Store no. leksikon Wikipedia		links4students.com | otta2000.com | grancanaria2000.com | norwegen1.com		Oppdatert: 15. juni 2025
Over 20 år på nettet – siden mai 2001
Startside Div. info Kart Avokado Bananer Den norske skolen Dyr og insekter Flyplassen Gresshopper Historie Hoteller Jardin Botanico Johannesbrødtre Julekrybber Kamel Kongepalme Landbruk Langtidsferie Leiebil Mandler Mango Mat Museer Planteliv Reiseselskaper Rundtur GC Sjømannskirken Vann Vær Webkamera Steder Agaete Agüimes Amadores Arguineguin Arinaga Artenara Ayacata Ayagaures Becerra Cazadores Cenobio de Valeron Cuatro Puertas El Pajar El Risco El Roque Galdar Guayadeque Ingenio Las Palmas Marteles Maspalomas Mogan Patalavaca Pico de las Nieves Playa del Inglés Puerto Rico Puerto de Mogan Roque Bentayga Roque Nublo San Bartolome San Nicolas Santa Lucia Soria Tejeda Tenteniguada Veneguera Lenker Start Gamle indeks- sider	Mandler Mandelblomstring, «Mazapan» og «Bienmesabe» Det var tidligere viktig at mandeltrærne ikke opptok verdifull dyrkingsjord for korn- potet- og grønnsakavlinger etc. – derfor ble de ofte plantet i utmark – eller som bekantning av jordstykkene. Dette ser vi tydelig i øvre del av Guayadeque-dalen. Dette bildet er tatt ved Lereta. Innhold på denne siden: NB Siden er innholdsrik. For å finne et ord eller uttrykk på siden holder du nede Ctr-tasten og trykker en gang på f-tasten. Skriv så inn ordet du søker i ruten som popper opp. Ny vår Opprinnelse Navnet Spredning i Middelhavsområdet Fønikiske og greske kolonier Romerne overtar Veien til Gran Canaria Historie Viera y Clavijo Utbredelse: Gran Canaria Bitre og «søte» mandler Varianter av mandeltre Egenskaper Vokster Pollinering Problemfaktorer Mandelblomstring Innhøsting Grønne mandler Biprodukter Bearbeidelse Mazapan Bienmesabe Turrón Desserter og kaker Kosmetikk etc Festivaler Produksjon: Verden Kuriosa, ting du kanskje ikke visste: Faraoenes Egypt Tutankhamons grav Gresk mytologi Bibelen Kand-i-badam Amaretto The «Hanoi Hilton» Sølvmandeltreet Kilder Til orientering: Denne artikkelen er resultat av lengre tids kildesøk, kildelesning og arbeid. Eget bildemateriale skriver seg fra 30 års kortere og lengre opphold på Gran Canaria. Annet bildemateriale er lånt fra Wikipedia, kartmateriale fra OpenStreetMap og Wikipedia. Ny vår Etter å ha ligget nede en periode, er mandeltreplanting og mandelproduksjon på 2000-tallet i ferd med å ta seg opp igjen som en viktig næringsvei i de høyereliggende kommunene på Gran Canaria. Blomst og tørket mandelfrukt på samme kvist (Guayadeque). Opprinnelse Alt for 4000 - 5000 år siden ble det dyrket mandler i Midtøsten, forteller Unni Vik i Store norske leksikon. Arabisk Wikipedia knytter opprinnelsen til Levanten og Tyrkia, mens den engelske og den tyske versjonen fremhever Iran og de omliggende landene. Kina er også nevnt som et mulig opprinnelsesland av dansk Wikipedia (mars2024). Levanten (rødt område) og Midtøsten. Kartet er lånt fra Wikipedia Navnet Norsk: Mandler / mandeltre Latinske betegnelser: det er to hovedvarianter av mandeltre, den «søte» og den «bitre»: 1) Prunus amygdalus, syn. Prunus dulcis. «Prunus» ≈ eg. plommetre, «amygdalus» ≈ mandel, «dulcis» ≈ søt / behagelig. 2) Prunus dulcis variant amara. «amara» ≈ bitter (Kilde) (mer om dette nede på siden) Illustrasjon hentet fra: Köhler's Medizinal-Pflanzen Illustrasjonen er lånt fra Wikipedia. Les mer ... Mandel er et lånord som går tilbake til det italienske il mandorlo. Den videre opprinnelsen til ordet er uklar. Språklig er det en sammenheng med engelsk almond, fransk amande, tysk Mandel, spansk almendra. (Latin amygdala eller amigdala, kommer fra fra gresk ἀμυγδάλη amygdálē som refererer både til mandeltreet og frukten.) Mange har sett mandeltre i blomst og mange har sett mandler med skallet på - men umodne mandler, dvs. mandelfrukten, er det færre som har erfaring med. Mandlene er ikke nøtter, men frø, botanisk sett. Hver frukt har normalt ett frø (én mandel). En sjelden gang finner du to mandler i samme frukt. Da kan du spille filipine. Det er en «uhøytidelig avtale som inngås mellom to personer når den ene finner en mandel eller nøtt med to kjerner, og hvor den som, etter avtalt tid, først hilser den andre med ordet (god dag) filipine, har rett til en gave.» (Kilde) Spredning i Middelhavs- området Ifølge spansk Wikipedia har mandeltreet blitt dyrket i Spania i mer enn 2000 år, sannsynligvis introdusert av fønikerne. Senere fortsatte romerne utplantningen. At mandler var en viktig handelsvare for begge, viser rester funnet i