyene, smørmyk og deilig, en himmelsk frukt ifølge Viera y Clavijo. (Kilde Hernandez, side 24)

 

Kantvekster

På denne tiden var det ikke vanlig å dyrke bananen i plantasjeform. Den ble benyttet som kantvekst ved jordene, langs vanningsgrøftene eller inne i atrium og gårdsplasser.

 



Byste - Don Jose de Viera y Clavijo 
(1731-1813)

Don Jose de Viera y Clavijo
(1731-1813)
Byste i Jardin Botanico


Han var en spansk forfatter, botaniker og historiker, født på Tenerife, men døde i Las Palmas på Gran Canaria. Han er mest kjent for sin "Historia de Canarias" ("Kanariøyenes historie") og "Diccionario de Historia Natural"
(Se Wikipedia - spansk artikkel)

 

Naturvitenskapsmannen Alexander von Humboldt (1769-1859) nevner også mange bananplantasjer i Orotavadalen under sitt opphold på Tenerife i juni 1799.

 

Kart som viser Alexander von Humboldts forskningsreise (1799-1804). Kart lånt fra Wikipedia

Kart som viser Alexander von Humboldts forskningsreise (1799-1804). Kart lånt fra Wikipedia

 

Dagens kanariske bananer
Cavendishbananen – på 1800-tallet

 

På 1800-tallet introduseres «el plátano enano» (Musa Cavendishii) på øyene.
Det er flere versjoner når det gjelder dette.

 

1)

Hernandez nevner Sabino Berthelot, den franske konsulen i Santa Cruz på Tenerife.
Han var også direktør for den botaniske hagen i Orotava (på Tenerife) – og skal ha hentet «el plátano enano» (Musa cavendishii) fra Indokina. 

 

2)

Andre hevder at Greven av Vega Grande gjorde de første forsøkene med denne bananvarianten på fincaen sin i San Jose på Gran Canaria.

 

3)

Den tredje versjonen går ut på at rotskudd fra veksthuset til William Cavendish, 6th Duke of Devonshire kan være opprinnelsen til denne bananen på Kanariøyene.

Cavendish hentet sin versjon fra øya Mauritius utenfor østkysten av Afrika (øst for Madagaskar).

 

Bananplantasje nær Gáldar på Gran Canaria.

Bananplantasje nær Gáldar på Gran Canaria.


Mateksport til Storbritannia


Ut på andre del av attenhundretallet vokste i Storbritannia behovet og interessen for matimport til landet. 
Britiske forretningsmenn på Kanariøyene knyttet til rederier med ruter fra England til de engelske koloniene – samt britiske bedrifter med bånd til kullhandelen på Kanariøyene så her mulighetene Gran Canaria, Tenerife og La Palma bød på: rimelig arbeidskraft og et gunstig klima for en rekke vekster – med anledning til å dyrke jorda året rundt.

Poteter og løk – og eksotiske jordbruksprodukter som tomater og bananer pekte seg ut som interessante varer.

Fra 1869
Det eldste rederiet med faste anløp på øyene var «British and African Steam Navigation Company» til Alexander Elder og John Dempster.

I dag ligger det tekniske museet i Las Palmas i de tidligere bygningene til Elder Dempster Lines Ltd. (Les mer)

Etter sammenbruddet i potetavlingene i Irland på slutten av 1840-tallet med hungersnød, massedød og stor utvandring fra landet var det i England behov for import av poteter fra andre steder. (se «the potato famine»)

 

Liten potetåker (Illustrasjonsfoto)

Liten potetåker (Illustrasjonsfoto)

 

Alexander von Humboldt påpekte at nordsidene av Tenerife og Gran Canaria var spesielt gunstige for potetdyrking - da han i 1799 besøkte Tenerife.
Han regnet ut at på samme arealet som en produserte 30 pund (nesten 14 kg) hvete – kunne en få 1000 pund (460 kg) poteter, dvs. over tretti ganger så mye.
Fordelaktig var også at en kunne få tre avlinger i året her – mot en i England.

Engelske forretningsmenn introduserte nye potetsorter, som «King Edward», «Magnum Bonum» m.fl. og potetdyrkerne på øyene opplevde mot slutten av 1800-tallet stor etterspørsel etter poteter for eksport til England, - og tilsvarende lønnsomhet i produksjonen.

