|
Ingenio
«Plaza de la
Candelaria» mellom kirka og kommunehuset i
Ingenio.
Innhold på denne siden:
 Navnet
Ingenio blir egen
kommune
Kart
Noen tall
Fjellområdet
Kommunehuset
Vaskekonene
Artesanos de Ingenio
Francisco Tarajano-parken
Gara
og Jonay
Piara Cochinera
Kirken
Klokkehuset
Carrizal
Flyplassen
Mamá Lola
Gandobukta
Sukkerhandelen med
Flandern
Gullet i Gandobukta
Franco
El Burrero-stranda
Piratskip
Noen flere bilder fra kommunesenteret
Kilder
Navnet
Navnet «Ingenio» har
sammenheng med den næringsveien som på 1500-tallet førte til framvekst av
byen og velstand for området: sukkerproduksjon.
Det sies å stamme fra begrepet «ingenio
azucarero» ≈ «sukkerfabrikk/sukkermølle». Les mer (norsk
tekst).
Både kommunen og kommunesenteret heter Ingenio.
På
1600-tallet var konkurransen med billigere sukker fra Cuba og andre steder
blitt for stor, og det gikk tilbake med velstanden.
I dag er landbruk og
tjenesteyting viktige næringsveier – i tillegg bidrar flyplassen med
betydelige inntekter og mange arbeidsplasser.
Ingenio
blir egen kommune 1815-1816
Tidligere var Ingenio del av Aguimes, men
befolkningsøkning og økonomisk vekst i Ingenio-området førte til krav om
løsrivelse og egen kommune der.
Først ble Ingenio
i 1815 eget kirkesogn: «La Parroquia de Nuestra Señora de Candelaria».
Året etterpå, i 1816 fulgte også politisk selvstendighet da de valgte sin
egen «Alcalde» (borgermester), løytnanten José Ramirez.
Kart
(Kartet er lånt fra
OpenStreetMap, les mer ...)
(jan. 2021)
Kommunen Ingenio strekker seg fra
sjøen nede ved flyplassen helt opp til kanten av Caldera de los Marteles,
vel 1500 meter over havet.
I sør går grensen mot Agüimes langs midten av Guayadeque-dalen og i nord
bl.a. mot Telde.
Noen
tall
31 300
Det bor ca. 31 300 mennesker i kommunen – like mange som i Halden
kommune.
«Ingeniense» er en person fra Ingenio.
38 km2
Ingenio dekker et areal på ca.
38 km2.
Kommunen er med det nummer 13, hva angår størrelse på Gran Canaria, altså
en av de mindre kommunene.
Til sammenligning: Halden er med sine 642 km2 nesten 17 ganger større.
290 millioner
Budsjettet for 2018 var på nesten 290 millioner kroner.
Haldens budsjett for 2018 var på vel 1500 millioner.
Behovet for innvesteringer og vedlikehold av infrastruktur som vei, vann og
kloakk vil imidlertid også være et annet for et areal som er 17 ganger så
stort. Klimatiske forhold spiller også inn.
4 kvinner
Litt spesielt er det at de fire
partiene som etter valget i 2019 tok over styringen av kommunen, alle hadde
kvinnelige ledere. Dagens ordfører («alcaldesa») heter Ana
Hernández fra partiet PSOE
(2020).
Fjellområdet
Den øvre del av kommunen
strekker seg langs nordsiden av Guayadequedalen innover mot toppen av øya.
Under mandeltreblomstringen har liene her et teppe av hvit/rosa
blomsterprakt. I tillegg en fantastisk utsikt over den sørøstlige delen av
Gran Canaria og havet utenfor.
Mandelblomstring i øvre del av Guayadequedalen.
Øverst i kommunen, 11-1200 meter
over havet – blomstereng og mandeltre i fullt flor.
Kommunehuset
Kommunehuset i Ingenio slik det
var i 2003.