sunkne skip. Dyrkingen ble opprinnelig etablert i kystområdene. Der dominerer den fortsatt, men treet har også blitt introdusert i innlandet, til og med i de nordlige områdene av Spania, hvor klimaet ikke er særlig gunstig. (Kilde) Til høyre en gresk amfora (keramikkvase) formet som en mandel. Den stammer fra rundt 400 år før Kr. – er altså rundt 2400 år gammel – og viser at mandler spilte en viktig rolle i antikken. Bildet er lånt fra Wikipedia. Se også kartet nedenfor som viser greske kolonier (røde navn) i Spania så tidlig som 6-800 år før vår tidsregning, altså for 2600 til 2800 år siden. Fønikiske og greske kolonier i det vestlige Middelhavet 800-600 før Kr. Kartet over viser fønikiske kolonier (gule felt) og greske kolonier (røde felt) i tiden 800 år før Kr. til 600 år før Kristus. 1) Tingis (dagens Tanger) var et fønikisk, senere kartagisk handelssenter 2) Lixos ble først bosatt av fønikerne rundt 800-tallet, og senere overtatt av kartagerne. Dette var to av en rekke handelsposter opprettet av fønikerne sørover vestafrikakysten. Andre var Chellah og Mogador (dagens Essaouira). Mogador hadde – og har – en av de beste havnene langs vestkysten da bukta er beskyttet av Mogadorøya. Mogador skal ha blitt anlagt av fønikerne rundt 700 år før Kristus. De kalte stedet Migdol (≈ «fort / festning». Kartageren Hanno (sjøfareren) opprettet en handelspost her rundt 470 år før Kristus. Han seilte helt ned til Guineabukta og Kamerun. Gull og elfenben var blant varene fønikerne og kartagerne søkte. Romerne overtar Noen hundre år senere, rundt Kristi fødsel, styrer Rom transport og ferdsel. I denne perioden skjer én «kolonisering» av Kanariøyene viser arkeologiske utgravinger. Mauretania var opprinnelig et uavhengig kongedømme på Nord-Afrikakysten men med Romerrikets framvekst ble landet først et romersk kongedømme underlagt Roma – og deretter en romersk provins – før keiser Claudius i det første århundret e.Kr. delte området i «Mauretania Cæsariensis» og «Mauretania Tingitana». (Må ikke forveksles med dagens Mauritania, et land som ligger lenger sør i Vest-Afrika) Veien til Gran Canaria En skulle kanskje kunne forvente at noen av disse tidlige sjøfarerne hadde brakt med seg mandler til Kanariøyene da både fønikerne og grekerne– og senere kartagerne og romerne brukte mandler som proviant og som handelsvare. En kunne også ha forventet at noen av de nordafrikanske berberstammene som ble tvangsforflyttet til øyene av romerne i århundrene rundt Kristi fødsel hadde hatt mandler med seg, da veksten, som nevnt, var godt kjent i områdene rundt Middelhavet. - Blant de næringsmidlene som urinnvånerne på Gran Canaria i førspansk tid levde av nevner Gevic imidlertid ikke mandler. (Kilde) Historie Når kom da mandelen til Gran Canaria? Mandeltreet kom til Gran Canaria med de spanske erobrerne etter erobringen av øyene på slutten av 1400-tallet, hevdes det. (Kilde) «Cultivo del almendro en Gran Canaria», forf. Carlos César Álamo García m. fl. Viera y Clavijo José de Viera y Clavijo (1731 - 1813) var en spansk katolsk prest, historiker, biolog og forfatter mest kjent for sin Historia de Canarias («Kanariøyenes historie»), det første bindet utgitt i 1772 og Diccionario de historia natural de las islas Canarias («Leksikon over Kanariøyenes naturhistorie») utgitt i 1799. Han ble født på Tenerife, men levde en stor del av livet på Gran Canaria, hvor han også døde og er gravlagt. I det sistnevnte verket skriver han i 1799 bl.a. følgende om mandeltreet (noe fritt omsatt G.N.): «Det er et afrikansk tre, og det sies at det ble først hentet fra Mauritania til Europa. Det trives i tørt og varmt vær. På Kanariøyene er jordsmonnet i Tejeda (min utheving) et lovende område for mandeltreet, men «geitetanna» (her: beitende geiter) og manglende interesse for veksten er to konstante hindringer for høsting av en frukt som kan bidra til glede for befolkningen. Det er søte og bitre mandler ... de bitre forårsaker dødelige kramper i fugler og andre dyr ... og bladene på mandeltreet er fór som på kort tid gjør husdyr fete.» (Kilde) Utbredelse: Gran Canaria De viktigste mandelproduserende områdene finner vi i dag i de midtre, høyereliggende kommunene på øya, dvs.: Artenara, og kommunene i «Mancomunidad de Municipios de las Medianías»: San Bartolomé de Tirajana, Valsequillo, Tejeda, Vega de San Mateo og Santa Brígida. Dessuten er de øvre delene av Ingenio, fra Pasadilla til Caldera de los Marteles, Guayadequedalen og den øvre delen av Agaetedalen områder hvor mandeltreet trives. (Kilde) Tejeda skiller