Store no. leksikon Wikipedia		links4students.com | otta2000.com | grancanaria2000.com | norwegen1.com		Oppdatert: 27. januar 2025
Over 20 år på nettet – siden mai 2001.
Startside Div. info Kart Avokado Bananer Den norske skolen Dyr og insekter Flyplassen Gresshopper Historie Hoteller Jardin Botanico Johannesbrødtre Julekrybber Kamel Kongepalme Landbruk Langtidsferie Leiebil Mandler Mango Mat Museer Planteliv Reiseselskaper Rundtur GC Sjømannskirken Vann Vær Webkamera Steder Agüimes Amadores Arguineguin Arinaga Artenara Ayacata Ayagaures Cazadores Cenobio de Valeron Cuatro Puertas El Pajar El Risco El Roque Galdar Guayadeque Ingenio Las Palmas Marteles Maspalomas Mogan Patalavaca Pico de las Nieves Playa del Inglés Puerto Rico Puerto de Mogan Roque Bentayga Roque Nublo San Bartolome San Nicolas Santa Lucia Soria Tejeda Veneguera Lenker Start Gamle indeks- sider	Johannesbrødtre «Ceratonia siliqua» Dette maleriet av Joaquin Sorolla y Bastida fra 1899 viser husdyr under et svært gammelt johannesbrødtre. Det er lånt fra Wikipedia. Innhold på denne siden: Bladverk og frukt (frøbelg og frø) av johannesbrødtre Frøbelgene Johannesbrødtreet Litt historie Et par legender Navnet på treet Diamantvektenheten «Karat» Gullinnhold «Karat» Utbredelse i Middelhavsområdet Johannesbrødtre på Gran Canaria Matmangel under borgerkrigen Impregnering av fiskeredskap Naturvernområde Verdenshandelens Geografi 1873 Dyrking etc. Hunntre og hanntre – og begge deler Miljøfordeler Forskning - Israel Innhøsting Bruksområder Trevirke Frukten Johannesbrødmel Alternativ til sjokolade Johannesbrødkjernemel - Carubin - E 410 Alkoholholdige drikkevarer Helsekost Høstblomstring - Gunstig for bier, honning og pollinering Et vakkert tre brukt i parker og hager. Næringsinnhold Produksjon Mangelfull rapportering Tyveri og ran Noen kilder Bladverk og frukt (frøbelg og frø) av johannesbrødtre Illustrasjon og foto viser bladverk, blomst, frukt, dvs.: frøbelg og frø av Johannesbrødtreet («Ceratonia siliqua») - Foto lånt fra Wikipedia. Til venstre: Flora von Deutschland, Österreich und der Schweiz 1885, til høyre: frukt, dvs. frøbelg og frø av johannesbrødtre (Ceratonia siliqua Pod and Seeds av Jengod). Les mer på Wikipediasidene. Frøbelgene til Johannesbrødtreet brukes både som dyrefôr og som menneskeføde. Produktet inngår bl.a. som smakstilsetning i drikker, kaker og sjokoladeerstatning. NB! Belgene (dvs. frukten) ligner på frøbelgen til flamboyanttreet (Delonix regia) - bladene er derimot helt forskjellige, se nedenfor. Frøbelgen og frøene til flamboyanttreet hevdes å være skadelige for hunder og kjæledyr.) Til venstre bladverk fra johannesbrødtre (Flora von Deutschland, Österreich und der Schweiz 1885), til høyre bladverk fra flamboyanttre (G.N) Johannesbrødtreet Johannesbrødtreet (eng: Carob, spansk: Algarrobo europeo) kan bli svært gammelt. Enkelte hevder opptil 1000 år. (??) Hvorom allting er, på Mallorca er det i nærheten av Porreres et vernet tre som påstås være 700 år gammelt. (Kilde) Hebraisk Wikipedia hevder (des.2024) at treet blir 200 år gammelt. Arabisk Wikipedia angir også en alder på 200-300 år. Litt historie – og et par legender Johannesbrødtreet antas å stamme fra den arabiske halvøya – og det hevdes at egypterne for mellom 3000 og 4000 år siden var de første til å domestisere det. Tysk wikipedia nevner beretninger om at det for ca. 3500 år siden, under farao Thutmosis II (ca.1492 til 1479 før Kr.) ble brukt som byggemateriale. Ekstrakt fra frukten skal også ha blitt