Det er senere utvidet med et nybygg for kommuneadministrasjonen på høyre
side (se nedenfor) og huser i dag byarkivet («el Archivo Municipal»).
Kommunehusets nybygg (det ligger
til høyre for den gamle bygningen).
«Las Lavanderas» (Vaskekonene)
Denne skulpturen ble i 1999
montert på plassen mellom kirka og kommunehuset i Ingenio. Kunstnere er Soledad
Del Pino, Carmen Lovelle og Gonzalo Suárez.
«Artesanos
de Ingenio»
(≈ håndverkere i Ingenio)
Murmosaikken av José Luis
Artiles («Artill») skriver seg fra 1996. Den er å se i nærheten
av La Plaza De Candelaria ved kirken i Ingenio.
José
Luis Artiles er kanskje den viktigste
murmosaikkmaleren på Gran Canaria. Du finner arbeider av ham både på
Kanariøyene, i Argentina, Cuba, Croatia og Venezuela.
Av de nesten 700 kunstverkene
hans er mer enn 40 å se ved gater, i parker, kirker og kirkegårder sørøst
på øya – 20 av disse i Ingenio. (Kilde2)
«Ingen annen maler har så
klart reflektert skikker, sjø, fjell, flora og fauna i vårt kanariske
hjemland,» har forfatteren Francisco Tarajano
sagt.(Kilde)
«Jeg har valgt keramiske
veggmalerier fordi det er en permanent eksponering for publikum. ... Min
beste utstilling, den beste reklamen og den beste markedsføringen av meg er
arbeidet jeg har på gaten,» sier «Artill» selv.
Murmaleriene består av
veggmalerier i stort format (≈ 2m x 4m) på fliser som er malt og så
brent ved høye temperaturer.
I stort format er det få som behersker dette da en feil i en flis er svært
vanskelig å fjerne etter brenning.
«Artesanos de Ingenio» er et
av de to keramiske murmaleriene som Artiles selv setter mest pris på. Det
andre «Folclore Canario» befinner seg også i Ingenio. (Kilde2)
Håndverk
Ingenio er viden kjent for sine
håndverkerarbeid, det være seg steinarbeider, keramikk, kniver, kurver etc.
– men fremfor alt for sine broderier, kniplinger og blondearbeid.
(Da jeg ikke har bilder fra
Ingenio av dette, benytter jeg som illustrasjon et fra Mogan kommune.)
Francisco Tarajano-parken
(Arkivfoto)
Forfatteren, poeten,
historikeren og formidleren Francisco Tarajano Pérez (1924-2018) ble
født i Ingenio, men vokste opp i Agüimes. Han underviste i språk og
litteratur både på Gran Canaria, Tenerife og 16 år i Venezuela før han i
1972 vendte tilbake til Kanariøyene. Her la han ned et stort arbeid som
formidler av kanarisk litteratur, historie og kultur.
Han var produktiv, Under sitt
opphold i Venezuela skrev han syv didaktiske bøker og fra 1979 til 1997 ga
han ut ny en bok nesten hvert år.
Parken ligger i nærheten av
kirka.
Gara og Jonay
En kanarisk versjon av Romeo og
Julia
Denne
urinnvånerlegenden skal skrive seg fra førspansk tid, dvs. før 1483.
Det er flere versjoner, men den mest populære er som følger:
Gara
var en prinsesse på La Gomera og Jonay (eller Ajonay) en prins på
Tenerife.
Jonay fikk det for seg at det var noe på La Gomera som tiltrakk ham – og
han måtte komme seg dit.
Ferdsel mellom øyene var på denne tiden ikke vanlig – så han benyttet seg
av oppblåste geiteskinn som flottører for denne overfarten.
Da han var kommet dit, ble han fortalt om Gara og bestemte seg for å treffe
henne.
De møtes og snakker sammen
– men hun avviser ham, selv om hun føler seg tiltrukket av ham, da han ikke
er en av hennes slekt.