seg ut – både når det gjelder dyrking, økonomisk betydning og festivitas knyttet til denne veksten. Gunstige klimatiske forhold og riktig jordsmonn er en del av forklaringen, men en viss rolle har vel også mangelen på andre jobber og de vanskelige kommunikasjonsforholdene ned til industri- og turismearbeidsplassene ved kysten spilt. Siden 1960 har det funnet sted en halvering av folketallet i Tejeda-kommunen. Satsing på mandeldyrking og foredling av produktet kan kanskje motvirke denne tendensen. Prosjektet «ALMENDRACTIVA ALMED 2014» er et ledd i arbeidet med å fremme en mer produktiv mandeldyrking på øya. Behov for arbeidsplasser i disse kommunene, behov for råvarer til bedrifter der som foredler produktet – samt økende priser for mandler på verdensmarkedet er gunstige faktorer. En annen positiv faktor bør også nevnes: Nesten 70 % av det mandelproduserende området befinner seg i vernede områder. Det ligger slik til rette for økologisk mandeldyrking – og disse betales med en tredjedel mer enn vanlige mandler, fortelles det. «Cultivo del almendro en Gran Canaria», forf. Carlos César Álamo García m. fl. Kommunene i «Mancomunidad de las Medianas («medianas» ≈ i midten)» er markert med ❤. Kartet er lånt fra Wikipedia. «Mancomunidad»-kommunene samarbeider om mange oppgaver gjennom denne fellesorganisasjonen. På Gran Canaria er det rundt en halv million mandeltrær - medregnet de som har forvillet seg, hevdes det. (Kilde) I 2014 ble det planlagt planting av mellom 1.500 og 2.000 nye mandeltre. I 2015 skulle 2600 nye plantes. (Kilde) Nyplanting av tre synes å være en årlig foreteelse, i 2021 nevnes f.eks. utplanting av 2250 tre på 30 forskjellige gårder (Kilde). Mandeldyrking er imidlertid et langsiktig og arbeidsintensivt yrke – mer om dette lenger nede på siden. Søte og bitre mandler Vi skiller i dag, som nevnt, mellom søte og bitre mandler. Prunus dulcis var. dulcis og Prunus dulcis var. amara. (Lat. «amara» ≈ bitter) Den som er godt voksen vil huske at det av og til kunne snike seg med en uspiselig bitter mandel blant de vanlige. Restene ble umiddelbart spyttet ut, men den bitre smaken ble hengende i en god stund. I dag skjer dette svært sjelden – kontrollen er bedre, både når det gjelder dyrking og utvelgelse. Frøene (dvs. mandlene) til mandeltreet var opprinnelig bitre, men en variant av mandeltreet, Prunus fenzliana, som vokste høyt oppe i Kaukasusfjellene i Armenia og Aserbajdsjan antas å være «stamfar» til de «søte» mandlene som vi i dag setter stor pris på. Kartet til høyre er lånt fra OpenStreetMap og tilpasset av G.N. «© OpenStreetMap-bidragsyterene» Den mutasjonen som har gitt oss den søte varianten kan ha funnet sted her, hevdes det. (Kilde) Domestisering Jared Diamond mener at en genetisk mutasjon førte til at glukosidet amygdalin forsvant, hevder italiensk Wikipedia. Disse muterte variantene ble dyrket av oldtidens bønder. Mandel skal slik være et av de første frukttrærne som ble dyrket på grunn av "fruktdyrkernes evne til å velge tre med de riktige egenskapene. (Kilde) Blåsyre Den bitre mandelen inneholder stoff (glukosidet amygdalin) som omdannes til blåsyre (hydrogencyanid) i fordøyelsessystemet til mennesket – og andre dyr / fugler. (Kilde) Avhengig av kroppsvekt fører omtrent fem til ti bitre mandler hos barn og 50 til 60 hos voksne til en dødelig forgiftning. Den bitre smaken er imidlertid en effektiv hindring for at noen spiser så mange. Varmebehandling reduserer de farlige stoffene i den bitre mandelen (Kilde) – og dette var da også en metode som ble brukt av oldtidens mennesker for å gjøre mandlene spiselige, hevdes det. Bitre mandler på Gran Canaria Det er ikke mulig å se forskjell på trær som har «søte» og trær som bærer bitre mandler. For å spare tid, og raskt kunne se at det er et «bittert» tre, er det på Gran Canaria vanlig å slå en stein inn i stammen på de som produserer bitre varianter. Slik unngår du mandeltyveri 👍😉 I deler av Marokko skal det ha vært tradisjon for å ha noen tre med bitre mandler i frukthagene for å unngå tyveri. En tyv vil ikke ha tid til å sjekke om mandlene er søte eller bitre – og da trærne er like - vil et eventuelt bytte bestå av en blanding av giftige og spiselige mandler. Med andre ord: være ubrukelig. (Kilde) Varianter av mandeltre Et mandeltre mellom Pasadilla og Cazadores øverst i Ingenio-kommunen øst på Gran Canaria. Det finnes mellom 50 og 60 forskjellige varianter av mandler på Gran Canaria, forteller grancanaria.com. For tiden blir 80 forskjellige trær studert for å bestemme nøyaktig hvor mange