|
Gáldar
Urinnvånernes hovedstad i førspansk tid.
Glassmaleri
i kirken
i Gáldar (Iglesia Matriz de Santiago de Los
Caballeros)
Kirken er bygget over palasset til «El Guanarteme» (kongen/herskeren over
øya i førspansk tid).
Innhold på denne siden:
Navnet
 Kart
Noen tall
Hva lever menneskene her av?
Drageblodtreet i
Rådhuset
Plaza de Santiago
Kirken i Galdar
Marked
Sardina del Norte
Fyret ved
Sardina del Norte
Farlig farvann
Urinnvånerne
Den første bosettingen
Atidamana og Gumidafe
Artemi
Herskertittelen «Guanarteme»
Et intermesso i 1460
«La Cuesta de Silva»-brua
Guanarteme Tenesor Semidan
Etter erobringen
La Cueva Pintada
Kilder
Navnet
Filologen Dominik Wölfel kobler
navnet Gáldar til ordet «aĝalâd» fra
nord-afrikanske berberspråk. Dette skal bety noe sånt som: «bymur» eller
«rund innhegning».
(Her er det riktignok flere tolkninger. (Kilde)
Både kommunesenteret og kommunen
heter Gáldar.
Kart
Kartet er lånt fra Wikipedia.
Klikk på bildet for å komme til originalkartet. Det kan forstørres.
Pilen øverst til venstre peker
mot fyret – den neste peker mot Sardina del Norte (det finnes
også et Sardina sør på øya (Sardina del Sur) – og pilen til høyre
peker mot «La Cuesta de Silva» (≈
«bratthenget til Silva»). Les mer om dette lenger nede.
Gáldar ligger
omtrent midt på kartbildet.
Noen
tall
61,6 km2
Gáldar kommune er en av de mellomstore kommunene på øya – og
dekker omtrent samme areal som Selbusjøen i Trøndelag.
24 242
Kommunen har vel 24 000
innbyggere (2019) – omtrent det samme som Stjørdal.
Betegnelsen «galdense» brukes for en
person fra Gáldar.
293 millioner kroner
Gáldars budsjett (2018) var på
bortimot 27 millioner euro – dvs. ca. 293 millioner kroner, mens Stjørdal
kommunes budsjett for 2018 var på ca. 1800
millioner kroner – seks ganger så mye. Stjørdal er imidlertid større i
utstrekning: 938 km2 – dvs. ca. 15 ganger så stor – så selv om
innbyggertallet er det samme, vil behovet for infrastruktur som vei, vann
og kloakk etc. være et annet.
Hva lever menneskene
her av?
Her mangler jeg ferske tall, men
for noen år siden arbeidet
rundt 17 prosent i primærnæringer, hovedsakelig jordbruk og fedrift, vel 6
prosent i industri, vel 20 prosent i bygg og anlegg.
De aller fleste, 56 prosent, jobbet i tjensteytende
næringer.
Jordbruk
Historisk sett var sukkerrør,
vindruer og cochenillelus viktige avlinger. Cochenillelus
til fremstilling av fargestoffet karmin, som brukes både til farge i mat,
kosmetikk, tekstiler og i maling.
I nyere tid har banandyrking
tatt over, kombinert med tomater, løk, poteter og mais, samt blomster og
auberginer.
Fedrift
Fedrift er også viktig. Gáldar kommune hadde for
noen år siden rundt 4400 er geiter, 3500 sauer, 1600 storfe og 300 griser.
Melkeproduksjonen går for en stor del til ysting. «Queso de flor»
(«blomsterost») og saueost er prestisjeprodukter
fra dette området.
Industri
I dag (2020) investerer
kommunen med hjelp av øyrådet større summer for å legge til rette områder
for industribedrifter.
Drageblodtreet i Rådhuset
Drageblodtreet
«El Drago» vokser midt inne i Rådhuset. Det ble plantet for vel 300 år
siden – i 1718 og har stor symbolverdi både for Gáldar og Gran Canaria.
Stammen har en omkrets på 2,5
meter – og treet er 8,5 meter høyt.
De kanariske urinnvånerne
laget trommer og skjold av disse trærne - men det er først og fremst den
rødfargete kvaen som sondres ut når barken snittes opp som har gitt treet
dets navn. Det er knyttet mange myter til den helbredende virkningen til
dette stoffet.
Ved siden av den medisinske anvendelsen ble kvaen
også brukt som fargestoff i lakk og maling.
Drageblodtreet i Gáldar skal være det eldste på
Gran Canaria. Det ble plantet her i 1718. - Stammen viser tallrike arr fra
tappinger som er blitt gjort opp gjennom århundrene.
