|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
links4students.com | otta2000.com | grancanaria2000.com
| norwegen1.com |
Oppdatert: 25. april 2024 |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Steder Guayadeque Mogan Puerto de Mogan |
Gran Canarias bananer «El Plátano Canario» «La enana» ≈ dvergen - og litt til
Illustrasjonsfoto
fra en bananplantasje i nærheten av Galdar. Den kanariske
bananen er noe mindre enn den vi kjøper i norske butikker. Skallfargen som
moden er gul, ofte med små, svarte prikker. Den er rik på kalium, fosfor og
lettfordøyelig energi - med et sukkerinnhold på rundt 20 % i moden tilstand (kilde). Viktige dyrkingsområder På Gran Canaria er Arucas, Telde, Guía
og Gáldar de viktigste produksjonsområdene, men vi har også bananplantasjer
andre steder, for eksempel mellom Arguineguin og El Pajar sør på øya (se kart
nedenfor).
Gáldar,
Guia, Arucas og Telde er viktige bananproduserende områder. La
Aldea de San Nicolás på vestkysten har også en viss produksjon. I
2014 ble nye bananfelt plantet der som et ledd i arbeidet med å skaffe
kommunen flere «føtter» å stå på. (Kilde) Kart
lånt fra OpenStreetMap
- «© OpenStreetMap-bidragsyterene».
Bananplantasjen mellom Arguineguin og El Pajar. (Arkivfoto) Over et
arkivfoto (2017) av den sørlige enden av bananplantasjen mellom Arguineguin og El Pajar. (På en del
av dette området skal avsaltingsanlegget for
vannkraftanlegget Chira – Soria bygges.) Nevnes kan
også at sentrum av det som i dag er Puerto
de Mogán på 1960-tallet var dekket av en
stor bananplantasje (Archivo de fotografía histórica de Canarias).
Lacatán bananer. Foto lånt fra Wikipedia I dag dyrkes de følgende fem
variantene av «Musa
acuminata Colla» (Cavendish)
for salg: Dette er den største varianten.
Planten kan bli opptil 8 meter høy – men den er utsatt for vindskader,
grenene brekker lett og den må derfor beskyttes med høye murer. Den blir også
lett ødelagt av «the
Panama disease», en utbredt soppsykdom, og dyrkes derfor i mindre grad
enn tidligere. Lacatán, Lacatán blir opptil 5 meter høy – men
er også vindutsatt. Den gir en avling på 30000 – 45000 kilo på ti mål. Poyo, Ca fire meter høy – men gir en
avkastning på rundt 60000 kilo per hektar (10 mål). Gran Enana («la enana» ≈ dvergen
(hunkjønn), Rundt 2,75 meter høy – og tåler vind
godt. En avkastning på rundt 60000 kilo per hektar. Pequeña Enana. Ca 2,25 meter høy – og den som klarer
seg best når det gjelder vindkast.
Gjennomhullet mur ved bananplantasjen
mellom Arguineguin og El Pajar skal bremse vindkastene og slik beskytte
bananplantene. (Takk til Tormod Ø. som skaffet bildet av muren.) 8200 Ifølge informasjon fra «Instituto
Canario de Calidad Agroalimentaria» dyrker rundt 8200 bønder på
Kanariøyene bananer. De fleste brukene er imidlertid små, mer enn 80 prosent
av bananplantasjene er mindre enn 10 mål. Den dyrkes på alle øyene, men i liten
utstrekning på Lanzarote og Fuerteventura (knapphet på vann og passende
jordsmonn). Bananene er også, som nevnt, mindre
enn de vi kjøper i butikken i Norge: opptil 14 cm lange og 2,7 cm i
tverrsnitt.
Arkivfoto fra en av de bugnende
salgsbodene i El Mercado de Vegueta «Plátano»,
«plántano» eller «banana»? «Kjært barn har mange navn» Den engelske handelsmannen Thomas
Nicols bruker i 1526 betegnelsen «plántano» for bananen når han beskriver gode fruktplanter på Gran Canaria. Etter
hvert ser betegnelsen «plátano» ut til å slå igjennom på Kanariøyene,
noe som ifølge Viera y Clavijo (1731-1813) er feil. Fra gammelt
av har versjonen med -n- vært den vanlige, hevder han. (Kilde,
side 22) Betegnelsen «Plátano» for
«banan» brukes i dag hovedsakelig i en del spanskspråklige land.