varianter det er. Mandelen er i utgangspunktet et lite tre. Det kan bli 10-12 meter, men er vanligvis mellom 5 og 8 meter høyt. (Kilde) Treet har imidlertid forholdsvis dype røtter, så det kan vokse bra selv i områder med lite nedbør på Gran Canaria. I industriell mandelproduksjon er riktignok mandeltreet vannkrevende! «Søt» mandel podes gjerne på grunnstammer av andre tre. Tidligere ble f.eks. det bitre mandeltreet brukt som grunnstamme fordi det var mer motstandsdyktig mot tørke og klarte seg bedre i kalksteinsjord. (Kilde) Ferskentre har også blitt brukt som grunnstamme. Etter en periode med stor mandelproduksjon på Gran Canaria på 1960 og 1970-tallet fulgte år med sterk nedgang pga. turistboomen som skapte arbeidsplasser ved kysten og førte til en folkeforflytning fra de mandelproduserende områdene inne på øya. Mange la ned gårdsdriften, trærne forvillet seg og kunnskap om de forskjellige variantene som ble dyrket der gikk ofte i glemmeboka. I de øvre områdene på øya ser vi nesten overalt forvillede mandeltre, mange opptil hundre år gamle. De utgjør en genbank med egenskaper av mange slag - utseende, smak, konsistens, lukt etc. - som kan være til stor nytte i videre avlsarbeid. Slik finnes det her tre som berømmes for produktivitet og kvalitet. Navn som «Grano de oro», «Moruna», «Chica», «Ajeliosa» fremheves. Det arbeides nå med å karakterisere og systematisere disse egenskapene – og med å ta vare på varianter som utmerker seg. (Kilde - Margarita Navarro Rodríguez: La almendra en Gran Canaria) En oversikt over en del kultiverte varianter finner du i spansk Wikipedia. For tiden er det mer enn hundre varianter i Spania, men de følgende fem kommersielle variantene er valgt ut fra kvalitetskriterier: Marcona, Largueta, Planeta, Comunas (eller Valencias) og Mallorca. Av disse varianter er Marcona, Largueta og Planeta spanske. Egenskaper Mandler er 4% vann, 22% karbohydrater, 21% proteiner og 50% fett. 100 gram inneholder også 20 % eller mer av dagsbehovet av B-vitaminene riboflavin og niacin, vitamin E og de essensielle mineralene kalsium, kobber, jern, magnesium, mangan, fosfor og sink. Mandlene inneholder også betydelig med kostfiber, enumettet fett, oljesyre og flerumettet fett og linolsyre, ifølge engelsk Wikipedia (les mer der). Nå er det vel ikke mange som spiser hundre gram med mandler per dag, men et godt tilskudd er det jo. Engelsk Wikipedia angir følgende nærings-, vitamin-, og mineralinnhold i mandler (informasjon hentet 25. mars 2024): Ingrediensene i mandler er spesielt verdifulle og kolesterolfrie, hevder ardalpha. Studier viser at inntak av tre til fire porsjoner mandler per uke kan redusere risikoen for hjerteinfarkt. Det ser også ut til at mandler (og visse nøtter) reduserer risiko for en del krefttyper, ifølge det amerikanske National Library of Medicine. Vokster Arkivbilde. Mandeltre på Gran Canaria 17. januar for noen år siden. Mandeltreet er følsomt for kulde (temperaturangivelsene her varierer ganske mye), men det er likevel avhengig av mellom 100 og 400 timer med kjølig vær (under +7,2°C) for å sette frukt. Andre sier mellom 200 og 500 timer, alt etter varianten som dyrkes. (Kilde1) (Kilde2). Et mandeltre trenger fra 3 til 5 år før det produserer en avling. Når treet er 5-6 år gammelt er det i full produksjon. Det hevdes at det kan bære frukt i 25-50 år og bli opptil 130 år gammelt. Optimal temperatur i vekstsesongen er fra 15 – 30 °C. Tallene her varierer en del alt etter kilder som brukes. I California ser det ut til tre over 25 år gamle fases ut, produktiviteten synker etter denne alderen, hevdes det. En løsning som nevnes er følgende: Treet males opp og benyttes som jordforbedring for nyplanting. (Kilde) Sol Rikelig med solskinn i blomstringsperioden er en viktig faktor. Regn eller kulde kan her være ødeleggende for avlingen. Vind er heller ikke gunstig i blomstringsperioden. Vannbehov Her er det lett å trå feil. Én kilde hevder hver enkelt mandel krever 4,2 liter vann før den kan høstes (Kilde) – en annen sier den trenger 19 liter. (Kilde) Flere faktorer spiller inn: Ved kommersiell produksjon, er det avgjørende om vann er billig og lett tilgjengelig. Er vann dyrt, velges vanningsmetoder som sparer vann: Vanning tilført røttene gjennom rørsystemer er for eksempel atskillig mer effektivt og vannbesparende enn vanning av bladene og jordoverflaten rundt trærne. Treet liker imidlertid ikke jord som består av tung, våt leire. Steinete, tørre, gjerne kalkholdige jordarter går derimot fint. Rensing av forurenset vann – og gjenbruk