benyttet på tekstilstrimlene som døde kropper ble viklet inn i under balsameringsprosessen. Rundt hundre år før Kr. brakte romerne treet til Hellas og Italia og i neste omgang sto araberne for spredningen videre i Nord-Afrika, Spania og Portugal, hevdes det. Nettsiden Arbolapp.es drevet av de botaniske hagene på Kanariøyene med støtte fra myndighetene forteller at Marco polo nevner treet i sin reisebeskrivelse (1271-1295). Det vokste ifølge ham mange slike tre i Xichang-provinsen i Kublai Khans rike. Spanske emigranter brakte senere planten til Mexico, Argentina, Chile og Peru. I 1850 skal den ha blitt innført i Australia – og i 1854 i USA. (Kilde) Legender Den kanariske forfatteren, botanikeren og historikeren José de Viera y Clavijo skrev i 1799 om johannesbrødtreet at det også ble kalt «Judastreet» fordi man trodde at dette var treet som disippelen Judas - forræderen hengte seg i – da han - etter å ha mottatt de 30 sølvpengene - angret gjerningen. (Kilde) (Kilde2) I andre overleveringer knyttes Judas sin endelikt til et annet tre: (Cercis siliquastrum) - som på norsk i dag kalles «Judastre». Faksimile fra José Viera y Clavijo: «Diccionario de historia natural de las Islas Canarias», side 52 (1799) Frukten til johannesbrødtreet skal også ha vært noe av det bibelhistoriens Johannes («døperen») levde av under sitt opphold alene i ørkenen. (Kilde) Navnet på treet: Artsnavn: «Ceratonia siliqua» - (fra gresk og latin) Norsk: «Johannesbrødtre» – (brukes bl.a. i Skandinavia, Tyskland og Nederland. Det skal skrive seg fra den oven nevnte legenden om Johannes døperen og oppholdet hans i ørkenen.) Engelsk: «Carob» («St. John's bread») – («Carob» hevdes å være et lånord fra et persisk språk gjennom arabisk. Frøene kalles på engelsk ofte «locust beans») Spansk: «Algarrobo europeo» – (samme opprinnelse som «carob») Fransk Caroubier – (samme opprinnelse som «carob») Diamantvektenheten «Karat» Allerede de gamle egyptere benyttet de jevntunge og jevnstore johannesbrødfrøene som vektenhet når de skulle veie diamanter. Disse frøene var nær 0,2 gram. (Det er vekten til en diamantkarat i dag.) Det var vanlig i Midtøsten å veie både gull og edelstener med frøene til johannesbrødtreet. Ordet «Karat» er et lånord fra fransk «le carat», som har sin opprinnelse i italiensk «carato». Dette stammer fra det greske «kerátion» som skal bety «lite horn» – etter formen på frøbelgen til johannesbrødtreet (se illustrasjonen lenger oppe på siden). Til venstre en 24 karats «solidus» gullmynt – den ble laget av 100% rent gull. Den er fra Valentinian II sin tid. Bildet er lånt fra Wikipedia. Til høyre Regentdiamanten som er utstilt i Louvre, Paris. Den ble funnet i India for over 400 år siden og veide da 426 karat. Den ble senere slipt og delt. Bildet er lånt fra Wikipedia. Gullinnhold «Karat» I sen romersk tid veide mynten solidus som var laget av rent gull det samme som 24 frø fra Johannesbrødtreet. Som et resultat ble karat også et mål på renhet for gull. Derfor betyr 24 karat gull = 100 % rent gull, 18 karat gull betyr at legeringen inneholder 75 % gull, 12 karat inneholder 50% etc.  