|
Roque Bentayga
Roque Bentayga (alternativ
skrivemåte: Bentaiga) sett
fra Mirador del Juncillo i sørvest.
Klippen føyer seg inn i rekken av fantastiske fjellformasjoner på Gran
Canaria.
I høyre billedkant sees museumsbygningen / informasjonssenteret.
Innhold på denne siden:
Museet
Kart
Viktig for urinnvånerne
Parkeringsplassen
ved museet
Bentayga-fjellkjeden
Cueva del Guayre
Bosetting i
1200 år før 1483
Slaget ved
Bentayga
Pedro de Vera
Tenesor Semidan
Kamphandlingene
Katastrofen
«Matriarkatet»
i Agüimes
Felles DNA
Kilder
Roque Bentayga finner vi i Tejedakrateret, nær midten av øya. Det vel 1400 m.o.h. høye basalt-«hornet»
rager flere hundre meter over omlandet og dominerer synsinntrykket i denne
delen av Parque rural del
Nublo.
Museet
Museet
her ble åpnet i 2013 og gir en god innføring i øyas tidlige historie og
Bentayga-områdets betydning.
Kart
Kart lånt fra OpenStreetMap –
tilpasset av GN.
«© OpenStreetMap-bidragsyterene».
Viktig
for urinnvånerne
Almogaren
Bilde lånt fra Wikipedia
Fjellet og området rundt var
svært viktig for urinnvånerne i førspansk tid.
Arkeologenes arbeid har avdekket omfangsrike bosettinger, huler,
gravplasser, lagerrom, møddinger – og en «almogarén»,
dvs. et offersted hvor kanarierne praktiserte sine riter og
kulthandlinger.
Kart lånt fra OpenStreetMap –
tilpasset av GN.
«© OpenStreetMap-bidragsyterene».
Parkeringsplassen
ved museet
Fra Ayacata følger en GC 60
retning Tejeda til Cruce de las Moradas, her tar en av til venstre på GC 607, -
og etter vel en kilometer tar veien opp til museet
og informasjonssenteret på østsiden av Roque Bentayga av til høyre.
Historisk sett skal øya
Gran Canaria ha sitt utspring i den såkalte Tejedavulkanen
for om lag 14 millioner år siden. Etter en «rask» oppvekst på ca 500 000 år kollapset den og etterlot seg et
krater med en diameter på vel 16 kilometer. Senere vulkansk aktivitet fylte
etter hvert delvis opp dette krateret – fram til Roque Nublo-vulkanen for vel 4 millioner år
siden hadde sine utbrudd.
Roque Bentayga-fjellrekka stammer fra denne siste
perioden.
Bentayga-fjellkjeden («Sierra
del Bentayga»)
Bildet er tatt fra Viewpoint Unamuno
i sentrum av Artenara.
El Roque og Cuevas
del Rey fotografert fra Artenara
med zoomobjektiv.
Et godt bilde av klippen finner du på nettsiden til Atlas
Rural de Gran Canaria.
Cueva del Guayre
Fra 1000-1400 m.o.h. - omtrent midt i Caldera
de Tejeda (≈ Tejedakrateret) finner vi fjellrekka med Roque Bentayga, Roque Camello (Andén de Tabacalete) og El Roque.
På nordsiden av El Roque ligger
«Cuevas del Rey», en
større urinnvånerboplass med over 100 huler fra førspansk tid. Her finner
vi både boliger, lagerhuler og huler for begravelse.
En av attraksjonene er «Cueva del Guayre», en av de største utgravde hulene på øya.
Hos lainakal.com kan du
se bilder fra stedet. Den har en grunnflate på over 70 m2 – og en takhøyde
på over 2 meter.
Like før spanjolene erobret øya
(1483) var det 12 guayres på Gran Canaria
– seks knyttet til Galdar-kongedømmet og seks til Telde.
Los guayres tilhørte adelen og fungerte som
rådgivere for «el guanarteme» (kongen) men hadde
i tillegg ansvaret for deler av riket – og var også ledere i
krigssituasjoner.
Mange av grottene her er/har
vært eid av private – og øyregjeringen på Gran Canaria har et
oppkjøpsprogram for å gjøre disse tilgjengelige for allmenheten. Det
arbeides med sikring av rasutsatte områder og bedret tilgang til hulene.