av dette - er en annen vannbesparende faktor. I California viser forsøk med dette en vinn - vinn situasjon. Etter rensing satt en igjen med rent vann og en fast klump av salt og mineraler. Denne var salgsvare, en ekstra inntektskilde for firmaet, fortelles det. (Kilde) Gran Canaria På Gran Canaria hevdes det imidlertid at mandeltreets lave vannbehov gjør det til en god kandidat når det gjelder å ta i bruk jorder som ikke benyttes på grunn av manglende stabil vanntilgang. Økte mandelpriser – og et stigende behov for råstoff til foredlingsbedrifter på øya – gjør dette interessant for bøndene. (Kilde) Gjødsling På Gran Canaria anbefales for mandeltre i mer intensiv produksjon en årsgjødslingsplan som innebærer tilførsel av gjødsel (fosfor, nitrogen, kalium etc) med fjorten dager eller en måneds mellomrom. Husdyrgjødsel fra beitende dyr i området nevnes også, og bruk av oppkvernet kvist o.l. som jordforbedrende middel. (Kilde) Produksjonen er arbeidskrevende, og det er mye å passe på ved kommersiell dyrking av mandler Pollinering De fleste variantene av mandeltre er avhengig av en annen variant i nærheten for befruktning. Derfor er det vanlig å plante flere mandeltretyper i samme område. Insekter er også viktige for pollineringen – og i distrikter med stor mandelproduksjon er en avhengig av å skaffe disse tilveie. (Kilde) Insekter I blomstringstiden er produsentene i California slik avhengig av innleie av bier. I februar, når mandeltrærne blomstrer, blir rundt halvparten av de kommersielle bipopulasjonene i USA transportert med lastebil til mandelområdene i California, hvor de er sentrale i pollineringen av mandelblomstene. Det kommer bier fra minst 49 stater, hevdes det (Kilde) Problemfaktorer Gran Canaria Illustrasjonsfoto som viser skog i fjellområdet nord for Artenara. Bildet er tatt i januar 2020, rundt 5 måneder etter den store skogbrannen i 2019. Skogbranner Problematisk er store skogbranner, som den i 2019. I Tejeda ble for eksempel en del jordeiere berørt den gang. Trærne må plantes på nytt – og det tar noen år før de produserer for fullt igjen. I 2007 ble et dobbelt så stort område brannherjet – og mindre branner forkommer forholdsvis ofte. For øy-regjeringa er arbeidet med å forebygge skogbranner et prioritert område. Skadekonsekvensene for beboerne, dyreliv og jordbruk er store. Les mer på nettsiden til Cabildo de Gran Canaria (spansk tekst). Viktig er fjerning av dødt, tørt plantemateriale i utmarksområdene. Beitende geiter er gode landskapspleiere. Bønder som har beitedyr i de vanskeligst tilgjengelige områdene, mottar en godtgjøring for dette. Blomstringsperioden I blomstringsperioden er vind, kulde, regnvær og alt for sterk sol negative faktorer for mandeltreet. Noen soppsykdommer kan også skape problemer, men stort sett ligger forholdene godt til rette for mandeldyrking inne på øya. Mandelblomstring Gran Canaria Turistindustrien Mandelblomstringen er minst like viktig for turistindustrien på Gran Canaria som for produsentene og foredlingsbedriftene! Når fjellsidene i januar og februar lyser hvitt og rosa av forvillede og plantede mandeltre i full blomsterprakt, er det vanskelig å tenke seg noe vakrere. Sol- og varmehungrige skandinaver søker seg da gjerne til toppområdene for å oppleve dette, enten med leiebil eller som deltagere på bussreiser. Mange sykkelentusiaster legger også gjerne turene dit, med en stopp - for eksempel i Ayacata. Kirka i Ayacata. Mandeltre ved restaurantene i Ayacata. Innhøsting Modne mandelfrukter fra viltvoksende tre i øvre del av Guayadequedalen. Skallet må fjernes for å frigjøre frøet dvs. mandelen. Innhøstingen foregår i august - september. Tradisjonelt slåes treet med en stokk slik at de modne mandlene faller ned og kan samles opp. Dette var mannsarbeid. Et teppe eller lignende ble gjerne lagt under treet for å lette oppsamlingen. Skallfjerning begynte samme dag som mandlene ble høstet. Her måtte hele familien trø til. Etterpå skulle mandlene tørkes – under denne prosessen måtte de også snues. (Kilde) Kommersiell drift I dag benyttes maskiner som rister trærne, maskiner som soper sammen og samler opp mandlene - og maskiner som knekker skallet rundt frøet (mandlen). Grønne mandler Mandelen er, som nevnt flere ganger, en frukt. I det grønne utviklingsstadiet, mens den fortsatt er grønn og kjøttfull på utsiden og det indre skallet rundt frøet ennå ikke har herdet, kan mandelfrukten spises. Den er ganske sur, men populær i deler av Midtøsten. Den spises der dyppet i litt salt og gjerne sammen med dadler. (Kilde) Biprodukter