|
Rundtur på Gran Canaria
Del IV
Sørvestkysten: Aldea San Nicolas - Puerto Rico
Utsikt over La Aldea
de San Nicolas-dalen fra øst.
Innhold på denne siden:
La Aldea de San Nicolás (kommunen)
Puerto
de La Aldea
"La fiesta del Charco"
La Aldea (kommunesenteret)
Tasartico og Playa de Güi-Güi
Slaget
ved "Ajodar"
Fuente de los Azulejos
Veneguera
Restaurant
med et lite museum
Pueblo
de Mogán
Iglesia
de San Antonio de Padua
El
Molino de Viento
Puerto
de Mogan
Kystveien til Puerto Rico
NB! Gode detaljerte og søkbare
kart over Kanariøyene finner du her
La Aldea de San Nicolás (kommunen)
Etter å ha kjørt gjennom tunnelen
forlater du vestkysten.
Da åpner utsikten seg mot øst og den store La Aldea de San Nicolas-dalen
ligger under deg. Fjellsiden som du nå kjører ned er ikke fullt så
bratt, veien er god og du er snart nede ved Puerto de La Aldea.
La Aldea de San Nicolás, het fram til 2005 San Nicolás de
Tolentino.
(Kommunesenteret heter det samme som
kommunen.)
Her bor det litt over 7600 personer
(2017) (Kilde)
Denne fruktbare dalen var det viktigste
området for urinnvånerne vest på øya med mange bosettinger spredd utover -
knyttet til vannkildene her.
Et av de blodigste slagene under erobringstiden fant sted litt lenger sør -
ved Tasartico. En større avdeling spanjoler ble der nedkjempet av de
innfødte.
Med erobrerne kom etter 1483 også
nyfordeling av vannkilder og jord til spanske adelsfamilier - noe som førte
til turbulente tider i århundrene etterpå. (Kilde)
Tomatproduksjon for eksport er
fremdeles viktig for kommunen - men i senere tid utgjør uvisshet knyttet
til internasjonale konjunkturer og EUs jordbrukspolitikk
usikkerhetsmomenter.
Fra 2002 til 2013 er en del av arealet derfor omlagt til dyrking av andre
grønnsaker og frukt.
Det er ikke gunstig å være for avhengig av ét - eller få produkter
når det gjelder kommunens økonomi.
Når dét er sagt, så må det jo
innrømmes at de klimatiske forholdene svært gunstige for slik produksjon
her.
Puerto
de La Aldea.
Her åpner dalen seg mot havet - og etter
de steile bergveggene på nordvestkysten kan det være avslappende å rusle
litt langs stranda. Noen små restauranter serverer lokale fiskeretter og
dersom du selv har fiskestanga med kan du prøve lykken ute på moloen.
Det er vanligvis lite turister på
dette stedet. Puerto de La Aldea og La Aldea de San Nicolas ligger
noe uveisomt til. - Det er en ganske slitsom kjøretur hit - enten du
kommer sørfra eller nordfra. Gjennomsnittshastigheten er lav og
veistandarden minner om vestlandsveier på 1960-tallet - svingete og smal.
Hele strekningen har imidlertid fast veidekke.
Puerto de La Aldea
Dette området var viktig i førspansk tid og hadde den største
bosettningen av urinnvånere vest på øya.
Rester av boplasser er utgravd like
ved havna.
Utgraving ved Puerto
de La Aldea -
(En sterk zoomlinse er brukt - derfor virker Roque Nublo i bakgrunnen å
være mye nærmere enn den er.)
I 1352 - over hundre år før
spanjolene erobret Gran Canaria - etablerte en gruppe mallorkanske
misjonærer seg her. De bygde et lite kapell til ære for San Nicolás de
Tolentino her, derav det gamle navnet som ble brukt fram til 2005. (kilde)
Lite skjedde her før slutten av
attenhundretallet. Området var temmelig isolert.
Da tomatproduksjonen skjøt fart, ble imidlertid
behovet for eksporthavn stort og 1898-1900 ble kaianlegg og infrastruktur
bygd.
Med kaianlegg kom også fiskere fra
Agaete.
I perioden 1912-20 etablerte disse seg - noen også med dampbåter.