Johannesbrødtre – utbredelse i Middelhavsområdet Dette kartet angir Johannesbrødtreets utbredelse i Europa og Nord-Afrika. Det er lånt fra Wikipedia og laget av Giovanni Caudullo. Johannesbrødtre på Gran Canaria Se kartet over. Kryssene indikerer at treet der en såkalt arkeofyt – dvs: det er innført av mennesker for lenge siden. Med «lenge siden» menes her normalt før 1492, da Columbus «oppdaget» den nye verden og mange nye vekster fant veien til Europa. På Kanariøyene er treet naturalisert på El Hierro, La Gomera, Tenerife, Gran Canaria, Fuerteventura og Lanzarote. (Kilde) Et gammelt johannesbrødtre i Cuenca del Guiniguada i Las Palmas. Foto lånt fra Wikipedia. (Toni Teror) Johannesbrødtreet har tilpasset seg svært godt og finnes ofte forvillet både i de kystnære og de noe høyereliggende områdene. Det ble også gjerne plantet som grensevekster mellom jordstykkene. På samme måte som resten av den kanariske skogen har også dette treet vært under press. I tiden før en fikk elektrisitet eller gass var ved som varmekilde for matlaging en nødvendighet. Derfor finner vi i dag ofte treet også i bratte og litt utilgjengelige områder hvor det var mindre utsatt for hogst. Veldig gamle tre er av samme grunn sjeldne – men enkelte, på private områder, har klart seg. Canarias 7 nevner et over hundre år gammelt tre som vokser på et bratt og avsidesliggende sted ved Telde – hvor eieren beskyttet det. I dag brukes imidlertid trærne aktivt i hager og parker for å skape «urbane» skoger og forbedre det lokale klimaet. Telde er her nevnt som et eksempel. Et nytt syn på viktigheten av tre og skog En artikkel om unike tre i Santa Brigida øst på øya gjenspeiler nye holdninger til betydningen av disse vekstene. Her nevnes en allé med hundre år gamle johannesbrødtre ved Quinta de San Juan. (Kilde) Matmangel under borgerkrigen (1936-39) Forbruket av johannesbrødfrukt var høyt både på fastlandet i Spania og på Kanariøyene under borgerkrigen (1936-39) og i årene etter på grunn av matmangel. I mangel av korn ble gofio laget av johannesbrødmel på øyene, noe som indirekte bidro til å redusere problemer med diaré i befolkningen - på grunn av det høye tannininnholdet i melet. Impregnering av fiskeredskap I tidligere tider brukte kanariske fiskere også johannesbrødfrukten til å «impregnere» redskapen sin. José de Viera y Clavijo (1799) forteller at fiskerne brukte fruktene mens de fortsatt var grønne. De gned linene med dem. Behandlet med denne «saften» råtnet ikke redskapen så lett i saltvannet. (Kilde) Tradisjonelt kanarisk fiskeutstyr. Krokene er smidd / laget av kvinner. Foto lånt fra Wikipedia (Pomatomidae). Naturvernområde på Gran Canaria Naturvernområdet Barranco del Draguillo - et areal på 2345 mål i deler av Telde og Ingenio - inneholder områder med johannesbrødtre og vill oliven. (Kilde) Verdenshandelens Geografi (1873) Norsk-danske oppslagsverk var ganske oppdaterte på informasjon om treet på 1870-tallet: Ordet «officinel» betyr i denne sammenheng: «brukt som legemiddel» (Kilde) Teksten over er et utdrag fra «Verdenshandlens (sic) Geografi. B. 2» av Karl Andree, utgitt i 1873. Tekstkopien lånt fra Nasjonalbiblioteket. Dyrking etc. Johannesbrødtreet tåler tørke godt, men utvikler seg sent. Gjennomsnittshøyden hevdes å være 5-6 meter, men det kan godt bli ti meter og mer. Det vokser gjerne på kalkholdig grunn og tåler også ganske saltholdig jord. Kuldegrader derimot, er et problem – derfor er habitatet forholdsvis kystnært. Det tåler dårlig temperaturer under -5 °C (Kilde) (opplysningene varierer fra -3 til -7 °C). Treet er da også sjelden å finne mer enn fem hundre meter over havet. Det begynner først å bære frukt etter syv til ti år, og oppnår full produktivitet etter femten eller tjue år. Utvikling fra blomst til ferdig frukt tar ca. et år. Det har vanligvis en god produksjon annethvert år. Foto av johannesbrødtreplantasje i Australia lånt fra