Gran Canaria Skallene som ble igjen etter at frøet (mandelen) var fjernet var tradisjonelt også handelsvare på Gran Canaria. De var høyt verdsatt som brenne – og det er fortsatt brødovner i Ingenio og Agüimes som fyres med mandelskall. I dag benyttes mandelskall også som jordforbedring. Mandeltre-ved Denne er ettertraktet som material for produksjon av trekull. Dette trekullet gløder lengre enn andre typer – og forbrukerne er villige til å betale en høyere pris for det, blir det fortalt. (Kilde) Dyrefór Allerede i 1799 fremhevet Viera y Clavijo egenskapene til mandeltreløvverk som dyrefór: «...bladene på mandeltreet er fór som på kort tid gjør husdyr fete.» Bearbeidelse Illustrasjonsbilde Mandelen er en viktig råvare for mange produkter. Alt fra søtsaker til oljer, «mandelmelk» og kosmetikk. På Gran Canaria kjenner de aller fleste kreasjonene til Dulceria Nublo i Tejeda og søtsakene de lager: «Mazapan» (marsipan), «Bienmesabe» og «Suspiros de Tejeda» (pikekyss - egentlig sukk fra Tejeda), etc. har de fleste av oss kjøpt og satt pris på. Kaféutsalget til bedriften er også vel verdt et besøk! Les mer om firmaet på denne engelske siden. La dulcería (≈ konditoriet / bedrift som produserer søtsaker) ble åpnet i 1946 av Dolores Navarro Cárdenes og hennes søster María Jesús. Hun forteller at hun allerede som barn visste hvordan hun skulle lage marsipan og bienmesabe. Det var en tradisjon i Tejeda. Først laget de søtsaker i huset der deres far, Pepito Navarro, bodde. Faren dro da til byen på søndager etter høymessen for å selge dem. Til å begynne med solgte de der pinjekjerner og marsipan. Så lærte de å lage andre søtsaker og åpnet en butikk i et leid lokale. Der ble de i omtrent 15 år, før de flyttet til det nåværende lokalet. Dolores drev dette alene, etter at søsteren María Jesús hadde giftet seg og flyttet til San Mateo hvor hun også åpnet en lignende butikk i hovedgaten. (Fedac) I 2023 er det sønnen til Dolores, José Antonio Quintana Navarro, som styrer forretningen. De har i dag 14 ansatte og selger produktene sine på øyene og i en butikk i Berlin. Over 20 000 kilo bienmesabe blir produsert her hvert år! «Mazapan» Marsipan (spansk: «mazapan») er kanskje den søtsaken de fleste forbinder med mandler. Den lages i dag normalt av mandler (skåldede), sukker (melis) og (ofte) eggehvite i varierende blandingsforhold. Marsipan spises hele året, men fortæres særlig ved juletider i Spania. Opprinnelse Det er mange steder som gjør krav på å være opprinnelsesområde for marsipan. Det hevdes for eksempel at en slags marsipan ble laget i antikkens Hellas – men da med honning som søtningsstoff. Sukkerrørplanten skal skrive seg fra Ny Guinea, og ble så tidlig som 500 år f.Kr. dyrket i Sør-Asia. På 320-tallet f.Kr. ble sukkerrøret kjent i Midtøsten gjennom Alexander den stores invasjon i India. Sukker (fra sukkerrør) skal først ha kommet til Europa med maurernes invasjon i Spania på 700-tallet. Det var ekstremt dyrt og ble da også omtalt som «hvitt gull», forbeholdt de rike og mektige, hevdes det (Kilde) Marsipan - bildet er lånt fra Wikipedia. Les mer ... Spansk Wikipedia antar at marsipan enten kom med maurerne – eller med pilegrimer og korsfarere noen hundre år senere. Da sukker i alle fall til ut på 1500-tallet var en svært sjelden vare, må en gå ut fra at marsipan var et minst like sjeldent produkt. Hvorom allting er, ettersom Kanariøyene var tidlige sukkerprodusenter (fra slutten av 1400-tallet) – og sukkerleverandører til Europas overklasse er det vel ikke umulig at de velstående også her tidlig ble kjent med marsipan. Uten skriftlige belegg, blir dette imidlertid bare en antagelse). (Kilde) «Bienmesabe» Bildet er lånt fra Wikipedia. Les mer ... Honning, eggeplommer og malte mandler er hovedingrediensene i «Bienmesabe» ( ≈ «det smaker meg godt»), en typisk kanarisk rett. Den er en populær dessert og skal historisk sett skrive seg fra det mauriske kjøkken. Araberne koloniserte jo Spania i rundt 700 år – og spor av dette sees i spansk matlaging. Spanske nybyggere skal ha brakt med seg retten etter erobringen av Kanariøyene. (Kilde) Den lages på Gran Canaria av egg, revne mandler, palmehonning - tilsatt kanel, revet sitronskall og mineralvann -. Den kan spises alene eller sammen med andre matvarer, for eksempel iskrem. Den kan også smaksettes med rom, forteller spansk Wikipedia NB! Les også artikkelen på CanariWiki om Bienmesabe (spansk tekst). «Turrón» Bildet er lånt fra Wikipedia. Les mer ... Turrón lages av mandler, honning og eggehvite + en del andre