|
||||||||||||||||||||||||||
links4students.com | otta2000.com | grancanaria2000.com | norwegen1.com |
Oppdatert: 12. april 2025 |
|||||||||||||||||||||||||
|
||||||||||||||||||||||||||
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|||
Steder El
Pajar Guayadeque Mogan Puerto de Mogan |
La Caldera pluss litt
om nyere skogplanting
La Caldera de los Marteles
ligger øverst i Valsequillo-kommunen, 1500 meter over havet. Det er om lag 20
kilometer fra Telde via Cazadores
opp til Los Marteles. Det 80 meter dype og 550 meter
brede krateret er resultatet av en vulkansk eksplosjon for rundt en million
år siden. Forsenkningen ble dannet under
den tredje vulkanske syklusen. Aktiviteten var da noe lavere enn ved de to
forrige – men et magmautbrudd med flytende lava som støtte på et
grunnvannreservoar utløste en voldsom eksplosjon som skapte krateret her. Området er i dag del av et
naturreservat med samme navn: «Reserva
Natural Especial de Los Marteles» (opprettet 16. nov. 1994).
Naturreservatet dekker omtrent 36 km2, dvs det samme som Aursjøen i Norge.
Parken utgjør slik 2.2 prosent av øyas areal. Deler av reservatet befinner
seg i de 8 kommunene San Mateo, Valsequillo, Telde, Ingenio, Agüimes, Santa
Lucía de Tirajana, San Bartolomé de Tirajana og Tejeda: Sirkelen i området hvor de oven nevnte kommunene
møtes antyder naturreservatets plassering. Kartet er lånt fra Wikipedia.
Tilpasset av G.N. Kartet lånt
fra OpenStreetMap –
tilpasset av GN. «© OpenStreetMap-bidragsyterene». Hvordan oppsto øya
Gran Canaria? Den
første syklusen En
roligere periode på ca. tre millioner år fulgte.
Når ble Caldera de los Marteles skapt? Den
tredje syklusen. Vi
får en gradvis uttømming av magmakammer – og eksplosive utbrudd der magma
kommer i kontakt med grunnvann. Disse eksplosjonene skaper Caldera de los
Marteles og Bandamakrateret. I denne perioden dannes også La
Isleta ved Las Palmas. Kartet lånt
fra OpenStreetMap –
tilpasset av GN. «© OpenStreetMap-bidragsyterene». Dette vulkankrateret var fram
til 1890 kjent under navnet «la Caldera de la Montaña del Pleito»
etter navnet på fjelltoppen litt sørøst for krateret. Stridigheter mellom Valsequillo
og Ingenio om kommunegrensene ved kraterområdet ble i juni 1890 bilagt
gjennom en avtale underskrevet av representanter for begge. Området skulle
tilhøre Valsequillo. Martel-familien var en av de
viktigste familiene i kommunen: Den første ordføreren der het Pedro Martel -
og en slektning, Sebastián Martel fikk kjøpt mer enn 1000 mål jord på øya
under et av de store salgene av kirkegods og offentlige jordeiendommer rundt
midten av 1800-tallet. De som skrev under for
Valsequillo var ordfører Pedro Martel Martel, Sebastián Martel Florido,
Francisco Martel fra kommunestyret - og sekretæren Agustín Artiles. Etter avtalen i 1890 begynte
man å omtale krateret som «Caldera de los Marteles» etter de tre fra
Martel-familien som hadde underskrevet dokumentet. (Kilde) Ved parkeringsplassen finner du
informative skilt med opplysninger om krateret – og om de mange
sti-oppleggene som enten har utgangspunkt her eller er innom stedet som en
del av ruta. I dag dyrkes korn, fór og noen
frukttrær i denne senkningen. Mandelblomstring
i nærheten av Caldera de los Marteles «Våronn»
er her mulig flere ganger i året. Kanariøyene
er den mest sårbare regionen i hele Europa når det gjelder klimaendringer,
hevder Aridane González, talsmann for Kanariøyenes regjering og
universitetet i Las Palmas. (Kilde) Det
jobbes derfor for å gjenopprette den økologiske balansen på Gran Canaria. Her
spiller skogplanting en viktig rolle. I
Caldera de los Marteles-området området finner vi mye furuskog. Hovedsakelig kanarifuru
(Pinus canariensis), men også fremmede
arter som Pinus halepensis, Pinus
radiata og Pinus
pinea. (Kilde) Les mer
om skogplanting og utfordringer knyttet til det lenger nede på siden. Til venstre: Pinus canariensis ved Presa de las
Niñas foto G.N.). Til høyre: illustrasjonsfoto av Pinus halepensis (norsk: Aleppofuru) lånt fra Wikipedia (Foto: Tangopaso). Pinus canariensis og Christen Smith «Pinus canariensis», Kanarifuru er
et bartre som er endemisk for Kanariøyene.
Den er den største furuarten i den
gamle verden og kan i sjeldne tilfeller bli inntil 60 meter høy med en
stammediameter på 2,65 meter. (Wikipedia) Christen Smith,
avbildet i «Portræter af mærkelige Nordmænd : med korte Levnetsbeskrivelser.