Fordelingen
av «Plátano» og «Banana» i spanskspråklige land. Kart lånt fra Wikipedia. Denne oversikten viser fordelingen av
«Plátano» og «Banana» i spanskspråklige land. I sør- og Mellom-Amerika finner vi
også noen andre betegnelser for denne frukten: «Gualele», «Cambur», «Minimo»
og «Guineo». «Plátano» skriver seg fra
gammelgresk «plátos» («πλάτος») i
betydningen: «bred» / «bredde», hevdes det. Dette henspilte på
de brede/store bladene til bananplantene. (Kilde) Ordet «banano» eller «banana»
(norsk: banan) kommer fra Wolof «banaana»
som så ble tatt opp i portugisisk og siden fant utbredelse over store deler
av verden. (Kilde1) (Kilde2) «Frukt»
eller «bær» Vi
snakker vanligvis om bananen som en frukt - men botanisk sett er bananen
egentlig et bær. Det
samme gjelder også for grapefrukt, tomater, agurk, auberginer, og chili. Næringsinnhold etc Det hevdes at «el plátano canario»
(dvs. den kanariske bananen): 1)
inneholder under halvparten så mye stivelse som den vanlige bananen. 2)
Den har videre et høyere sukkerinnhold. 3)
Den inneholder mindre natrium. 4)
Den inneholder en god del mer kalium og
fosfor.
Bananskiver Bananer («Musa») - Litt
historie Bananen («musa»)
hevdes å være et av de tidligste jordbruksproduktene som mennesket har
dyrket. Midtøsten
og Middelhavsområdet Araberne brakte planten til
Øst-Afrika-kysten og Midtøsten. Den nådde Midtøsten og det østlige
Middelhavsområdet flere hundre år før Kr. – og var slik kjent både av
grekerne og romerne. Den greske filosofen Teofrasto
(372-287 før Kr.) beskrev planten nøye – og det samme gjorde romeren Plinius
den eldre vel 300 år senere. (Kilde) I perioden like etter Kr. sprer
bananen seg over det afrikanske kontinentet langs den tropiske sonen, hvor de
klimatiske forholdene er gunstige, fra østkysten til vestkysten
(Guineabukta). Det er ifølge Hernández stort sett
enighet om at det var araberne som på slutten av 600-tallet – begynnelsen av
700-tallet brakte bananen videre til det vestlige Middelhavsområdet, Spania
(bl.a. til Malaga-, Granada- og Almeriaområdene) – Algerie og Marokko. (Kilde) Det hevdes at bananens historie på
Kanariøyene går tilbake til erobringstiden (dvs. rundt 1483). Der gikk frukten blant de innfødte
under navnet «banano». - Men da bananplanten alt hadde blitt
dyrket i flere hundre år i Spania og Nord-Afrika (fra 700-tallet), kan den
som nevnt ovenfor også ha blitt fraktet til Kanariøyene fra disse områdene –
enten med de spanske erobrerne eller med portugisiske handelsskip. Litt mer om dette lenger nede på siden.
Områdene langs Guineabukta i Afrika på
1400-tallet Den italienske sjøfareren og
essayisten Francisco Antonio Pigafetta (c. 1491 – c. 1534) referer en
beskrivelse av Guinea-kysten forfattet av portugiseren Duarte
López:
Det kan slik se ut til at det er
portugisiske handelsmenn/sjøfarere som har bidratt til utbredelsen av betegnelsen
«banan», hevdes det. (Kilde) Mina
(Elmina i dagens Ghana) Dette engelske kartet
fra 1727 viser omtrent den regionen som også på 1400- og 1500-tallet (og også
senere) gikk under navnet Guinea, dvs. området langs Guineabukta. (Kart lånt
fra Wikipedia - Herman Moll) Sjøslaget i Guineabukta i 1478 fikk store
konsekvenser
De
opprettet her den første europeiske «handelsposten» i denne delen av Afrika
(sør for Sahara): Mina (Elmina).
Se kart lenger oppe på siden. Dette
markedet var på denne tiden attraktivt (gull, elfenbein, pepper - og
slaver).