Det sier litt om betydningen til denne varen at eksportverdien av poteter fra Tenerife (£49.502) i 1895 var større enn eksportverdien av bananer (£34.314).

 

Etter en lang periode med vanskelige tider for landbruket på Kanariøyene innebar det nye britiske eksportmarkedet for løk, poteter, bananer og tomater også en økonomisk opptur, både for produsentene og øyene.

 

Krisen i Cochenillelus-produksjonen

Krisen i Cochenillelus-produksjonen (til fremstilling av rødt fargestoff) hadde ført til en nedgangstid for det kanariske jordbruket. Rødfargen ble utkonkurrert av syntetiske versjoner.

Gamle eksportvarer som tobakk, sukker og vin mistet også betydning.

Tap knyttet til dette hadde til følge at kanariske jordeiere var lite risikovillige og viste liten investeringslyst i nye prosjekt, hevdes det (se nedenfor). 

 

De kanariske jordeierne satset lenge på poteter og løk for eksport – i tillegg til å dekke egenbehovet av jordbruksvarer for øyene.  De viste liten interesse for de nye produktene, ifølge Gonzáles Lemus (Kilde)


Britene så, fra 1870-tallet av, etter andre produkter (dvs. tomater og bananer) som kunne være lønnsomme for salg i England.

 

Mens de hadde konsentrert seg om salg i forbindelse med poteter og løk, utvidet de på slutten av 1880-tallet interesseområdet. Britene forpaktet (eller kjøpte) nå jordområder hvor bananer og tomater ble dyrket i stor skala etter nye metoder. (Mer om dette lenger nede på siden.)

(Kilde)

 

Poteter – eller bananer?

Eksport av poteter var uproblematisk. Poteter holder seg godt over lang tid og kan lett transporteres over lange avstander. Bananer derimot, blir fort overmodne og råtner. Transport med seilskip var utelukket, da vær og vind gjorde faste seilingstider tilnærmet umulig å overholde. De nye dampskipsrutene reduserte risikoen noe, men fremdeles var en stor del av lasten ødelagt ved levering i England.

Eksportforsøk av bananer til England var altså ikke noe nytt.

 

Bananer var billige på Gran Canaria – men en eksotisk, svært sjelden og dyr vare i England.

 

 

Fyffe - bananeksport

 

1870 - Thomas Fyffe

I 1870 etablerte den britiske té-importøren Thomas Fyffe seg på Gran Canaria. Han så mulighetene de faste dampskipsforbindelsene mellom England og Kanariøyene innebar. Thomas Fyffe slo seg sammen med James Hudson, en av brødrene i Hudson Company for å eksportere og kull til Kanariøyene og importere vin og andre varer fra Madeira.

 

Thomas åpnet et kontor i Las Palmas hvor firmaet fungerte som agent for engelske skip som eksporterte kull og te til øyene.

Han hadde bransjekunnskap om engelsk etterspørsel etter eksotiske frukter - som bananer jo var - og hevdes å være den første som gikk inn for å eksportere bananer fra Gran Canaria til England på regulær basis.

Han pakket bananene inn i bomull som isolasjonsmateriale og la de i åpne kasser, skjermet mot sol og nedbør – og lyktes slik i å bremse modningsprosessen under transporten til England. Slik kom bananene frem grønne og kunne modnes der før salg (Kilde).

Disse tidlige forsendelsene på 1870-tallet begrenset seg ikke til London – de gikk også til andre steder i Europa, William Marcet nevner i 1878 Marseille.

Samme år (1878) fikk også Peter Reid i stand mindre prøvesendinger fra el Puerto de la Cruz.

 

Disse første forsøkene var en suksess, - og starten på et eksporteventyr for de britiske investorene!  Så tidlig som i oktober 1883 ble det sendt 953 tonn fra Puerto de la Cruz til London. (Kilde).

Året etterpå, i 1884 etablerte rederen Alfred Lewis Jones, en forretningspartner til Elder, Dempster & Co, seg i Las Palmas med et kontor for å forsyne dampbåtene sine med kull. Båtene hans trafikkerte ruten Glasgow, Liverpool og Vest-Afrika – med bunkringsopphold i Las Palmas.
Han inngikk straks samarbeid med bananprodusenter på øya for å frakte bananer til Liverpool. Dette var også vellykket og skapte en økende etterspørsel etter frukten i byen og i hele Nordvest-England. (Kilde)

«Piñas de platano» ≈ bananklaser

«Piñas de platano» ≈ bananklaser

 

Overbevist om lønnsomheten besluttet han året etterpå å etablere en filial i London.