Målet er å få Los Cuevas del Rey
inn på Unescos verdensarvliste.
(Kilde)
Bosetting
i Bentayga-området i 1200 år før spanjolene i 1483 erobret øya
Karbondatering av trestykker fra
Cuevas del Rey tyder på
bosetting her i det tredje århundret e.Kr. – dvs
på 200-tallet e.Kr. (Kilde)
I 1200 år levde det altså
mennesker her - før erobrerne angrep området og en forbitret forsvarskamp
fulgte.
Slaget ved
Bentayga
Bakgrunnen for slaget ved
Bentayga var følgende:
(sakset fra sidene om Gran
Canarias historie)
1480 – 1483 Pedro de
Vera
Pedro de Vera
gjenopptok erobringen av det indre av øya – og angrep Gáldarkongedømmet.
Hans tropper seiret i slaget ved
Arucas i 1481. Her ble også Doramas,
kanariernes militære leder drept. (Kilde)
Guanarteme Tenesor Semidan fanges
– ble han en forræder? - eller
en som sparte mange liv?
I 1481 eller 1482 ble den siste
herskeren i Gáldar, Guanarteme
Tenesor Semidan (≈
«Kong Tenesor den ærverdige») tatt til fange av
erobrerne.
De sendte ham til Spania. Der
ble han døpt, og gitt navnet don Fernando Guanarteme.
Han vendte så tilbake til Gran Canaria, men nå som alliert med
spanjolene – og mange av hans tidligere følgere
sluttet seg til ham.
Dette var en avgjørende faktor.
Kanarierne ble slik splittet –
og mye av motstanden mot inntrengerne ble deretter organisert av herskerne
i det østlige kongedømmet, Telde.
Skulptur av Guanarteme Tenesor Semidan i Galdar
Bilde er lånt fra Wikipedia. Les
mer ...
Etter at Tenesor
ble tatt til fange og spanske løfter var blitt brutt, gjorde kanarierne på
nytt opprør. De samlet seg i fjellene og søkte tilflukt på de mest
utilgjengelige stedene. Steder som lett lot seg forsvare mot conquistadorene.
En del samlet seg oppe
på Roque Bentayga med familier og husdyr. Her
hadde de tilgang til både mat og vann, hevdes det, og kunne holde ut lenge.
Bildet over er tatt fra
informasjonssenteret ved foten av Roque Bentayga. Innfelt et foto av
fjellet fra en annen vinkel.
Slaget
om Bentayga
Toppen av Roque Bentayga
Bilde lånt fra Wikipedia
Pedro de Vera ber
der Tenesor Semidan om
å overtale de beleirede til å overgi seg.
Tenesor klatrer
opp og forsøker å få dem til å innse det fåfengte i å fortsette striden.
Han har sett spanjolenes styrke og krigsmaskineri under oppholdet i Spania.
Blant forsvarerne på
klippen var både Bentejui
(den unge prinsen fra Telde) og el
faicán Tazarte.
De hadde sverget: heller å dø enn å overgi seg.
Tenesor Semidans datter Guayarmina var
også der.
Tenesor må
vende tilbake til Pedro de Vera med uforrettet sak.
Fortroppene til de Vera
ledet av Miguel de Mujica starter
beleiringen. De består av 300 menn bevæpnet med
armbrøster, spyd og sverd. De er beskyttet med hjelmer og
metallbrystplater. Kamphandlingene pågår i femten dager uten
at spanjolene oppnår noe. Kanarierne kaster store kvernsteiner gjennomboret
av en stav ned mot dem og disse dreper åtte menn og sårer mange flere.
En rasende Miguel de Mujica ser seg nødt til å be om forsterkninger – men
oppdager så at han er lurt!
De beleirede hadde natten før forlatt Roque Bentayga mens de lot et stort
bål brenne på toppen av klippen for å avlede oppmerksomheten til
soldatene. (Kilde)
Bildet
viser utstilling av spanske våpen i informasjonssenteret ved Roque
Bentayga.
På historiesidene kan du lese mer om hva som
videre skjedde.
Katastrofen
For urinnvånerne betydde
angrepet slutten på selvråderett og deres levevis – og en stor
nedgang i folketallet.
Jean de
Betancourt anslo på begynnelsen av 1400-tallet at øya kunne
mønstre 10 000 våpenføre menn – og
derfor var vanskelig å erobre.