Dette
ble kjent – og portugisiske skip ble sendt til unnsetning. I
1478 utkjempet Spania (Castilla)
og Portugal et større sjøslag i Guineabukta utenfor handelsposten
Mina. Portugiserne
kom overraskende på den spanske flåten – og vant en total seier. Gullasten
og hele den spanske flåteavdelingen ble ført til Lisboa.
Mina vokste til kanskje den viktigste «handelsposten»
på denne delen av Afrika-kysten. Store mengder gull ble de neste tiårene
sendt til Portugal – men snart skiftet interessen hovedfokus – til mennesker! Etter
hvert førte dette til et av de mørkeste kapitlene i historien: Slavehandelen,
med et utall av menneskelige tragedier, noe som vi fremdeles ser resultatet
av i dagens verden!
Hvordan kom bananen til Kanariøyene? Kom bananen til Gran Canaria fra Guineabuktområdet –
eller Spania-/Marokko-området?
Det er vel vanskelig å slå fast hva
som er riktig. - Kanskje har begge
teoriene noe for seg? (På slutten av 1800-tallet kom nye bananvarianter og nye
dyrkingsmetoder for fullt og Gran Canaria ble storleverandør av bananer til
Storbritannia og Europa. – Mer om dette lenger nede på siden.) 1516 - Spanske
kolonier i Sør- og Mellom-Amerika Det er skriftlig belegg for at Tomás
de Berlanga, den senere biskopen av Castilla de Oro (Colombia/Panama-området
i Sør- og Mellom-Amerika), i 1516 tok med seg noen bananplanter fra Las
Palmas på Gran Canaria til den spanske øya Santo Domingo (dagens Hispaniola). Herfra spredte dyrkingen av bananer seg
raskt til de andre øyene og Fastlands-Amerika. (Kilde) Brasil Det
er vel også sannsynlig at portugisiske sjøfarere tok med seg
bananplanter til «sine» koloniområder i Sør-Amerika, dvs Brasil.
Santo Domingo (dagens Hispaniola) - er
delt mellom Haiti og den Dominikanske Republikk)
Viera y Clavijo forteller imidlertid
også at det også ble dyrket en annen, mer smakfull, bananvariant på øyene,
kalt «dominico», «manzano» eller «plátano-higo».
Ifølge Linné tilsvarte dette en variant av «Musa
sapientum». «Smørmyk og deilig, en himmelsk frukt» Denne sistnevnte varianten var den
fortrukne frukten på øyene, smørmyk og deilig, en himmelsk frukt ifølge Viera
y Clavijo. (Kilde
Hernandez, side 24) Kantvekster På denne tiden var det ikke vanlig å
dyrke bananen i plantasjeform. Den ble benyttet som kantvekst ved jordene,
langs vanningsgrøftene eller inne i atrium og gårdsplasser.
Don
Jose de Viera y Clavijo
Naturvitenskapsmannen Alexander von Humboldt (1769-1859) nevner også mange
bananplantasjer i Orotavadalen under sitt opphold på Tenerife i juni 1799.
Kart som viser Alexander von Humboldts forskningsreise (1799-1804). Kart
lånt fra Wikipedia Dagens
kanariske bananer På 1800-tallet introduseres «el
plátano enano» (Musa Cavendishii) på øyene. 1) Hernandez nevner Sabino Berthelot,
den franske konsulen i Santa Cruz på Tenerife. 2) Andre hevder at Greven av Vega Grande gjorde de første forsøkene med
denne bananvarianten på fincaen sin i San Jose på Gran Canaria. 3) Den tredje versjonen går ut på at
rotskudd fra veksthuset
til William Cavendish, 6th Duke of Devonshire kan
være opprinnelsen til denne bananen på Kanariøyene. Cavendish hentet sin versjon fra øya Mauritius
utenfor østkysten av Afrika (øst for Madagaskar).
Bananplantasje nær Gáldar på Gran Canaria. Mateksport til Storbritannia
Poteter og
løk – og eksotiske jordbruksprodukter som tomater og bananer pekte seg ut som
interessante varer. I dag ligger det tekniske
museet i Las Palmas i de tidligere bygningene til Elder Dempster Lines Ltd. (Les
mer) Etter sammenbruddet i potetavlingene i
Irland på slutten av 1840-tallet med hungersnød, massedød og stor utvandring
fra landet var det i England behov for import av poteter fra andre steder.