Puerto
de La Aldea (Arkivfoto 2005)
Fram til 1939 var havna egentlig
eneste vei til og fra dalen bl.a. for utførsel av landbruksproduktene.
Dette året ble den rasutsatte veien til Agaete - langs vestkysten åpnet. (Kilde)
Puerto
de La Aldea. (Arkivfoto)
El Charco - "La fiesta del
Charco"
El Charco - arkivfoto.
Den 11 september hvert år feires her
"la fiesta del Charco". En eldgammel tradisjon basert på
en skikk urinnvånerne hadde.
Det var et fiske hvor de benyttet sevje fra cardones og tabaibas til å
bedøve fisk i dammer ("charcas") i kystområdene.
Flere tusen mennesker samler seg
rundt dammen i Puerto de La Aldea. På et gitt tidspunkt styrter de ut i
dammen og førsøker å fange fisk med hendene eller med korger.
Denne linken viser et youtubeopptak av
El Charco-fisket i 2016.
La Aldea de San Nicolás (kommunesenteret)
La Aldea de San
Nicolás - turistinformasjonen i kommunesenteret. (Arkivfoto)
I kommunesenteret, like ved
turistinformasjonen svinger GC200 sørover.
Veien slynger seg gjennom drivhusområder opp til åskammen Degollada de la
Aldea og krysset hvor veien til Tasartico tar av vestover.
Her ligger også en liten kiosk hvor
det av og til er mulig å kjøpe forfriskninger.
Tasartico og Playa de Güi-Güi
Følgende egner seg som egen dagstur:
Den som ønsker å se en av de mest
omtalte strendene på Gran Canaria, kan kjøre ned Tasarticodalen. Her
passerer du Casas Blancas, et mindre sted med en vakker liten kirke og en
skole som i dag er nedlagt.
Kirken i Casas Blancas
("De Hvite Hus") et stykke nede i Tasarticodalen
Etter vel 6 km må en parkere bilen
ved Las Rosas. Derfra går det en bratt sti opp fjellsiden til et pass. På
den andre siden fortsetter stien ned til Playa de Güi-Güi-Grande (den store
Güi-Güi-stranda. Litt lenger nord ligger Playa de Güi-Güi-Chico (den lille
Güi-Güi-stranda). Turen over passet tar mer enn 2 timer en vei.
Strendene kan bare nås til fots - eller med båt.
Bildet er tatt fra
passet - og viser dalen ned mot Playa de Güi-Güi - Grande.
Slaget ved
"Ajodar" (ved Tasartico)
Slaget ved den naturlige fjellfestningen
"Ajodar" - sannsynligvis "Montaña de Los Ograzos", i
dag Montaña
de las Ho(r)gazales var et av spanjolenes største tap i
erobringstiden før 1483.
De fleste av 200 soldater utrustet
med armbrøster ble der drept sammen med anføreren, Capitán
Miguel de Mújica.
Fuente de los Azulejos
Etter Tasarticoveikrysset fortsetter
GC200 videre sørøstover.
Vi passerer avkjøringen til Tasarte,
et jordbruks- og småfedriftområde, (tomater, meloner, papaya, avokado,
mango, bananer - samt sau og geit). Her bor det bortimot 700 mennesker.
Ca 5 km etter Tasarte dukker Fuente
de los Azulejos opp.
Los Azulejos
Dette fargesprakende naturfenomenet
av en fjellside skal være resultatet av vulkanske utbrudd der en
magmablanding støtte sammen med vann. Lignende naturfenomen finnes også
flere andre steder på øya, men i mindre målestokk. (Kilde)
Mange turister stopper ved kiosken som selger forfriskninger, frukt og
lokale spesialiteter for å se på en av Gran Canarias geologiske
attraksjoner.
Veneguera
Litt lenger nede i dalen ligger Veneguera.
(175 innbyggere i 2016)
Hit har turismen med sine hotellsiloer og kjøpesenter ikke nådd. Etter en
lang kamp har lokalbefolkningen reddet dalen fra utbyggingsplaner og den
har i dag status som et beskyttet naturområde.
Casas de Veneguera
Kommer du til dette stedet i jula,
har du en mulighet til å få oppleve hvordan
livet artet seg på landsbygda på Gran Canaria før charterturismens tid.
