Store no. leksikon Wikipedia		links4students.com | otta2000.com | grancanaria2000.com | norwegen1.com		Oppdatert: 12. april 2025
Over 20 år på nettet – siden mai 2001
Startside Div. info Kart Avokado Bananer Den norske skolen Dyr og insekter Flyplassen Gresshopper Historie Hoteller Jardin Botanico Julekrybber Kamel Kongepalme Landbruk Langtidsferie Leiebil Mandler Mango Mat Museer Planteliv Reiseselskaper Rundtur GC Sjømannskirken Vann Vær Webkamera Steder Agüimes Amadores Arguineguin Arinaga Artenara Ayacata Ayagaures Cazadores Cenobio de Valeron Cuatro Puertas El Pajar El Risco El Roque Galdar Guayadeque Ingenio Las Palmas Marteles Maspalomas Mogan Patalavaca Pico de las Nieves Playa del Inglés Puerto Rico Puerto de Mogan Roque Bentayga Roque Nublo San Bartolome San Nicolas Santa Lucia Soria Tejeda Veneguera Lenker Start Gamle indeks- sider	La Caldera de los Marteles pluss litt om nyere skogplanting og nordmannen Christen Smith Innhold på siden: La Caldera Naturreservat Hvordan oppsto øya Gran Canaria? Når ble Caldera de los Marteles skapt? Hva kommer navnet av? Vegetasjon Pinus canariensis og Christen Smith Pinus halepensis Skogplanting Tørkeproblemer Captadores de Niebla Skogbrann Kilder La Caldera La Caldera de los Marteles ligger øverst i Valsequillo-kommunen, 1500 meter over havet. Det er om lag 20 kilometer fra Telde via Cazadores opp til Los Marteles. Det 80 meter dype og 550 meter brede krateret er resultatet av en vulkansk eksplosjon for rundt en million år siden. Forsenkningen ble dannet under den tredje vulkanske syklusen. Aktiviteten var da noe lavere enn ved de to forrige – men et magmautbrudd med flytende lava som støtte på et grunnvannreservoar utløste en voldsom eksplosjon som skapte krateret her. Naturreservat Området er i dag del av et naturreservat med samme navn: «Reserva Natural Especial de Los Marteles» (opprettet 16. nov. 1994). Naturreservatet dekker omtrent 36 km2, dvs det samme som Aursjøen i Norge. Parken utgjør slik 2.2 prosent av øyas areal. Deler av reservatet befinner seg i de 8 kommunene San Mateo, Valsequillo, Telde, Ingenio, Agüimes, Santa Lucía de Tirajana, San Bartolomé de Tirajana og Tejeda: Sirkelen i området hvor de oven nevnte kommunene møtes antyder naturreservatets plassering. Kartet er lånt fra Wikipedia. Tilpasset av G.N. Kartet lånt fra OpenStreetMap – tilpasset av GN. «© OpenStreetMap-bidragsyterene». Hvordan oppsto øya Gran Canaria? Den første syklusen For 14,5 til 8,5 millioner år siden: Den første syklusen var preget av stor vulkansk aktivitet. Store lavautbrudd skapte øya – som nådde en høyde over havet på ca. 2000 meter. Tejedakrateret kobles til denne perioden. En roligere periode på ca. tre millioner år fulgte. Den andre syklusen Startet for rundt 5,3 millioner år siden: I løpet av denne perioden bygger Roque Nublo-stratovulkanen seg opp til en høyde på 2500-3000 meter over havet – før den gradvis reduseres (i dag når Roque Nublo vel 1800 m.o.h). Eksplosive utbrudd, jordskjelv og ras bidrar også til dannelsen av Tirajanakrateret (Tunte og Santa Lucia de Tirajana-området). En roligere periode på en halv million år fulgte. Når ble Caldera de los Marteles skapt? Den tredje syklusen. For ca. en million år siden: Vi får en gradvis uttømming av magmakammer – og eksplosive utbrudd der magma kommer i kontakt med grunnvann. Disse eksplosjonene skaper Caldera de los Marteles og Bandamakrateret. I denne perioden dannes også La Isleta ved Las Palmas. (Kilde) Kartet lånt fra OpenStreetMap – tilpasset av GN. «© OpenStreetMap-bidragsyterene». Hva kommer navnet av? Dette vulkankrateret var fram til 1890 kjent under navnet «la Caldera de la Montaña del Pleito» etter navnet på fjelltoppen litt sørøst for krateret. Stridigheter mellom Valsequillo og Ingenio om kommunegrensene ved kraterområdet ble i juni 1890 bilagt gjennom en avtale underskrevet av representanter for begge. Området skulle tilhøre Valsequillo. Martel-familien var en av de viktigste familiene i kommunen: Den første ordføreren der het Pedro Martel - og en slektning, Sebastián Martel fikk kjøpt mer enn 1000 mål jord på øya under et av de store salgene av kirkegods og offentlige jordeiendommer rundt midten av 1800-tallet. De som skrev under for Valsequillo