Parkavdelingen i bystyret er ansvarlig for treet og det gjøres svært mye
for å beskytte det mot sykdommer og sikre at det har gode vokstervilkår.
I 2016 oppdaget de et angrep av Aonidiella tinerfensis
– en slags skjoldlus. Treet hadde mistet 40 % av bladverket. Først
etter tre års behandling
ble det i 2019 friskmeldt!
Mer enn tusen
frø fra dette drageblodtreet ble delt ut ved
en av de siste folkefestene i Gáldar – med et ønske om å opprettholde og
øke bestanden av 'Dracaena Draco'
på øya.
I 2014 ble det laget en stor versjon i oksidert stål og montert i hovedrundkjøringen ved Gáldar. Her
kan du se et bilde av den.
Kart som viser sentrum av Gáldar.
De to røde feltene til venstre i bildet viser kirka og Cueva
Pintada-museet.
Plaza
de Santiago
(≈ St. Jakobs
plass)
Plassen er omkranset av
historiske bygninger. Den mest iøynefallende er kirken Iglesia Matriz de Santiago de Los Caballeros.
Det firkantede området har et parkpreg med beplantninger, jacarandatre, gamle apeskrekktre
og ficus
microcarpa-tre rundt steinfontenen i sentrum.
I 1981 ble området fredet. – Her
kan du se teksten til dokumentet som ble underskrevet av den forrige
spanske kongen Juan Carlos R.
Kirken
i Galdar
Iglesia
Matriz de Santiago de Los Caballeros (≈
Sankt Jakobskirken) i Gáldar ble påbegynt i 1778 og ferdigstilt nesten 50
år senere, i 1826.
Sentral i planleggingen var Capitán Don Esteban Ruíz de Quesada. Han ga
det meste av formuen sin til byggingen av kirken – og han siteres i
ettertid på følgende:
La oss bygge kirken, - selv om vi må tigge om brød!
(«Hagamos el Templo, aunque tengamos que mendigar pan»)
I dag ville vel en del stille
seg tvilende til denne prioriteringen.
Han fikk imidlertid aldri selv se resultatet av arbeidet sitt. Han døde i
1771, sju år før arbeidet startet.
Både denne kirken og den eldste
kirken fra 1496 ble reist over «kongepalasset» til Guanartemen
i Gáldar, maktsentrumet på Gran Canaria etter at Atidamana og Gumidafe samlet øya til ett rike på slutten av
1300-tallet – rundt hundre år før spanjolene erobret Gran Canaria.
Marked
På torsdag finner det
ukentlige markedet på Plaza de Santiago ved kirken sted (2020).
Her selges det meste: klær, sko,
jernvarer, blomster, planter, frukt, grønnsaker, pyntesaker etc. etc.
Kledd for juletida var denne
sjarmerende representanten for Gáldars dyreliv
- mens to andre overvåket det
hele fra verandaen i andre etasje, og så til at alt gikk riktig for seg:
Sardina
del Norte
I havneområdet ligger flere
restauranter.
Sardina del Norte ligger helt nordvest på øya
- ca. 10 minutters kjøring fra Gáldar.
Det er et lite sted, men du finner restauranter nede på kaien her. Veien
fra Gáldar til Sardina går gjennom bananplantasjer og andre
jordbruksområder.
 Sardina har fått navnet på grunn av det
tidligere viktige sardinfisket her - og tilføyelsen "del Norte"
fordi en på sørsiden av Gran Canaria også har et Sardina (del Sur) i
nærheten av Vecindario.
Her finner du ikke så
mange turister, men når dykkeforholdene ikke er så gunstige sør på øya er
dette et populært område. Et rikt sjøliv med blant annet djevelrokker, barrakuda, leppefisker,
blekksprut og "angelsharks"
- samt gode sikt/dykkeforhold ned til 20 meter lokker sportsdykkere hit.
Angelsharks/Havengler er en gruppe haier som med
flat kropp likner mye på skater og rokker - de finnes også ved
norskekysten.
Rokkene ser en helst når de passerer øya en kortere periode i
august/september.
Ikke langt unna - mellom Galdar og Sardina - ligger
Parque Norte - en bananplantasje med en botanisk-zoologisk hage.
Et foto fra utkanten av havna i
Sardina.
Utsikt fra havna i Sardina
sørover langs vestkysten av Gran Canaria.
Fyret ved Sardina del Norte
Faro de Punta Sardina ligger
lengst nordvest på øya, nord for Galdar. Fyret på
bildet under ble bygget i 1983-84 og tatt i bruk i 1985. Lyset har en
rekkevidde på 37 km (20 nautiske mil).
