|
"El Jardin
Botanico"
Den botaniske hagen på
Gran Canaria
Inngangspartiet til den øvre delen
av hagen - sett fra parkeringsplassen.
Her er det plass til litt over 20 biler. Denne
porten er imidlertid vanskelig å finne fram til.
Dersom du kommer med leiebil, er det bedre å følge skiltingen til
den botaniske hagen - og parkere langs veien ved den nedre porten.
Her finner du informasjon
om hvordan du kommer fram til hagen.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Åpningstider:
NB
Hagen kan stenges på kort varsel hvis været e.l. utgjør en fare for de
besøkende.
|
Sjekk hagens nettsider
for oppdatert informasjon om åpningstidene.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Inngangsbillett (2021):
|
Gratis
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Sjekk også: Jardin canario Web (spansk hjemmeside)
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Det flere meter store oversiktsbildet ved nedre
inngangen gir god informasjon om parken.
Gran Canarias botaniske hage
er en av Europas beste, - og nok et bevis på at svenske vitenskaps-menn har
satt spor etter seg her i verden.
Eric Sventenius
Botanikeren Eric Sventenius (Erik Ragnar
Svensson fra Skirö i Sør-Sverige)1910-73 ble fascinert av det rike og
spesielle plantelivet på øya.
I en fjellkløft bare noen kilometer fra Las Palmas, oppe ved Tafira,
startet han i 1952 det som idag, nesten 70 år senere, er blitt til en av de
mest interessante attraksjonene Gran Canaria har å by på. Han bygde videre
på arbeidet til José Viera y Clavijo fra andre del av 1700-tallet. (Se Wikipedia - spansk artikkel)
Denne skulpturen i full størrelse finner du i nærheten av porten i
den nedre del av hagen
 Don Jose de Viera y Clavijo
Dersom du kommer inn i hagen gjennom den øvre
porten vil du møte en byste av Don Jose de Viera y Clavijo 1731-1813
like etter porten.
Han var en spansk forfatter, botaniker og
historiker, født på Tenerife, men døde i Las Palmas på Gran Canaria.
Han er mest kjent for sin "Historia de Canarias"
("Kanariøyenes historie") og "Diccionario de Historia
Natural" (Se Wikipedia -
spansk artikkel)
Jardin Botanico er for noen år siden utvidet med et nytt sett med dammer og
beplantninger. Parkens øvre inngang og restaurant ligger like bak den hvite
bygningen i toppen av bildet.
Ved dammene møter du også en bestand av moskusender.
En av flere aloe-varianter.
Like nedenfor den øvre inngangen til hagen finner du en
"mirador" (et utsiktspunkt) litt til venstre. Herfra har du et
flott utsyn over store deler av den kløften hagen ligger i.
Det er en høydeforskjell
på bortimot hundre meter ned til bunnen av kløften, der laurbærtreskogen,
kystplantene og dammene ligger.
Der nede finner du også en enorm samling med kaktus, noen bortimot 10 meter
høye, og andre med kroneomfang som en middels norsk bjørk. Noen med
blomster, andre med frukt, - men felles for alle er piggene i alle mulige
varianter, former og størrelser.
Langs hele fjellsiden slynger det seg steinlagte stier med trapper som
fører ned til neste nivå.
... overalt kan en støte på vakre detaljer ...
'El arco del viento' (vindens buegang)
Den
øverste stien til høyre tar deg til 'El arco del viento' (vindens buegang)
- et gjennomhullet steinutspring - før du kommer til 'La escalera empinada'
(den bratte trappen). Nedenfor dette området finner du også 'Cueva de los
Volcanos', her er det mulig å søke ly, dersom en regnskur skulle komme
overraskende på en.
'La escalera empinada' (den bratte trappen).
Nede i bunnen av kløften ligger
laurbærtreskogen. De fleste av artene er endemiske, d.v.s. stedegne for
Kanariøyene.
Slik skal det ha sett ut tidligere på Gran Canaria - skoger av denne typen
var vanlige i nordhellingene (litt fuktigere klima) på øyene - mellom 400
og 1500 meter over havet.
For en del millioner år siden var hele området
rundt Middelhavet voksested for slike tre, men siden de tåler klimatiske
variasjoner dårlig, finner vi dem i dag først og fremst på øyene i
Atlanterhavet der sjøen har fungert som en temperaturregulerende termostat.
I dag er imidlertid 99% av den opprinnelige laurbærtreskogen på Gran Canaria
borte.
Den største laurbærtreskogen vi har i dag
ligger på Madeira.
Trærne
i den botaniske hagen på Gran Canaria ble plantet i 1964.
Laurbærskog i nedre del av hagen
En strelitzia-art, - ofte benyttet som prydplante.
Strelitziaceae
Strelitziaceae (norsk: paradisfuglblomstfamilien,
svensk: "Papegojblomsväxter" omfatter 7 arter i tre
planteslekter.
De vokser naturlig i Brasil, på Madagaskar og i det sørlige Afrika - men er
svært populære som prydplanter over store deler av verden.
En tid ble for eksempel mulige timesharekunder på Gran Canaria ønsket
velkommen med en slik blomst - før de ble tatt med på en nokså intens
salgsrunde i anlegget.
Navnet
har de fått etter Prinzessin Charlotte von Mecklenburg-Strelitz
(17441818). hun var gift med den engelske kongen Georg III.
Kaktussamlingen er enorm. Vel to tusen arter er representerte her, fra alle
kanter av verden.
Disse 'sitteputene' er 50-60 centimeter høye.
Det er store dimensjoner over noen av plantene.
«Callistemon perth
pink» eller Bottlebrush flower.
«Flaskekost-blomsten»
er endemisk for Australia. Les mer på engelsk Wikipedia.
På vei opp fra bunnen av kløften til den øvre inngangen og restauranten
passerer du drageblodtreskogen og litt lenger oppe de to
tvilling-drageblodtrærne. Les mer om 'el
drago' her
Et utsnitt av tagororen som er bygget i Jardin Botanico
Tagoror
En Tagoror var en elliptisk eller rund bygning
omgitt av en lav steinmur. Her var det sitteplasser for en del mennesker.
Det var et møtested for "adelen" - det øvre sjiktet av de
kanariske urinnvånerne. Her foregikk rådslagninger eller rådet fungerte
også som domstol.
Guanarteme og Faycan
På Gran Canaria var den verdslige lederen en
"Guanarteme" som styrte med av et råd av
"adelige". Den religiøse lederen var en "Faycan"
- vanligvis et medlem av Guanartemens familie. Han hadde også en
lederfunksjon i det sosiale, politiske og økonomiske livet på øya.
Det
blir fortalt at Diego de Silva - en portugisisk "conquistador"
(erobrer) ble tatt til fange av kanarierne. Han ble stilt for retten i
Tagaroren til Gáldarkongedømmet (den nordlige delen av øya).
Tenesor Semidan - Guanartemen lot ham beholde livet - på den betingelse at
han ikke skulle forsøke å erobre øya igjen!
Fossil furustamme - 3000 år gammel
Denne
furustammen ble funnet i Cañadas de las Arenas oppe i de sentrale
fjellområdene på Gran Canaria i 1966. C14-analyse har
vist at stammen er 3075 år gammel
I
nedre del av hagen er også en del gamle jordbruksredskap utstilt.
Ved
siden av den øvre inngangen ligger en restaurant med praktfull utsikt over
hagen nedenfor. Den friterte røkte osten og de andre rettene vi testet
smakte fortreffelig.
Hvilke åpningstider som gjelder i dag (sept.2021) vites ikke.
|