Det hevdes i den spanske wikipedia-artikkelen
om folketallsutviklingen på Gran Canaria at det tidlig på 1500-tallet –
noen tiår etter erobringen levde færre enn 3000 mennesker der. (Artikkelen oppgir imidlertid ikke
kilder for opplysningene).
Mange mistet
livet i kamphandlinger og likvideringer.
Sykdommer som de nye makthaverne
brakte med seg, bidro sterkt til reduksjonen.
En del menn ble tatt til fange
eller overga seg og ble benyttet som soldater i erobringen av Tenerife.
Etterpå var det ikke uvanlig at de måtte bosette seg der. De ble forvist
fra Gran Canaria.
Mange kanariere ble også sendt til fastlands-Spania. Slik sikret en seg mot
at opprørske element skapte problemer for de nye makthaverne.
Ifølge den fredsavtalen som den
siste guanartemen i Galdar, Tenesor
Semidan underskrev, får for eksempel bare 40
familier lov til å fortsette å bo på øya, hevdes det. Det er vel sannsynlig
at dette gjaldt for det området han ble tildelt på øya, ikke for hele Gran
Canaria?? (Kilde)
Dette punktet i fredsavtalen viste seg imidlertid vanskelig å opprettholde.
En artikkel i Canarias7 belegger
noe av det som nevnes ovenfor. Den viser samtidig hvor få som hadde
overlevd kamphandlinger, forvisning og sykdom – og som var igjen på øya
først på 1500-tallet. Den viser også hvor nært slektskapet mellom
urinnvånere og spanjoler i dag er på denne øya:
«Matriarkatet» i Agüimes
Etter erobringen av Gran
Canaria i 1483 kjempet et medlem av den kanariske kongefamilien, Fernán de Canaria på spansk side under
erobringen av Tenerife og La Palma (ved dåp ble kanarierne gitt spanske
navn).
Da som nevnt bare 40
urfolksfamilier kunne bli værende, måtte mange dra fra øya.
En del vervet seg slik som Fernán og deltok på
spansk side i erobringen av naboøya Tenerife.
Da denne var fullført i 1496, måtte han slå seg ned på Tenerife. På grunn
av avtalen mellom spanske Kong Ferdinand og Tenesor
Semidan fikk han ikke vende tilbake til Gran
Canaria.
Fernán
(gift med Catalina Hernández) ønsket
imidlertid å dra hjem – og han søkte den spanske kongen om tillatelse til
det.
Etter et søksmål mot en
spansk øvrighetsperson fikk han kongens tillatelse og slo seg ned med
familien sin i Agüimes, det nye bispesetet rundt
år 1500.
På denne tiden var området nesten folketomt, anslagsvis bodde det
fire, fem familier her da.
20 år senere skal det ha vært 13.
Fernán og
Catalina fikk tre døtre: Mariana, Lucía og Ana Hernández.
Disse giftet seg og fikk barn med spanske og kanariske menn – og deres
etterkommere befolket i neste omgang denne delen av øya.
Et flerårig forskningsarbeid
har ifølge artikkelen avdekket at nesten all slektsforskning her fører over
en eller annen gren tilbake til disse tre kvinnene, det såkalte
«matriarkatet» i Agüimes.
Felles
DNA
Lignende giftermål og
familieforbindelser var ikke uvanlige i tiden etter erobringen. Dagens kanariere
har derfor en ganske stor del av sitt DNA felles med urinnvånerne, men den
overveiende delen av dette skriver seg fra kvinnene. Den mannlige DNA-delen
er i stor grad spansk.
Slik lever genene til både urinnvånere og spanjoler sammen videre på øya.
(Kilde)
En av de mange tre-språklige audiovisuelle
informasjonstavlene i museet.
Kilder:
Roque Bentayga
Bentayga – museet (Fedac)
Almogarén
La Provincia
Informasjonssenteret
Brujulea.net
Mancomunidad
del Norte
Mancomunidad de las Medianias
Pintaderacanaria
Cuevas del Rey (Lainakai)
Canarias7
Bentaiga, Bentayga
Etter
erobringen (Gevic)
Dataciones
Mencey Macro
Una
matriarca insular (ULPGC)
Humberto
Perez
|
