|
Historie – Del 1
Gran
Canarias historie: Del 1 (1100 f.Kr. – 300
e.Kr.)
Gran
Canarias historie: Del 2 (300 e. Kr – 1483)
Gran
Canarias historie: Del 3 (1483 – 2021)
Cueva de Los Pilares
Les mer om
La
Montaña Bermeja, Cueva de Los Pilares og "Cueva de Cuatro
Puertas" (hulen med de
fire portene).
Gran Canarias urbefolkning blir
ofte, men egentlig feilaktig kalt "guanchene". Denne benevnelsen
benyttes for urinnvånerne på Tenerife.
De er i slekt med Nord-Afrikas berber-stammer.
De utgjorde en steinalderkultur der jordbruk var viktigere enn jakt og
fiske.
I likhet med inkaene i Peru og egypterne balsamerte de noen av sine døde.
Keramikkarbeidene var av høy kvalitet.
Naturlige og uthuggede huler ble
benyttet som boliger og lagerrom.
Disse kan en også i dag se mange steder på øya - og i flere områder -
f.eks. i Guayadequedalen
og i Artenara
(vest for Tejeda) benyttes fremdeles huler som boliger.
(Gran Canaria har mange interessante små og større museer
- museet i Artenara
er f.eks. vel verdt et besøk).
Ca 1100 før Kristus?
Fønikerne
og senere også Kartagerne
kjente til Kanariøyene.
Kartago (i dagens Tunisia) ble etter tradisjonen anlagt på 800-tallet f.Kr.
av fønikere fra Tyr (i dagens Libanon.)
800 - 700 før Kr.
C14-dateringer av arkeologiske funn
på Tenerife refererer til ca. 800 år før Kr.
Ifølge Thor Thorstensen har man også
funnet ganske sikre tegn fra
7-800 før Kr. på Graciosa, nord for Lanzarote. *
*
(artikkel i La Gaviota nr
1 2005, - se også 'Kanariøyenes forhistorie og erobring. - Fra en ukjent
fortid til en usikker fremtid!' av Thor Thorstensen)
500 - 400 før Kr.
De tidligste troverdige skriftlige
beretningene vi har for reiser gjennom Gibraltarstredet og sørover Vestafrika-kysten knyttes til kartagerne Hanno (sjøfareren)
og Himilkon. Kartago var en konkurrent til
romerne og hadde sterke handelsinteresser ikke bare i Middelhavsområdet,
men også langs vestkysten av Afrika og nordover vestkysten av Europa.
Plinius den eldre
(23-79 e.Kr.)
(Bildet – en bokillustrasjon fra 1859 – er lånt fra Wikipedia)
Navnet på øyene
Mannen bak navnet på øygruppen
skal være romeren Plinius den
eldre (23-79 e.Kr.) - ifølge ham streifet flokker av ville hunder rundt
på øyene - derav navnet «Canaria» (Latin: «canes» - hund).
Han støttet seg på beretningen
til den mauretanske
kongen Juba II
som rundt Kristi fødsel sendte ekspedisjoner
til det som romerne til da hadde omtalt som de «fortunatae insulae»
(≈ de lykkelige / heldige øyene). Han forteller om mange store hunder
der – og hans menn brakte to av disse gjeter-hundene (?) med tilbake til
Mauretania. (To hunder er i dag å se på hver sin side av Kanariøyenes
våpenskjold).
Presa Canario
Presa Canario
(Bilde lånt fra Wikipedia)
El Presa
Canario er en stor, kraftig hund som skal stamme
fra Kanariøyene. (Kilde)
Et offentlig dokument fra 1526
hevder at hundene gjør stor skade på husdyr, både storfe og småfe – og gir
derfor ordre til at hundene skal utryddes – bortsett fra de som slakterne
trengte i sitt arbeide (– gjeterhunder ved samling av dyr?).
Juba
II (ca 50 før
Kr. til 23 e.Kr.)
Han var for øvrig gift med en av døtrene til Kleopatra.
Berberstammer
En annen teori kobler navnet til
berberstammen Canarii i antikkens Mauretania
(ikke dagens Mauritania).
Etter et nordafrikansk opprør mot Romerriket i det første århundret etter
Kristus skal en del av de opprørske stammene ha blitt transportert til
Kanariøyene som straff.
«Mauretania Cæsariensis» og «Mauretania Tingitana».
Kart lånt fra Wikipedia
Mauretania var opprinnelig et
uavhengig kongedømme på Nord-Afrikakysten men med Romerrikets framvekst ble
landet først et romersk kongedømme underlagt Roma – og deretter en romersk provins
– før keiser Claudius i det første århundret e.Kr. delte området i «Mauretania
Cæsariensis» og «Mauretania Tingitana».