På to år steg tallet fra 10 000 bananklaser (1884) til 50 000 (1886).

 

1887 - Edward Wathen Fyffe

I 1882 døde Thomas Fyffe – og hans sønn, Edward Wathen Fyffe arvet med det et større, godt etablert londonbasert te-importselskap, grunnlagt tidlig på 1600-tallet, forteller historielaget i Minchinhampton.


Han giftet seg med datteren til en fabrikkeier et stykke nord for Bristol, - og i løpet av kort tid fikk de to små jenter.
Svekket av svangerskapene ble kona, Ida, også syk med tuberkulose, eller «tæring» som var det folkelige uttrykket for sykdommen i Norge.

Edward fikk da råd fra legene om å ta henne med bort fra det ugunstige engelske klimaet – og i 1887 flyttet familien til Kanariøyene hvor de ble tatt godt imot av utflyttede engelskmenn både i Santa Cruz på Tenerife og i Las Palmas på Gran Canaria.

Dette var vellykket – og Ida ble etter hvert helt frisk.

 

Ny giv

For forretningsmannen Edward ble nå eksporten av bananer til England en sentral virksomhet.

 

Bananproduksjonen måtte økes

Bananeksporten var allerede godt i gang! Det viser tallene lenger oppe på siden.

Etterspørselen var sterkt voksende i Storbritannia – og det er her Edward Fyffe ser sine muligheter:

For å dekke behovet må banandyrkingen effektiviseres!

De kanariske jordeierne

 Som tidligere nevnt var det for de kanariske jordeierne ikke vanlig å dyrke bananen i plantasjeform. Bananplanten ble i stor grad benyttet som kantvekst ved jordene, langs vanningsgrøftene eller inne i atrium og gårdsplasser.

De satset i stedet på tradisjonelle matvarer og eksportvarer som poteter, løk, vin og tobakk.
En omlegging til bananer ville kreve betydelige investeringer og kunnskap om nye dyrkningsmetoder - og fortrenge andre vekster.
De fleste har ikke penger til å legge om til denne driften.

 

Britene

Edward inngår handelsavtaler med noen av de andre britene som har etablert seg på øya (Barkers, Leacocks, Blandys, Wolfson, etc.) – og kort tid etterpå er Fyffe’s Ltd oppe og går.

Nå dreier det seg ikke bare om eksport av bananer, nå leier britene jordområder med vannrettigheter for produksjon av bananer i stor målestokk (etter hvert kjøper de også områder for dyrking av produktet). De har tilgang til penger og kunnskap om nye dyrkningsmetoder.

 

Nye metoder

For å få gode avlinger er bananplanten avhengig av en minimumsavstand til neste plante – evt. til andre vekster. Tradisjonelt hadde en benyttet arealet mellom plantene til dyrking av poteter etc. – noe som påvirket bananproduksjonen negativt.

De nye bananplantasjene var monokulturer der forholdene ble lagt best mulig til rette for store avlinger: - med terrassering, god tilgang på vann, murer for å beskytte plantene mot vindkast (bladene brekker lett) – og bruk av plantevernmidler.  Alt dette kostet penger som kanariske jordeiere i denne tidlige fasen enten ikke hadde – eller var villige til å bruke.
(Kilde)

 

 

Mendi  – ble bygget i 1905 for et av selskapene til Elder Dempster-rederiet. Under den første verdenskrigen, i februar 1917, sank skipet i den engelske kanal med 650 menn ombord.
(Bildet er lånt fra Wikipedia.)

Mendi


 – ble bygget i 1905 for et av selskapene til Elder Dempster-rederiet. Under den første verdenskrigen, i februar 1917, sank skipet i den engelske kanal med 650 menn ombord.
(Bildet er lånt fra Wikipedia.)

 

 

For å redusere risikoen for seg selv (bananer tålte som nevnt dårlig lang frakt) inngikk Fyffe en avtale med britiske produsenter på øya om å selge varen i kommisjon i England.

I 1888 kom den første av disse bananforsendelsene til Fyffes kontorer i 148 ½ Fenchurch Street i London.