Det gamle fyret ble bygget i
1888-90 og tatt i bruk i 1891. Etter en oppgradering i 1928 nådde
lyssignalet nesten 30 km utover sjøen. Rundt 1980 ble fyret imidlertid
betraktet som foreldet og myndighetene besluttet å bygge nytt.
Dette var omstridt – og for å unngå problemer ble bygningen til
naboenes overraskelse og fortvilelse hasterevet,
om natten og uten forvarsel, hevdes det.
Her ser du et foto
av det gamle fyret.
Det «nye» fyret i 2016
Farlig
farvann
Farvannet rundt Punta de Arena,
hvor fyret ligger, er værutsatt. Det er farlig å oppholde seg nær sjøen når
været står på. Rundt dette neset kan havet virkelig koke.
Store bølger har ikke sjelden
revet med seg mennesker – og da er sjansen til å overleve liten.
Den dagen vi besøkte fyret ble
vi oppmerksomme på to skikkelser som hadde våget seg ned på klippene
nærmere sjøen.
Det mørke feltet hvor de to personene
står, viser nedslagsfeltet for bølger denne dagen. Noen sekunder etter
dette bildet feide en stor bølge over kammen (se bildet nedenfor).
Heldigvis gikk det bra denne
gangen!
De hadde flaks!
Urinnvånerne
Mange bruker betegnelsen «guanche»
om menneskene som levde på Gran Canaria før 1483.
Dette begrepet dekker imidlertid bare menneskene på Tenerife.
Den første bosettingen
Funn i Cueva Pintada viser
tidlig bosetting i Gáldar-området. Fra 600-tallet har det i alle fall bodd
mennesker her.
Det foregår stadig arkeologiske
utgravinger, både her og andre steder på øya – og hva disse vil avdekke er
ikke godt å si. Det ser for øyeblikket (2020) ut til at Kanariøyene
har hatt bosettinger i 2500 år - siden
rundt 500 år f.Kr.
Utsnitt av et bilde fra
utgravingene i Cueva Pintada.
Fotoet er lånt fra Wikipedia.
Gran Canaria var på 1300-tallet
oppdelt i områder styrt av uavhengige høvdinger. Gáldar hadde her en
funksjon som et sted der tvister ble avgjort og dommer ble avsagt.
Dette endret seg mot slutten av
århundret:
Atidamana
og Gumidafe
Atidamana (også
kalt Andamana) var en mektig kvinne fra Galdarområdet på andre halvdel av 1300-tallet.
Hennes klokskap
og innsikt var, ifølge legenden, slik at høvdingene på øya konsulterte
henne når straffer skulle utmåles eller når det oppsto stridigheter som
kunne føre til krig.
Etter en tid var det imidlertid enkelte som motsa henne, ja noen hånet
henne åpent. Til å begynne med lot ikke Atidamana seg merke med dette, men
da det eskalerte lovet hun hevn.
Herskeren i Gáldar, Gumidafe, hadde lenge beundret
Atidamana og hatt et godt øye til henne – så han nektet ikke, da hun ba ham
om å gifte seg med henne.
Nå kunne hun sette planen sin ut i livet.
Med kjærlige løfter overtalte hun Gumidafe til å samle en
større hær – og med Atidamana i front marsjerte krigerne mot de andre
høvdingene på øya.
En etter en ble herskerne i Telde, Aguimez,
Texeda (Tejeda), Aquexata,
Agaete, Tamarazeyte, Artebirgo,
Artiacar og Arucas
nedkjempet - og Atidamana fikk sin hevn.
Slik ble hele Gran Canaria underlagt herskerne i Gáldar.
(I Teror har den spansk-kanariske billedhoggeren, Carmina Alemán Melián, laget sin versjon av Atidamana)
Artemi
Sønnen til disse to, Artemi
Semidán styrte etter dem over hele øya (tittelen «Semidán» ≈
ærverdig).
Deretter ser Gran Canaria ut til
å bli delt mellom to av hans? sønner (her er det flere versjoner). Den ene
styrte fra Gáldar og den andre fra Telde.
(Ved en
rundkjøring i utkanten av Gáldar kan du se denne skulpturen av Artemi Semidán.)
Herskertittelen «Guanarteme»
Da ble også den herskertittelen
som senere regenter benyttet, tatt i bruk: «Guanarteme» ≈
Sønn av Artemi.
Spanjolene omtalte disse som «reyes» dvs.
«konger» (kilde)
Kartet viser hvordan Gáldar og Telde delte øya
mellom seg
(Kart lånt fra Wikipedia)
Et intermesso
i 1460
«La Cuesta
de Silva» (≈ «bratthenget til Silva) kalles en bratt skråning i
nærheten av sjøen, litt øst for Gáldar.
