Store norske leksikon   Wikipedia

links4students.com | otta2000.com | grancanaria2000.com | norwegen1.com

Oppdatert: 18. august 2022

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Gran Canaria - logo
Logo 2

 

 

 

 

 

Gran Canaria 

Div. info

 

Kart


Avokado
NY
Den norske skolen

Dyr og insekter NY

Flyplassen NY

Historie

Hoteller

Jardin Botanico

Julekrybber

Kamel

Kongepalme

Landbruk

Langtidsferie

Leiebil

Mat

Mango
Museer

Planteliv

Reiseselskaper

Rundtur GC

Sjømannskirken

Vann

Vær

Webkamera

 

 

Steder

 

Agüimes NY
Amadores

Arguineguin
Arinaga
Artenara

Ayagaures

Cenobio de Valeron

Cuatro Puertas

El Pajar
Galdar NY

Guayadeque NY
Ingenio
NY
Las Palmas
Maspalomas

Mogan NY
Puerto Rico

Puerto de Mogan NY
Roque Bentayga
NY
Roque Nublo NY

San Bartolome

San Nicolas

Santa Lucia

Tejeda

Veneguera

Linker

Start

 

 

Gamle indeks-
sider

 

 

 

 

 

 

 

 

Roque Bentayga

 

 

Roque Bentayga (alternativ skrivemåte: Bentaiga) sett fra Mirador del Juncillo i sørvest.

 

Roque Bentayga (alternativ skrivemåte: Bentaiga) sett fra Mirador del Juncillo i sørvest.
Klippen føyer seg inn i rekken av fantastiske fjellformasjoner på Gran Canaria.
I høyre billedkant sees museumsbygningen / informasjonssenteret.

 

 

Innhold på denne siden:

 

Museet

Kart

Viktig for urinnvånerne

Parkeringsplassen ved museet

Bentayga-fjellkjeden

Cueva del Guayre

Bosetting i 1200 år før 1483

Slaget ved Bentayga

Pedro de Vera

Tenesor Semidan

Kamphandlingene

Katastrofen

«Matriarkatet» i Agüimes

Felles DNA

Kilder

 

 

Roque Bentayga finner vi i Tejedakrateret, nær midten av øya. Det vel 1400 m.o.h. høye basalthornet» rager flere hundre meter over omlandet og dominerer synsinntrykket i denne delen av Parque rural del Nublo.

 

Museet


Museet her ble åpnet i 2013 og gir en god innføring i øyas tidlige historie og Bentayga-områdets betydning.

 

Kart

Kart Gran Canaria - OpenStreetMap

 

Kart lånt fra OpenStreetMap – tilpasset av GN.

«© OpenStreetMap-bidragsyterene».



Viktig for urinnvånerne

 

Fjellet og området rundt var svært viktig for urinnvånerne i førspansk tid.
Arkeologenes arbeid har avdekket omfangsrike bosettinger, huler, gravplasser, lagerrom, møddinger – og en «almogarén», dvs. et offersted hvor kanarierne praktiserte sine riter og kulthandlinger.

 

Kart Gran Canaria - OpenStreetMap

 

Kart lånt fra OpenStreetMap – tilpasset av GN.

«© OpenStreetMap-bidragsyterene».

 

 

 

Parkeringsplassen ved museet

 

Parkeringsplassen ved museet

 

Fra Ayacata følger en GC 60 retning Tejeda til Cruce de las Moradas, her tar en av til venstre på GC 607, - og etter vel en kilometer tar veien opp til museet og informasjonssenteret på østsiden av Roque Bentayga av til høyre.

 

 

Historisk sett skal øya Gran Canaria ha sitt utspring i den såkalte Tejedavulkanen for om lag 14 millioner år siden. Etter en «rask» oppvekst på ca 500 000 år kollapset den og etterlot seg et krater med en diameter på vel 16 kilometer. Senere vulkansk aktivitet fylte etter hvert delvis opp dette krateret – fram til Roque Nublo-vulkanen for vel 4 millioner år siden hadde sine utbrudd.
Roque Bentayga-fjellrekka stammer fra denne siste perioden.