var ordfører Pedro Martel Martel, Sebastián Martel Florido, Francisco Martel fra kommunestyret - og sekretæren Agustín Artiles. Etter avtalen i 1890 begynte man å omtale krateret som «Caldera de los Marteles» etter de tre fra Martel-familien som hadde underskrevet dokumentet. (Kilde) Ved parkeringsplassen finner du informative skilt med opplysninger om krateret – og om de mange sti-oppleggene som enten har utgangspunkt her eller er innom stedet som en del av ruta. I dag dyrkes korn, fór og noen frukttrær i denne senkningen. Mandelblomstring i nærheten av Caldera de los Marteles «Våronn» er her mulig flere ganger i året. Vegetasjon Kanariøyene er den mest sårbare regionen i hele Europa når det gjelder klimaendringer, hevder Aridane González, talsmann for Kanariøyenes regjering og universitetet i Las Palmas. (Kilde) Det jobbes derfor for å gjenopprette den økologiske balansen på Gran Canaria. Her spiller skogplanting en viktig rolle. I Caldera de los Marteles-området området finner vi mye furuskog. Hovedsakelig kanarifuru (Pinus canariensis), men også fremmede arter som Pinus halepensis, Pinus radiata og Pinus pinea. (Kilde) Les mer om skogplanting og utfordringer knyttet til det lenger nede på siden. Til venstre: Pinus canariensis ved Presa de las Niñas foto G.N.). Til høyre: illustrasjonsfoto av Pinus halepensis (norsk: Aleppofuru) lånt fra Wikipedia (Foto: Tangopaso). Pinus canariensis og Christen Smith «Pinus canariensis», Kanarifuru er et bartre som er endemisk for Kanariøyene. Den er den største furuarten i den gamle verden og kan i sjeldne tilfeller bli inntil 60 meter høy med en stammediameter på 2,65 meter. (Wikipedia) Christen Smith, avbildet i «Portræter af mærkelige Nordmænd : med korte Levnetsbeskrivelser. Andet Bind» (1853), lånt fra Nasjonalbiblioteket. Arten ble i 1815 «oppdaget» og beskrevet av den norske botanikeren Christen Smith under en seks måneders lang ekspedisjon til Kanariøyene og Madeira. «Hans innsamlinger og notater fra Kanariøyene omfattet ca. 600 forskjellige arter, av hvilke omkring 50 var ansett for å være tidligere ubeskrevne. Han sendte også mange planter og frø hjem. ... Kort tid etter returen til London ble Smith anmodet av den kjente Sir Joseph Banks, president for The Royal Society, om å delta som botaniker og geolog ved en ny ekspedisjon, denne gang via Kapp Verde-øyene til Kongo. Også på denne reisen gjorde Smith en pionerinnsats innen botanikken, ved sine utrettelige og grundige innsamlinger og registreringer. Ekspedisjonen nådde 450 km oppover langs Kongo-elven. Denne ekspedisjonen skulle imidlertid bli Smiths siste. Sammen med mange av sine reisefeller døde han av utmattelse, matmangel og tropefeber. Han var ennå ikke fylt 31 år. ... Mange andre botanikere har i ettertid hedret hans navn ved å oppkalle nybeskrevne plantearter etter ham, og planter fra Kanariøyene, Kapp Verde-øyene og Kongo bærer navn som smithii eller smithiana; antakelig har ingen annen norsk botaniker fått så mange plantearter oppkalt etter seg.» (Mine uthevinger, G.N.) (Kilde: Sunding, Per: Christen Smith i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 15. november 2024 fra SNL) Les mer om Christen Smith i Norsk biografisk leksikon. Pinus halepensis En studie utført ved Universitetet i Sevilla viser at pinus halepensis (aleppofuru) er det treslaget i Sørvest-Europa som kan absorbere mest CO2 per år. (Kilde) Det tåler tørke godt og vil gjerne ha mye sol. Treet er også en viktig faktor når det gjelder å bremse erosjon i tørre områder. Det er blitt mye brukt på fastlandet i Spania. På grunn av høyt innhold av kvae er treet imidlertid brannutsatt. (Kilde) Pericallis er en liten slekt i tusenfrydfamilien. Den hører hjemme på Kanariøyene og Madeira. Slekten inkluderer urteaktige planter og små busker. Dette eksemplaret vokste like ved informasjonstavla ved krateret. Skogplanting På 1500-tallet var 60 % av øya dekt av skog. I 1960 var det bare igjen 3 prosent. Gjennom et stort skogplantingsprosjekt er dette i dag (2024) økt til 15 % og målet er å gjenopprette den skogmassen Gran Canaria en gang hadde, det vil si 60 %? Siden 1998 er det plantet 550 000 trær og planter her – og i inneværende år (2024) planlegges det planting av nye 18 