Portugiseren Diego de Silva gikk
i land her i 1460 med sine soldater – men overmot og manglende kunnskap om
området førte til at han og mennene ble innestengt og tatt til fange i
dette brattlendte området.
El Guanarteme de Gáldar benådet
dem imidlertid, og sammen med sine undersåtter fulgte han dem til
landingsstedet hvor de fikk gå ombord og forlate øya. (Kilde)
Humberto Pérez refererer også fra legenden slik den ble fortalt av
VIERA Y CLAVIJO, J.: «Noticias de la Historia General de las Islas
Canarias»:
Da Silva og mennene nærmet seg sjøen ble de nervøse og fryktet
at kanarierne hadde lurt dem og planla å drepe dem der. Silva greide ikke å
skjule uroen – men el Guanarteme beroliget ham ved smilende å tilby ham
armen sin til å støtte seg på. Det samme gjorde undersåttene hans med
Silvas menn.
Ved avskjeden ga Silva el Guanarteme, ifølge overleveringen, en
mørkerød hettekappe og et gullforgylt sverd.
De kanariske rådgiverne/adelsmennene som fulgte dem («los guayres») fikk også sverd og klede. (Det var like
før 1483 seks slike «embetsmenn/ministre» i Gáldar og seks i Telde, 12 i
alt)
«La Cuesta
de Silva»-brua
«La Cuesta de Silva»-brua fører i
dag bilistene trygt over dalen like ved Silva-bratthenget.
Det er den høyeste brua på Gran Canaria – godt over hundre meter over dalbunnen.
Her
kan du se bilder fra de to byggeperiodene, 1979 og 2010.
Guanarteme Tenesor Semidan
I 1481 eller 1482 ble den siste
herskeren i Gáldar, Guanarteme Tenesor Semidan (≈ «Kong Tenesor
den ærverdige») tatt til fange av erobrerne.
De sendte ham til Spania. Der
ble han døpt, og gitt navnet don Fernando Guanarteme. Han vendte så
tilbake til Gran Canaria, men nå som alliert med spanjolene – og mange av
hans tidligere følgere sluttet seg til ham.
Slik ble kanarierne splittet – og mye av motstanden mot inntrengerne ble
deretter organisert av herskerne i det østlige kongedømmet, Telde.
Et år senere, i 1483 var motstanden nedkjempet og de siste kanarierne
overga seg, eller tok sitt
eget liv.
Skulptur
av Guanarteme Tenesor Semidan
i Galdar
Bilde er lånt fra Wikipedia. Les mer ...
Etter erobringen
Etter
1483 var Gáldar sentrum for et av de tre forvaltningsområdene øya ble
delt i. Formålet var her å fordele de erobrede områdene,
vanningsrettigheter etc.
Stedet fikk status som «Villa»
(dvs. bystatus) og egen «Alcalde»
– og på grunn av det fruktbare omlandet tiltrakk stedet seg et stort antall
bosettere.
Navnet var nå «Villa de
Santiago de Agáldar», kort: «Gáldar».
God tilgang på vann og fruktbar
jord gjorde Galdarområdet velstående – særlig
takket være sukkerproduksjon og utskipingshavnene Sardina og La Caleta. Opprettelsen av et fransiskanerkloster
i Gáldar i 1520 gjorde også byen attraktiv – og førte til at mange familier
bosatte seg der.
La Cueva
Pintada
Denne
hula i sentrum av Gáldar ble gjenoppdaget på 1800-tallet.
Det spesielle her er veggmaleriene. Det antydes at de geometriske motivene
kan ha hatt en kalenderfunksjon.
Utgravingene har imidlertid avdekket
en del av en større bosetting fra tiden før spanske erobrere inntok øya –
og i 2006, etter mer enn 20 års arbeide ble det toppmoderne museet Cueva Pintada de
Gáldar åpnet her. Det er i dag et av de mest besøkte stedene på Gran
Canaria. Anbefales!
Kilder
Gáldar
Gáldar kommune
Gumidafe et Atidamana
Atidamana
Artemi Semidan
Atidamana i Teror
cuesta de Silva
La Cueva Pintada
La Cueva Pintada - museum
Mancomunidad norte
La antigua población
Guayre
Convento franciscano
Humberto Pérez Hidalgo
Sardina del Norte
Faro
Aonidiella tinerfensis
La Pila Verde
Cabildo - Galdar
Parque Tecnológico
Plaza de Santiago
«La Cuesta de Silva»-brua
Esteban Ruiz de Quesada
Plaza de Santiago
Mercado de Galdar
Dominik Wölfel
|