ingredienser. Det er to hovedtyper: «Turrón de Alicante» og «Turrón de Jijona» - den førstnevnte er hard («duro») og den andre er myk («blando»). Hard Turrón består av en hard honning-, sukker- og eggehvitemasse som inneholder skrelte, hele eller grovhakkede ristede mandler. - I den myke er mandlene finmalt. Turrón er vanligvis formet som rektangulære, langstrakte plater. Det er mange varianter av produktet - ingredienser som sjokolade, kandisert frukt, peanøtter etc. tilsettes, avhengig av turrónvarianten. Les mer om dette her (engelsk tekst). Desserter og kaker Bildet er lånt fra Wikipedia (Juan Emilio Prades Bel) «Almendrados de Clara de Huevo» («clara de huevo» ≈ eggehvite): Typisk for Valencia-regionen og Aragón. Ingredienser: Eggehviter, mandler og sukker. Mandler brukes i et utall småkaker, større kaker og desserter. Kosmetikk etc Søt mandelolje brukes i aromaterapi og kosmetikk, mens bitter mandelolje brukes i parfyme. (Kilde) Mandelolje er rik på vitamin E og fettsyrer, noe som gjør den til en utmerket naturlig fuktighetskrem, hevdes det. Den brukes bl.a. også i sjampo, balsam og leppepomader. Festivaler Tejeda - «Fiesta del Almendro en Flor» Siden 1969 har innbyggerne i Tejeda feiret en festival den første helgen i februar med aktiviteter knyttet til kommunens tradisjonelle levevis. Sentralt sto arbeidet med jorda og husdyrene, - og blomstringen av mandeltrærne. Fra 1970 fikk den navnet «Fiesta del Almendro en Flor» (Mandelblomstrings-festivalen). I 2014 ble denne erklært en festival av regional turistinteresse og i 2021 en festival av nasjonal turistinteresse. (Kilde) Her kan du se programmet for mandelfestivalen i 2024. Den varte fra 27. januar til 4. februar. Et av høydepunktene var overrekkelsen av «El Almendro de Plata» (sølvmandeltreet) om kvelden den 3. februar. Mer om det lenger nede på siden. Et festivalbesøk her anbefales. Mandelproduksjon: Verden Tabellene nedenfor viser de største produsentlandene. I Europa dyrkes det mandler så langt nord som Tyskland – men treet finnes også på Island, og det kan klare klimaet i Sør-Sverige og på Gotland, fortelles det. Over tid har mandelforbruket økt med 5% per år, noe som fører til at dyrking og pris også øker. (Kilde) Disse oversiktene er hentet fra Engelsk Wikipedia (tall for 2020) og Tysk Wikipedia (tall fra 2022). USA sto i 2020 for vel 57 % og Spania for litt over 10 % av verdens produksjon av mandler. To år senere, i 2022 sto USA ifølge disse tallene for 51% og Spania for nesten 7 %. Begge statistikkene er hentet fra FAO (The Food and Agriculture Organization of the United Nations). Produksjonstall varierer sterkt fra kilde til kilde – og fra år til år - men USA er den suverent største mandelprodusenten. Denne oversikten er hentet fra fao.org i mars 2024. Den blå linjen viser hvor stort område, dvs, hvor mange tusen hektar det produseres mandler på. Tallene viser at det har vært en jevn økning i areal de siste 5 årene (2017-2022). Den røde linjen viser hvor store mandelavlingene har vært i samme tidsrom. Fra 2020 til 2022 har imidlertid avlingene gått ned, selv om arealet har økt. Er klimavariasjoner grunnen? Ekstra Kuriosa, ting du kanskje ikke visste: Faraoenes Egypt Malte mandler ble brukt i brødet til Egypts faraoer. Tutankhamons grav Et annet velkjent arkeologisk eksempel er mandler som ble funnet i Tutankhamons grav, sannsynligvis importert fra Levanten. Da den egyptiske farao Tutankhamon døde rundt 1325 f.Kr., var mandler en av matvarene som ble plassert i graven hans. Gresk mytologi Ifølge en av legendene stammer det greske mandeltreet fra en dråpe blod fra gudinnen Kybele. (Kilde) Mandeltrær ble antatt å være en kilde til visdom og kunnskap i gresk mytologi. Mandler og mandeltrær var ofte forbundet med forskjellige guder og representerte gjerne kjærlighet, fruktbarhet og visdom. Bibelen I Bibelen er mandelen nevnt ti ganger. Det begynner med 1 Mosebok 43:11, hvor den er beskrevet som «blant de beste frukter». (Kilde) I en annen sammenheng lot Gud staven til Aron (en eldre bror av Moses) «sætte skud, blomstre og bære modne mandler». (Kilde) Mosebøkene skal være nedskrevet i perioden ca.1000 – ca. 500 f.Kr, altså for rundt 3000 – 2500 år siden. (Kilde) Mandelen var altså også da et viktig næringsmiddel. Kand-i-badam – «Mandelbyen» Et bilde fra 1598, lånt fra Wikipedia. En markedsscene fra Kand-i-badam i Tadsjikistan som viser veiing og transport av mandler. Navnet betyr «Mandelbyen» og skal ha sammenheng med den utmerkede kvaliteten på mandlene der. (Kilde) Amaretto Opprinnelig ble