Edward Fyffe inngikk partnerskap for videresalg av bananene med James Hudson som eide en stor distribusjonskjede av frukt og matvarer i England,
Dette ble en formidabel suksess.

Så godt fungerte dette at britiske banandyrkere på Kanariøyene ønsket å kjøpe bedriften. Betingelsene var også så gode at begge aksepterte.
44 år gammel pensjonerte Edward seg og slo seg i 1897 ned med familien på godset sitt et stykke nord for Bristol, hvor han tilbrakte resten av sitt liv (38 år), forteller det lokale historielaget.


Pensjonisten Edward Fyffe

Edward pensjonerte seg altså i 1897 - og de neste 38 årene var Trullwell House i den lille byen Box hjemstedet hans. Her satt han i kommunestyret, var en av grunnleggerne av golfklubben og aktiv i innsamling av midler til «The National Trust» (oppgave: å bevare naturområder og historiske bygninger i England, Wales og Nord-Irland).
Han ble husket lokalt som eier av den første bilen i området. Motorkraften var imidlertid ikke all verden på den tiden, - og en av bakkene i nærheten var så bratt at passasjerene måtte stige av og gå opp til toppen hvor de så fikk skyss videre.

Fyffe løste problemet ved å bygge om veien, forteller historielaget i Minchinhampton.

Bananeventyret førte til at han døde som en fortsatt rik mann i 1935.
(Kilde)

 

I 1901 slår «Fyffe’s Ltd.» seg sammen med Elder Dempster-rederiet og danner «Elders and Fyffes»

Senere ble selskapet kjøpt opp av irske interesser og er i dag (2022) eid av et japansk selskap.

 

Fyffes - banankasse - Wikipedia

Illustrasjonsfoto (Lånt fra Wikipedia, les mer).

 

Havneanlegget Puerto de la Luz i Las Palmas var av avgjørende betydning!

 

I februar 1883 startet byggingen av Puerto de la Luz i Las Palmas. Med dette ble havneområdet flyttet fra San Telmo til bukta ved La Isleta litt lenger nord.

Engelske forretningsmenn sto for rundt 80 % av investeringene – og her hadde Miller y Cia en viktig rolle. Dette selskapet ble opprettet i Las Palmas allerede tredve år tidligere, i 1854, - og slo seg stort opp på kullimport til Kanariøyene.
Dampskipene var i ferd med å overta sjøtransporten fra seilskipene, - og de hadde behov for regelmessig påfyll med kull. Her ble kullagrene i Las Palmas og andre steder viktige.

 

Med dampskip ble det, som tidligere nevnt, også mulig å opprette regelmessige, forutsigbare transportruter til Europa, noe som var vanskelig med seilskip, - men som var svært viktig for transport av frukt og andre lett bedervelige matvarer.

 

Kart fra 1895 som viser Puerto de la Luz, den nye havna i Las Palmas (lånt fra Wikipedia).

Kart fra 1895 som viser Puerto de la Luz, den nye havna i Las Palmas (lånt fra Wikipedia).

 

Britisk kull utkonkurrerer spansk kull

Inntektene fra returtransporten med bananer og tomater til England ga de engelske kullimportørene på Gran Canaria et avgjørende fortrinn i konkurransen med spanske kullinteresser.

De ble slik i stand til å utkonkurrere kull fra gruver på det spanske fastlandet og satt, sammen med Santa Cruz på Tenerife, med et tilnærmet monopol på leveranser til den lukrative dampskipsfarten mellom Europa og koloniene i Afrika og Sør- og Mellom-Amerika.

 

Det tekniske museet i Las Palmas

I 1901 slår bananeksportøren «Fyffes» seg sammen med Elder Dempster-rederiet og danner «Elders and Fyffes». I dag befinner det tekniske museet i Las Palmas seg i de tidligere kontorene til rederiet.

 

 

Konsekvenser av bananeksporten?

Alt i alt førte denne eksporten av bananer (og tomater) til et økonomisk oppsving som også kom øyene til gode – etter vanskelige tider for jordbruket tidligere på 1800-tallet.

