|
Gresshoppeplagene
Bilde lånt fra Wikipedia
(Gilles San Martin)
Alvorlige
angrep
Siden 1500-tallet har en registrert 85 gresshoppeangrep på Kanariøyene.
De alvorligste - og mest ødeleggende for jordbruket og dermed for
befolkningen fant sted i 1659, 1811, 1908, 1932 og 1954. (Kilde)
Mogan
i 1932(?)
I Mogan feires «San Antonio el
Grande», den første søndagen i august.
Denne andre feiringen av San Antonio
stammer fra et løfte befolkningen i Mogan har gitt San Antonio.
Da en pest av gresshopper herjet åkrene, lovet landsbyboerne fra den dagen
å restaurere (forskjønne) helgenfiguren og kjøpe en ny prosesjonstrone
dersom de fikk hjelp til å kvitte seg med denne forbannelsen.
I mer enn sytti år har de feiret denne tradisjonen den første søndagen i
august.
(Kilde)
Fig.1) Locusta
Migratoria. Fig. 2) Locusta Dux.
Tegningene er lånt fra Wikipedia
og skriver seg fra «Jardine Naturalist's library» fra 1840.
Les
mer ...
«La cigarra
berberisca»
På Kanariøyene brukes betegnelsen
«la cigarra berberisca»
for gresshoppesvermene som år om annet ødelegger avlinger og tidvis har
ført til sult blant befolkningen.
Når disse svermene tidligere angrep
øyene, var det lite de kunne gjøre for å berge avlingene.
Innbyggerne var rådløse - og søkte
hjelp hos «høyere makter». Krønikene forteller at både i 1646, 1659, 1758,
1759 og 1779 ble Nuestra Senora del Pino i Teror (nord på
Gran Canaria) hentet ut av kirken og båret i prosesjoner til Santa Ana
katedralen i Las Palmas med forbønn om hjelp mot denne landeplagen. (Kilde)
Santa Ana katedralen (2017)
Hva
skjer?
Noen gresshoppearter lever vanligvis
«alene» - men har en fase da de søker andre individer av samme art og
samles i enorme svermer.
Under tørkeforhold etterfulgt av
rask vegetasjonsvekst utløser serotonin i hjernen et dramatisk sett med
endringer: de begynner å formere seg eksplosivt, flokker seg sammen og blir
nomadiske – dvs de forflytter seg over store
områder når populasjonene blir tette nok. (Kilde)
De danner først svermer av vingeløse
gresshopper («nymfer»)
- som senere blir svermer av bevingede voksne. Disse beveger seg
rundt og forårsaker stor skade på avlinger. De voksne er kraftige flygere;
de kan reise over store avstander, og konsumere det meste av den grønne
vegetasjonen uansett hvor svermen slår seg ned. (Kilde)
En stor sverm kan bestå av milliarder
av gresshopper spredt over et område på tusenvis av kvadratkilometer,
med et gresshoppeantall på opptil 80 millioner per kvadratkilometer.
(Kilde)
Foto av gresshoppe i
Arguineguin 2022
Et eldgammelt problem
Arkeologer er kommet fram til at de
første lagene med støv fra Vest-Afrika på Kanariøyene med rester etter
gresshoppesvermer ser ut til å være rundt 3 millioner år gamle. (Kilde)
Gresshoppeangrep er bl.a. beskrevet
i gamle sanskrit-tekster
i India, i Bibelen, i Illiaden
og hos de gamle Egypterne. De har ødelagt avlinger og vært årsak til
hungersnød og folkemigrasjoner opp gjennom tidene.
Under Egyptens
10 landeplager føres gresshopper f.eks. opp som nummer 8. Les mer
I dag har endringer i
landbrukspraksis og bedre overvåking av steder der svermer har en tendens
til å oppstå, betydd at kontrolltiltak kan brukes på et tidlig
stadium.
De tradisjonelle kontrollmidlene er basert på bruk av insektmidler fra
bakken eller luften, men andre metoder som bruker biologisk kontroll viser
seg også å være effektive. (Kilde)
Kanariøyene
Kanariøyene ligger som vi har sett
utsatt til - da sterke vinder fra ørkenområdene i Vest-Afrika frakter med
seg både sand og insekter.
På øyene kalles disse
værfenomenene «Calima»
61 000 tonn sand og støv på tre dager
Fra
23. til 25. februar i 2020 opplevde Kanariøyene den alvorligste «Calimaen» på to tiår.
Omtrent
37% av partiklene var mindre enn 10 μm
(de farlige) og resten (63%) var større partikler. (1 μ mtilsvarer 1 milliondels meter)
Etter
å ha reist – fra hundrevis av kilometer til noen få tusen kilometer,
avhengig av avstanden fra kilden, - er den gjennomsnittlige størrelsen som
når Kanariøyene fin silt (rundt 20 μm).
På
disse tre dagene i februar ble omtrent 61 000 tonn saharastøv
fraktet til Gran Canaria. Mye av dette vil etter hvert ende opp i havet. (Kilde)
Dette bildet fra 23. februar 2020
viser sementfabrikken i El Pajar sett fra
Arguineguin.
I disse dagene stoppet også flytrafikken på Gandoflyplassen opp.
Dette
støvet består hovedsakelig av naturlige mineralpartikler: Kvarts, karbonater, feltspater, leire som kaolinitt og jernoksider.