 


Bentayga-fjellkjeden («Sierra del Bentayga»)

 

Bentayga-fjellkjeden

 

Bildet er tatt fra Viewpoint Unamuno i sentrum av Artenara.

 

 

El Roque og Cuevas del Rey fotografert fra Artenara med zoomobjektiv.

 

El Roque og Cuevas del Rey fotografert fra Artenara med zoomobjektiv.
Et godt bilde av klippen finner du på nettsiden til Atlas Rural de Gran Canaria.

 

Cueva del Guayre

 

Fra 1000-1400 m.o.h. - omtrent midt i Caldera de Tejeda (≈ Tejedakrateret) finner vi fjellrekka med Roque Bentayga, Roque Camello (Andén de Tabacalete) og El Roque.

På nordsiden av El Roque ligger «Cuevas del Rey», en større urinnvånerboplass med over 100 huler fra førspansk tid. Her finner vi både boliger, lagerhuler og huler for begravelse.

En av attraksjonene er «Cueva del Guayre», en av de største utgravde hulene på øya.
Hos lainakal.com kan du se bilder fra stedet. Den har en grunnflate på over 70 m2 – og en takhøyde på over 2 meter.

Like før spanjolene erobret øya (1483) var det 12 guayres på Gran Canaria – seks knyttet til Galdar-kongedømmet og seks til Telde. Los guayres tilhørte adelen og fungerte som rådgivere for «el guanarteme» (kongen) men hadde i tillegg ansvaret for deler av riket – og var også ledere i krigssituasjoner.

 

Mange av grottene her er/har vært eid av private – og øyregjeringen på Gran Canaria har et oppkjøpsprogram for å gjøre disse tilgjengelige for allmenheten. Det arbeides med sikring av rasutsatte områder og bedret tilgang til hulene. Målet er å få Los Cuevas del Rey inn på Unescos verdensarvliste.

(Kilde)

 

 

 

Bosetting i Bentayga-området i 1200 år før spanjolene i 1483 erobret øya

 

Karbondatering av trestykker fra Cuevas del Rey tyder på bosetting her i det tredje århundret e.Kr. – dvs på 200-tallet e.Kr. (Kilde)

I 1200 år levde det altså mennesker her - før erobrerne angrep området og en forbitret forsvarskamp fulgte.


 

Slaget ved Bentayga

Bakgrunnen for slaget ved Bentayga var følgende:
(sakset fra sidene om Gran Canarias historie)



1480 – 1483 Pedro de Vera

Pedro de Vera gjenopptok erobringen av det indre av øya – og angrep Gáldarkongedømmet.

Hans tropper seiret i slaget ved Arucas i 1481. Her ble også Doramas, kanariernes militære leder drept.  (Kilde)

 

Guanarteme Tenesor Semidan fanges
– ble han en forræder? - eller en som sparte mange liv?


I 1481 eller 1482 ble den siste herskeren i Gáldar, Guanarteme Tenesor Semidan (≈ «Kong Tenesor den ærverdige») tatt til fange av erobrerne.

De sendte ham til Spania. Der ble han døpt, og gitt navnet don Fernando Guanarteme. Han vendte så tilbake til Gran Canaria, men nå som alliert med spanjolene – og mange av hans tidligere følgere sluttet seg til ham.

Dette var en avgjørende faktor.
Kanarierne ble slik splittet – og mye av motstanden mot inntrengerne ble deretter organisert av herskerne i det østlige kongedømmet, Telde.


Skulptur av Guanarteme Tenesor Semidan i Galdar
Bilde er lånt fra Wikipedia.

 

Skulptur av Guanarteme Tenesor Semidan i Galdar
Bilde er lånt fra Wikipedia. Les mer ...

 

Etter at Tenesor ble tatt til fange og spanske løfter var blitt brutt, gjorde kanarierne på nytt opprør. De samlet seg i fjellene og søkte tilflukt på de mest utilgjengelige stedene. Steder som lett lot seg forsvare mot conquistadorene.

En del samlet seg oppe på Roque Bentayga med familier og husdyr.  Her hadde de tilgang til både mat og vann, hevdes det, og kunne holde ut lenge.

 

 

 

Roque Bentayga. Innfelt et foto av fjellet fra en annen vinkel.