Mange nye arbeidsplasser ble skapt (de aller fleste var riktignok lavtlønnet): Innpakkingen av bananene var så å si utelukkende utført av kvinner, mens mennene arbeidet på plantasjene og med transport av varene.
Ifølge González Lemus tjente kvinnene 1 pesetas per dag – mens mennene fikk to og en halv gang så mye! (Kilde)

På grunn av de lave lønningene var fortjenesten for investorene svært stor og det førte igjen til en rask utbygging av plantasjer og produksjon i tiden frem til første verdenskrig.

 

I dag

I dag hevdes bananen – som tidligere nevnt - å være det viktigste jordbruksproduktet på øyene og markedsføres under merket «Plátano de Canarias» (≈ banan fra Kanariøyene).

 

 

En tidslinje

 

 

For 6500-10000 siden

Begynnende kultivering av bananer på Ny-Guinea.

 

 

Flere hundre år f.Kr.

Bananplanten er å finne i Midtøsten og på Øst-Afrika-kysten.

 

 

Ca. 300 før Kr.

Grekeren Teofrasto (372-287 beskrev bananplanten nøye.

 

 

Like etter Kr.

Romeren Plinius den eldre (23 – 79) beskrev også bananplanten nøye.

 

 

I perioden like etter Kr.

Bananplanten sprer seg over det afrikanske kontinentet langs den tropiske sonen, hvor de klimatiske forholdene er gunstige, fra østkysten til vestkysten (Guineabukta).

 

 

Ca. 700

Araberne brakte bananen videre til det vestlige Middelhavsområdet, Spania (bl.a. til Malaga-, Granada- og Almeriaområdene) – Algerie og Marokko

 

 

1400-tallet

Portugiseren Duarte López beskriver bananfrukter i Guineabuktområdet i Afrika

 

 

1478

Sjøslaget i Guineabukta mellom Spania og Portugal.

 

 

Rundt 1500

Bananplanten kommer til Kanariøyene

 

 

1516

Tomás de Berlanga, den senere biskopen av Castilla de Oro (Colombia/Panama-området i Sør- og Mellom-Amerika), tok i 1516 med seg noen bananplanter fra Las Palmas på Gran Canaria til den spanske øya Santo Domingo (dagens Hispaniola).  Herfra spredte dyrkingen av bananer seg raskt til de andre øyene og Fastlands-Amerika.

 

 

1799

Ifølge Viera y Clavijo (1731-1813) var den opprinnelige bananen som ble dyrket på Kanariøyene – både som prydplante og matplante - en variant av «Musa paradisiaca» (Linné). Den gikk også under navnet «plátano cochino» og «plátano hartón».
Denne varianten dyrkes fremdeles på Jamaica og Martinique

Viera y Clavijo forteller imidlertid også at det ble dyrket en annen, mer smakfull, bananvariant på øyene, kalt «dominico», «manzano» eller «plátano-higo». Ifølge Linné tilsvarte dette en variant av «Musa sapientum».

 

 

På 1800-tallet

De først plantene av «el plátano enano» (Musa Cavendishii)

 

 

1854

Miller y Cia ble opprettet i Las Palmas. Selskapet slår seg stort opp på kullimport til Kanariøyene hvor de forsyner de nye dampskipene med kull.

 

 

1869

Det eldste rederiet med faste anløp på øyene var «British and African Steam Navigation Company» (Alexander Elder og John Dempster).

 

 

1870

I 1870 etablerte den britiske té-importøren Thomas Fyffe seg på Gran Canaria.

 

 

På 1870-tallet

Thomas Fyffe starter forsendelser av bananer fra Kanariøyene til Storbritannia

 

 

1884

Rederen Alfred Lewis Jones, en forretningspartner til Elder, Dempster & Co, etablerer seg i Las Palmas med et kontor for å forsyne dampbåtene sine med kull. Båtene hans trafikkerte ruten Glasgow, Liverpool og Vest-Afrika – med bunkringsopphold i Las Palmas.
Han inngikk straks samarbeid med bananprodusenter på øya for å frakte bananer til Liverpool. Dette var også vellykket og skapte en økende etterspørsel etter frukten i byen og i hele Nordvest-England.

 

 

1882

Thomas Fyffe dør – og hans sønn, Edward Wathen Fyffe arver firmaet.

 

 

1883

Byggingen av havna i Las Palmas, Puerto de la Luz, starter.

 

 

1887

Edward Wathen Fyffe tar med familien og flytter til Kanariøyene – han oppretter firmaet Fyffe’s Ltd.