Wikipedia (PardsHouse) Hunntre og hanntre – og begge deler De aller fleste johannesbrødtre har enten hunnblomster eller hannblomster, men det finnes også tre som har begge variantene. De sistnevnte er selvfertile og produserer også frukt, men mindre enn hunntrærne. Hanntrærne produserer ikke frukt, men er nødvendige for pollinering av hunntrærne og plantes ofte i forholdet 1:8 (dvs.som én pollinator omgitt av 8 hunntrær) i dyrkeområdene. (Kilde) Miljøfordeler Johannesbrødtrær gir mat og leveområde for dyr, og vedlikeholder landskapet. De dype røttene til johannesbrødtrær beskytter mot stormskader - og treet gjør en god jobb ved gjenplanting av kystområder som er truet av erosjon eller uttørking. I tillegg til å beskytte jorda også gir det også en verdifull jordbruksavling. (Kilde) Forskning - Israel I 2021 vedtok en kibbutz i øvre Galilea å plante 700 dekar med Johannesbrødtrær hvor målet er å undersøke grundig ulike varianter av johannesbrødtrær. De ønsker å finne ut hvor egnet variantene er for mat- og drikkeindustrien, samt å utvikle johannesbrødfrukter som er smakfulle og gode å spise ferske og ubehandlede. De hevder treet og frukten er av voksende betydning som råvare for mange bruksområder, ikke minst i «helsekost» og farmasøytisk industri – og ønsker derfor å øke produksjonen. (Kilde – hebraisk tekst) Innhøsting Innhøstingen forgår vanligvis manuelt i september. Like før fruktene er fullmodne slås grenene med stokker slik at frukten, dvs. frøbelgene faller ned og kan samles opp (overmodne er de lett utsatt for råte). Da treet gjerne blomstrer nesten på samme tid, må dette gjøres med forsiktighet. Bruk av vibrerende maskiner til å riste treet unngås, da grenene er lite fleksible og lett brekker. I dag arbeides det med utvikling av varianter som skal tåle mekanisk innhøsting (risting) bedre. Manuell høsting fordyrer jo produktet mye! Gjennomsnittlig avling er ca. 75 kilo per tre, men store, frittstående tre kan gi opptil 250 kg. (Kilde) Andre kilder angir større gjennomsnittsavling - og atskillig større avkastning på enkelte gamle tre. Arabisk Wikipedia beskriver følgende, mer skånsomme metode: Fruktene bør samles før regntiden. De høstes ved hjelp av en lang krok der grenene vippes ned og deretter skjæres belgene løs med en liten oppsamlingssaks og spres i solen i en til to dager. Ved høsting kan vanninnholdet i frukten variere mye, men gjennom tørking reduseres det til 8% eller mindre. Etter tørking lagres den på et godt ventilert, tørt sted. Bruksområder: Trevirke Foto lånt fra Wikipedia Johannesbrødtre ble tidligere på grunn av sin hardhet brukt til fremstilling av treverktøy og maskindeler av tre utsatt for slitasje. Det er ikke så egnet som konstruksjonsmateriale (bjelker o.l.) for stammene er ofte vridd - og av og til utsatt for råte i kjerneveden. Det er likevel ettertraktet til dekorativt arbeid - spesielt for møbeldesign, da årringene gir trestykkene en vakker struktur. I Marokko lages f.eks. vakre kaffebord av dette materialet. Det hevdes også at den harde og vridde strukturen til trekubbene, gjør dem spesielt godt egnet som hoggestabber. Stabbene kløves ikke så lett! (Kilde) Frukten Foto av frukt lånt fra Wikipedia. Fruktene blir opptil 30 cm lange og 3,5 cm brede. Fra frukten av johannesbrødtreet kan alt brukes, selv om frøene er av størst betydning. Disse utgjør ca. 10 % av frukten. Frukten ble i tidligere tider verdsatt for den søte smaken. I nyere tid er den blitt mest brukt som dyremat, men i krisetider – både under