(se «the
potato famine»)
Liten potetåker (Illustrasjonsfoto) Alexander von Humboldt påpekte at
nordsidene av Tenerife og Gran Canaria var spesielt gunstige for potetdyrking
- da han i 1799 besøkte Tenerife. Engelske forretningsmenn introduserte
nye potetsorter, som «King Edward», «Magnum Bonum» m.fl. og potetdyrkerne på
øyene opplevde mot slutten av 1800-tallet stor etterspørsel etter poteter for
eksport til England, - og tilsvarende lønnsomhet i produksjonen. Det sier litt om betydningen til denne
varen at eksportverdien av poteter fra Tenerife (£49.502) i 1895 var større
enn eksportverdien av bananer (£34.314). Etter en lang periode med vanskelige
tider for landbruket på Kanariøyene innebar det nye britiske eksportmarkedet
for løk, poteter, bananer og tomater også en økonomisk opptur, både for
produsentene og øyene. Krisen
i Cochenillelus-produksjonen Krisen
i Cochenillelus-produksjonen
(til fremstilling av rødt fargestoff) hadde ført til en nedgangstid for det
kanariske jordbruket. Rødfargen ble utkonkurrert av syntetiske versjoner. Gamle
eksportvarer som tobakk, sukker og vin mistet også betydning. Tap
knyttet til dette hadde til følge at kanariske jordeiere var lite
risikovillige og viste liten investeringslyst i nye prosjekt, hevdes det (se
nedenfor). De kanariske jordeierne satset
lenge på poteter og løk for eksport – i tillegg til å dekke egenbehovet av
jordbruksvarer for øyene. De viste
liten interesse for de nye produktene, ifølge Gonzáles Lemus (Kilde)
Mens de hadde konsentrert seg om salg
i forbindelse med poteter og løk, utvidet de på slutten av 1880-tallet
interesseområdet. Britene forpaktet (eller kjøpte) nå jordområder hvor
bananer og tomater ble dyrket i stor skala etter nye metoder. (Mer om dette
lenger nede på siden.) Poteter
– eller bananer? Eksport
av poteter var uproblematisk. Poteter holder seg godt over lang tid og
kan lett transporteres over lange avstander. Bananer derimot, blir
fort overmodne og råtner. Transport med seilskip var utelukket, da vær og
vind gjorde faste seilingstider tilnærmet umulig å overholde. De nye
dampskipsrutene reduserte risikoen noe, men fremdeles var en stor del av
lasten ødelagt ved levering i England. Eksportforsøk
av bananer til England var altså ikke noe nytt. Bananer var billige på Gran Canaria –
men en eksotisk, svært sjelden og dyr vare i England. Fyffe - bananeksport 1870 - Thomas Fyffe I 1870 etablerte den britiske
té-importøren Thomas Fyffe seg på Gran Canaria. Han så mulighetene de faste
dampskipsforbindelsene mellom England og Kanariøyene innebar. Thomas Fyffe
slo seg sammen med James Hudson, en av brødrene i Hudson Company
for å eksportere té og kull til Kanariøyene og importere
vin og andre varer fra Madeira. Thomas åpnet et kontor i Las Palmas
hvor firmaet fungerte som agent for engelske skip som eksporterte kull og te
til øyene. Han hadde bransjekunnskap om engelsk
etterspørsel etter eksotiske frukter - som bananer jo var - og hevdes å være
den første som gikk inn for å eksportere bananer fra Gran Canaria til England
på regulær basis. Han pakket bananene inn i bomull som isolasjonsmateriale
og la de i åpne kasser, skjermet mot sol og nedbør – og lyktes slik i å
bremse modningsprosessen under transporten til England. Slik kom bananene
frem grønne og kunne modnes der før salg (Kilde). Disse tidlige forsendelsene på
1870-tallet begrenset seg ikke til London – de gikk også til andre steder i
Europa, William Marcet nevner i 1878 Marseille. Samme år (1878) fikk også Peter
Reid i stand mindre prøvesendinger fra el Puerto de la Cruz. Disse første forsøkene var en suksess,
- og starten på et eksporteventyr for de britiske investorene! Så tidlig som i oktober 1883 ble det sendt
953 tonn fra Puerto de la Cruz til London. (Kilde). Året etterpå, i 1884 etablerte
rederen Alfred Lewis Jones, en forretningspartner til Elder,
Dempster & Co, seg i Las Palmas med et kontor for å forsyne
dampbåtene sine med kull. Båtene hans trafikkerte ruten Glasgow, Liverpool
og Vest-Afrika – med bunkringsopphold i Las Palmas.