 

 

1888

Edward Wathen Fyffe starter stor eksport av bananer til Storbritannia.

 

 

Fra 1880-tallet

Britiske interesser starter utstrakt bruk av leiedyrking av bananer, nye dyrkingsmetoder – og etter hvert også oppkjøp av jord til banandyrking.

 

 

1897

Edward Wathen Fyffe selger firmaet og pensjonerer seg som en rik mann.

 

 

1901

«Fyffe’s Ltd.» slår seg sammen med Elder Dempster-rederiet og danner «Elders and Fyffes»
Senere ble selskapet kjøpt opp av irske interesser og er i dag (2022) eid av et japansk selskap.

 

 

2014

La Aldea de San Nicolás på vestkysten. I 2014 ble nye bananfelt plantet som et ledd i arbeidet med å skaffe kommunen flere «føtter» å stå på.

 

 

2022

Bananen hevdes å være det viktigste jordbruksproduktet på øyene og markedsføres under merket «Plátano de Canarias» (≈ banan fra Kanariøyene).

 

 

 

Kilder:

Ramón Díaz Hernández +
«SOBRE EL PAISAJE DEL PLÁTANO EN CANARIAS»
Instituto Canario de Calidad Agroalimentaria
IGPplatanodeCanarias
IGP (plátano vs banane)!
Plátano canario
Plátano - RAE
The banana (Wiki)
New Guinea (Wiki)
Platano/Banana
Battle of Guinea
Elmina castle
Banana cultivars
Musa (banan)
Musa acuminata
Cavendish banana
Peakland Heritage
Fyffes
Fyffes (own history)
Minchinhampton (Et engelsk historielag)
The Guardian
El Puerto de la Luz, 1883-1983
Canary Islands -
in the Atlantic Coal Route
Viera y Clavijo:
Diccionario de historia natural
de las islas Canarias

Historia Economica +
(NICOLÁS GONZÁLEZ LEMUS:
“LOS INICIOS DEL TOMATE, PLÁTANO
Y TURISMO EN CANARIAS.
APUNTES HISTÓRICO-ECONÓMICOS”)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Gran Canaria - Diverse info:

Steder:

 


Kart

Avokado
Bananer
Den norske skolen

Dyr og insekter

Flyplassen

Gresshopper
Historie

Hoteller
Jardin Botanico

Julekrybber

Kamel

Kongepalme
Landbruk

 

 

 

Langtidsferie

Leiebil
Mandler

Mango
Mat

Museer

Planteliv

Reiseselskaper

Rundtur GC

Sjømannskirken

Vann

Vær

Webkamera

 

 

 

Agüimes
Amadores

Arguineguin
Arinaga
Artenara

Ayacata
Ayagaures

Cazadores
Cenobio de Valeron

Cuatro Puertas

El Pajar
El Roque
Galdar

Guayadeque
Ingenio

Las Palmas

 

 

Maspalomas
Mogan

Patalavaca
Pico de las Nieves

Playa del Inglés
Puerto Rico
Puerto de Mogan
Roque Bentayga
Roque Nublo

San Bartolome

San Nicolas

Santa Lucia

Tejeda

Veneguera

Lenker

Start

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

All pictures
©
Geir Neverdal
unless otherwise specified.

 

https://www.otta2000.com/
https://www.grancanaria2000.com/
https://www.links4students.com/
https://www.norwegen1.com/

Geir Neverdal
 (Cand. philol./Lektor)

 

Jeg har selvsagt ingen kontroll med innholdet på de sidene som det linkes til - men forsøker så langt som mulig å velge seriøse og nyttige nettsteder. Internettet er imidlertid i stadig forandring, av og til overtar enkeltpersoner og "bedrifter" i nettets "gråsone" nettadresser som tidligere har vist til nyttige og informative sider. Det forekommer dessverre også at nettsider blir "hacket" og får forandret innhold.  Dersom du finner feil - eller om noen av lenkene her skulle peke til tvilsomme sider, vil jeg gjerne få tilbakemelding slik at jeg kan rette dette opp. Jeg minner videre om at dette er en gratistjeneste og at jeg selvsagt ikke kan ta noe ansvar for konsekvenser av mulige feil som måtte finnes på disse sidene eller de sidene det linkes til. Vær generelt kritisk til all informasjon du finner på Internett - og sjekk også med andre kilder dersom det er noe som er viktig for deg.