Andet Bind» (1853), lånt fra Nasjonalbiblioteket. Arten
ble i 1815 «oppdaget» og beskrevet av den norske botanikeren Christen
Smith under en seks måneders lang ekspedisjon til Kanariøyene og
Madeira. «Hans innsamlinger
og notater fra Kanariøyene omfattet ca. 600 forskjellige arter,
av hvilke omkring 50 var ansett for å være tidligere ubeskrevne. Han sendte
også mange planter og frø hjem. ... Kort tid etter
returen til London ble Smith anmodet av den kjente Sir Joseph Banks,
president for The Royal Society, om å delta som botaniker og geolog ved en ny
ekspedisjon, denne gang via Kapp Verde-øyene til Kongo. Også på denne reisen
gjorde Smith en pionerinnsats innen botanikken, ved sine utrettelige og
grundige innsamlinger og registreringer. Ekspedisjonen nådde 450 km oppover
langs Kongo-elven. Denne ekspedisjonen skulle imidlertid bli Smiths
siste. Sammen med mange av sine reisefeller døde han av utmattelse, matmangel
og tropefeber. Han var ennå ikke fylt 31 år. ... Mange andre
botanikere har i ettertid hedret hans navn ved å oppkalle nybeskrevne
plantearter etter ham, og planter fra Kanariøyene, Kapp Verde-øyene og Kongo
bærer navn som smithii eller smithiana; antakelig har ingen
annen norsk botaniker fått så mange plantearter oppkalt etter seg.» (Mine uthevinger, G.N.) Les mer om Christen Smith i Norsk biografisk leksikon. En
studie utført ved Universitetet i Sevilla viser at pinus halepensis
(aleppofuru) er det treslaget i Sørvest-Europa som kan absorbere mest CO2 per
år. (Kilde) Det
tåler tørke godt og vil gjerne ha mye sol. Treet er også en viktig faktor når
det gjelder å bremse erosjon i tørre områder. Det er blitt mye brukt på
fastlandet i Spania. Pericallis er en liten
slekt i tusenfrydfamilien. Den hører hjemme på Kanariøyene og Madeira.
Slekten inkluderer urteaktige planter og små busker. Dette eksemplaret vokste
like ved informasjonstavla ved krateret. På
1500-tallet var 60 % av øya dekt av skog. I 1960 var det bare igjen 3
prosent. Gjennom et stort skogplantingsprosjekt er dette i dag (2024) økt
til 15 % og målet er å gjenopprette den skogmassen Gran Canaria en
gang hadde, det vil si 60 %? Siden
1998 er det plantet 550 000 trær og planter her – og i
inneværende år (2024) planlegges det planting av nye 18 000. Dette er
imidlertid ikke problemfritt: Den sørlige delen av Gran Canaria sliter med lite
nedbør. Store områder er tilnærmet ørkenpreget. Tørke De
klimatiske forholdene er problematiske. Sør på øya overlever bare mellom
40 og 50 % av plantene, - mens nesten 90 prosent greier seg i
plantefeltene i nord. Dette henger jo sammen med mer - og jevnere nedbør der. Captadores
de Niebla Tåkefangere på La Palma.
Utsnitt av illustrasjonsfoto lånt fra Wikipedia (Hans-Peter Balfanz). Et nytt
prosjekt med såkalte «Captadores de Niebla» (tåkefangere) skal avhjelpe
tørkeproblemene i nyplantinger sør på øya. Disse nettene er i stand til å
fange mer enn 500 liter vann per m2 på 10 måneder, ifølge tester
utført på øyene. (Kilde)
Skog i
fjellområdet nord for Artenara. Bildet er tatt i januar 2020, rundt 5
måneder etter den store skogbrannen i 2019. Problematisk er store
skogbranner,
som den i 2019. Trærne må plantes på nytt – og det tar noen år før de klarer
seg selv. I 2007 ble et
dobbelt så stort område brannherjet – og mindre branner forkommer forholdsvis
ofte. For øy-regjeringen
er arbeidet med å forebygge skogbranner et prioritert område.
Skadekonsekvensene for beboerne, dyreliv og jordbruk er store. Les mer
på nettsiden til Cabildo de Gran Canaria (spansk tekst). Viktig er fjerning
av dødt, tørt plantemateriale i utmarksområdene. I plantefeltene
gjør derimot geitene stor skade, de skiller ikke mellom nyplantede trær og
annet plantemateriale. Gjeting er derfor nødvendig for å ha kontroll på hvor
de oppholder seg. Trafikkulykker GC 130 er veien som her svinger seg langs kanten
av Caldera de los Marteles. Noen
«tohjulinger» bruker av og til hele veibredden. Som sjåfør lønner det seg å tilpasse farten
etter forholdene og kjøre forsiktig. Ulykker med motorsykler er ikke uvanlige
på øya. Leide motorsykler og ferierende turister – enten det nå er ungdom
eller middelaldrende - kan være en farlig kombinasjon. Ifølge
statistikken er seks av ti drepte i trafikken på Kanariøyene
motorsyklister (Kilde) |
|||||||||||||||||||||||||
|
|
|||||||||||||||||||||||||
Steder: |
||||||||||||||||||||||||||
Kart |
|
|
Maspalomas |
|||||||||||||||||||||||
|
|
|
|
|||||||||||||||||||||||
All pictures https://www.otta2000.com/ Geir Neverdal Jeg har selvsagt ingen kontroll
med innholdet på de sidene som det linkes til - men forsøker så langt som
mulig å velge seriøse og nyttige nettsteder. Internettet er imidlertid i
stadig forandring, av og til overtar enkeltpersoner og "bedrifter"
i nettets "gråsone" nettadresser som tidligere har vist til nyttige
og informative sider. Det forekommer dessverre også at nettsider blir
"hacket" og får forandret innhold. Dersom du finner feil -
eller om noen av lenkene her skulle peke til tvilsomme sider, vil jeg gjerne
få tilbakemelding slik at jeg kan rette dette opp. |
||||||||||||||||||||||||||
|
||||||||||||||||||||||||||