Jonay vender senere tilbake
for å gjøre et nytt forsøk, men Gara avviser ham på nytt – noe som gjør den
unge mannen sint og han slår henne.
Dette blir imidlertid sett
av en gjeter – og han varsler resten av Garas familie.
Jonay blir så tatt til
fange og dømmes til døden.
Tidlig neste morgen blir
han satt fri av Gara og de flykter, forfulgt av hennes familie. Høyt oppe i
fjellet på La Gomera blir de omringet – men før de blir innhentet, tar de
sine egne liv ved samtidig å støte et spyd spisset i begge ender gjennom
hjertet.
Interessant er her at den
største nasjonalparken på La Gomera bærer navnet «Parque nacional de Garajonay»
etter det høyeste fjellet på øya: Garajonay, 1487 moh.
Nasjonalparken ligger midt på øya og utgjør ca. 10 prosent av arealet.
Noen kritikere betviler
riktignok at fortellingen skriver seg fra førspansk tid da legenden baserer
seg på muntlig overlevering - den første kjente nedtegnelsen
skriver seg fra 1800-tallet.
«Piara
Cochinera»
(≈ svineflokken)
Denne skulpturen – «Piara
Cochinera» (≈ svineflokken) består av sugge pluss fire unger. Du
finner den like ved kirken i Ingenio.
Kunstneren bak verket er
spansk-kanarieren Etual Ojeda. Han er også kjent for sine sandskulpturer,
bl.a. på Canterasstranden i Las Palmas.
Svineavl var i tidligere tider
en viktig næringsvei i Ingenio, og for mange – ved siden av «matauk» - en
måte å forbedre familieøkonomien.
Gjeterne med sine dyr hadde egne salgsruter over det meste av øya og var
kjent som «los cochineros del Ingenio» (≈ svinegjeterne fra
Ingenio). Et uttrykk som kanskje kunne ha noe nedsettende ved seg den gang
– men som i dag oppfattes som en hedersbetegnelse.
Utbredelsen av den
opprinnelige, kanariske «cochino negro»
(den svarte grisen) er - etter målrettet innsats - økende. Den er
sannsynligvis av nordafrikansk opphav, og arkeologiske funn tyder på at den
var et husdyr fra de første bosettingene på øyene, dvs. for rundt 2500 år
siden.
Urinnvånerne fikk her
kjøtt, fett, skinn til klesplagg og bein som de laget verktøy og pynteting
av.
I dag finnes de fleste
eksemplarene på Tenerife og Gran Canaria. Tre bønder på Gran Canaria er
eiere av merket «Gran Canaria Calidad» og produserer kjøtt som konkurrerer
med Iberico-produktene.
Den er inkludert som utryddingstruet i den spanske «el Catálogo Oficial de
las Razas Ganaderas» – og nyter derfor en særlig beskyttelse.
Denne skulpturen - «Monumento
al cochinero» - er en hyllest til en av de viktigste næringsveiene i
Ingenios historie - og til svinegjeterne fra Ingenio som reiste rundt på
øya med flokkene sine. Kunstnerne bak minnesmerket fra 1999 er Paco Sánchez
og Eduardo Ramirez.
Ved kirken finner vi også
skulpturen «La Caladora» (Kvinnen som broderer) av Soledad del Pino
- her til venstre på bildet.
På en vandring gjennom de
brosteinlagte gatene i kommunesenteret passerte vi et gammelt toetasjes hus
under restaurering.
Fra smijernsbalkongen i andre etasje fulgte denne herren godt med på oss og
resten av folkelivet.
Utsikt fra Ingenio mot
Gandobukta. Les mer om Gandobukta lengre nede på siden
Kirken
La Iglesia de Nuestra
Señora de la Candelaria
I 1560, mer enn 250 år
før Ingenio ble utskilt fra Aguimes som selvstendig kommune, fikk det
senere kommunesenteret Ingenio sitt eget gudshus, et enkelt kapell.
