|
Artenara
-
- den høyest liggende byen på Gran Canaria ca 1230 m.o.h
Bildet er tatt fra vest, i bakgrunnen til høyre
ser en Roque Nublo (bruk av telelinse gir inntrykk av at avstanden er mye
kortere enn den i virkeligheten er). Sentrum med kirken ligger bak haugen
midt på bildet.
Innhold på denne
siden:
Noen tall
Litt historie
Tirma
Risco Caído
San Matías-kirken
Hunger og tørke
Naturvern og turisme - Tamadaba
Viewpoint Unamuno
Forsteinet
storm
Tejedakrateret
«Corazon de Jesus»
Museum
Acusa
«Mirador del Junquillo»
Noen tall
 Kommunen Artenara dekker
et areal på nesten 67 km2 – dvs ca. en femtedel av Mjøsa.
I utstrekning
går den fra havet på vestkysten helt opp til toppen av øya.
Kommunesentret heter som nevnt også Artenara og ligger ca. 1230 meter
over havet (ifølge IDECanarias
visorweb).
Kommunen er i
folketall den minste på Gran Canaria – bare 1090 innbyggere i 2018.
San Matías (Apostelen Mattias) er stedets skytshelgen
Den store
skogbrannen i august 2019 berørte et område på 92 kvadratkilometer
(92 000 mål) skog, mark og landbruk i 12 kommuner, og brannens
perimeter, det vil si ytterlinjen, var 112 kilometer lang.
Dette var den nest største brannen på Gran Canaria i inneværende århundre. (kilde:
Canariajournalen).
Litt historie
I førspansk
tid var Acusa, Artenara, Tirma og Risco Caído bosatte områder. Tirma og Risco Caído spilte en
sentral rolle i urinnvånernes liv:
Tirma:
Tirma er et
fjellområde nær vestkysten av Gran Canaria. Det var hellig for
urinnvånerne.
Ved det avgjørende slaget i Santa Lucia-kommunen på østsida av øya i
1483 tok lederne sitt eget liv ved å kaste seg utfor klippen de forsvarte,
mens de ropte «Atis Tirma» (≈ for Tirma - mitt land/min jord).
Artenara - kommunen
De røde pilene viser (fra venstre) Montaña de Tirma,
Acusa, Risco Caido og
kommunesenteret Artenara (Screenshot fra OpenStreetMaps,
januar 2021)
Risco Caído
Risco Caido
(foto lånt fra Wikimedia)
Risco Caido er det første verdensarvområdet på
Gran Canaria, en status de oppnådde i juli 2019.
Det dreier seg her om en rekke vanskelig tilgjengelige huler hogd ut i en
fjellside i Barranco Hondo et stykke nordvest for Artenara.Vi finner her
lagerrom, hulemalerier og bosteder.
Spesiell er en hvelvformet hule med en kunstig lysåpning i taket.
Rommet og
lysstrålens bevegelse tror man har hatt en symbolfunksjon som en slags
solkalender i urinnvånernes verdensanskuelse. (Kart som
viser Risco Caido)
NB Informasjonssenter
Da tilgang til Risco Caido-området er
vanskelig, har myndighetene opprettet et informasjonssenter
i kommunesenteret Artenara. Det er gravd ut i fjellsiden der og inneholder
en fullskala kopi av hule 6 – dvs. hulen med lysåpningen. Her vises hvordan
lysstrålen forflytter seg etter årstidene -og veggsymbolene den da treffer.
Spanjoler
(kastiljanere) bosatte seg også i disse områdene etter 1483. De videreførte
de gamle driftsmåtene med fedrift og kornproduksjon.
San Matías-kirken
Den katolske
kirken etablerte seg allerede tidlig på 1600-tallet i Artenara.
Representanter fra fransiskanerordenen i Galdar startet en evangelisering
som i 1629 førte til bygging av San Matías-kapellet i «byen» Artenara.
Dagens
kirkebygg i Artenara skriver seg fra 1870.
Frem til
kirken ble bygget hadde kommunesenteret Artenara bare to murhus, «la Casa
Quemada» (det brente huset) og «la Casa del Correo» (posthuset). Boliger,
lagerhus etc. besto av naturlige og utgravde huler. (Kilde)
På nittenhundretallet fikk etter hvert de fleste av disse huleboligene
påbygd et inngangsparti, men rommene i fjellet er fremdeles attraktive da
de holder på varmen i de kalde vintermånedene og har en behagelig
innetemperatur i de heteste sommermånedene.
San Matías-kirken fra 1870 ble på
1950-tallet påbygget med to tårn, et for kirkeklokken og et for kirkeuret.
Den røde steinen
ble hentet fra brudd i Tirmaområdet. Den indre utsmykningen
skriver seg for en del fra 1960-tallet - bl. a. med murmalerier av José
Arencibia Gil
Hunger og tørke
Hunger- og
tørkeperioder førte på 1800-tallet til utflytting fra kommunen.
Krisen i landbruket på 1960-tallet da myndighetene kjøpte opp(?)
beslagla(?) jord for nyplanting av skog var årsaken til nok en migrasjon
fra Artenara. Denne gang til kystområdene der turistindustrien skapte nye
arbeidsplasser.
Naturvern og turisme - Tamadaba
Etter 1990
har naturvern og fotturisme utviklet seg til nye industrier. Opprettelse av
«Reserva de la Biosfera de la Naturaleza» (≈ naturreservat) gir nye
jobber i forstvesenet, tilretteleggelse av «senderos» (stier), naturpleie,
serverings- og overnattingsbedrifter («Casas
Rurales y Viviendas Vacacionales»)
etc.