«Piñas de platano» ≈ bananklaser Overbevist om lønnsomheten besluttet
han året etterpå å etablere en filial i London. På to år steg tallet fra 10 000
bananklaser (1884) til 50 000 (1886). 1887 - Edward
Wathen Fyffe I 1882 døde Thomas Fyffe – og hans
sønn, Edward Wathen Fyffe arvet med det et større, godt etablert londonbasert
te-importselskap, grunnlagt tidlig på 1600-tallet, forteller historielaget i Minchinhampton.
Edward fikk da råd fra legene om å ta
henne med bort fra det ugunstige engelske klimaet – og i 1887 flyttet
familien til Kanariøyene hvor de ble tatt godt imot av utflyttede engelskmenn
både i Santa Cruz på Tenerife og i Las Palmas på Gran Canaria. Dette var vellykket – og Ida
ble etter hvert helt frisk. For forretningsmannen Edward ble nå
eksporten av bananer til England en sentral virksomhet. Bananproduksjonen
måtte økes Bananeksporten
var allerede godt i gang! Det viser tallene lenger oppe på siden. Etterspørselen
var sterkt voksende i Storbritannia – og det er her Edward Fyffe ser
sine muligheter: For
å dekke behovet må banandyrkingen effektiviseres! De
kanariske jordeierne Som tidligere nevnt var det for de kanariske
jordeierne ikke vanlig å dyrke bananen i plantasjeform. Bananplanten ble i
stor grad benyttet som kantvekst ved jordene, langs vanningsgrøftene eller
inne i atrium og gårdsplasser. De
satset i stedet på tradisjonelle matvarer og eksportvarer som poteter, løk,
vin og tobakk. Britene Edward
inngår handelsavtaler med noen av de andre britene som har etablert seg på
øya (Barkers, Leacocks, Blandys, Wolfson, etc.) – og kort tid etterpå er Fyffe’s
Ltd oppe og går. Nå
dreier det seg ikke bare om eksport av bananer, nå leier britene
jordområder med vannrettigheter for produksjon av bananer i stor målestokk
(etter hvert kjøper de også områder for dyrking av produktet). De har tilgang
til penger og kunnskap om nye dyrkningsmetoder. Nye
metoder For
å få gode avlinger er bananplanten avhengig av en minimumsavstand til neste
plante – evt. til andre vekster. Tradisjonelt hadde en benyttet arealet
mellom plantene til dyrking av poteter etc. – noe som påvirket
bananproduksjonen negativt. De
nye bananplantasjene var monokulturer der forholdene ble lagt best mulig til
rette for store avlinger: - med terrassering, god tilgang på vann, murer for
å beskytte plantene mot vindkast (bladene brekker lett) – og bruk av
plantevernmidler. Alt dette kostet
penger som kanariske jordeiere i denne tidlige fasen enten ikke hadde – eller
var villige til å bruke.
Mendi
For å redusere risikoen for seg selv
(bananer tålte som nevnt dårlig lang frakt) inngikk Fyffe en avtale med
britiske produsenter på øya om å selge varen i kommisjon
i England. I 1888 kom den første av disse
bananforsendelsene til Fyffes kontorer i 148 ½ Fenchurch Street i London. Edward Fyffe inngikk partnerskap for
videresalg av bananene med James Hudson som eide en stor
distribusjonskjede av frukt og matvarer i England, Så godt fungerte dette at britiske
banandyrkere på Kanariøyene ønsket å kjøpe bedriften. Betingelsene var også
så gode at begge aksepterte.