Pomponius Mela
Vel 40 år etter Kr. var den romerske
kartografen Pomponius
Mela den første som plasserte «de lykkelige øyene» («fortunatae
insulae») på et kart.
Årtusenet før Kristus
Vi har lite informasjon om
befolkningen på Kanariøyene fra årtusenet før Kristus. Arkeologiske
utgravinger og C14-dateringer vil etter hvert utfylle bildet.
Både fønikerne, kartagerne og etter hvert romerne var
sjøfarende folk og dyktige navigatører som besøkte øyene og kan ha
etterlatt seg bosettere – eller ha fraktet mennesker fra Nordvest-Afrika
til øyene.
På La Palma tyder f.eks.
arkeologiske funn på at øyene rundt 500 år før Kr. ble bosatt som Kartagisk
koloni. (Kilde)
Den første skriftlig dokumenterte
innvandringen er den oven nevnte straffeforflytningen av nordafrikanere som
romerne foretok i det første århundret etter Kristus.
Genetiske undersøkelser har da også vist en nær sammenheng med
nordafrikanske berberstammer.
Dette var flere hundre år før
araberne erobret Nord-Afrika og konverterte befolkningen til islam. Det er
slik sannsynlig at urinnvånerne på Kanariøyene brakte med seg religiøse
anskuelser og praksis fra denne tidlige perioden til øyene. Mer om dette her.
Kartet er lånt fra Wikipedia
Fønikiske
kolonier i det vestlige Middelhavet (800-600
før Kr.
Kartet over viser fønikiske kolonier
(gule felt) og greske kolonier (røde felt) i tiden 800 år før Kr. til 600
år før Kristus.
1)
Tingis
(dagens Tanger) var et fønikisk, senere kartagisk handelssenter
2)
Lixos ble først bosatt av fønikerne rundt
800-tallet, og senere overtatt av kartagerne.
Dette var to av en rekke handelsposter opprettet av fønikerne sørover
vestafrikakysten.
Andre var Chellah og Mogador (dagens Essaouira). Mogador hadde – og har – en av de beste
havnene langs vestkysten da bukta er beskyttet av Mogadorøya.
Mogador skal ha blitt anlagt av fønikerne rundt 700 år før Kristus. De
kalte stedet Migdol (≈ «fort / festning».
Kartageren Hanno
(sjøfareren) opprettet en handelspost her rundt 470 år før Kristus. Han
seilte helt ned til Guineabukta og Kamerun.
Gull og elfenben var blant varene fønikerne og kartagerne søkte.
Kart lånt fra OpenStreetMap
© OpenStreetMap-bidragsyterene.
Fra Mogador er avstanden til
Kanariøyene kort – det er derfor sannsynlig at øyene ikke helt sjelden
hadde anløp av fønikiske, kartagiske og senere romerske skip i perioden
fram til Romerrikets sammenbrudd. Disse nasjonene hadde fartøyene og
navigasjonskunnskapene – og var ekspansive samfunn som utforsket utkantene
av sine besittelser.
Mot slutten mistet imidlertid handelen langs vestafrikakysten også
betydning for romerne.
Rekonstruksjon av en
type galei som fønikerne og grekerne brukte.
Bildet er lånt fra Wikipedia
Romerrikets sammenbrudd
Med Romerrikets sammenbrudd
«glemmes» også Kanariøyene fra 3-400-tallet i nesten 1000 år.
Skipsforbindelsene til Afrika-kysten og Middelhavsområdet opphørte.
De små øysamfunnene utvikler seg isolert fra resten av verden og stort sett
isolert fra de andre øyene i arkipelet da de ikke behersker båtbyggerkunst
og sjøfart. Kommunikasjon mellom øyene er derfor så å si fraværende.
DEL
2
Perioden
fra ca. 300 år etter Kr. – til den spanske erobringen i 1483
Noen kilder:
(De fleste er lenket inn i teksten)
Canario (Aborigen)
Guanches
Omniatlas
Pre-colonial times
Nicoloso da
Recco
Aborigenes
canarios
GeVic
NB!
Tamarco
(klesplagg)
Juba
II
Harimaguadas
Lancelotto
Malocello
Erobringen
(Spansk tekst)
Ajodar
- Tasartico (Humberto Peréz)
Gandotårnet
(Festningsverk)
Erobringen
(spanske sider)
Guayarmina
Pirater
(spanske sider)
La
Gesta del Batán
Conquista de
Canarias
Tributo de sangre
Historia
de la educación
Humberto
Perez Hidalgo!
|