Mot slutten av 1800-tallet var
bygningens tilstand slik at det ble besluttet å bygge ny og større kirke.
Det gamle kapellet fra 1560.
Tegning lånt fra Wikipedia.
Kunstner: Sánchez y Sánchez, José
La Iglesia de Nuestra Señora
de la Candelaria, dagens
kirke, sto ferdig i 1908.
«Casa
del Reloj» (≈ Klokkehuset)
Her befinner den klokken seg som
tidligere regulerte fordeling av vannressursene i området, et
fordelingssystem som skriver seg fra 1500-tallet.
Huset er restaurert og ligger et stykke nord for kirka.
Dagens klokke stammer
fra 1922. Den 30. april ble det da besluttet å kjøpe en ny og bedre klokke
fra Tyskland.
Den 25 juni var en nesten 2 meter høy klokke på plass og José Sánchez
Ramírez fikk nøkkel - og 26,25 pesetas for oppgaven med å etterse og
rengjøre klokka.
Carrizal
Carrizal er det nest største
tettstedet i Ingeniokommunen. Det ligger mellom
kommunesenteret Ingenio og flyplassen. Her bor det ca. 13 500
mennesker.
Navnet Carrizal skal ha sammenheng med planten carrizo (Phragmites australis).
Området i utløpet av
Guayadeque-dalen var tidligere et tilnærmet våtmarksområde hvor disse
plantene trivdes. (Kilde)
Pilene på kartet viser fra
venstre: kommunesenteret Ingenio, tettstedet Carrizal, El Burrerostranda og
Gandobukta ved flyplassen. (Kartet er lånt fra
OpenStreetMap, les mer ...)
Mamá
Lola (1877-1985)
Dolores Sánchez Chil
fra Carrizal ble 108 år gammel. Hun var populært kjent som «Mama Lola»,
«Kanariøyenes bestemor» fem år på rad (1981-1985) og hele Spanias
«bestemor» i 1985.
Hun brukte aldri briller –
men synet var det ikke noe å utsette på: Det viste hun ved å tre sytråden
gjennom nålen på første forsøk da hun var 104 år gammel.
Sitt første legebesøk hadde hun da hun var 108, kort tid før hun døde.
I dag minnes hun med et gatenavn i Carrizal – «Calle Mamá Lola» ved stedet
der hun ble født. (Kilde)
Flyplassen
Foto lånt fra Wikipedia. Les mer ...
Hovedflyplassen på Gran Canaria ligger
ved Gandobukta på et område som er delt mellom kommunene Ingenio og Telde.
Pilen til venstre peker på flyplassen, pilen til høyre på Gandohalvøya
(ligger i Telde kommune).
Las Palmas/Gando
Den spede begynnelse ligger i
tiden etter første verdenskrig. Det var ønske om flyforbindelser til
kolonier i Afrika og Sør-Amerika. Gran Canaria pekte seg ut som et gunstig
mellomlandingssted - og den 26 januar i 1926 landet piloten Ramon
Franco med sjøflyet Plus Ultra i
Gandobukta ved den fremtidige flyplassen. Han fløy videre til Brasil og
Buenos Aires i Argentina - den første flyvningen mellom Spania og Amerika!
I 1930/31 begynte man å bygge denne
flyplassen. - Og i 1933 foretok man den første flyvningen med
passasjerer. I 1935 åpnet en så ruten Madrid-Kanariøyene,
Plassen spilte en viktig rolle i
den spanske borgerkrigen - men den første terminalbygningen ble ikke
innviet før i 1946 - like etter at den andre verdenskrigen var over.
Rullebanelengden ble mellom 1948
og 1957 økt fra 700 til 2000 meter.
Mellom 1960 og 1967 bygges
flyplassen kraftig ut - turisttrafikken øker, rullebanene forlenges til
3100 meter og brannvernet forbedres.