I
tillegg kan støvet ta opp i seg sulfater, fosfater og karbon på vei gjennom
industriområder, bl.a. i Marokko, Algerie og Tunisia.
Denne
gang var imidlertid ikke gresshoppesvermer en del av Calimaen.
«Rød himmel»
(Illustrasjonsfoto)
1954 Rød himmel
Om morgenen, fredag 15. oktober,
farget himmelen seg rød sør på øya – og
elendigheten begynte.
Med vinden fra Afrika kom invasjonen.
Kort tid etterpå var tomatfeltene ved Sardina del
Sur, Telde og Jinamar ødelagte.
Noen timer senere kom den første
svermen til Teror hvor de formørket himmelen den
solfylte ettermiddagen. Her forsvant de etter kort tid – men vendte neste
dag (på lørdag) tilbake i store mengder.
Klokkene i de to klostrene ble med
en gang tatt i bruk i håp om å skremme insektene vekk. Få minutter senere
fulgte klokkene i tårnet til kirken i Teror (Basílica
de Nuestra Señora del Pino).
Illustrasjonsfoto – australsk
gresshoppesverm
Bildet er lånt fra Wikipedia (CSIRO).
En heksegryte av
støy og røyk
Dette var bare begynnelsen. I de
følgende to ukene var øya en heksegryte av støy og røyk fra bål og
flammekastere.
Fortvilte innbyggere forsøkte med
banking på kjeler og alt av gjenstander som kunne produsere støy å skremme
gresshoppene bort fra avlingene.
Med disse metodene oppnådde de imidlertid bare å skremme insektene over til
neste jorde.
Mer effektive var flammekastere som
ble brukt mot svermene – og myndighetenes fly med insektmidler.
Belønningen som ble betalt for hver kilo
med levende gresshopper som ble innlevert var litt hjelp til de
hardt rammede bøndene – men forslo nok minimalt mht. å redusere angrepet.
Etter vel to uker satte
november-regnet en sluttstrek for elendigheten.
En
spesiell fotballkamp
For
kanariske fotballfans sitter søndag den 17. oktober 1954 i minnet.
På «Estadio Insular» i Las Palmas møttes
la Unión Deportiva (Las Palmas) og Atlético de Bilbao foran
20 000 tilskuere.
Denne
brennhete ettermiddagen slo en enorm gresshoppesverm seg ned og dekket stadionområdet
som et rødlig teppe – mens hele stadion dirret av en monoton symfoni skapt
av gnissing fra millioner vinger i dette levende sjiktet. Gresshoppene
dekket både banen og tilskuerplassene.
I
ettertid huskes dette også gjennom foto som viser målstolpene og nettet
dekket av gresshoppelaget.
Kampen
endte for øvrig uavgjort 3-3.
(Kilde)
Gresshoppeangrepet var - til tross
for moderne hjelpemiddel - på mange måter like ødeleggende i 1954 som slike
angrep hadde vært opp gjennom århundrene tidligere.
Det var lite å gjøre når svermene hadde fått vokst seg store.
En vekker
Etter dette vokste forståelsen for
at det var nødvendig å gjøre noe med oppvekstområdene i Afrika for å unngå
lignende ødeleggende angrep i årene som kommer.
Innsatsen må settes inn der!
Fremtidige
gresshoppeangrep?
Det kan være et problem å oppdage –
og gripe inn tidlig nok i konfliktområdene i Afrika. De fattigste landene i
dette området vil også mangle penger til en slik tidlig bekjempelse.
Det ligger derfor her en latent fremtidig mulighet for nye alvorlige
gresshoppeangrep.
Urovekkende er i dag (2021) de mange
konfliktene i dette beltet av Afrika – Eritrea, Etiopia, Sudan, Tchad,
Niger, Algerie, Mali, Mauritania, Senegal og Marokko (Vest-Sahara).
De fleste sliter med
terrorgrupperinger, religionskonflikter, stammekonflikter og kriminelle
gjenger. Problemer med korrupsjon i statsapparatet gjør det ikke enklere.
«Desert Locust situation update»
En koordinert innsats gjennom
FN-organisasjoner og de enkelte landene er løsningen på dette.
Et viktig arbeid utføres av Food and Agriculture
Organization (FAO) of the
United Nations – se nettstedet:
«Desert Locust
situation update»: Les mer.
(Her publiseres informasjon om
gresshoppesituasjonen fortløpende)
Mer informasjon:
«More funding
needed to combat locust swarms ‘unprecedented in modern
times» (Febr.20) Les mer.
«East
African countries better prepared, but desert locust threat ‘not over’»
(Jan. 21) Les mer
«World Bank Announces $500 Million to Fight Locusts etc» (Mai 20) Les
mer
Kartgrunnlaget
er lånt fra Wikipedia.
Områder hvor gresshoppesvermer har en tendens til å oppstå er antydet med
rødt.
Kartet viser, grovt sett, områder i Afrika
og Midtøsten hvor gresshoppesvermer har en tendens til å oppstå.
Kilder:
Cigarra berberisca (Spansk tekst)
Locust
(Eng.)
Nuestra Senora
del Pino (Spansk tekst)
El Dia (Spansk
tekst)
Calima (Spansk
tekst)
Pliocene infestations (Eng.)
Langosta
peregrina en Gran
Canaria
Mogan – una historia
UN Locust control center
|
.jpg)