borgerkrigen i Spania og under den andre verdenskrigen – ble den viktig også som menneskemat. I dag ser frukten ut til å oppleve en renessanse på grunn av de gode egenskapene den har, både som tilsettingsmiddel og mat. Interessant er forsøkene som gjøres med sikte på å utvikle johannesbrødfrukter som er smakfulle og gode å spise ferske. Johannesbrødmel Frukten knuses, varmebehandles og males for å fremstille johannesbrødmel. Melet blandes med hvetemel for å lage brød og paier. Det har et høyt sukkerinnhold - og den spesielle aromaen minner om kakao i smak, men ikke så bitter. Til forskjell fra kakao har imidlertid johannesbrødpulver svært lite fett og er fritt for stimulerende stoffer som koffein eller teobromin. Godt lagret kan det oppbevares i flere år. Det kan da tilsettes varm eller kald melk og brukes i kakaolignende drikker. (Kilde) Johannesbrødsirop er også et av produktene fra denne frukten. Av den lages en av de viktige drikkene i Ramadan-måneden for mange muslimer. Alternativ til sjokolade Til venstre Johannesbrød «sjokolade» - bilde lånt fra Wikipedia (Relivate). Til høyre johannesbrød «sjokolade»kjeks. Bilde lånt fra Wikipedia (Keith McDuffee) I motsetning til kakao inneholder johannesbrødmel som nevnt verken koffein eller teobromin. Johannesbrødkjernemel - Carubin - E 410 Foto av johannesbrødfrø lånt fra Wikipedia Kjernene (frøene) gir et mye brukt fortykningsmiddel: carubin / johannesbrødkjernemel. Under navnet E 410 er dette godkjent i EU uten begrensning som tilsetningsstoff (også for økologiske produkter). Det er mye brukt i konfekt, sauser, supper, puddinger og iskrem. Johannesbrødkjernemel brukes også i glutenfritt brød. Akutte ernæringsforstyrrelser, fordøyelsessykdommer, diaré, oppkast og cøliaki er andre områder hvor produkter laget med carubin har vist seg nyttige. I tillegg kan høyt kolesterol, diabetes mellitus og fedme behandles med johannesbrødkjernemel. (Kilde) Et stoff som frøene inneholder, ser ut til både å kunne senke blodsukkernivået og kolesterolnivået - og ha en vektreduserende effekt. Ved overdosering har carubin en svak avføringseffekt og øker tarminnholdet på grunn av evnen til å ta opp mye væske. Det hindrer proteinfordøyelsen litt og kan utløse allergier i enkelttilfeller. Alkoholholdige drikkevarer I Portugal produseres «Licor Alfarroba», en likør basert på johannesbrødfrukt. Helsekost Med økningen i forbruket av "helsekost" øker også etterspørselen etter johannesbrødfrukt. Høstblomstring - Gunstig for bier, honning og pollinering Foto av blomst lånt fra Wikipedia. Innfelt foto av en bie, også lånt fra Wikipedia (Jon Sullivan) Johannesbrødblomstring finner sted om høsten, i månedene september til november. Da har ikke bier så mange beitealternativer. Det er få andre vekster som blomstrer - så i tillegg til de økonomiske fordelene ved å dyrke johannesbrød, bidrar høstblomstringen til å øke «beiteområdene» for honningbier. Dette styrker truede biekolonier, noe som er viktig for pollinering av andre landbruks- og ville avlinger. Et vakkert tre brukt i parklandskap og hager. Det er et eviggrønt tre – med en vid trekrone som gir god skygge på varme dager. Det brukes derfor bl.a. i Middelhavsområdet, i Australia, på Hawaii og i sørlige stater i USA som et dekorativt element i hager, parker og lignende. Illustrasjonsfoto lånt fra Wikipedia. (Davide Mauro) Næringsinnhold Johannesbrødmel (mel laget av fruktkjøttet) inneholder ifølge portugisisk wikipedia 48-56 % sukker (hovedsakelig sukrose, glukose, fruktose