Her arrangerer innbyggerne hver jul
en helt spesiell forestilling med opptog, servering av smaksprøver på
tradisjonsmat og tablåer som viser hvordan livet på Gran Canaria artet seg
før i tiden. Det meste foregår utendørs, etter at solen har gått ned, - i
en kaktusskog.
Tusenvis av mennesker kommer hit for å se på - og oppleve den spesielle
stemningen.
Bak dette ligger en imponerende dugnadsinnsats.
Maria og Josef med
Jesusbarnet i Veneguera.
25. desember hvert år.
Restaurant med et lite museum
Like etter Veneguerakrysset ligger
et serveringssted på utsiden av veien. Et lite museum er også innredet i
tilknytning til restauranten.
Herfra har en flott utsikt utover Venegueradalen.
Arkivfoto
Etter å ha kjørt over åsen og ned mot
Pueblo de Mogan passerer en veikrysset hvor veien opp til nasjonalparken og
Presa de las Niñas tar av. Når det regner - eller nettopp har regnet, bør
en unngå denne. Den er rasutsatt.
Pueblo
de Mogán
Etter ytterligere noen kilometer
kjører du inn i Pueblo de Mogan, det administrative senteret for Mogan kommune, - den sørvestre delen av
Gran Canaria. Området strekker seg fra Veneguera helt til Arguineguin og
inneholder titusenvis av gjestesenger i Puerto
de Mogan, Playa de Cura, Amadores,
Puerto
Rico, Patalavaca og Arguineguin.
-
I hele kommunen er det litt under 20
000 fastboende - men i kommunesenteret bor det bare vel 700
mennesker.
Dersom du ønsker å oppleve en noe
fredeligere tilværelse enn det sydende folkelivet på turiststrendene i sør,
kan en stopp i Pueblo
de Mogan passe godt. En liten park rundt frilufts-scenen i sentrum
innbyr til ettertenksomhet og ro. Her kan en la inntrykkene synke inn og
blikket hvile på eksotiske vekster, kanarisk arkitektur eller
fjellformasjonene rundt den lille byen.
Ved juletider pyntes også trærne rundt kirken med pakker og sløyfer i alle
farger.
Ayuntamiento
de Mogan - "kommunehuset" i Pueblo de Mogan.
(Arkivfoto)
Mogandalen var viktig også i
førspansk tid - med mange arkeologiske funnsteder.
Det hevdes at Pueblo de Mogan ble
anlagt oppe i dalen fordi en nede ved sjøen var mer utsatt for piratangrep.
Tidene var usikre.
Andre farer var det også. I 1851 ble Mogan isolert under et kolerautbrudd
på øya. (Kilde)
I nyere tid er Mogan blitt et yndet
oppholdssted for kunstnere av forskjellig slag.
Iglesia de San Antonio de Padua
Iglesia de San Antonio
de Padua - like nedenfor kommunehuset i Mogan
På 1700-tallet utvandret Matías
Sarmiento fra Tejeda
til til Cuba. Han ble en stor land-eier der.
På sine eldre dager bestemte Sarmiento seg for å bekoste et kapell viet til
San Antonio de
Padua i Mogan - og i 1793 begynte han å sende midler og gjenstander til
sin nevø med dette for øye.
Nå gikk det ikke så bra i begynnelsen. Pengene gikk ikke til nevnte formål.
Rundt 1803 tok Sarmiento derfor grep og tvang nevøen til å sett i gang
prosjektet - og en kjent arkitekt/planlegger fra Guia, José Luján Pérez ble
tildelt oppdraget.
Da oppdragsgiveren døde - i 1809 - hadde byggingen så vidt begynt.
Kirken sto ferdig fem år senere - i 1814.
(Omtrent samtidig med at Eidsvollsmennene formulerte den norske grunnloven)
El Molino de Viento / Molino Quemado
El Molino de Viento /
Molino Quemado
Mølla noen hundre meter fra
kommunehuset skriver seg sannsynligvis fra andre halvdel av 1800-tallet.
Nøyaktig byggedato er ikke kjent.
I 1875 brant den det er flere versjoner når det gjelder bakgrunnen for
dette les
mer her.
I mer enn hundre år gikk den så under navnet "El Molino Quemado"
(den brente mølla).