Edward
pensjonerte seg altså i 1897 - og de neste 38 årene var Trullwell House i den
lille byen Box hjemstedet hans. Her satt han i kommunestyret, var en av
grunnleggerne av golfklubben og aktiv i innsamling av midler til «The National
Trust» (oppgave: å bevare naturområder og historiske bygninger i
England, Wales og Nord-Irland). Fyffe
løste problemet ved å bygge om veien, forteller historielaget i Minchinhampton. Bananeventyret
førte til at han døde som en fortsatt rik mann i 1935. I 1901 slår «Fyffe’s Ltd.» seg
sammen med Elder Dempster-rederiet og danner «Elders and Fyffes» Senere ble selskapet kjøpt opp av
irske interesser og er i dag (2022) eid av et japansk
selskap.
Illustrasjonsfoto (Lånt fra Wikipedia, les mer). Havneanlegget Puerto de la Luz i Las Palmas var av avgjørende
betydning! I februar 1883 startet byggingen
av Puerto de la Luz i Las Palmas. Med dette ble havneområdet flyttet fra San
Telmo til bukta ved La Isleta litt lenger nord. Engelske forretningsmenn sto for rundt
80 % av investeringene – og her hadde Miller y Cia en viktig rolle.
Dette selskapet ble opprettet i Las Palmas allerede tredve år tidligere, i
1854, - og slo seg stort opp på kullimport til Kanariøyene. Med dampskip ble det, som tidligere
nevnt, også mulig å opprette regelmessige, forutsigbare transportruter til
Europa, noe som var vanskelig med seilskip, - men som var svært viktig for
transport av frukt og andre lett bedervelige matvarer.
Kart fra 1895 som viser Puerto de la Luz, den nye havna i Las Palmas (lånt
fra Wikipedia). Britisk kull utkonkurrerer spansk kull Inntektene fra returtransporten med
bananer og tomater til England ga de engelske kullimportørene på Gran Canaria
et avgjørende fortrinn i konkurransen med spanske kullinteresser. De ble slik i stand til å utkonkurrere
kull fra gruver på det spanske fastlandet og satt, sammen med Santa Cruz på
Tenerife, med et tilnærmet monopol på leveranser til den lukrative
dampskipsfarten mellom Europa og koloniene i Afrika og Sør- og Mellom-Amerika.
I 1901 slår bananeksportøren «Fyffes» seg sammen med Elder
Dempster-rederiet og danner «Elders and Fyffes». I dag befinner det tekniske museet i Las Palmas seg i de tidligere
kontorene til rederiet. Konsekvenser av
bananeksporten? Alt i alt førte denne eksporten av
bananer (og tomater) til et økonomisk oppsving som også kom øyene til gode –
etter vanskelige tider for jordbruket tidligere på 1800-tallet. Mange nye arbeidsplasser ble skapt (de
aller fleste var riktignok lavtlønnet): Innpakkingen av bananene var så å si
utelukkende utført av kvinner, mens mennene arbeidet på
plantasjene og med transport av varene. På grunn av de lave lønningene
var fortjenesten for investorene svært stor og det førte igjen til en rask
utbygging av plantasjer og produksjon i tiden frem til første verdenskrig. I dag I dag hevdes bananen – som tidligere nevnt
- å være det viktigste jordbruksproduktet på øyene og markedsføres under
merket «Plátano de Canarias» (≈ banan fra Kanariøyene). En tidslinje
Ramón Díaz Hernández + |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Steder: |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|
|
|
|
Maspalomas |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
All pictures https://www.otta2000.com/ Geir Neverdal Jeg har selvsagt ingen kontroll
med innholdet på de sidene som det linkes til - men forsøker så langt som
mulig å velge seriøse og nyttige nettsteder. Internettet er imidlertid i
stadig forandring, av og til overtar enkeltpersoner og "bedrifter"
i nettets "gråsone" nettadresser som tidligere har vist til nyttige
og informative sider. Det forekommer dessverre også at nettsider blir
"hacket" og får forandret innhold. Dersom du finner feil -
eller om noen av lenkene her skulle peke til tvilsomme sider, vil jeg gjerne
få tilbakemelding slik at jeg kan rette dette opp. Jeg minner videre om at dette er
en gratistjeneste og at jeg selvsagt ikke kan ta noe ansvar for konsekvenser
av mulige feil som måtte finnes på disse sidene eller de sidene det linkes
til. Vær generelt kritisk til all informasjon du finner på Internett - og
sjekk også med andre kilder dersom det er noe som er viktig for deg. |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