og mannose), 18 % fiber (cellulose og hemicellulose), 0,2-0,6 % fett, 4,5 % protein og høyt kalsiuminnhold (352 mg/100 g) og fosfor. (Kilde) Produksjon Garrofa.org, en sammenslutning av spanske johannesbrøddyrkere, hevder at Spania er verdens største produsent av johannesbrødfrukt med en produksjon som varierer mellom 60 000 og 80 000 tonn i året. Nettstedet har også en god oversikt over varianter som dyrkes i Spania og voksesteder der. Mangelfull rapportering Foto av hovedkvarteret til FAO i Roma lånt fra Wikipedia. Innfelt logo også lånt fra Wikipedia. The Food and Agriculture Organization (FAO) of the United Nations samler og publiserer statistikk om verdens matvareproduksjon. Når det gjelder johannesbrødproduksjon (eng.: locust beans / carobs) ser denne statistikken ut til å være temmelig mangelfull. For Spania mangler FAO for eksempel helt tall for senere års produksjon (sjekket desember 2024). Tyveri og ran Som et apropos kan nevnes at etter hvert som etterspørselen har vokst og varen har økt i verdi, blir den også ettertraktet av lyssky elementer. I 2022 avdekket spanske La Guardia Civil nettverk som sto bak tyveri og videresalg / utførsel av 114 000 kg av Johannesbrødfrukt. Beslag ble gjort både i Cádiz, Valencia, Castellón og Malaga - og flere titalls personer ble etterforsket. I et av tilfellene dreide det seg om et rent ran med bruk av makt. Dette har i etterkant ført til forsterket overvåking av varehus og gårder. (Kilde) Kilder: De fleste er lenket inn i teksten. Johannesbrødkjernemel Ceratonia siliqua IUCN El portal de la algarroba Producción Española Garrofa Goma garrofín Arbolapp Canaria Canarias7 BienMeSabe.org Norsk Botanisk Forening (PDF)
Gran Canaria - Diverse info:			Steder:
Kart Avokado Bananer Den norske skolen Dyr og insekter Flyplassen Gresshopper Historie Hoteller Jardin Botanico Johannesbrødtre Julekrybber Kamel Kongepalme Landbruk		Langtidsferie Leiebil Mandler Mango Mat Museer Planteliv Reiseselskaper Rundtur GC Sjømannskirken Vann Vær Webkamera	Agüimes Amadores Arguineguin Arinaga Artenara Ayacata Ayagaures Cazadores Cenobio de Valeron Cuatro Puertas El Pajar El Risco El Roque Galdar Guayadeque Ingenio Las Palmas Marteles	Maspalomas Mogan Patalavaca Pico de las Nieves Playa del Inglés Puerto Rico Puerto de Mogan Roque Bentayga Roque Nublo San Bartolome San Nicolas Santa Lucia Soria Tejeda Veneguera Lenker Start
All pictures © Geir Neverdal unless otherwise specified. https://www.otta2000.com/ https://www.grancanaria2000.com/ https://www.links4students.com/ https://www.norwegen1.com/ Geir Neverdal  (Cand. philol./Lektor) Jeg har selvsagt ingen kontroll med innholdet på de sidene som det linkes til - men forsøker så langt som mulig å velge seriøse og nyttige nettsteder. Internettet er imidlertid i stadig forandring, av og til overtar enkeltpersoner og "bedrifter" i nettets "gråsone" nettadresser som tidligere har vist til nyttige og informative sider. Det forekommer dessverre også at nettsider blir "hacket" og får forandret innhold.  Dersom du finner feil - eller om noen av lenkene her skulle peke til tvilsomme sider, vil jeg gjerne få tilbakemelding slik at jeg kan rette dette opp. Jeg minner videre om at dette er en gratistjeneste og at jeg selvsagt ikke kan ta noe ansvar for konsekvenser av mulige feil som måtte finnes på disse sidene eller de sidene det linkes til. Vær generelt kritisk til all informasjon du finner på Internett - og sjekk også med andre kilder dersom det er noe som er viktig for deg.