 

Bildet over er tatt fra informasjonssenteret ved foten av Roque Bentayga. Innfelt et foto av fjellet fra en annen vinkel.

Slaget om Bentayga

Pedro de Vera ber der Tenesor Semidan om å overtale de beleirede til å overgi seg.

Tenesor klatrer opp og forsøker å få dem til å innse det fåfengte i å fortsette striden. Han har sett spanjolenes styrke og krigsmaskineri under oppholdet i Spania.

Blant forsvarerne på klippen var både Bentejui (den unge prinsen fra Telde) og el faicán Tazarte.
De hadde sverget: heller å dø enn å overgi seg.
Tenesor Semidans datter Guayarmina var også der.

Tenesor må vende tilbake til Pedro de Vera med uforrettet sak.

Fortroppene til de Vera ledet av Miguel de Mujica starter beleiringen. De består av 300 menn bevæpnet med armbrøster, spyd og sverd. De er beskyttet med hjelmer og metallbrystplater. Kamphandlingene pågår i femten dager uten at spanjolene oppnår noe. Kanarierne kaster store kvernsteiner gjennomboret av en stav ned mot dem og disse dreper åtte menn og sårer mange flere. 

En rasende Miguel de Mujica ser seg nødt til å be om forsterkninger – men oppdager så at han er lurt!
De beleirede hadde natten før forlatt Roque Bentayga mens de lot et stort bål brenne på toppen av klippen for å avlede oppmerksomheten til soldatene. 
(Kilde)

 

Bildet viser utstilling av spanske våpen i informasjonssenteret ved Roque Bentayga.

 

Bildet viser utstilling av spanske våpen i informasjonssenteret ved Roque Bentayga.

 

historiesidene kan du lese mer om hva som videre skjedde.

 

 

Katastrofen

For urinnvånerne betydde angrepet slutten på selvråderett og deres levevis – og en stor nedgang i folketallet.

Jean de Betancourt anslo på begynnelsen av 1400-tallet at øya kunne mønstre 10 000 våpenføre menn – og derfor var vanskelig å erobre.

Det hevdes i den spanske wikipedia-artikkelen om folketallsutviklingen på Gran Canaria at det tidlig på 1500-tallet – noen tiår etter erobringen levde færre enn 3000 mennesker der. (Artikkelen oppgir imidlertid ikke kilder for opplysningene).

Mange mistet livet i kamphandlinger og likvideringer.

Sykdommer som de nye makthaverne brakte med seg, bidro sterkt til reduksjonen.

En del menn ble tatt til fange eller overga seg og ble benyttet som soldater i erobringen av Tenerife. Etterpå var det ikke uvanlig at de måtte bosette seg der. De ble forvist fra Gran Canaria.
Mange kanariere ble også sendt til fastlands-Spania. Slik sikret en seg mot at opprørske element skapte problemer for de nye makthaverne.

 

Ifølge den fredsavtalen som den siste guanartemen i Galdar, Tenesor Semidan underskrev, får for eksempel bare 40 familier lov til å fortsette å bo på øya, hevdes det. Det er vel sannsynlig at dette gjaldt for det området han ble tildelt på øya, ikke for hele Gran Canaria?? (Kilde)  
Dette punktet i fredsavtalen viste seg imidlertid vanskelig å opprettholde.

 

En artikkel i Canarias7 belegger noe av det som nevnes ovenfor. Den viser samtidig hvor få som hadde overlevd kamphandlinger, forvisning og sykdom – og som var igjen på øya først på 1500-tallet. Den viser også hvor nært slektskapet mellom urinnvånere og spanjoler i dag er på denne øya:

 

Spansk sverd i museet ved Roque Bentayga

 

«Matriarkatet» i Agüimes

 

Etter erobringen av Gran Canaria i 1483 kjempet et medlem av den kanariske kongefamilien, Fernán de Canaria på spansk side under erobringen av Tenerife og La Palma (ved dåp ble kanarierne gitt spanske navn).

Da som nevnt bare 40 urfolksfamilier kunne bli værende, måtte mange dra fra øya.
En del vervet seg slik som Fernán og deltok på spansk side i erobringen av naboøya Tenerife.
Da denne var fullført i 1496, måtte han slå seg ned på Tenerife. På grunn av avtalen mellom spanske Kong Ferdinand og Tenesor Semidan fikk han ikke vende tilbake til Gran Canaria.