I 1999 inngikk imidlertid kommunestyret i Mogan en avtale med snekkermester
Jose Abreut Morales om gjenoppbygging - og den er i dag ferdig restaurert
og funksjonsdyktig.
Detalj fra interiøret
(kvernstein)
Rundt mølla legger en merke til
kjøkkengjenstander i stor størrelse. Kaffekanne, kaffekvern, primus,
strykejern etc. Disse har tilknytning til en lokal fiesta, en
"romeria".
En flere meter høy
kaffekanne ved vindmølla
Puerto
de Mogan
Ved utløpet av Barranco de Mogan
ligger Puerto
de Mogan, en tidligere fiskerlandsby.
I dag lever stedet av turismen, men det har likevel sin helt spesielle
karakter. Det minner litt om en miniutgave av Venezia med sine kanaler,
båter, blomster og sin særegne arkitektur.
Rundt havna ligger et stort antall restauranter. Utbudet av fisk er godt -
fersk vare leveres daglig av de lokale fiskebåtene - og et måltid her, mens
kveldssola synker i havet i vest, er kanskje ikke av de verste tingene å ta
med seg?
Det er vakkert i Puerto de Mogan - og reiser en først til Gran Canaria bør
en finne tid til et besøk. Veien hit er imidlertid - som tidligere nevnt -
både smal og svingete hvis du kommer fra nord. Fra øst derimot, har en
valget mellom motorveien eller den gamle kystveien fra Puerto Rico (- når
den ikke er sperret av ras).
For den som ikke har leiebil og ikke ønsker å ta bussen kan det være mer
avslappende å ta båt fra Arguineguin eller Puerto Rico.
Puerto de Mogan
Puerto de Mogans 'Yellow Submarine'
er et av de mer eksotiske tilbudene. Det er utrolig hvor mange mennesker
som får plass ombord.
Kystveien - sett fra
havna i Puerto de Mogan
Legg merke til bussen oppe i fjellsida.
Kystveien til Puerto Rico - spennende og vakker
- men ble i 2020 stengt for all
ferdsel.
Like etter Puerto de Mogan går veien
opp i høyden igjen og en kort strekning er den hogget inn i fjellveggen som
på høyre side stuper ned i sjøen. Der den gjør en 90 graders sving under et
fjelloverheng har en et praktfullt utsyn utover Puerto de Mogan og havet.
Det er imidlertid ikke mulig å stoppe - svingen er uoversiktlig - og du kunne
godt møte en av bussene fra Puerto Rico her. - Så sjåføren måtte
konsentrere seg om veien og la passasjerene nyte utsikten :-).
Trafikken er i det hele tatt atskillig tettere etter at du har forlatt
Puerto de Mogan. Om ettermiddagen er mange på vei til og fra badestrender,
hoteller, restauranter og innkjøpsrunder. Den smale og svingete kystveien i
sør utgjorde derfor voksende problem - etter hvert som nye turistbedrifter
kom til.
For å avlaste kystveien ble derfor en forlengelse av motorveien fra
Arguineguin til Mogan bygget. Det meste av denne strekningen ligger i
tunnel.
I 2020 ble denne
strekningen av kystveien stengt med en høy mur (der pila peker på bildet
over) på grunn av ras. Dette skaper
store problemer for syklister og gående da disse ikke kan benytte
motorveien for å komme seg østover.
For å avhjelpe
dette ble det (2020) besluttet å bygge en ny veitunell forbi rasstedet -
slik at den gamle kystveien kan åpnes igjen.
Et stykke før du kommer til
Taurodalen kan du på høyre side se en av de mange merkelige
fjellformasjonene på Gran Canaria. Vulkanske bergarter av varierende
hardhet har sammen med erosjon ført til iøynefallende berg- og steinformer.
Denne er blitt kjent fordi den
ligner på en liggende kamel.
Nå nærmer vi oss slutten av
rundturen.
Etter å ha passert Taurodalen og Amadores-stranden er vi tilbake der vi
startet 10-12 timer tidligere. Forhåpentligvis noen gode erfaringer og
opplevelser rikere.
I, II, III, IV
...
...
Dag H.
forteller om sitt opphold på Gran Canaria
|