En rullebane nummer 2 innvies i
1980 og fra da av øker passasjertallet raskt: fra 3,8 millioner i 1980 til
over 5 millioner i 1986.
Etter en nybygging og utvidelse
som startet i 1991 ble plassen en referansemodell for andre spanske
flyplasser
Fra 2014 ble plassen på ny utvidet. Rundt 2 milliarder kroner
ble investert. Dette innebar en kraftig økning av skranker, bagasjebelter,
sikkerhetssoner, lagerplass, forretningsområder, rekreasjonsområder etc.
Nye gangbruer reduserer dessuten behovet for bussing til og fra flyene.
Med denne økningen fikk
bygningene en golvflate på 173 000 m2 (173 mål).
Før koronapandemien ble
flyplassen benyttet av vel 13 millioner passasjerer hvert år (2019).
Flyplassterminalen
Gandobukta
Gandobukta ligger delvis i Ingenio og delvis i Telde.
I tidlige tider ble Gandobukta regnet
som det beste oppankringsområdet på øya. Det fortelles at mer enn to hundre
skip kunne ligge der – mange av dem for å overvintre i rolige farvann.
I følge Marín de Cubas ser det ut til at Gandobukta var det
stedet hvor de første atten augustinermunkene fra Mallorca gikk i land på
1300-tallet.
Han forteller også at i 1403 kom Gadifer de la Salle fra Fuerteventura hit, og at
han fikk «dragetreblod» i
bytte mot jernverktøy, nåler og metallkroker.
El Padre Las Casas skriver i sin «Historia de las
Indias» at Columbus ankret opp i bukta for å reparere roret til Santa
María og seilene til Pinta. (Kilde)
Sukkerhandelen
med Flandern
Denne murmosaikken av Manuel
Hernández Caballero, (Merc.) fra 1990 illustrerer den livlige
sukkerhandelen med Flandern på 1500-tallet. Gandobukta fungerte den
gang som utskipingshavn.
(Disse keramiske flisene ble
brent med en noe lavere temperatur enn normalt: 550º.)
(Kilde)
Sukkerproduksjon på Gran
Canaria nevnes for første gang skriftlig i 1492, ni år etter erobringen av
øya. Da omtales en sukkermølle i Agaete.
I 1514 var det mer enn tjue slike møller, hovedsakelig i nordvest. (Kilde)
Velstandsøkningen som fulgte, ga støtet til sukkerproduksjon i
Ingenio/Agüimes-området og andre steder på øya.
Les mer om dette i
artikkelen om Agüimes
Gullet i
Gandobukta
Da Alfonso XII ble bygget
i 1875 var det det største dampskipet under spansk flagg.
10 år senere - i 1885 - gikk
båten på grunn og sank i Gandobukta. Den var lastet med varer, passasjerer
og soldater bestemt for garnisonen på Cuba. Ombord hadde den også 10
kasser med gull som skulle brukes til avlønning og oppretthold av
styrkene der.
Skipet ble liggende på 45 meters
dyp.
De beste dykkerne som var å
oppdrive ble engasjerte – og de berget 9 av disse kassene fra
vraket. Den tiende ble ikke funnet – og drømmen om denne gullkassen har
siden tiltrukket mange, både profesjonelle og amatørdykkere, uten at noe
funn til dags dato er kjent.
Franco
18 juli 1936 avsatte Francisco
Franco («Capitán General» på Kanariøyene) den sivile guvernøren i Las
Palmas og tok kontroll over flyplassen.
For å unngå veiangrep blir han
fraktet fra Las Palmas til Gandoflyplassen sjøveien – med slepebåten
«España Dos».
Han flyr så fra Gando til
Casablanca hvor han overnatter – før han neste morgen tar kontroll over den
afrikanske del av den spanske hæren – og med det starter den spanske borgerkrigen.
Resultat: Mellom 500 000 og
1 000 000 døde, ødelagte byer, et totalitært styre – og et Spania
som trenger flere ti-år på å gjenreise økonomien.