Fernán (gift med Catalina Hernández) ønsket imidlertid å dra hjem – og han søkte den spanske kongen om tillatelse til det.

Etter et søksmål mot en spansk øvrighetsperson fikk han kongens tillatelse og slo seg ned med familien sin i Agüimes, det nye bispesetet rundt år 1500.
På denne tiden var området nesten folketomt, anslagsvis bodde det fire, fem familier her da.
20 år senere skal det ha vært 13.

 

Fernán og Catalina fikk tre døtre: Mariana, Lucía og Ana Hernández. Disse giftet seg og fikk barn med spanske og kanariske menn – og deres etterkommere befolket i neste omgang denne delen av øya.

Et flerårig forskningsarbeid har ifølge artikkelen avdekket at nesten all slektsforskning her fører over en eller annen gren tilbake til disse tre kvinnene, det såkalte «matriarkatet» i Agüimes.

 

 

Felles DNA

Lignende giftermål og familieforbindelser var ikke uvanlige i tiden etter erobringen. Dagens kanariere har derfor en ganske stor del av sitt DNA felles med urinnvånerne, men den overveiende delen av dette skriver seg fra kvinnene. Den mannlige DNA-delen er i stor grad spansk.
Slik lever genene til både urinnvånere og spanjoler sammen videre på øya.
(Kilde)

 

Informasjonstavle i Bentayga-museet.


En av de mange tre-språklige audiovisuelle informasjonstavlene i
museet.

 

 

Kilder:

Roque Bentayga
Bentaygamuseet (Fedac)

Almogarén
La Provincia

Informasjonssenteret 

Brujulea.net
Mancomunidad del Norte
Mancomunidad de las Medianias
Pintaderacanaria
Academic
Cuevas del Rey
(Lainakai)
Canarias7
Bentaiga, Bentayga
Etter erobringen (Gevic)
Dataciones
Mencey Macro
Una matriarca insular
(ULPGC)
Humberto Perez

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Gran Canaria Div. info

Steder


Kart
Avokado
Den norske skolen

Dyr og insekter NY

Flyplassen NY

Historie

Hoteller

Jardin Botanico

Julekrybber

 

Kamel

Kongepalme

Landbruk

Langtidsferie

Leiebil

Mango
Mat

Museer

 

Planteliv

Reiseselskaper

Rundtur GC

Sjømannskirken

Vann

Vær

Webkamera

 

 

Agüimes NY
Amadores

Arguineguin
Arinaga
Artenara

Ayagaures

Cenobio de Valeron NY

Cuatro Puertas

El Pajar
Galdar NY

Guayadeque NY
Ingenio
NY
Las Palmas



Maspalomas
Mogan
NY
Puerto Rico
Puerto de Mogan NY
Roque Bentayga
NY
Roque Nublo NY

San Bartolome

San Nicolas

Santa Lucia

Tejeda

Veneguera

Linker

Start

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Gamle indeks-sider

 

 

All pictures
©
Geir Neverdal
unless otherwise specified

 

www.otta2000.com
www.grancanaria2000.com
www.links4students.com
www.norwegen1.com

Geir Neverdal
 (Cand. philol./Lektor)

 

Jeg har selvsagt ingen kontroll med innholdet på de sidene som det linkes til - men forsøker så langt som mulig å velge seriøse og nyttige nettsteder. Internettet er imidlertid i stadig forandring, av og til overtar enkeltpersoner og "bedrifter" i nettets "gråsone" nettadresser som tidligere har vist til nyttige og informative sider. Det forekommer dessverre også at nettsider blir "hacket" og får forandret innhold.  Dersom du finner feil - eller om noen av lenkene her skulle peke til tvilsomme sider, vil jeg gjerne få tilbakemelding slik at jeg kan rette dette opp. Jeg minner videre om at dette er en gratistjeneste og at jeg selvsagt ikke kan ta noe ansvar for konsekvenser av mulige feil som måtte finnes på disse sidene eller de sidene det linkes til. Vær generelt kritisk til all informasjon du finner på Internett - og sjekk også med andre kilder dersom det er noe som er viktig for deg.