Tamadaba-furuskogen er en perle vest for kommunesenteret
Artenara. En runde langs ringveien gjennom dette naturområdet anbefales (Se
kart over Tamadabaområdet)
Viewpoint Unamuno
Don Miguel de Unamuno (1864-1936) var en kjent spansk forfatter
og filosof. Han var rektor ved Salamancauniversitetet
(det eldste universitetet i Spania og den spansktalende verden) – og reiste
rundt i fjellområdene inne på øya her i 1910.
Tempestad petrificada («Forsteinet storm»)
Slik beskrev
han fjellene på Gran Canaria og inntrykkene sine fra reisen skildret han i
boka «Por tierras de Portugal y España» (≈ «Gjennom landområder i
Portugal og Spania»).
I 1999 minnet man forfatteren med å opprette «Ruta de Unamuno», en
vandringsled som går gjennom Teror, Moya, Valleseco, Cruz de Tejeda og
Artenara.
På
utsiktspunktet i Artenara finner du denne skulpturen, et verk av Manolo
González (Se bildet
over).
«Forsteinet
storm» - bildet er tatt fra fjellkammen (vel 1700 m.o.h.) ovenfor Artenara
like før sola gikk ned.
«Caldera de Tejeda» (Tejedakrateret)
Krateret er
et resultat av voldsom vulkansk aktivitet som begynte for 14 millioner år
siden.
I periodene mellom vulkanutbruddene formet erosjon også landskapet.
En såkalt skjoldvulkan
startet det hele - og utallige vulkanutbrudd og erosjonsperioder har siden
gitt oss den «forsteinete stormen» vi i dag setter stor pris på.
Museum
Et besøk i dette museet anbefales!
Felles DNA?
Urinnvånerne
bosatte seg i Artenara-området på 500-tallet e.Kr.
Huler fungerte både som bolig og som gravplasser. Nesten alle ble
gravd/hogd inn i fjellsiden
På 1500-tallet tok også de spanske erobrerne som nevnt huleboligene i bruk.
De levde mye på samme vis som forgjengerne – og blandet seg også med dem.
Dagens kanariere har en ganske stor del av sitt DNA felles med
urinnvånerne, men den overveiende delen av dette skriver seg fra kvinnene.
Den mannlige DNA-delen er i stor grad spansk. Dette er kanskje som
forventet, da de fleste spanjolene i den første tiden var menn, dvs.
soldater som hadde erobret Gran Canaria og som så dannet familier med øyas
kvinner.
Museumshuleboligen
er svært gammel. Den ble imidlertid innredet slik den nå er på 1960-tallet.
I 1997 kjøpte
kommunen stedet. De ønsket å ta vare på boligen som et kulturminne, et sted
som viste hvordan tidligere slekter hadde utnyttet de naturgitte
forutsetningene her.
600
huleboliger
Også i dag
bor mange, både i denne byen og andre steder på øya, i boliger der en stor
del av golvflaten ligger inne i fjellet.
Bare i
Artenara finner vi rundt 600 huleboliger.
Innredningen skriver seg fra 1960-tallet.
Behagelig
inneklima
Den jevne
innetemperaturen er en av fordelene med disse boligene. Året igjennom
ligger den konstant mellom 18 og 20 plussgrader.
Dette er et
stort pluss i forhold til vanlige boliger i en region der vintermånedene
kan by på minusgrader og snø – mens somrene kan bli svært varme.
Flere
bruksområder
Hulene
benyttes ikke bare som hjem. De er også viktige som staller, fjøs,
kornkammer, lagerrom - og som samlebrønner for vann.
Noen av
redskapene som ble brukt i «husbyggingen».
«Corazon de Jesus»
«Corazon de Jesus»
En skulptur av Jose Luis Marrero - 1996
Oppe på et
utsiktspunkt like ved byens sentrum rager en statue av Jesus mange meter i
været.
Acusa
Vel 7
kilometer sørvest for Artenara – på et platå langs veien som fører ned til
Aldea San Nicolas i sør (ca 28 km) – ligger et forholdsvis flatt
jordbruksområde, Acusa.
Fra Acusa ser
en i øst Roque
Bentayga og Roque
Nublo - to av de viktigste fjellformasjonene for kanarierne i
førspansk tid (før 1483).
Det første
kapellet i Acusa, «la ermita», ble oppført I
1669.
Dagens
kirkebygg i Acusa skriver seg imidlertid fra 1966. Det er viet til la Virgen de la Candelaria.
Det gamle kapellet lå utsatt til da den nye dammen som skaffer vann til
jordbruksområdene ble bygget.
«Mirador del Junquillo» –
Også kalt
«Mirador del Molino» (Utsiktspunktet ved mølla).
Ordet «Junquillo»
brukes bl.a. om en type siv.
Fra Acusa kan
en kjøre videre ned mot Aldea San Nicolas i sør. Dette er et av de mer
dramatiske veistykkene på øya.
Mirador del Junquillo ligger vel 500 m.o.h.
Fra
parkeringen ved tårnet her har en en flott utsikt over dammene som forsyner
drivhusene i nabokommunen med vann (se foto under).
Presa del Parralillo
De store
dammene i «barrancoen» (dalen) nedenfor Acusa utgjør grensen mellom
Artenara og nabokommunen Aldea San Nicolas. Her ser vi Presa del
Parralillo
Legg merke
til veien som er skutt ut i fjellsiden over demningen.
Noen lenker:
http://www.artenara.es/
http://www.artenara.es/index.php
http://www.artenara.es/
https://es.wikipedia.org/wiki/Artenara
https://riscocaido.grancanaria.com/
https://riscocaido.grancanaria.com/
https://es.wikipedia.org/wiki/
(Risco Caido)
https://www.canarirural.com
|