bitre mandler (italiensk «mandorla amara») brukt som smakstilsetning til denne italienske likøren. (Kilde) Navnet amaretto (diminutiv av det italienske ordet «amaro» som betyr «bitter»), refererer til den særegne smaken av «mandorla amara» (bitter mandel). Søtningsmidler (og noen ganger søte mandler) forbedrer smaken i sluttproduktene. Cyanid fjernes fra mandelpreparatet før det tilsettes. The «Hanoi Hilton» Bildet er lånt fra Wikipedia. Les mer ... Minneplakett over politiske fanger i Hỏa Lò fengslet i Hanoi. Amerikanske krigsfanger omtalte det som Hanoi Hilton. Det ble først brukt av de franske kolonistene i Indokina for politiske fanger, og senere av Nord-Vietnam for amerikanske krigsfanger under Vietnamkrigen. Fengslet er i dag revet, men en del av det er beholdt som museum. Plaketten forteller at mandeltreet i den franske perioden fra 1930 til 1954 spilte en viktig rolle i de politiske fangenes liv: De brukte mandlene som helsestyrkende kosttilskudd og barken på mandeltreet og ferske blad til å kurere dysenteri og diaré og til å rense sår. De lagde penneholdere, fløyter og andre musikkinstrument av grener, - og ved mandeltreet foregikk diskusjoner om hvordan de skulle stå opp mot fiendens undertrykking. Sølvmandeltreet 2024 Encarna Domínguez, tidligere borgermester i Tejeda, mottok 3.februar 2024 årets «El Almendro de Plata» («Sølvmandeltreet»), den høyeste prisen gitt av bystyret, under «Fiesta del Almendro en Flor» (Mandelblomstrings-festivalen) I hennes periode som ordfører skjedde det en betydelig endring i kommunen. Viktig var restaureringen av Parador Nacional de la Cruz de Tejeda og åpningen av omkjøringsveien for å redusere avstanden til hovedstaden. Under henne ble også grunnlaget for den påfølgende anerkjennelsen som en av de vakreste landsbyene i Spania lagt. (Kilde) Mandeltreskulpturen er laget av sølv. En versjon av dette fra 2023 kan du se her. Kilder SNL Mandler (Dansk Wikipedia) Almonds (Engelsk Wikipedia) Almendras (Spansk Wikipedia) Mandeln (Tysk Wikipedia) Cabildo de Gran Canaria Cabildo de Gran Canaria2 Mandelfestival 2024 (Tejeda) Programa de las fiestas Canarian deserts 5 Secretos de la almendra de Gran Canaria La almendra en Gran Canaria Bienmesabe (CanariWiki) Viera y Clavijo ARD Mandeln BUND Baden-Württemberg The Hanoi Hilton Kand-i-badam Cultivo del almendro en Gran Canaria (http-side) Asociación Almendra de Gran Canaria The Lifecycle Of An Almond (Forbes) El almendro de Gran Canarias Prunus amygdalus Batsch (Royal Botanic Gardens, Kew) El Cultivo del Almendro El incendio de 2019 La almendra en Gran Canaria Slik skal California komme seg ut av tidenes verste vannkrise Prevención de incendios Almond Harvest: An Overview
Gran Canaria - Diverse info:			Steder:
Kart Avokado Bananer Den norske skolen Dyr og insekter Flyplassen Gresshopper Historie Hoteller Jardin Botanico Johannesbrødtre Julekrybber Kamel Kongepalme Landbruk		Langtidsferie Leiebil Mandler Mango Mat Museer Planteliv Reiseselskaper Rundtur GC Sjømannskirken Vann Vær Webkamera	Agaete Agüimes Amadores Arguineguin Arinaga Artenara Ayacata Ayagaures Becerra Cazadores Cenobio de Valeron Cuatro Puertas El Pajar El Risco El Roque Galdar Guayadeque Ingenio Las Palmas	Marteles Maspalomas Mogan Patalavaca Pico de las Nieves Playa del Inglés Puerto Rico Puerto de Mogan Roque Bentayga Roque Nublo San Bartolome San Nicolas Santa Lucia Soria Tejeda Tenteniguada Veneguera Lenker Start
All pictures © Geir Neverdal unless otherwise specified. https://www.otta2000.com/ https://www.grancanaria2000.com/ https://www.links4students.com/ https://www.norwegen1.com/ Geir Neverdal  (Cand. philol./Lektor) Jeg har selvsagt ingen kontroll med innholdet på de sidene som det linkes til - men forsøker så langt som mulig å velge seriøse og nyttige nettsteder. Internettet er imidlertid i stadig forandring, av og til overtar enkeltpersoner og "bedrifter" i nettets "gråsone" nettadresser som tidligere har vist til nyttige og informative sider. Det forekommer dessverre også at nettsider blir "hacket" og får forandret innhold.  Dersom du finner feil - eller om noen av lenkene her skulle peke til tvilsomme sider, vil jeg gjerne få tilbakemelding slik at jeg kan rette dette opp. Jeg minner videre om at dette er en gratistjeneste og at jeg selvsagt ikke kan ta noe ansvar for konsekvenser av mulige feil som måtte finnes på disse sidene eller de sidene det linkes til. Vær generelt kritisk til all informasjon du finner på Internett - og sjekk også med andre kilder dersom det er noe som er viktig for deg.