000. (Kilde) Dette er imidlertid ikke problemfritt: Tørkeproblemer Den sørlige delen av Gran Canaria sliter med lite nedbør. Store områder er tilnærmet ørkenpreget. Tørke De klimatiske forholdene er problematiske. Sør på øya overlever bare mellom 40 og 50 % av plantene, - mens nesten 90 prosent greier seg i plantefeltene i nord. Dette henger jo sammen med mer - og jevnere nedbør der. Captadores de Niebla Tåkefangere på La Palma. Utsnitt av illustrasjonsfoto lånt fra Wikipedia (Hans-Peter Balfanz). Et nytt prosjekt med såkalte «Captadores de Niebla» (tåkefangere) skal avhjelpe tørkeproblemene i nyplantinger sør på øya. Disse nettene er i stand til å fange mer enn 500 liter vann per m2 på 10 måneder, ifølge tester utført på øyene. (Kilde) Andre tester hevder å kunne fange opp til 250 liter per m2 i måneden dvs. fem ganger så mye. (Kilde) Skogbrann Skog i fjellområdet nord for Artenara. Bildet er tatt i januar 2020, rundt 5 måneder etter den store skogbrannen i 2019. Problematisk er store skogbranner, som den i 2019. Trærne må plantes på nytt – og det tar noen år før de klarer seg selv. I 2007 ble et dobbelt så stort område brannherjet – og mindre branner forkommer forholdsvis ofte. For øy-regjeringen er arbeidet med å forebygge skogbranner et prioritert område. Skadekonsekvensene for beboerne, dyreliv og jordbruk er store. Les mer på nettsiden til Cabildo de Gran Canaria (spansk tekst). Viktig er fjerning av dødt, tørt plantemateriale i utmarksområdene. Beitende geiter er gode landskapspleiere. Bønder som har beitedyr i de vanskeligst tilgjengelige områdene, mottar en godtgjøring for dette. I plantefeltene gjør derimot geitene stor skade, de skiller ikke mellom nyplantede trær og annet plantemateriale. Gjeting er derfor nødvendig for å ha kontroll på hvor de oppholder seg. Trafikkulykker GC 130 er veien som her svinger seg langs kanten av Caldera de los Marteles. Noen «tohjulinger» bruker av og til hele veibredden. Som sjåfør lønner det seg å tilpasse farten etter forholdene og kjøre forsiktig. Ulykker med motorsykler er ikke uvanlige på øya. Leide motorsykler og ferierende turister – enten det nå er ungdom eller middelaldrende - kan være en farlig kombinasjon. Ifølge statistikken er seks av ti drepte i trafikken på Kanariøyene motorsyklister (Kilde) Kilder ULPGC Humberto Pérez Atlas Rural Web de Turismo Wikipedia CanariWiki Gobierno de Canarias Gobierno de Canarias 2 Captadores de niebla Christen Smith
Gran Canaria - Diverse info:			Steder:
Kart Avokado Bananer Den norske skolen Dyr og insekter Flyplassen Gresshopper Historie Hoteller Jardin Botanico Julekrybber Kamel Kongepalme Landbruk		Langtidsferie Leiebil Mandler Mango Mat Museer Planteliv Reiseselskaper Rundtur GC Sjømannskirken Vann Vær Webkamera	Agüimes Amadores Arguineguin Arinaga Artenara Ayacata Ayagaures Cazadores Cenobio de Valeron Cuatro Puertas El Pajar El Risco El Roque Galdar Guayadeque Ingenio Las Palmas Marteles	Maspalomas Mogan Patalavaca Pico de las Nieves Playa del Inglés Puerto Rico Puerto de Mogan Roque Bentayga Roque Nublo San Bartolome San Nicolas Santa Lucia Soria Tejeda Veneguera Lenker Start
All pictures © Geir Neverdal unless otherwise specified. https://www.otta2000.com/ https://www.grancanaria2000.com/ https://www.links4students.com/ https://www.norwegen1.com/ Geir Neverdal  (Cand. philol./Lektor) Jeg har selvsagt ingen kontroll med innholdet på de sidene som det linkes til - men forsøker så langt som mulig å velge seriøse og nyttige nettsteder. Internettet er imidlertid i stadig forandring, av og til overtar enkeltpersoner og "bedrifter" i nettets "gråsone" nettadresser som tidligere har vist til nyttige og informative sider. Det forekommer dessverre også at nettsider blir "hacket" og får forandret innhold.  Dersom du finner feil - eller om noen av lenkene her skulle peke til tvilsomme sider, vil jeg gjerne få tilbakemelding slik at jeg kan rette dette opp. Jeg minner videre om at dette er en gratistjeneste og at jeg selvsagt ikke kan ta noe ansvar for konsekvenser av mulige feil som måtte finnes på disse sidene eller de sidene det linkes til. Vær generelt kritisk til all informasjon du finner på Internett - og sjekk også med andre kilder dersom det er noe som er viktig for deg.