El Burrero-stranda
Bildet er lånt fra Wikipedia.
Les mer ...
El Burrero-stranda
ligger litt sør for flyplassen. I praksis utgjør stranda en forlengelse av
Gandobukta mot sør.
Det er den største stranda i Ingenio og brukes hovedsakelig av
lokalbefolkningen. Vindforholdene er gode og spesielt om sommeren gunstige
for windsurfing og kitesurfing.
Gjennom et oppgraderingsprosjekt
er en del av rullesteinstranda erstattet med svart sand og en maritim pir
er bygd.
I mai 2018 fikk Playa del
Burrero for første gang «La
Bandera Azul» (Det
blå flagget) for kvaliteten på badevannet, kvaliteten på miljø- og
sikkerhetsstyring, samt tjenester og fasiliteter.
Piratskip
I september i 1962 oppdaget
amatørdykkeren Tomás Cruz Alemán her ved stranda vraket av et engelsk
sjørøverskip fra 1700-tallet. – 15 kanoner og andre gjenstander ble brakt i
land fra funnstedet – deriblant flere kanonkuler som veide opptil 40 kilo. (Kilde)
Forskerne mener det dreier seg
om en korvett som kom fra Funchal på Madeira – og som sammen med det annet
engelsk piratskip var på plyndringstokt her.
Skipet ble beskutt ved
Gandobukta og sank - eller grunnstøtte ved El Burrerostranda, vel 80 meter
fra land.
Funn av krittpipetyper og
ballaststeiner tyder på at korvetten er bygget ved et engelsk verft.
Den kanariske historikeren José
Viera y Clavijo (1731-1813) omtaler også denne episoden i sine krøniker.
Korvett
(Illustrasjonsbilde lånt fra Wikipedia)
Urinnvånerbosteder ved El
Burrero-stranda
På åsen like ved stranden ligger
det karbondaterte bosteder fra 400-tallet til 1100-tallet.
Det bodde mennesker der flere hundre år før den norske vikingtiden.
Her finner vi både hulebosteder
og murkonstruksjoner. (Kilde)
NB!
Guayadequedalen med sine
huleboliger og urinnvånermuseum ligger delvis i Ingenio og delvis i
Agüimes.
Denne dalen er et av de mest interessante områdene på Gran Canaria og vil
snart få en egen artikkel.
Noen flere bilder fra kommunesenteret:
Gate nær kommunehuset - åpen for biltrafikk (2020)
Blomst i Nestor Alamo-parken – litt nord for kirka.
Mange smale, pittoreske gater
Restaurant ved kommunehuset.
Blomster i
Nestor Alamo-parken – litt nord for kirka.
En
oppdagelsesferd gjennom det gamle sentrum lønner seg.
I parkene og gatene åpenbarer seg
en blomsterprakt vi nordboer bare kan drømme om.
I Nestor Alamo-parken finner du
også «la palmera de Paquesito». Den hevdes å være den høyeste og lengstlevende
kanariapalmen (Phoenix canariensis) på øyene.
Den nærmer seg 50 meter – og alderen skal være et sted mellom 500 og 600
år.
Kilder
Opplysningene fra disse sidene er
stort sett hentet høsten 2020.
Dersom informasjonen er flyttet og lenkene ikke fungerer, kan du prøve å
søke på nettstedet.
Esculturas
René & Peter van der Krogt
Ingenio (Wikipedia)
Francisco
Tarajano
Cara og
Jonay
Relojes
históricos
Mancomunidad
Statistikk
La
alcaldesa (2020)
El cochino
negro canario
El
cochino negro canario2
Cochineros
Gando
Peninsula
Alfonso XII
El Burrero-stranda
Burrerostranda-vrak
Carrizo
Ingenio og Carrizal
“Mamá Lola”
Sukkerproduksjon
Esculturas
La palmera de Paquesito
Museo de Piedra
Museo de Piedra2
Casa del Reloj
|
